2.3.5. Liten lakrismjeltsekkmøll (Coleophora colutella

2.3.5. Liten lakrismjeltsekkmøll (Coleophora colutella)

Foto: Hallvard Elven

Rødlistekategori: Sterkt truet (EN).

Status

Arten finnes sørover i Europa og er tidligere funnet i Skåne og Småland i Sverige, men anses nå som utdødd i Sverige (Gärdenfors 2010). I Norge er den kjent fra om lag 29 lokaliteter i Oslo, Akershus, Vestfold, Buskerud og Østfold (Aarvik et al. 2000; Artsdatabanken 2014) (Appendiks A5). Hovedutbredelsen er i Oslo og Akershus, Norges mest intense pressområde, og vertsplanten vokser ofte på utsatte steder. Arten ser imidlertid ut til å klare seg på svært små bestander av vertsplanten og opptrer mange steder innenfor Oslo kommune.

Utseende

Vingespenn 13-15 mm. Vingene er meget smale med lange vingefrynser. Framvingene er gulbrune med hvit framkant og et par langsgående lyse linjer. Mot rota blir vingen nesten hvit, og mot vingespissen brun. Sommerfuglen kan forveksles med den nærstående arten stor lakrismjeltsekkmøll (Coleophora gallipennella) som den deler vertsplante med. Denne har noe større vingespenn (19-21 mm), og vingene har mer utbredte brune tegninger og mangler de langsgående lyse strekene.

Økologi

Arten er monofag på lakrismjelt, men følger ikke vertsplanten innover i landet. Larven spinner en karakteristisk, krum silkesekk som inkluderer store, skjellformede fragmenter av vertsplanten (Fig. 6). Den stikker hodet ut av sekken og minerer bladene slik at de får karakteristiske, sølvaktige flekker (Fig. 6). Arten kan opptre særdeles lokalt; én plante kan ha forholdsvis store angrep mens en annen

plante bare noen meter unna ikke er angrepet i det hele tatt. Innerst i Oslofjorden opptrer arten gjerne i kanten av litt åpen furuskog eller i veikanter. Larvene overvintrer som halvvoksne, og sommerfuglen flyr i juni.

Trusler

Ødeleggelse av kantsoner og «ugrasmark», i tillegg til utbygging og slitasje som for eksempel tråkk og camping, eller annen ødeleggelse av strandområder. Lakrismjelt trives helst i halvskygge. Hogst, og dermed direkte sol, kan redusere en bestand betraktelig.

Skjøtselstiltak

Man bør skjøtte forekomster av vertsplanten lakrismjelt ved å la veikanter, skogbryn og enger stå urørt til etter blomstringsperioden. Skogen bør verken være for tett eller for åpen.

Overvåkingsmetodikk

Voksne individer kan slaghåves på lakrismjelt eller tas på lys om natten i juni/juli. Larvesekkene kan finnes på undersiden av blader gjennom store deler av sesongen; store larver i mai og juni, små larver fra juli og utover. Også bladminene kan observeres gjennom hele sesongen. De karakteristiske minene er sølvaktige og uregelmessig runde med en sirkulær ring i midten der larven har stukket hodet inn i bladet og hulet det ut (Fig. 6).

Kommentar

Arten ble under årets undersøkelse påvist ny ved Hengsenga på Bygdøy samt ved Rustadsaga i Østmarka (som første "innlandsfunn" i Oslo). Den ble videre gjenfunnet på GressholmenHeggholmen-Rambergøya og ved Bygdøy sjøbad.

Figur 6. T.v.: miner av liten lakrismjeltsekkmøll på lakrismjeltblad.T.h.: voksen larve. Begge bilder fra Hengsenga på Bygdøy 17. juni 2014. Foto: Hallvard Elven