Guide til innspilling i studio by Brak

Studioguiden 1

Studioguiden

KRIS TIAN S TOCKHAUS

Brak, 2017 Kristian Stockhaus Initiert av Jørgen Avsnes og Karen Sofie Sørensen Foto: Kristian Stockhaus Layout: Camilla Løland Korrektur: Live Ø. Danielsen

Brak er et kompetansesenter for alle som driver med musikk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vi fungerer som en døråpner, veileder og bindeledd som løfter alle aktører innen musikkfeltet til neste nivå.

Forord Når man som artist eller band skal gå i studio for å spille inn musikk er det viktig å huske på en rekke ting. Enten det gjelder økonomi, fordeling av rettigheter, så er det mye som er lurt å sette seg inn i før man begynner. Tanken med denne teksten er å gi en innføring i hvordan man jobber i studio og hvordan man kan gjøre en del praktiske forberedelser i forkant. Alt for å gjøre studiobesøket til en ryddig og bra opplevelse.

Kristian Stockhaus er musiker og DJ bosatt i Bergen. Siden 2001 har han vĂŚrt aktiv med flere band og prosjekter som f.eks soloprosjektet Stockhaus og rockebandet Ungdomskulen. I tillegg har han jobbet som produsent og han har brukt mange av sine egne erfaringer i arbeidet med ĂĽ skrive studioguiden.

DEL 1

ER LÅTEN BRA NOK? Før du går i studio må du vite at musikken du skal spille inn er så bra som mulig, så la oss starte der.

Låtskriving Så du har laget en låt du er fornøyd med, det er bra! Låten du har laget vil du spille inn i et musikkstudio. En musikkprodusent skal produsere sangen. Den skal mikses og mastres, og så skal verden få høre den. Ok. Før du kommer så langt, må du spørre deg selv: Kan låten bli bedre? Noen tidløse sanger er skrevet på fem minutter, andre har tatt flere år å ferdigstille og perfeksjonere. Tiden som er brukt og resultatet du ender opp med trenger ikke å ha noen sammenheng. Kunsten er å vite når låten er perfekt og ikke trenger mer arbeid. Man kan sammenligne låtskriving med å koke poteter. Potetene må ikke kokes for mye eller for lite. Men, der man lett finner ut om potetene er ferdigkokte ved å stikke i dem med en kniv, er det vanskeligere å vite om låten er ferdig.

HVORDAN VET MAN NÅR LÅTEN ER FERDIG? Å spille låten for andre er en god plass å begynne. Finn noen du stoler på som du vet vil gi deg sin ærlige mening. Det hjelper om personen har litt peiling på låtens sjanger. Unngå å dra oppmerksomhet mot partier i låten du kanskje er usikker på. Spill musikken din, vær stille og la lytteren si hva hun synes. Tilbakemeldingene du får kan være med på å bekrefte eller avkrefte tanker du har om sangen, og hvis du er heldig kan du få noen gode råd som vil gjøre låten enda bedre. Jobb videre med låten med tilbakemeldingene i bakhodet, og ikke gi deg før du føler at du har gjort ditt beste.

Du kan også være din egen kritiker ved å legge vekk låten en uke, for så å høre på den igjen. Da blir du kjent med komposisjonen på nytt og kan høre den med «nye ører». Skriv ned din spontane reaksjon på alt det du føler kan forbedres. TEKST Å høre på andre menneskers meninger er spesielt viktig når det gjelder tekst. Derfor er det viktig å velge ut noen som kan gi deg oppriktige tilbakemeldinger. Alle kan si om en sang er fin eller catchy, men de færreste kan uttale seg poengtert og konstruktivt om en sangtekst. Finn noen med kunnskap og interesse for det poetiske og litterære som kan hjelpe deg. Kanskje en lærer eller noen som jobber med tekst til daglig? Du kan også be dine venner om å høre på låten din for så å spørre hva de tror den handler om. Hvis svarene du får er helt motsatt av hva du prøver å formidle, er du Det er først når kanskje ikke tydelig nok. Hvis du skriver på engelsk kan det være bra tekst og musikk glir å få noen som skriver og snakker uanstrengt sammen engelsk flytende til å se på teksten – som en robåt på og høre på uttalen din. en stille innsjø – at Tekst kan ofte være den vanskedu har noe virkelig ligste delen av det å skrive en låt. Det bra på gang. kan være fordi man vet hva man vil si, men ikke hvordan man skal komme dit. Litt som det kan være i livet noen ganger. Men det er virkelig verdt å jobbe med teksten, fordi det er først når tekst og musikk glir uanstrengt sammen – som en robåt på en stille innsjø – at du har noe virkelig bra på gang.

