1 minute read

Fienden

Next Article
Innleiing

Innleiing

Fienden

Han bar fiendens uniform og lærte oss å si «haben sie bon-bon». Da vi spurte hva han het, sa han: «Hummer und Canari.»

Advertisement

Han stoppa alltid og spøkte, på sitt språk. En fiende-spøkefugl?

De marsjerte bort i kolonner uten våpen. Vi stod langs veikanten, vifta med papirflagg og ropte: «Den tyske marine med tyttebær i tryne.»

Hummer und Canari vinka og så ikke trist ut, fiendevennen vår.

1945

Fra veien så jeg over gjerdet mot det gule huset der tre menn kom ut av døra.

Sakte gikk de nedover stien på rekke, to i uniform den tredje i brun dress, i midten.

Flokken mellom meg og porten venta stille, stirrende mot de tre som kom.

Den første i uniform, gikk til side da en i flokken trådte fram. To sto ansikt til ansikt, den ene sa: «Ja, så er det din tur, da.”

Den andre svarte: «Ja, nå er det min tur.»

This article is from: