PESTSKRIFT

“… they´re all the same, but each one is different from the other ones … and sometimes the different ones become the same, and the same ones disappear. The earth revolves around the sun, and every day the light from the sun hits the earth at a different angle.”

Auggie Wren

Pangolin

én faller fra kongleskogtreet ved Wuhan tamtammmmmmmmmmmmm i høstbrisens milde hultresang keratinisert i drakt av forhornede skjell som flommende hår og menneskets negl panserlandstrykeren krøllet inn i seg selv beskyttet mot glefsende villdyrgap men ikke mot menneskets hånd som fanger og bærer så kapsler inn i nettingens bur den lange snuten som tungen rytmisk forlenger ut og inn gjennom munnen på jakt etter nærende bytte nå ute av syne et unnselig hark, eller kanskje den nyser før naken buk sprettes kjøttet fileteres østersaktige skjell brennes morteres til pulver middel mot hysteriske skrik i natten århundrers fordreide forklaring om sykdom bak livmorens munn pulverisert klager burfanget landstryker tilbake med klorende negl over landene

Yersins blikk senkes øynene over mikroskopets linser ser

Danse Macabre pestens kadaverpartikler roterer i tynn film av vann fyller byller i armhuler og lysker punkterer

Justinians verdslighet og overmot keiserinne Theodora, en gang skjøge

Konstantinopels katedral, kneisende mot oven guds straffedom over keiseren rammer Romerriket med bubonisk velde adelen må søke atspredelse! befaler Boccaccio og risser svart pennespissblekk i erotiske ornamenter over den hvite ordbunnen jordbunnen i Jostedalens brattlendte bø rakes for pestens frø samles opp, drysses over bleik gammelmannshud, skinnende ungjentehår men hvor har svartrottene blitt av? i den mørke natten slipper én unna

Yersins blikk løftes

Usunn luft

svever miasmers usynlige ferd gjennom luften sumpenes grunne, speilende vann flaten brytes av prammen myggene surrer, de finnes overalt tenk at man la ja, hvorfor ikke? skylden på luften omkring malariamyggens skjellkledte vinger svevende mot naken og mørk ungjentearm spiss snabelpenetrasjon! parasitten tømmes fra dypet av mygghvalens buk den innsmigrende ringen med edelstein i rødt kromatin vakre parasittrosebuketter mot røde blodlegemers seilspente membraner som sprenges lykksalig, eller med vemod før

Febris lukker sine følsomme hender omkring de magre, skjelvende lemmer sammenraste nyrer bekker brister i hudens blårøde elvesystem åreblad løftes fra vann og til luft dryppende de smiler der i prammen gjennom villniset mens rosetorn slumrer i levercellens dyp uansett tidenes skiftende syn smittestoffet finner selv veien gjennom luft eller snabelmygg

Jenners historiske riss barmfager budeies følsomme fingre klemmer rytmisk om kujurets ruglete spener fyller så melk i keramiske kopper til nyslåttebøens langorvsmenn

Jenner sin fjærlette aspirasjon fra budeiehåndens kuvirusvoll og siden klar væske fra dryppende knivsegg mot guttens hårløse arm blodrøde riss i blåhvit hud og siden

Jenner sin grove nål mot slåttekaransiktets ruglete bunn og siden gulgrønt puss fra dryppende ljåegg mot guttens hårløse arm blodrøde riss i blærehud