Så hva kan du gjøre for å gjøre din tekst bedre? Du kan stille deg selv følgende spørsmål: Kan du si ting enklere? • Kan du si ting på en mer original og raffinert måte? • Er det for mye tekst i sangen? • Repeterer du deg selv? • Er teksten din full av klisjéer? • Betyr teksten noe for deg? • Dersom det er en engelsk tekst, er den fortsatt god om du oversetter den til norsk? • Er teksten din kjedelig? • Ville du også ha syntes at teksten var bra nok dersom du skrev låten på oppdrag for din favorittartist? • Inneholder teksten din elementer som kan hjelpe lytteren med å huske sangen? Det kan være stedsnavn, motiver, ord eller setninger som skiller seg ut. •

Mange skriver tekster som bare de selv kan skjønne. Det er for så vidt greit, men det kan gjøre det vanskelig for andre å få en relasjon til teksten. Tekst trenger jo ikke alltid være helt rett frem – litt mystikk skal det være – men om tekstene er viktige for deg, så gjør du lurt i å gjøre dem viktige for andre også.

Øving Det er veldig viktig å kunne sangen godt før man går i studio. Studiotid koster penger og bør brukes fornuftig. Ingen er tjent med at man må ta for mange tagninger i studio fordi låten ikke sitter. Her er det bare én ting som gjelder, og det er å øve! Det å spille inn i studio og det å øve i et øvingslokale er to forskjellige ting. I øvingslokalet gir alle gass, men i studio kan det f.eks. hende at vokal legges på etter at instrumentalen er ferdig. Gitar, trommer og bass blir tatt opp i forskjellige rom, og mye av lyttingen gjøres gjennom hodetelefoner. Finn ut hvordan dere skal spille inn musikken og øv deretter på låtene på denne måten. Det er vanlig å spille inn med et «click track» i studio. Et click track er en metronom som lager en rytmisk puls av korte små pip eller klikkelyder i det tempoet man ønsker. En musiker som skal spille inn en låt får click track-et i hodetelefoner og bruker det som hjelpemiddel for å holde samme tempo gjennom hele låten. Det er oftest trommiser som har bruk for click track ettersom resten av bandet følger deres tempo, så en trommeslager som ikke er vant med å spille med click på øret, bør bli kjent med dette før hun går i studio. Når tempo omtales i musikksammenheng bruker man betegnelsen BPM (beats per minute). Tempo utgjør en stor del av hvordan en låt oppfattes, så det kan være lurt å ha et bevisst forhold til tempo i musikken. En låt som går for raskt kan lett bli masete, og en låt som går for sakte kan miste sin nerve. Du kan finne det riktige tempoet for låten din gjennom å veksle mellom å høre en demo av din låt og andre låter i samme sjanger, og spørre deg selv om de høres bra ut sammen. Et godt eksempel på en låt som

går i perfekt tempo, er Michael Jacksons «Billie Jean»: Med litt høyere eller lavere BPM hadde hele låten mistet sin magi. Nå som låten er perfeksjonert, teksten er topp og alt er godt innøvd, er det på tide å finne en musikkprodusent.

Et godt eksempel på en låt som går i perfekt tempo, er Michael Jacksons «Billie Jean»: Med litt høyere eller lavere BPM hadde hele låten mistet sin magi.

