Gynekologi og obstetrikk fra 1996 til 2021
Fødselshjelp gjennom 25 år I perioden da NGF feiret sitt forrige store jubileum for 25 år siden var «Evidensbasert» et m indre velkjent begrep innen fødselshjelpen. Inntil midten av 90-årene hadde vi praktisert faget etter beste skjønn, og etter hvilke vitenskapelige funn vi hadde tro på. Systematiske kunnskaps oversikter var i sin spede begynnelse. Det ble etter hvert smertelig klart at vi sto på vaklende føtter når det gjaldt den kunnskapen vi burde bygge på. The Cochrane Collaboration startet i 1993. Fra 1995 fantes CD-rom med systematiske oversikter, som ble oppdatert to ganger i året. ble innført systematisk opplæring i støtte av perineum (Figur 1). Aggressiv blodtrykksbehandling og tidlig induksjon har gitt reduksjon i maternelle preeklampsidødsfall. De siste åtte årene har det ikke vært noen dødsfall, mot i gjennomsnitt to hvert tredje år tidligere.
Britt Ingjerd Nesheim Professor emerita
Anne Flem Jacobsen Overlege og professor
Fremskrittene innen fødselshjelp har vært mange siden midten av 90-tallet. Evidensbaserte retningslinjer er det første som må nevnes blant sentrale forbedringer. Her må man også trekke frem det kanskje aller mest avgjørende fremskrittet, som ikke bare gjelder vårt fag, nemlig at internett har gitt oss en mulighet til å lese og holde oss oppdatert som vi ikke kunne drømme om på forhånd. Forbedring av ultralydteknologien har også hatt stor betydning, med generell kvalitetsøkning i billeddiagnostikken og ikke minst blodstrømsundersøkelser, som har gått fra å være et forskningsverktøy til å bli klinisk nyttig. Fosterdiagnostikk har hatt en stor utvikling, med bedre teknologi og dessuten kompetanseutvikling og -spissing. NIPT må nevnes spesielt, med nyttige muligheter til å oppdage alvorlige avvik tidlig i svangerskapet, som igjen har hatt betydning for fødselshjelpen. CTG er ikke nytt de siste 25 årene, men kontinuerlig opplæring med sertifisering og resertifisering har gitt bedre fødselshjelp. Hvor nyttig STAN og laktatmålinger har vist seg å være, kan kanskje diskuteres. Reduksjon i sfinkterrupturer er en triumf, etter at det
26
Medlemsblad for Norsk Gynekologisk Forening
Så, hva har vært de største utfordringene i fagfeltet siste 25 år? Norge er i verdenstoppen når det gjelder trygge fødsler. Likevel har fødselsangst vært et økende problem. Å håndtere denne angsten på en god måte har vært og er en utfordring, som blant annet handler om ikke bare å «løse» problemet med keisersnitt. Å holde et fornuftig nivå på sectioraten har hatt fokus. «I 1995 var den 12,1 %, og i 2020 var den 15,8 %. Oppgaven fremover må være å sikre oss at vi gjør sectio på de riktige indikasjonene – ikke for mange, ikke for få. Konsensuskonferansen om ultralyd i svangerskapet i 1995 konkluderte som kjent med at alle gravide rutinemessig burde få informasjon om muligheter for en ultralydundersøkelse i uke 18. Etter denne tiden har det vært stor økning i «behov» for ultralyd undersøkelser i tillegg til rutineundersøkelsen, av i og for seg normale graviditeter, og med stadige kontroller og dermed økende ressursbruk. Vi antar at årsaken er å finne i engstelse, dels hos kvinnen, dels hos helsepersonell. Dette, sammen med økning av induksjoner (Figur 2), har ført til økt belastning på føde avdelingene generelt. Forløsningsmetode ved seteleie ble et hett tema etter Hannah og medarbeideres artikkel i 2000, der de konkluderte med at planlagt sectio var tryggere for barnet enn planlagt vaginal fødsel ved termin. Hva skulle vi gjøre? Et sentralt argument var at hvis vi sluttet å forløse seteleier vaginalt, ville vi miste kompetansen, og det vil alltid være ikke-planlagte vaginale setefødsler. Etter mye diskusjoner og nye undersøkelser, er det slik at i 2020 ble 63 % av barna i seteleie forløst med sectio i Norge.
