2.3.9. Heroringvinge (Coenonympha hero

2.3.9. Heroringvinge (Coenonympha hero)

Foto: Hallvard Elven

Rødlistekategori: Sterkt truet (EN). Fredet.

Status

Artens hovedutbredelse i Norge strekker seg fra grensetraktene i søndre Hedmark, nordre Østfold og østre deler av Akershus vestover til Sørum i Akershus (Appendiks A9). Bestanden utgjør en del av en større svensk-norsk bestand. Arten er i tillegg kjent fra øyene i Asker og Bærum og fra Hamartraktene i Hedmark. Tidligere er arten også tatt i Vestfold, og litteraturopplysninger og museumssamlinger tyder på at arten på 1800-tallet var meget vanlig i og rundt hovedstaden. I dag er arten i tilbakegang i hele Skandinavia, og den er ikke registrert i Oslo kommune etter 1917. Den er imidlertid observert på Brønnøya i Asker så sent som i 2014. Arten har fortsatt solide forekomster i Eidskog hvor den er påvist mange steder inn mot grensa til Sverige (Hansen 1993; Steel et al. 2010).

Utseende

Vingespenn 28-34 mm. Vingenes overside er mørkebrun. Framvingen kan ha en øyeflekk nær vingespissen; bakvingen har 1-4 ofte utydelige, gulringede øyeflekker. Bakvingens underside har et hvitt bånd som utad er kantet med 5-6 gulringede øyeflekker.

Økologi

Arten opptrer gjerne på fuktige gressenger i skog eller i overgangen mellom kulturlandskap og våtmark. På øyene i Oslofjorden velger den forholdsvis tørre, men likevel frodige gressenger. Den kan også ta til takke med hager. Larven lever på ulike gressarter, men det er usikkert hvilken som er artens hovedvertsplante i Norden. Larven overvintrer som halvvoksen. Den forpupper seg i slutten av mai, og den voksne sommerfuglen flyr i juni.

Trusler

En rekke trusler er påpekt, bl.a. urbanisering, omlegging i jordbruket, gjengroing, granplanting på beitemark, anlegging av golfbaner og camping (Hansen 1993). Økt ferdsel pga. rekreasjon har dessuten de siste tiår ført til en dramatisk økning i slitasjen på de kjente lokalitetene i Oslofjorden.

Skjøtselstiltak

Hindre gjengroing av fuktenger og frodige gressenger.

Overvåkingsmetodikk

Sommerfuglen flyr primært i juni og kan da observeres på både frisk og tørrere gressmark.

Kommentar

Arten ble ikke påvist under årets undersøkelse, men ble heller ikke lett aktivt etter. Bygdøy er den lokaliteten i Oslo som har størst potensial for arten, i tillegg til gressrike områder på Lindøya.

Figur 11. Heroringvinge på Nesøya i Asker i 1992. Foto: Lars Ove Hansen