Hvordan finne din produsent? Det finnes mange gode musikkprodusenter i Bergen, og de fleste lokale band og artister er faktisk produsert i byen. Så hvis du leter etter en produsent som lager fin lyd kan du begynne med å sjekke ut litt lokal musikk. Det er mange fordeler med å jobbe i studio der du bor, både når det gjelder logistikk og økonomi. Gjennom å forhøre deg med artistkollegers erfaringer med musikkstudioet du har sett deg ut, kan du lett gjøre litt detektivarbeid før du bestemmer deg. Dessuten har du mulighet til å møte produsenten og sjekke ut studioet før dere skal jobbe sammen, og det kan absolutt være lurt. Likevel er det noen som trenger å komme seg vekk fra sin hjemby for ikke å bli forstyrret i studioarbeidet, og da kan det å flytte på seg være en god idé. Når du har bestemt deg for en produsent kan du ta kontakt for å presentere deg og din musikk. Du kan sende inn en demo, et videoopptak eller kanskje fremføre låten live for produsenten. En fremføring vil nok gjøre størst inntrykk og samtidig gi henne en idé om hvordan det vil være å jobbe med deg i studio. Forhør deg om hva produsenten tenker om låten din, og hvordan hun ville foredlet den. Det kan være at du må overbevise produsenten før hun takker ja til å jobbe med ditt prosjekt. En produsent er ikke som en rørlegger som tar alle jobber som kommer deres vei, så hvis hun ikke føler sterkt for din musikk kan det være at du får avslag. Ikke heng med hodet av den grunn – det siste du vil er å ha en produsent som bare vil jobbe med deg på grunn av pengene. Prøv alltid å finne noen som er like entusiastiske for din musikk som du selv er. Det er også viktig at dere fungerer godt sosialt og at dialogen er tydelig og konkret når det gjelder roller i studio, økonomi, visjon etc.

Hvis dere bestemmer dere for å jobbe sammen, fastsetter dere en periode for samarbeidet og legger en – det siste du vil er plan. Lag en kontrakt på det å ha en produsent som du og produsenten avtalsom bare vil jobbe er. En e-post med informamed deg på grunn av sjon om pris, tidsperiode pengene. og andre detaljer knyttet til studiobesøket, er gyldig som kontrakt og kan brukes rettslig. Men det er ikke nok å bare sende e-posten, begge parter må vise at dere godkjenner innholdet i avtalen i e-post-korrespondansen. Det er ikke alltid lett å vite hvor lenge man skal booke et studio, men det er bedre å booke litt for lenge enn for lite. Hvis dere ikke blir ferdig på den tiden dere har avtalt og produsenten er fullbooket i tiden etterpå, kan produksjonen bli lagt på is en god stund. Så prøv å finne ut hva dere skal gjøre hvis dere trenger mer studiotid enn det dere først booket.

Et band bør velge et medlem som taler på vegne av bandet dersom produsenten har spørsmål om innspillingen eller det kreative. Særlig viktig er dette dersom produsenten skal jobbe med musikken når bandet ikke er i studio, og derfor trenger en person som kan svare på eventuelle spørsmål. Det blir fort kaotisk hvis det kommer beskjeder fra flere forskjellige mobilnummer og e-postadresser angående ting som vedrører studioarbeidet. Det kan også være naturlig at en manager eller et plateselskap har noe å si om innspillingen, og det hender at de kommer med ønsker direkte til produsenten uten å snakke med artisten først. Som oftest er det artisten selv som bestemmer, men finn ut hvor delaktige de involverte i prosjektet skal og bør være i innspillingsprosessen. På Brak sine nettsider kan du finne kontaktinfo til mange av byens studioer.

LURT Å TENKE PÅ FØR INNSPILLING Lag en avtale med produsenten, tenk på hva dere trenger før dere går i studio og få med disse ønskene i avtalen. Gi beskjed hvis dere trenger radio edits, instrumentalversjoner eller alternative takes. Skal dere lage remix av låtene, må dere be produsenten lage stems (ferdigmiksede lydfiler fra låten). Lei studio så fort du vet i hvilken periode du vil spille inn. Kalenderen til produsenten kan raskt fylle seg opp. Ta med referansemusikk som gir et bilde av hvordan du vil at låten skal høres ut.

