Ernæring ved tygge- og svelgvansker

Tygge- og svelgvansker (dysfagi) kan for mange føre til store utfordringer knyttet til matinntak. Uten riktig behandling, råd og veiledning kan det gi komplikasjoner som underernæring, dehydrering, lungebetennelse, pustevansker, slimdannelse, angst, sosial isolasjon og depresjon. For å sikre riktig ernæringsbehandling ved dysfagi er det viktig med en tverrfaglig tilnærming der helsepersonell samarbeider for å gi pasientene den hjelpen de trenger. Logopeder kartlegger tygge- og svelgevansker og gir råd om konsistenstilpasset kost. En klinisk ernæringsfysiolog kan bistå i vurderingen av ernæringsbehov og kommer med forslag til matvarer som kan dekke behov for energi og næringsstoffer.

■ Av Ida Blakstad og Aslaug Drotningsvik, kliniske ernæringsfysiologer, Haraldsplass Diakonale Sykehus Ida Blakstad (Foto: privat)

Aslaug Drotningsvik (Fotograf: Jørgen Barth)

Avhengig av grad av svelgvansker tilpasses kosten fra normal kost til flytende kost. Vi skiller mellom normal kost, myk og oppdelt kost, purèkost og kost med smoothiekonsistens. Noen vil kun tolerere flytende kost, da vil en ofte ha behov for næringstilskudd i form av enten næringsdrikker eller sondemat.

Myk og oppdelt kost

Pasienter med noe redusert tyggefunksjon kan ha behov for myk og oppdelt kost. Rent kjøtt og fisk bør være varmebehandlet eller bearbeidet på en slik måte at kjøttet er så mørt eller fisken så myk at det er lett å tygge, for eksempel dampet fiskefilet, kjøttkaker og fiskekaker. Gryteretter bør ha en slik konsistens at den flytende delen av retten ikke er tyntflytende. Retten kan gjerne inneholde kjøtt, fisk eller grønnsaker, men pass på at de ferdig kokte bitene er små og myke ettersom harde klumper er vanskeligere å spise. Generelt vil rikelig med konsistenstilpasset drikke til måltidet eller væskeholdig mat som sauser og liknende gjøre maten enklere å tygge.

Frukt bør serveres most for de som trenger myk og oppdelt kost, og fiberaktige fruktdeler bør fjernes. Grønnsaker kan serves dampet eller kokt, i små biter. Det er lurt å være oppmerksom på at wokkede grønnsaker ofte er harde og blir derfor vanskelige å spise. Til brødmåltidene anbefales bløtlagt brød eller grøt. Grøten bør ha en jevn og myk konsistens, uten store klumper.

Purèkost

Purékost anbefales ved dårlig eller ingen tyggefunksjon. Alle matvarer som kan moses til en jevn konsistens kan benyttes, men klumper og biter, og mat med hinner eller trevler som ikke kan moses bør unngås. Forslag til matvarer er forskjellige varianter av grøt, potet- og grønnsaksmoser, ulike puddinger, yoghurt med tykk konsistens og næringskremer fra apotek, som Fresubin Dessert Fruit, Fresubin Yocréme eller Fresubin 2 kcal Créme. Supper eller smoothier kan tilsettes fortykningsmiddel for å få riktig konsistens på maten. Det er også mulig å konsistenstilpasse ulike typer brødmat som brødskiver og knekkebrød ved å tilsette væske og fortykningsmiddel, samt benytte et smørbart pålegg.

Kost med smoothiekonsistens

Store munnmotoriske vansker og svelgvansker kan medføre behov for kost med smoothiekonsistens, det vil si mat med konsistens som kan svelges direkte uten å måtte tygges eller bearbeides i munnen først. Eksempler på slik mat er tykke smoothier med helt jevn konsistens, yoghurt med tynnere konsistens, tykkere sauser, eller apotekkjøpt næringsdrikk som Nutilis Fruit eller næringsdrikk som Fresubin Thickened Stage 2.

