2.3.11. Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus

2.3.11. Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus)

Rødlistekategori: Sterkt truet (EN).

Foto: Hallvard Elven

Status

Arten er beskrevet fra Norge fra en serie dyr samlet på Snarøya (Bærum) i 1926 (Easton 1959). Den ble lenge betraktet som en norsk endemisk art, men det foreligger også et gammelt funn fra Kaliningrad i Russland. I Norge er arten kjent fra rundt 15 lokaliteter i Oslo, Bærum, Asker, Hole og Ringerike (Appendiks A11). Den har blitt lett etter i Østfold, Hedmark og Oppland uten suksess (Direktoratet for Naturforvaltning 2010, Elven 2011, Elven 2012). Arten har dermed tydelig snevrere utbredelse enn vertsplanten dragehode.

Utseende

2-3 mm lang svartskinnende bille med kølleformede følehorn. Det finnes flere svært like arter, og sikker artsbestemmelse krever undersøkelse av genitaliene. Dragehodeglansbillen kan likevel som regel kjennes igjen på framleggenes utstående tenner, der den andre og femte (sjeldnere sjette eller syvende) tannen talt fra spissen er større enn de øvrige.

Økologi

Arten forekommer på kalktørrenger, kalkknauser og beitemarker hvor vertsplanten dragehode (Dracocephalum ruyschiana) vokser. Planten er en norsk ansvarsart som omfattes av Bernkonvensjonen. Larvene utvikler seg i vertsplantens blomster i juni/juli. De voksne billene påtreffes på vertsplanten, først og fremst fra denne står i knopp i mai og utover mot siste halvdel av juni.

Trusler

Gjengroing, utbygging og slitasje i de kalkrike strandengene i Indre Oslofjord. Konkurranse med svartelistearter som syrin, kanadagullris, russesvalerot og gravbergknapp.

Skjøtselstiltak

Hindre gjengroing der dragehode forekommer og hindre utkonkurrering fra fremmede arter. Spesielt fjerne oppslag av busker og svartelisteplanter.

Overvåkingsmetodikk

Imago kan slaghåves eller plukkes på vertsplanten fra slutten av mai til midten av juni.

Kommentar

Arten ble under årets undersøkelse for første gang påvist på Nakholmen. Den er dermed kjent fra tre lokaliteter i Oslo: Bleikøya, Hovedøya og Nakholmen. Den ble lett etter uten suksess på Tåsen, ved Grefsenåsen, på Bygdøy og ved Svartorsætra. Kommunens største dragehodebestand finnes i Ekebergskråningen, men arten har ikke latt seg finne verken der eller på Malmøya trass iherdig leteinnsats over flere år (Direktoratet for Naturforvaltning 2010, Elven 2011, Endrestøl et al. 2011).

Figur 12. Dragehodeglansbille på dragehode. Fra Ringerike 2010. Foto: Hallvard Elven