DEL 2

TID FOR STUDIOINNSPILLING Produsent og studio er booket, låten er innøvd og perfeksjonert, det er studiotid.

HVA ER ET MUSIKKSTUDIO? Et musikkstudio er et eller flere rom som er akustisk og teknisk tilrettelagt for musikkproduksjon. Et musikkstudio kan komme i alle former og fasonger: Det kan bestå av en laptop og et par hodetelefoner, eller det kan minne om et lite palass fullt av verdifullt musikkutstyr. Alle studioer har sin egen sound basert på hvilke mikrofoner og instrumenter som blir brukt. Akustikk i innspillingsrom og hvilke produsenter som er på jobb er også viktige faktorer for hvordan den ferdige låten vil høres ut. Tiden da studioer var forbeholdt band med store budsjett og produsenter som gikk rundt som forskere med hvite frakker, er over. Teknologiens fremmarsj, med billige datamaskiner med lettanvendelige musikkprogrammer, har gjort det mulig for alle å spille inn sine egne låter. Men resultatet blir sjelden like bra uten hjelp fra en studioprodusent som samler alle løse tråder og skaper en helhetlig, solid og vellydende låt.

HVA GJØR EN STUDIOPRODUSENT? Studioprodusenten er selve sjefen i studioet. En god produsent er en som tar lite plass og styrer skuten trygt, uten å skape en altfor tydelig signatur på det ferdige produktet (les: stjele oppmerksomheten). Produsenten bør være en person med musikalitet, gode ører og enda bedre smak, og med oversikt over det tekniske, så vel som det sosiale aspektet ved studioarbeidet. Vedkommende skal overholde timeplan og budsjett, og sikre fremdrift i prosjektet. Produsentens oppgave er også å se til at alle involverte yter maksimalt og høres best mulig ut, i tillegg til å sørge for at det er god stemning i studio. Noen produsenter er eksperter på å lage dårlig stemning under innspilling (Phil Spector, truet sine artister med pistol i studio), men disse prøver vi å unngå. For at en vellykket innspilling skal kunne skje, må ofte følgende variabler være på plass: en god låt, hardt arbeid, talent, kanskje litt flaks o g m ye p røving o g f eiling. P rodusentens o ppgave er å høre potensialet i en låt og deretter komme med innspill til hvordan låten kan bli best mulig når den er ferdig innspilt og produsert. Produsenten kan foreslå å arrangere låten på nytt eller forbedre teksten, eller komme med ville innfall som at låten f.eks. burde hatt en baklengs saksofonsolo. Da er det viktig å lytte til produsenten og teste ut hva hun foreslår, men unngå å gjøre forandringer i låten din som du får vondt i magen av. Noen produsenter involverer seg mye i det kreative ved en innspilling, mens andre fokuserer mest på at alle instrumentene i låten skal høres best mulig ut. Dersom du ikke ønsker så mye kreativ input bør du si ifra om det før dere starter samarbeidet. Hvis målet ditt med studioinnspillingen er å lage en bedre, men ellers identisk versjon av demoen du tok med deg til studio, kan du gå glipp av mye av potensialet som ligger i å jobbe med en god produsent. En produsent som ikke får prøve

ut idéene eller forslagene sine, vil ikke være en glad produsent eller en god produsent. Så det er viktig å ta noen sjanser og stole på evnen hennes til å ta bra valg. Noen ganger kan det også være aktuelt å jobbe med en lydtekniker. En lydtekniker er en som har spesialisert seg på det tekniske aspektet ved en innspilling. Lydteknikeren vet f.eks. veldig mye om hvilke mikrofoner som passer sammen med hvilke instrumenter, og hvor de skal stå i rommet for å få best mulig lyd. Det var mer vanlig å bruke ekstern lydtekniker før i tiden. Nå er produsentens jobb mer omfattende og produsent-og lydteknikerrollen går gjerne i ett.

Noen produsenter er eksperter på å lage dårlig stemning under innspilling (Phil Spector, truet sine artister med pistol i studio), men disse prøver vi å unngå.

