Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag?

Edvard Munch: Den døde mor, 1900 Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag? – Rapport maternelle dødsfall 2012-2018

Vedlagt denne utgaven av Gynekologen finner du en rapport fra Norsk auditgruppe ved maternelle dødsfall. I denne rapporten presenteres kasusistikker og læringspunkter fra audit gjort på maternelle dødsfall i Norge i årene 2012-2018.

Lill Trine Nyfløt

Postdoktor, Nasjonalt senter for kvinnhelseforskning og seksjonsoverlege, føde- og barselavdelingen, Drammen Sykehus

Liv Ellingsen

Overlege, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Siri Vangen

Professor, Universitetet i Oslo og leder Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

En audit av en uønsket hendelse innebærer en systematisk gjennomgang eller revisjon av hendelsesforløpet for å avdekke tilfredsstillende eller utilfredsstillende forhold. Hensikten med en slik audit er å forstå hvorfor hendelsen oppsto og dra lærdom av den, slik at man kan unngå at lignende hendelser skjer igjen. Audit er derfor et viktig verktøy innen kvalitetsforbedringsarbeid.

Et maternelt dødsfall er det verst tenkelige utfallet når en mor blir syk i svangerskap eller i forbindelse med fødselen. Maternelle dødsfall er heldigvis sjeldne i Norge, men hvert år dør kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel også her i landet. Vi har i dag intet offentlig system for registrering og gjennomgang av maternelle dødsfall, noe som har medført en betydelig underrapportering hvor mer enn halvparten av dødsfallene relatert til graviditet og fødsel mangler i offisielle statistikker. Arbeidet med de norske mødredødsfallene ble startet som forskningsprosjektet «Dør kvinner av graviditet i Norge i dag?» i 2010, tilknyttet Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus. I 2019 ble den norske auditgruppen en faggruppe innunder Norsk Gynekologisk Forening (NGF). Helt fra oppstarten har vi samarbeidet tett med de andre nordiske landene i Nordic Maternal Mortality Collaboration. Dette samarbeidet gir oss en unik mulighet til å kunne studere maternelle dødsfall basert på et mye høyere antall fødsler og dødsfall. Det nordiske samarbeidet mottar støtte fra Nordisk Forening for Obstetrikk og Gynekologi (NFOG).

Den norske auditgruppen består av gynekologer fra alle helseforetakene, en fastlege, en jordmor og en anestesilege.

Gruppens faste medlemmer pr. 01.01. 2021: • Liv Ellingsen, leder av gruppen og overlege,

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. • Lill Trine Nyfløt, postdoktor ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og seksjonsoverlege Vestre Viken, Drammen

Sykehus. Koordinator for det nordiske samarbeidet. • Siri Vangen, professor og leder for Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Oslo universitetssykehus. • Anne Flem Jacobsen, professor og overlege,

Oslo universitetssykehus, Ullevål. • Astrid Betten Rygh, avdelingsoverlege,

Stavanger universitetssjukehus. • Christian Tappert, overlege, St. Olavs hospital. • Ferenc Macsali, overlege, Haukeland universitetssjukehus og overlege FHI. • Eva Astrid Øverland, overlege, Akershus universitetssykehus. • Kristin Skogøy, overlege, Nordlandsykehuset Bodø. • Sedina Atic Kvalvik, overlege, Haukeland universitetssjukehus. • Hilde Beate Gudim, fastlege, Skui legekontor, Bærum. • Lilly Kleppa, jordmor, Stavanger universitetssjukehus. • Eldrid Langesæter, overlege anestesi, Oslo universitetssykehus

Rikshospitalet. • Guro Kristine Barnes, LIS, Sykehuset Innlandet Gjøvik.

I tillegg involveres kardiolog Mette Elise Estensen ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, ved hjerterelaterte dødsfall og Christian Lycke Ellingsen, patolog og rettsmedisiner ved Stavanger universitetsykehus, ved nødvendige avklaringer på obduksjons- eller rettsmedisinske rapporter. Maternelle dødsfall er betydelig underrapportert i offisielle registre. Identifiseringen av kvinner som dør under graviditet, i fødsel eller etter fødsel skjer derfor gjennom registerkoblinger og direkte rapporteringer fra sykehusene (figur). Auditgruppen innhenter journaldokumenter inkludert obduksjonsrapporter/ rettsmedisinske rapporter og lokale hendelsesanalyser. Gruppen foretar deretter en systematisk gjennomgang av hendelsesforløpet, tildeler en dødsårsak og vurderer behandlingen som er gitt etter et internasjonalt klassifikasjonssystem for maternelle dødsfall.

Fødselshjelpen som tilbys i Norge er meget god, noe som gjenspeiles i en lav forekomst av mødredødsfall sammenlignet med land utenfor Norden. Allikevel har våre systematiske gjennomganger avdekket at liv kunne vært spart, eller at forløpet kunne vært mer skånsomt med annen behandling. Registrering av fødsel og død er et grunnleggende folkehelseanliggende og bør være en prioritert offentlig helseoppgave. I Norge bør vi vite hvor mange kvinner som dør i relasjon til svangerskap og fødsel gjennom overvåking av egne tall for mødredødlighet. I Storbritannia har de brukt dette som et av mange parameter på folkehelsen helt siden 1952, og slik audit brukes aktivt i arbeidet med å oppdatere nasjonale retningslinjer for fødselshjelpen.

I årene som dekkes i denne rapporten (2012-2018) identifiserte gruppen 13 maternelle dødsfall i Norge. Kun fire av disse var registrert som maternelle dødsfall i de offisielle statistikkene (31%). Det ble videre påvist mangler i behandlingen i 69 % av dødsfallene som ble gjennomgått i denne perioden. I 31 % av hendelsene ble det konkludert med at forbedringer i behandlingen kunne ha påvirket utfallet, dvs. at kvinnens liv kunne ha vært reddet. I ytterligere 38 % ble det påvist mangler i behandlingen, men uten at annen behandling ville påvirket utfallet.

Mødredødsfall er dødsfall hos en gravid kvinne i eller inntil 42 dager etter svangerskapets avslutning, uavhengig av svangerskapets varighet og lokalisering, av alle årsaker relatert til (direkte mødredødsfall) eller forverret av svangerskapet eller svangerskapets håndtering (indirekte mødredødsfall), men ikke av ulykker eller tilfeldige årsaker.