JAKTEN PÅ ET NASJONALT MARKED

Haneseth Gruppen er i dag et ledende totalteknisk konsern i Nord-Norge. Nå vil de kapre resten av landet.

Selv om konsernleder Per Gårseth i Haneseth Gruppen personlig ikke synes at det har gått så fort, forteller tallene noe annet. De har gått fra 10 til 510 medarbeidere på 20 år. I dag består konsernet av 34 ulike aksjeselskaper fra Kirkenes i nord til Bergen i sør. Men igjen, dette er bare starten:

– I 2022 passerte vi 600 millioner i omsetning med god margin. Selv om alle strategier ikke er lagt, så ser vi muligheten for å oppnå en milliard i omsetning, og 750 ansatte i løpet av de fem neste årene, sier Gårseth.

TRENGER STØRRE MUSKLER

Målet er å bli en nasjonal aktør, noe som er helt nødvendig for å kunne håndtere de største kontraktene:

– Hvis vi skal signere en kontrakt på bensinstasjoner, så må vi ha kapasitet til å håndtere 165 stasjoner - Norge rundt. De siste skrittene har vært å etablere seg i Bergen og Trondheim. Og det mangler ikke på selskaper som gjerne vil bli kjøpt opp. Per nå har Gårseth rundt 20 som har signalisert at de gjerne vil bli med på laget.

NÆRINGSFIENDLIG SKATT

Én av grunnene til dette, er et skatteregime som Gårseth definerer som direkte næringsfiendtlig og totalt ødeleggende:

– Skatt på arbeidende kapital gir absolutt ingen mening. Når selskapets formue for eksempel består av stikkontakter og ledninger som ligger på lageret i Kirkenes, så er ikke dette penger jeg eller andre medeiere kan bruke.

Derfor er det også mange bedriftseiere som er redde for å bli pensjonister, for da kommer de til å bli skattet i hjel hvis bedriftene vokser og går med overskudd:

– Når du må tappe selskapet for penger i form av utbytter for å betale formuesskatten, så sier det seg selv at vi er på ville veier. Dette er penger som kunne ha blitt brukt til å skape nye verdier og nye arbeidsplasser.

Hvorfor det ikke kan betales litt mere skatt på det overskuddet selskapet har, og da med litt høyere skattesats, er for meg helt ubegripelig. Da skattelegges selskapet for penger bedriften har tjent, og det er helt i orden. Men en personlig skatt på penger man hverken har tjent eller har fått utbetalt, er rett og slett helt feilslått skattepolitikk.

LOKAL VERDISKAPING

For er det noe Gårseth virkelig brenner for, så er det disse to tingene. Hvilket er årsaken til at avdelingen i Kirkenes er registrert der og betaler sin skatt der. Samme filosofi ligger til grunn for at de ulike selskapene alltid handler lokalt:

– Vi kunne helt sikkert spart penger på sentrale innkjøpsavtaler, men vi kjøper klær, utstyr og biler lokalt. For oss sitter det i ryggmargen å støtte det lokale næringslivet. Forretningsmodellen til Haneseth er da også følgende:

Sterk lokal forankring og medbestemmelse.

På samme måte legger Haneseth Gruppen så mye til rette som mulig for å sikre seg flinke folk. Blant annet har de kjøpt sju eneboliger for å trekke til seg medarbeidere til de ulike avdelingene. Gårseth vet bedre enn de fleste at det er medarbeiderne som er selskapets virkelige egenkapital. Du blir aldri bedre enn den siste jobben du har gjort, og da trenger du folk som brenner for jobben og har yrkesstolthet.

FARLIG UTENFORSKAP

Så er det ikke alltid like lett å finne disse folkene. I dag kunne Haneseth Gruppen ha ansatt 25 nye medarbeidere. Når mangelen på folk settes opp mot det faktum at det i Norge er 700.000 personer som står utenfor arbeidsmarkedet, mener Gårseth at noe har gått fryktelig galt:

– Skulle jeg hatt en annen jobb, så kunne det gjerne ha vært hos NAV. Det er jo forferdelig å tenke på at det er så mange som ikke kommer seg ut i jobb. Det er synd på de som havner utenfor arbeidslivet, og med bedre forståelse fra myndighetenes side, om at mange har en restarbeidsevne de ønsker å bruke, så er det mange arbeidsgivere som gjerne vil ha nytte av den. Men systemet må ikke være slik at man taper penger på å jobbe, eller være så komplisert at hverken arbeidsgivere, eller den ansatte skjønner regelverket.