HVA KOSTER STUDIO OG PRODUSENT? Prisen for studiotid varierer mye ut ifra hvilke behov du har. Utgiftene som noen ganger er inkludert i en pakkeløsning er:

BUDSJETT Når du har fått oversikt over alle utgiftspostene for innspilling, miksing, mastering etc., må du lage et budsjett. Vær realistisk når du lager ditt budsjett og ta heller i litt når du fører opp de forskjellige kostnadene. Husk å føre opp mat og drikke hvis det skal inngå i budsjettet. Uforutsette utgifter kan oppstå underveis, så det er bra å ha en liten buffer i bakhånd. Hvis du skal spille inn i en annen by, kan du spare mye penger på å bestille flybilletter og hotell lang tid i forveien. Husk at du bør sette av en sum penger til design, markedsføring, musikkvideoinnspilling o.l. når platen er ferdig, så ikke bruk opp alle pengene i studio. Vær oppmerksom på at det finnes gode støtteordninger for plateinnspilling. Merk at disse må sendes inn i god tid før du faktisk skal inn i studio. Informasjon om støtteordninger og budsjettmaler finner du på Braks hjemmesider.

• leie av studioet • produsenthonorar • moms Noen musikkstudioer tar ekstra betalt for bruk av spesielle instrumenter og utstyr. Det opereres både med timeleie og dagsleie, og prisen per dag kan variere fra 2.000 kr til 8.000 kr. En produsent som er fan av musikken er ofte villig til å finne en økonomisk løsning som gjør det mulig å gjennomføre innspillingen. For å komme frem til en god avtale for begge parter, er det viktig å planlegge i god tid og opprettholde en god dialog.

Rettigheter Før du går i studio bør alle spørsmål rundt rettigheter og betaling være avklart på vegne av alle låtens medkomponister.Det er to typer rettigheter knyttet til en låt. Masterrettigheter er rettighetene til den innspilte studioversjonen av en låt. Dersom man har platekontrakt er det plateselskapet som eier masterrettighetene. Plateselskapet har da betalt produsenten for å lage en innspilling av en låt, som de deretter selger til publikum. Artisten får royalties fra salget. Åndsverket til en låt er det komponisten som eier. Disse rettighetene omhandler sangen i seg selv, uten at det er basert på en spesiell versjon eller studioopptak. Man kan si at åndsverket er rettighetene til det musikalske og tekstlige konseptet. Når du har skrevet og spilt inn en låt bør den registreres i TONO og Gramo.

melodien. Arrangøren er den personen som ved å ta utgangspunkt i tekst og musikk, har laget f.eks. kor-, stryke- eller rytmearrangement. Så dersom man skal fordele prosenter basert på deltakelse, kan man ta utgangspunkt i disse rollene.

TONO OG GRAMO TONO og Gramo er organisasjoner som forvalter rettighetene til de som har henholdsvis skrevet og spilt på en låt. Hvis du som medlem registrerer låten din hos TONO eller Gramo, overlater du forvaltningsansvaret til dem. De tar seg dermed av jobben med å hente inn pengene du har rett på når din låt blir spilt på radio, tv eller live på konsert. Du bør selv sørge for å registrere låtene dine hos Gramo og TONO sånn at du vet at fordelingen av rettighetene blir riktig. Når man registrerer låten i TONO spør organisasjonen hvem som er tekstforfatter, komponist og arrangør. Tekstforfatter har skrevet teksten. Komponist har skrevet akkordrekken og

