2.3.2. Klapregresshoppe (Psophus stridulus

2.3.2. Klapregresshoppe (Psophus stridulus)

Foto: Hallvard Elven

Rødlistekategori: Sårbar (VU).

Status

Arten er utbredt i Sørøst-Norge og er påvist på om lag 26 lokaliteter i Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo (Appendiks A2). I Sverige har antallet forekomster blitt redusert med 70 % i løpet av de siste få tiårene (Gärdenfors et al. 2002). Arten er ikke påvist i Danmark (Holst 1986, Nielsen 2000). I Oslo er arten kun funnet på Malmøya i nyere tid (Olsen 2008).

Utseende

Middels stor markgresshoppe. Lengde imago: 23-25 mm (hann) og 26-40 mm (hunn). Halsskjoldet har en kraftig oppadrettet midtlist som ikke gjennomskjæres av tverrlister. Hannen er mørkt brun, til tider nesten svart. Hunnen er lysere brun, rødbrun eller gråaktig. Begge kjønn er relativt ensfargede med brede lyse tverrstriper på bakbeina. Bakvingene er signalrøde med svart ytre del, et trekk som er karakteristisk for arten.

Økologi

Klapregresshoppen trives på varme lokaliteter. Rundt Oslofjorden finnes den på knauser og lune, litt snaue enger, gjerne på kalkgrunn. I innlandet foretrekker den varme sørvendte skråninger og begunstiges sannsynligvis av slått og beite. Hannen spiller ved å gni bakbeina mot vingene, og han produserer i tillegg en karakteristisk klaprende lyd med vingene når han flyr. Hunnen flyr ikke, men hopper langt ved hjelp av vingene.

Trusler

Gjengroing som følge av at områder beplantes eller ikke holdes i hevd. Færre skogbranner og isolerte biotoper øker sjansene for lokal utdøing. Omlegginger i jordbruket som skaper en mer homogen landskapstype vil være negativt. Rundt Oslofjorden er den største trusselen utbygging og annen ødeleggelse av lokalitetene.

Skjøtselstiltak

Skjøtselstiltak må utarbeides etter lokale forhold og artens økologikrav. Det må utredes bedre hvilke skjøtselstiltak som gagner arten. Brann kan være et aktuelt tiltak, rydding av buskvegetasjon et annet.

Overvåkingsmetodikk

De nyklekte nymfene kan påtreffes i mai, men man bør fortrinnsvis lete etter voksne dyr fra slutten av juli til slutten av september. Den spesielle klaprende lyden som hannen produserer når den flyr gjør arten relativt enkel å påvise. Arten skilles med sikkerhet fra andre markgresshopper på de røde bakvingene.

Kommentar

Arten ble ikke påvist under årets undersøkelse, men den ble heller ikke lett aktivt etter.

Figur 2. Klapregresshoppe fra Bragernesåsen i Drammen. Foto: Lars Ove Hansen