Insektene i hagen

En oppdagelsesreise blant sommerfugler, gresshopper og gullveps

© 2023 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign og layout: Trine + Kim designstudio

Foto: Andreas Tjernshaugen

Fagkonsulent: Anders Endrestøl

Papir: Amber Graphic 120 g

Boka er satt med Kiperman og Proxima Nova Condensed Repro: JK Morris

Trykk og innbinding: Print Best, Estland

ISBN: 978-82-489-3152-2

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no

Admiral, en dagsommerfugl som finnes over hele Norge.

Forord

Denne boka er resultatet av en mangeårig oppdagelsesreise hjemme i vår egen hage, som ligger på Nesodden i Oslofjorden. Alle insektene som er avbildet, kommer derfra, og stort sett alle de jeg forteller om også. Det har gått litt sport i det, å finne så mange arter som mulig innenfor tomtegrensene. Ikke at hagen vår er så spesiell. Den er bare et eksempel på mylderet som finnes i ganske vanlige boligstrøk. Jeg tror du vil bli overrasket over hvor mange slags insekter som er å finne der du selv bor, hvis du går ut og ser. Boka er ment som en oppfordring til å gjøre nettopp det.

At en hage er et fint sted å kikke på insekter, lærte jeg tidlig.

I hagen rundt barndomshjemmet møtte jeg maur som slepte på mat og byggematerialer, bier som fløy fra blomst til blomst, fluer som satt og stelte seg, og gresshopper som sang. Jeg var så heldig at jeg hadde folk som kunne lære meg navnet på en del av dem. Pappa var naturfaglærer og hadde fått med seg litt biologi fra studietiden. Onkelen min samlet på sommerfugler. Det var han som viste meg hvordan man kunne la en larve spise på en potteplante med et finmasket nett rundt, som et slags bur, så man fikk se at larven forpuppet seg og til slutt kom ut som voksen sommerfugl.

Mange år senere, da vi hadde fått egne barn og flyttet til et hus med hage, kom insektinteressen krypende tilbake. Jeg hadde ingen fagkunnskap å bygge på, men jeg begynte i det små med å prøve å kjenne igjen forskjellige typer humler sammen med ungene, og så ballet det på seg. Én ting ble klart etter som jeg lærte stadig flere insektarter å kjenne: Det var mange av dem. Veldig mange flere enn jeg hadde ant. Selv innenfor et begrenset område som hagen vår var det vanskelig å få oversikt.

Fra før kunne jeg litt om fugler. Der vil en nybegynner som går inn for saken, ganske snart bli kjent med alle artene som er vanlige på hjemstedet. Jeg fikk lyst til å sette opp en liste over insektartene som fantes i hagen, på linje med de listene fuglekikkere lager seg over hvilke fugler de har sett. Temmelig naivt. Når det gjelder insekter, må et slikt prosjekt kunne kalles et sisyfosarbeid. Etter fire somre med aktiv insektjakt har jeg oppdaget mer enn fem hundre arter i hagen.1 Det er åpenbart mange flere. Setter jeg av en time til å lete, finner jeg gjerne en type insekt jeg aldri før har sett, og dessuten er det mange jeg for lengst har funnet, men så langt ikke klart å identifisere. I England brukte zoologen Jennifer Owen tretti år på å undersøke dyrelivet i hagen sin. Hun fant nesten to tusen insektarter, og fortsatt mente hun at det var en god del flere hun kunne føyd til lista med enda større innsats.2

Insektene er nesten ufattelig mangfoldige. De utgjør mer enn halvparten av alle kjente arter. Med andre ord er det flere navngitte arter av dem på planeten enn av fugler, pattedyr og alle andre slags dyr, planter, alger og sopp til sammen.3 Du behøver ikke dra noe sted for å oppleve denne artsrikdommen. Gå ut av døra og let, så skal du finne. Har du ikke hage, ser du insektene i skogen, på fjellet, i parken, stort sett hvor som helst på landjorda og i ferskvann. Mangfoldet er naturligvis større i tropiske strøk, men selv hos oss i nord utgjør insektene en praktisk talt utømmelig kilde til nye naturopplevelser, og til overraskende glimt av skjønnhet.

Likevel er det noe som har gjort enda dypere inntrykk på meg enn variasjonen i farger og fasonger, og det svimlende antallet arter, nemlig mangfoldet av levesett. Hver av insektartene i hagen har sin egen, typiske livsfortelling. Noen trekker som fuglene og krysser hav og landegrenser for å komme hit. Noen lever inne i andre insekter, eller lurer dem til å stelle sitt eget avkom, mens atter andre samarbeider til beste for alle parter. Slik fortsetter det, art for art.

Det alle vet om insekter, er jo ellers at de kan være plagsomme. Enkelte biter, stikker eller er litt for lystne på maten vår. Andre kan finne på å ete opp det man prøver å dyrke. På den annen side gjør mange insekter nytte for seg i hagen ved å bestøve blomster eller ved å spise skadedyr. Sånt er greit å vite om, og jeg skriver litt om det, men jeg synes ikke man skal henge seg altfor mye opp i det med skade og nytte. Først og fremst bør man senke skuldrene, puste med magen og oppleve insektene. De fleste av dem holder på med sitt, uten å plage eller hjelpe oss mennesker nevneverdig. De er vakre, små vesener med underlige vaner, som er vel verdt å bli kjent med.

Boka starter pent og forsiktig på de neste sidene, med en introduksjon til insektene og hva de holder på med i hagen. Så kommer den litt grundigere delen «Insektenes historie», som viser hvordan småkrypene i hagen er levende spor etter hundrevis av millioner av år med evolusjon. Her får du overblikket over de ulike gruppene av insekter og blir spesielt introdusert for noen av de mest særpregede, som for eksempel øyenstikkere, gresshopper og saksedyr.

Videre utover i boka kommer egne deler om de fem største insektgruppene, nemlig nebbmunner, sommerfugler, tovinger, biller og vepser. Til sammen omfatter disse fem gruppene de aller fleste insektartene i hagen. I verden også, for den saks skyld. Helt mot slutten handler det om hvordan vi som hageeiere kan bidra til å ta vare på insektene, og hvorfor det trengs. Dessverre er det all grunn til å bekymre seg for hva som skjer med naturen rundt oss, og ikke minst med insektene. At insektbestandene går tilbake, er ille for oss mennesker, og for andre arter som villblomster, småfugler og flaggermus. Foruroligende er det. Likevel handler denne boka først og fremst om gleden ved å bli kjent med insektene der man bor. Det kan jo også være første skritt mot å ta bedre vare på dem.