Innspilling

DET FINNES MANGE FORSKJELLIGE INNSPILLINGSMETODER LIVE Når du spiller inn live i studio blir alle instrumentene som skal brukes i låten tatt opp på separate spor på en datamaskin eller et lydbånd. Disse opptakene utgjør det som etterpå mikses ned til den ferdige låten. Vokalen blir ofte tatt opp for seg selv. Å få et perfekt vokalopptak er vanskelig, og i studio er det vanlig at man gjør dette for seg selv etter at kompet har blitt spilt inn. Oftest blir det gjort mange vokalopptak, og hovedvokalen er ofte satt sammen av de beste delene fra disse forskjellige opptakene. Vanligvis beholder man det beste opptaket, og bytter heller ut vokalen på de svakere stedene. Dette kalles å gjøre et innhopp. Å spille inn hovedvokal kan lett ta noen timer, og da kan det være ok å sette resten av bandet i sving med å handle inn lunsj eller gjøre seg klar til neste opptak. PROGRAMMERING Hvis du har en låt, men mangler band, kan produsenten noen ganger steppe inn for å programmere, arrangere og bygge låten. Produsenten kan da lage beats, riff, lydeffekter eller hva som trengs for å få sangen til å skinne. Det er ikke alle produsenter som jobber slik, så det er viktig å kommunisere hva som ønskes og hva som faktisk kan gjøres før dere går i studio. Spør gjerne om å få høre eksempler på slike produksjoner dersom produsenten mener hun kan levere det ditt prosjekt trenger. Det er kanskje ekstra viktig å få en smakebit dersom det er moderne pop-produksjon eller hiphop-beats du ser etter.

SPOR FOR SPOR En ofte brukt metode for å spille inn de ulike instrumentene, er å ta opp ett og ett instrument. Av åpenbare grunner pleier man å begynne med det rytmiske fundamentet, som ofte betyr trommene. Dette kan være en kul måte å produsere de ulike instrumentene på. Man kan bruke mange flere innspillingsteknikker og plassere mikrofoner rundt omkring i studio, uforstyrret av lyden fra andre instrumenter. Spor for spor er også metoden man bruker hvis en artist kommer i studio med ønske om å videreutvikle et riff eller en loop til en ferdig låt. SKRIVESESSION Noen studiobesøk er basert på et ønske om å lage helt ny musikk. Disse kan bestå av artist og produsent som jobber sammen i studio, men også flere kan være med å komponere. Låtene blir improvisert frem som ved tradisjonell låtskriving, men her komponeres og produseres låten på samme tid. Dette kan være en svært effektiv metode for å danne utgangspunktet for en låt.

Studiolingo

HVA KALLER MAN DE TINGENE SOM SKJER I STUDIO? PÅLEGG Pålegg betyr at man spiller inn andre lyder, melodier eller riff enn de som utgjør låtens grunnkomp. Tamburin, egg og andre rytmeinstrumenter er f.eks. vanlige å bruke for å gi sangen mer fremdrift. Synth, strykere eller blåseinstrumenter kan bidra til å gjøre sangen mer mektig, spennende eller vakker. Rare lyder fra en gammel heis, fuglesang, bølgeskvulp eller annen «ambience» kan også skape stemning og gi sangen karakter. Pålegg kan være alt fra subtile virkemidler til melodier og riff som gjør at sangen tar en helt ny retning. Det kan iblant oppstå noen problemer når et band skal gjøre en live-fremføring av en låt med markante pålegg som ble lagt til låten i studio. Noen band løser dette med å ha med seg lydopptak fra studio som de spiller av fra scenen, andre skaffer nye medlemmer som kan spille de nye instrumentene eller fremføre lydene. Det kan uansett være lurt å tenke over hvordan låten skal framføres på en scene når man legger på mange ekstra instrumenter i studio. DUBBE Dubbing er når man spiller inn et riff eller en melodi flere ganger og bruker alle opptakene til å lage en ny, rikere og mer kompleks lyd. Et enkelt opptak vil ha flere nyanser, men hvis du skal ha store metallriff bør du vurdere å dubbe gitaren for å gjøre gitarlyden tyngre og tykkere. Man trenger ikke dubbe med det samme instrumentet, man kan bruke ulike instrumenter for å etterligne den samme rytmen, akkorden eller melodien.