Da er det ikke nødvendigvis den enkelte som sitter med skylden, men et system som har spilt seg fallitt:

– Vi får stadig flere politikere som går rett fra studier og ungdomsorganisasjoner til sentrale verv og Stortinget. De har ikke vært ute på jobb i det «normale» arbeidslivet en eneste dag. De har aldri kjent på frykten for konkurs, nervedramaet rundt om du vinner et anbud eller ikke. De kjenner ikke til det ansvaret du har som arbeidsgiver. Det er hele familier som er avhengig av at du driver butikken på en sunn måte. Mange politikere jobber svært mye og er svært dyktige, men de må ha mere fokus på det som er viktig. Ikke bare ha fokus på å fordele, men også se hva som er viktig for å skape inntekter, slik at vi kan fortsette å ha et godt fungerende velferdssamfunn.

SIN EGEN SKOLE

Selv om konsernet er stort og skal bli større, så består konsernledelsen av kun tre personer. Det er slik Gårseth liker det. Han har ingen tro på topptunge organisasjoner, men derimot på en kontinuerlig utvikling av staben. Vi må nok øke ledelsen i konsernet fremover skal vi klare våre ambisjoner, så det er noen interessante jobber ledige her som bare venter på rett person med rett kompetanse. – Vi har laget vår egen Haneseth-skole i tett samarbeid med Rune Madland hos Nordnorsk Lederutvikling. Det har vist seg å bli en suksess og et tiltak som blir satt veldig stor pris på. Det å lykkes med en bedrift handler nemlig ikke bare om pris, budsjetter, kalkyler og kvalitet på jobben. Det dreier seg like mye om kulturen. Samarbeid og åpenhet.

– Da er det viktig at folk er villige til å åpne opp om ting som går galt. Det kan vi lære av og er gull verdt for fremtidig utvikling. Dette krever igjen at vi har en bedrift hvor vi stoler på hverandre, hvor vi vil hverandre godt.

VERDIFULLE SENIORER Noe annet Gårseth brenner for er å legge til rette for at folk kan bli lenge i jobben.

– Reduserte stillinger, tilpasset arbeidstid og slike ting. Det gir jo ingen mening at du skal miste erfarne folk bare fordi de har kommet til en viss alder.

Han har selv hatt suksess med å hente inn vikarer som er godt over 70 år.

Gårseth er ikke en mann som du finner på seminarer og julebord som blir arrangert av forretningsforbindelsene:

– Når jeg er på jobb handler det om å støtte folkene våre og treffe beslutninger. Derfor spiser jeg alltid lunsj sammen med medarbeiderne. Som leder kan du ikke distansere deg og tro at du fortsatt har den nødvendige tilliten og innsikten i hva som rører seg i din egen organisasjon.

RIKTIG RISIKO

Og når han virkelig skal tenke dype tanker, så drar Gårseth til hytta i Sulis. Der kan han lese, studere og bestemme seg. Rolige turer i naturen er det som skal til for å få orden på resonnementer og beslutninger.

Det eneste Gårseth til tider kan være litt nervøs for, er at han med alderen skal ha blitt mindre villig til å ta sjanser.

– Risikoaversjon er farlig. Nei, du skal ikke ta hodeløse sjanser, men et hvert prosjekt vil alltid ha elementer av usikkerhet i seg. Hvis du kun jakter på det som er 100 prosent trygt, da er du i lengden dømt til å tape i konkurransen.

Når jeg er på jobb handler det om å støtte folkene våre og treffe beslutninger. Derfor spiser jeg alltid lunsj sammen med medarbeiderne. Som leder kan du ikke distansere deg og tro at du fortsatt har den nødvendige tilliten og innsikten i hva som rører seg i din egen organisasjon.