2.3.7. Alantfjærmøll (Oidaematophorus lithodactyla

2.3.7. Alantfjærmøll (Oidaematophorus lithodactyla)

Foto: Karsten Sund

Rødlistekategori: Sterkt truet (EN).

Status

Arten er i Norge kjent fra 16 lokaliteter i Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold og Telemark (Aarvik et al. 2000) (Appendiks A7). I Oslo kommune er arten påvist på en rekke lokaliteter hvor vertsplanten vokser.

Utseende

Vingespenn 26-29 mm. Framvingen har en dyp spalte, bakvingen har tre spalter som går nesten til vingerota. Dette gjør at vingene ligner på fjær. Arten skiller seg fra andre fjærmøll ved at framvingen er spraglet i grått og brunt med en bred skråstrek midt på.

Økologi

Larven lever på stengel, blader og blomster av krattalant (Inula salicina). Larveutviklingen skjer i mai-juni, og forpuppingen finner sted på vertsplanten (Gielis 1996).

Trusler

Reduserte sammenhengende populasjoner av vertsplanten som følge av gjengroing og slitasje. På standenger kan slitasje være et problem, mens gjengroing er et større problem utenfor strandsonen.

Skjøtselstiltak

Sikre og opprettholde større sammenhengende populasjoner av krattalant tilsvarende de man finner på Lindøya og Bleikøya. Hindre oppslag av kratt og unngå slått av veikanter der krattalant finnes.

Overvåkingsmetodikk

De grønne til rødbrune, hårete larvene (Fig. 8) kan finnes på vertsplanten i mai og juni, før blomstringsperioden. De kan slaghåves eller samles manuelt fra toppskuddene på planten. Larvene sitter gjerne eksponert og lett synlig, og røpes også ofte av gnagemerker og/eller larvemøkk på bladene. I blomstringen kan imago påvises ved slaghåving av planten (Fig. 9).

Kommentar

Arten ble under årets undersøkelse gjenfunnet på Lindøya og Nakholmen.

Figur 8. Larve (t.v.) og puppe (t.h.) av alantfjærmøll. Fra Lindøya 2014. Foto: Hallvard Elven

Figur 9. Voksen alantfjærmøll på krattalant. Foto: Lars Ove Hansen