VOKAL Vokalen blir gjerne tatt opp i et eget rom, i en såkalt vokalbås. Vokalbåsen er et rom som er tilrettelagt ene og alene for å spille inn bra vokal. Rommet er gjerne lite med vegger dekket med lyddempende akustikkplater, og bygget for å gi et rent opptak fri for romklang eller støy. Med et rent opptak har man flere muligheter til å fargelegge vokalen i ettertid med f.eks. klang, delay eller auto-tune. MIKSING Etter vokalen og alle instrumentene er spilt inn starter arbeidet med å mikse. Dette gjøres ved at man «rydder opp i innspillingen». Man justerer nivået på bass, mellomtone og diskant, samt posisjonerer lyder i høyre og venstre høyttaler. Man kan også krydre miksen med klang, flanger eller andre effekter, og på det viset gi sangen en spesiell sound og personlighet. Å mikse er som å dekorere et rom, der en gjennomtenkt plassering av sofa og bord kan gjøre rommet større og flottere. Noen produsenter liker å mikse sine egne opptak, andre foretrekker å gi miksejobben videre til andre fagfolk med friske ører. Når du booker et studio kan det være greit å undersøke om din produsent også mikser innspillingen, ellers kan du bli nødt til å finne en annen person som kan gjøre miksejobben. MASTERING Mastering er å løfte miksen enda et hakk for å få sangen til å høres optimal ut på radio, laptop, stereoanlegg osv. Ved mastering brukes spesielt masteringutstyr for å lage et helhetlig lydbilde, gjennom å blant annet trekke frem eller skjule frekvenser, og bestemme dynamikk og nivå på musikken. Så fremt ikke produsenten har god erfaring med mastering, bør den litt mystiske

masteringprosessen overlates til en spesialisert fagperson. Når du setter opp ditt innspillingsbudsjett, er det derfor viktig å ha mastering som egen post, da dette er en utgift som ofte kommer i tillegg til innspillingen. Finn ut hvem som skal mastre og hva det vil koste før du går i studio. LURT Å TENKE PÅ Gjør mest mulig av forberedelser før bandet går i studio, som å skifte trommeskinn, strenger etc. Ikke kast vekk dyrebar tid på ting som ikke må gjøres i studio. Trommestikker, strenger, plekter, batterier, ladere, kabler og lignende er ting som ofte trengs i løpet av studiobesøket. Ta med det utstyret dere trenger, og ta med ekstra av det som ofte må skiftes eller som lett går i stykker. Da slipper dere å forlate studio midt i et opptak for å gå på musikkforretning. I studio er det viktig at man bruker tiden på arbeid som kun kan gjøres i studio. Hvis dere trenger opptak av fuglekvitter til en sang, bør dere ikke bruke dyrebar studiotid på å gå i skogen med produsenten og en lydopptaker. Tenk over hvordan dere kommer til å jobbe, og se om det er noe av arbeidet dere kan gjøre selv. Ta med en egen harddisk til studio og få alle sessions og data overført. Ta backup av disken, gi alle mapper og filer navn som er lette å skjønne om ti år, og oppbevar disken på en trygg plass. Husk å filme og ta bilder fra studio-oppholdet, bruk ventetid som kan oppstå til å gjøre intervjuer eller lage materiale til en fremtidig musikkvideo. Det kan være verdt å bruke penger på en profesjonell fotograf til å dokumentere innspillingen av ditt store mesterverk.

Skriv ned idéer og innfall som du måtte få underveis sånn at du ikke glemmer dem. Legg en fremdriftsplan og start gjerne innspillingsdagen med å gå gjennom den og andre notater. Hvis det er greit for produsenten kan det være lurt å låne nøkler til studio og møte opp en time før hun kommer. Da kan dere kjøre gjennom låten et par ganger før opptak og få en bedre og mer effektiv innspilling. Skriv ut noter og sangtekster eller annet tekstmateriale som skal brukes i studio, og se til at det finnes nok kopier.