Ernæringstiltak

For å justere konsistens på maten må en ofte tilsette væske, noe som gjør at energi- og næringsstoffinnholdet i maten kan bli spedd ut. I tillegg til dette kan mange som strever med tygging og svelging oppleve at det er utfordrende å spise nok mat. Det er derfor viktig å være ekstra påpasselig med å få i seg nok næring. Dersom en over tid får i seg for lite mat kan det føre til ufrivillig vekttap og underernæring. Underernærte pasienter har økt risiko for komplikasjoner, redusert motstand mot infeksjoner og redusert livskvalitet. Ved å sikre tilstrekkelig inntak av energi og andre næringsstoffer kan vi forebygge vekttap og de negative konsekvensene knyttet til underernæring.

Hyppige, små måltider kan gjøre det lettere å få i seg nok energi i løpet av dagen og det anbefales ikke mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid og høyst 11 timer fra dagens siste måltid til første måltid påfølgende dag. Det kan dessuten være nødvendig med flere mellommåltider for å sørge for tilstrekkelig næring.

Hvis du spiser lite er det viktig at den maten en spiser inneholder så mye energi som mulig. Fett er energirikt, og du kan med fordel bruke matvarer med mye fett, så sant ikke medisinske forhold tilsier noe annet. Ulike typer smaksnøytrale oljer, fløte, smør og rømme kan gjerne tilsettes most mat, supper, sauser, grøt og yoghurt for å tilføre ekstra energi uten at maten får større volum. På apotek får en i tillegg kjøpt smaksløst energiberikningspulver som kan tilsettes mat og drikke, samt næringstilskudd som næringsdrikker og næringskremer av ulike konsistenser. Enkelte kommuner tilbyr dessuten hjemlevering av konsistenstilpasset mat, men dette må søkes om etter vurdering av lege.

Ta gjerne kontakt med helsepersonell dersom du føler deg usikker på hvilken konsistens som er riktig for akkurat deg eller om du strever med tilstrekkelig inntak av mat og drikke.

Oppsummering

• Tygge- og svelgevansker (dysfagi) kan for mange føre til store utfordringer knyttet til matinntak • For å sikre riktig ernæringsbehandling ved dysfagi er det viktig med en tverrfaglig tilnærming der helsepersonell samarbeider for å gi pasienten den hjelpen de trenger • Logopeden kartlegger tygge- og svelgevansker og gir råd om konsistenstilpasset kost • En klinisk ernæringsfysiolog kan bistå i vurderingen av ernæringsbehov og komme med forslag til matvarer som kan dekke behov for energi og næringsstoffer • Avhengig av grad av svelgevansker tilpasses kosten fra normal kost til flytende kost • Det skilles mellom normal kost, myk og oppdelt kost, purekost og kost med smoothie-konsistens

SMOOTHIE

Solskinnsdrikk (1 porsjon, gir 400 kcal og 10 gram protein)

• 1 egg • 1 dl appelsinjuice eller saften av 1-2 appelsiner • 1/2 dl kremfløte • 1-2 ss sukker

Bland alt godt sammen, i blender eller miksmaster. Hell over i glass og server. Ha gjerne i isbiter og pynt glasset med en appelsinskive.

Varianter av Solskinnsdrikk:

• Varier type juice, f.eks. tropisk juice. • Miks 3-4 frosne jordbær/ bringebær for friskere smak. • Tilsett ½ kiwi og kjør lett i hurtigmikser – men ikke for lenge, for steinene i kiwi kan gi litt bitter smak dersom de blir knust. • Server med iskrem

Enkel smoothie

(1 porsjon, gir 350 kcal og 6 gram protein) • 1 fruktyoghurt, evt. 1 dl cultura/biola • 1 dl juice • 1 ss rapsolje • 1 dl frosne bær • Evt. litt sukker