2.3.3. Solblomengmøll (Digitivalva arnicella

2.3.3. Solblomengmøll (Digitivalva arnicella)

Foto: Karsten Sund

Rødlistekategori: Sterkt truet (EN).

Status

Solblomengmøll finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten til Vestlandet. Den er påvist på 15 lokaliteter i Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold (Aarvik et al. 2000, Artsdatabanken 2014) (Appendiks A3). I Oslo kun påvist sikkert ved Kirkeby i Maridalen (men se kommentar).

Utseende

Vingespenn 12-14 mm. Framvingene er farget i brunt og oransje med mer eller mindre tydelige hvite tverrbånd.

Økologi

Arten er monofag på solblom og forekommer svært lokalt på slåtteenger og beiter hvor vertsplanten vokser. Bare noen få solblomplanter kan være nok til å huse en koloni av sommerfuglen. Larvene lager avlange miner i bladene fra august (Nieukerken & Koster 1999; Bengtsson & Johansson 2011). De overvintrer og fortsetter mineringen om våren. Forpuppingen skjer i en kokong på undersiden av et blad, vanligvis (men ikke nødvendigvis) på vertsplanten. Den voksne sommerfuglen flyr i skumringen fra slutten av juni til begynnelsen av august.

Trusler

Vertsplanten er i sterk tilbakegang på grunn av endrede driftsformer i landbruket. Gjødsling gjør at arten konkurreres ut i slåtteengene, og de engene som ikke slås, gror igjen. Av den grunn er artens forekomster utsatt for både reduksjon og fragmentering.

Skjøtselstiltak

Hindre gjengroing og gjødsling av slåtteengene ved å opprettholde en tradisjonell driftsform.

Overvåkingsmetodikk

Miner kan finnes på rosetter av solblom på forsommeren, men man må være oppmerksom på at solblom også mineres av en tovinge: solblomminérfluen (Phytomyza arnicae). Imago kan finnes på vertsplanten i juli.

Kommentar

Arten ble ikke påvist med sikkerhet under årets undersøkelse, men det ble funnet en tom bladmine ved Lønnås i Sørkedalen som kan stamme fra arten (foto). Arten er fra før godt dokumentert fra Kirkeby i Maridalen men er ikke kjent fra andre lokaliteter i Oslo kommune. Lønnås bør følgelig undersøkes igjen for å avklare om arten finnes der. I så fall er dette en populasjon som er på vei til å forsvinne på grunn av gjengroing.

Figur 3. Solblomengmøll på solblom ved Kirkeby i Maridalen i 2008. Kirkeby er foreløpig det eneste sikre funnstedet for arten i Oslo kommune. Foto: Anders Endrestøl