Låtskrivercamp En annen måte å skrive musikk på er gjennom profesjonelle skrivesessions på låtskrivercamps, en metode som er veldig utbredt innen kommersiell popmusikk. Her går vi litt nærmere inn på hva en låtskrivercamp er. Skrivesessions blir ofte arrangert på egne låtskrivercamps i regi av publishing-selskaper, management eller plateselskaper som er på utkikk etter nye låter til sine artister. Bergen har en egen låtskrivercamp som heter Bergen Songs. Den arrangeres av Brak og er opprettet for å utvikle og stimulere låtskriver– og musikkmiljøet i byen. Bergen Songs bidrar også til å bygge deltakernes kontaktnettverk lokalt og internasjonalt. I en skrivesession blir tekstforfattere, multi-instrumentalister, top-liners (de som skriver tekst og melodi), produsenter eller vokalister satt sammen i tilfeldige grupper for å skrive sanger. Sangene som blir komponert kan gjerne være basert på «leads», eller man kan skrive for en artist som medvirker i låtskrivergruppen. Leads er «sangønsker» som plate- eller publishingselskaper leter etter til sine artister – ofte er det snakk om kontemporær musikk til artister som ikke skriver sine egne låter. Lead-en kan bestå av en introduksjon til bandet eller artisten, og en tekst og/eller musikalske referanser som viser hva man ønsker. Et eksempel kan være at et australsk plateselskap ser etter en pompøs ballade i «Mariah Carey-stil» til sin artist. Gruppene velger om de vil gå for en lead eller skrive fritt, og ser deretter hvor de ender opp. Når campen er ferdig får de forskjellige gruppene feedback på sine låter fra inviterte personer fra musikkbransjen.

De gruppene som har skrevet for en spesifikk artist får sine låter videreformidlet, og dersom plateselskapet liker sangen kan gruppen ende opp med å få en cut. Å få en cut betyr at en låt blir plukket opp av et plateselskap og gitt ut av en artist. Låten kan også få en sync-deal, det vil si at den blir brukt i en kommersiell sammenheng, som f.eks. i en reklamefilm, i et tv-program eller i et dataspill. Skrivesessions kan være en intensiv og kreativ måte å skrive på. Man har gjerne 24 timer på seg på å skrive sangen, og må jobbe raskt og effektivt i team. De involverte ender ofte opp med å utfordre seg selv og hverandre musikalsk og skrive helt andre låter enn hva de vanligvis ville ha gjort. Ettersom det er mange mennesker som er med på skrivearbeidet, må man avtale på forhånd hvordan rettighetene til sangen skal splittes opp mellom de involverte parter. I skrivesessions er det vanlig å fordele rettighetene likt på alle som har vært med på å skrive låten (uansett rolle). Da får alle betalt dersom sangen ender opp med å bli gitt ut, spilt live eller på radio. Skrivesessions kan gjerne være på initiativ fra artisten selv, og da er det jo bare å invitere flinke folk til å gå i studio og gå for gull. På Beyoncés sang «Hold up» fra platen Lemonade er det f.eks. 15 krediterte låtskrivere. Alt er lov!

Ordliste

Avslutningsvis

TOPLINER en person som jobber med å skrive tekst og melodi til en låt.

Selv om det er bra å lære gjennom egne erfaringer, kan det være ok å få noen tanker servert på sølvfat av undertegnede. Å jobbe i studio er som livet selv: fullt av opp- og nedturer. Men som artist er det i studio man må være mest fokusert og gi sitt beste. Og det er det lettere å gjøre med reflekterte, smarte valg, god planlegging og et gjennomarbeidet låtmateriale. Det er alle tjent med.

HOOK den lille melodien, lyden eller samplen som klinger godt i øret, og som du husker best etter å ha hørt en sang. SPLIT fordelingen av rettigheter på en låt. BPM (beats per minute): det man måler tempo i. Reggae ligger på rundt 60–90 BPM og house/techno på rundt 120–150 BPM. . CUT når en låt blir prioritert og brukt av et plateselskap eller sync-agency. LEAD de spesifikke typer sanger som management eller plateselskap ønsker at låtskrivere skal skrive til deres artister. MASTER det ferdige opptaket som er gjort i studio.

Takk til: Ole J. Mjøs Yngve Sætre Thomas S. Øvstedal Jørgen Træen Matias Tellez Ungdomskulen En ekstra stor takk til Karen Sofie Sørensen.

ROYALTIES prosenter fra platesalg. DEMO en innspilling som ikke er ment for kommersiell utgivelse, men heller som dokumentasjon eller guide for studioinnspillingen.