ØYFJELLET VINDPARK

EN LITEN IDÉ BLE TIL GIGANT-ANLEGG

Det som begynte med noen løse tanker om en vei og kanskje en liten kafé på toppen av Øyfjellet, ble til Norges største vindmøllepark.

– Det har vært en utrolig reise, sier Are Andersen (74) Et langt liv som journalist og redaktør har gjort at Andersen hele tiden har hatt fingeren på pulsen i lokalsamfunnet. Og er det noe han, og mange andre, har savnet, så er det ny aktivitet. – Det har ofte endte opp med mye prat og null handling, sier Andersen.

KAN VI BYGGE VEI?

Og det var etter nok en runde med snakk om utvikling, uten at det skjedde noe, at Andersen dro innom noen kjenninger hos entreprenør-bedriften Kolbjørn Nilsskog AS (KNAS). – Hva om det ble bygget en vei opp til Øyfjellet? Kanskje med en liten skihytte eller kafé på toppen, undret Andersen. Svaret at det ikke var noe problem. Men hvem skulle betale? Der og da kom idéen: – Hva med en vindmøllepark?

Avtalen på plass: I juni 2012 ble det inngått avtale mellom Eolus og Øyfjellet Vindpark AS. Daværende administrerende direktør i Eolus, Gustav Ekberg (t.v.) utveksler håndtrykk med daværende styreleder i Øyfjellet Vindpark, Are Andersen. Bak: Jonny Aak, Eolus sin representant i Norge på det tidspunktet.

SENDTE MELDING

En rask kartanalyse viste at område jo måtte være perfekt til nettopp dette formålet. Dette blir startskuddet på en lang prosess. Et lokalt selskap, Øyfjellet Vindpark, ble etablert. Avtaler med lokale grunneiere ble underskrevet. Så forfattet de en melding. – Jeg tror nok NVE har fått grundigere meldinger enn den vi sendte, men timingen var bra, sier Andersen. På dette tidspunktet ble det jobbet hardt med en vindmøllepark i Reinfjellet, men den møtte massiv motstand fra reindriftsnæringen. Samtidig var det et sterkt ønske det politiske Norge om å få til en økt satsing på grønn kraft, også for at landet skulle få sin rettmessige del av de grønne el-sertifikatene som var tatt i bruk.

PROFESJONELT SAMARBEID

Øyfjellet Vindpark innså tidlig at skulle de klare med dette prosjektet, var de nødt til å finne en profesjonell samarbeidspartner. Svenske Eolus, som allerede var på plass i Norge, fattet interesse for det som var i ferd med å skje i Mosjøen. – Vi inngikk en samarbeidsavtale og hadde dermed det vi trengte av finansielle og tekniske muskler, forteller Andersen. Sett fra Sverige var mulighetene i Vefsn rett og slett så store at de ikke kunne si nei når muligheten bød seg.

SPENNENDE OG UTFORDRENDE

– Vi så raskt at her hadde vi et av Europas mest spennende prosjekter. Samtidig var det klart at dette ville by på store utfordringer, sier informasjonsdirektør Johan Hammarqvist i Eolus. De ble også fascinert av at det hele hadde kommet i stand takket være lokale ildsjeler. For det var også slik Eoulus i sin startet. Hjemme på kjøkkenet hos en fremsynt gründer. I dag er Eolus en av Nordens ledende utviklere av vindkraft. De har vært med på å etablere over 500 av de vindkraftverkene som finnes i Sverige.

DEN LANGE VEIEN

Men, som sagt, det ble en lang prosess. Alt skulle sjekke og utredes, flere ganger. Alt skulle ut på høring. Flere ganger. – Det var et brutalt møte med byråkratiet. Noen ganger fikk vi nesten inntrykk at byråkratiet holdt på å kvele demokratiet, sier Andersen. Det var flere forhold som ble utslagsgivende for at Eolus tente på det lokale initiativet: • Ideelle vindforhold • Kort vei til et velfungerende kraftforsyningsnett • En langsiktig leveringsavtale med Alcoa • En utbygging som ville føre til minimalt med inn grep i den eksisterende naturen Med dette som utgangspunkt gikk man i gang med et historisk løp: • 2012: Øyfjellet Vindpark AS inngår avtale med svenske Eolus. • 2014: NVE innvilger konsesjon. • 2016: Olje- og energidepartementet gir endelig tillatelse til prosjektet. • 2018 : For å sikre tilgang på lokal kraft, inngås en langsiktig kraftavtale om at all vindkraften som produseres i 15 år skal gå til aluminiumsverket Alcoa i Mosjøen. • 2019: Detaljerte planer godkjennes • 2020: NVE avviser klager som er kommet inn og viser til at prosjektet er grundig nok utredet og byggingen kan starte Underveis i dette løpet blir de lokale gründerne og Eolus enige om at det enkleste er at Eolus kjøper ut alle rettighetene én gang for alle.

ALT ER MULIG

Så i dag er Are Andersen ute av prosjektet, men han er stolt av å være en av flere som har fått ting til å skje i Vefsn. – Vi startet for å bevise at det måtte være mulig å skape noe. At vi skulle ende opp med en ramme på fire milliarder kroner, var det selvfølgelig ingen som hadde drømt om. Nå er det bare å håpe at dette kan være til inspirasjon for flere i årene som kommer, konkluderer Are Andersen.

Liten del av området: Vindparken er et konsesjonsområde på 40 kvadratkilometer. Kun to-tre prosent av dette blir berørt av veier, turbiner og bygg

EN VINN-VINN SITUASJON

Nå har Eolus hånden på rattet og visjonen er klar: – Vi skal skape grønn, bærekraftig og kortreist strøm som er med på å sikre lokale arbeidsplasser. Det blir ikke bedre enn det, mener Hammarqvist. Men det stopper ikke der. For bare selve byggeprosessen har sørget for at det har blitt lagt igjen store verdier lokalt i form av kjøp av varer og tjenester. Dette i tillegg til verdien av oppgradert infrastruktur som veier, bruer og telenett.

LOKAL VERDISKAPING

– Det var et klart poeng for oss å bruke lokale ressurser så langt det var mulig og vi er imponert over hvor mange flinke bedrifter og dyktige fagfolk som har bidratt til denne utbyggingen, sier Hammarqvist. På toppen av dette blir det også etablert faste arbeidsplasser for de som skal drifte vindkraftparken. – Vi er stole over å ha fått lov til å være med på dette eventyret som vi er sikre på vil sørge for både ren energi og økt aktivitet i Vefsn, sier informasjonsdirektør Johan Hammarqvist i Eolus.

Lettere tilgang: Vindpark-prosjektet bygger nye veier og gjør det lettere for lokalbefolkningen å ta i bruk naturen.