3.3.3. Nakholmen

3.3.3. Nakholmen

Besøksdato:

6. juni 2014

Tidligere inkludert:

Ja Dokumenterte overvåkingsarter: Alantfjærmøll (2006, 2014) Dragehodeglansbille (2014)

Figur 27. Nakholmen er tett bebygd, og presset på de få åpne områdene er stort. Ikke desto mindre har øya en god bestand av dragehode og krattalant samt mindre bestander av markmalurt og lakrismjelt. Foto: Hallvard Elven

Beskrivelse:

Nakholmen (eller Nakkholmen) er en liten og svært tett bebygd øy som ikke desto mindre huser relativt store bestander av dragehode og krattalant. I tillegg finnes mindre bestander av lakrismjelt og markmalurt på øya. Øya ble besøkt både i 2005, 2006, 2007 og 2008.

Relevante vertsplanteforekomster:

Dragehode er registrert mange steder på øya (Artsdatabanken 2014). Krattalant har flere gode populasjoner, og i den vestre delen av øya finnes en av de største krattalantpopulasjonene som inngår i overvåkingsprogrammet. Lakrismjelt er påvist med to små forekomster (32 V 594615 6640405, 32 V 594665 6640375). Markmalurt ble under årets undersøkelse påvist fåtallig på en kalktørreng på øyas østside, nær brygga (32 V 594937 6640427).

Trusler, habitatendringer og skjøtsel:

Hyttebebyggelsen opptar det meste av øyas areal, og også områdene som ikke er direkte nedbygd utsettes for tråkk og andre former for negativ antropogen påvirkning, deriblant hyppig slått av veikanter. Under undersøkelsen i 2008 ble det notert at krattalantforekomstene på øyas vestside hadde blitt redusert dels gjennom deponering av flis, dels gjennom spredning av hageplanter og dels gjennom (antatt) slått. I 2008 var det også svært tørt, og både dragehode og krattalant led under tørken. I 2005 ble det notert at flere av dragehodepopulasjonene, særlig i nordvest, var i ferd med å skygges ut av buskvegetasjon. Under årets undersøkelse ble bare den nordøstre delen av øya undersøkt. Både dragehode og krattalant sto bra på den undersøkte enga og led foreløpig ikke under

gjengroing. Det ble ikke notert noen svartelisteplanter på lokaliteten, men syrin, gravbergknapp og sibirbergknapp utgjør et problem på resten av øya (Kristina Bjureke pers. medd.). Russesvalerot har foreløpig ikke spredd seg til øya.

Undersøkelse 2014:

Målet med besøket var å lete etter overvåkingsartene knyttet til dragehode og krattalant, dvs. dragehodeglansbille, alantstengelvikler og alantfjærmøll. I tillegg ble markmalurtøyelokkmøll slaghåvet etter uten suksess på en eng nær brygga (se over).

Dragehode og krattalant ble funnet voksende sammen på en kolle med blodstorkenebbdominert kalktørreng i den nordøstre delen av øya (32 V 594960 6640391) (Fig. 28). Dragehoden vokste rikelig innenfor et område på 20 x 25 m på toppen av kollen. Trass den tidlige datoen sto plantene allerede i full blomst, og noen blomster var begynt å visne ned. Krattalant vokste mer glissent innenfor et område på 1 x 2 m (32 V 594956 6640392). Dragehodeglansbillen ble funnet i svært beskjedent antall. En times leting resulterte i to voksne hanner og én larve. Den ene billen ble funnet krypende på vertsplanten. Den andre ble funnet sammen med larven nederst i røret på en dragehodeblomst. Krattalanten hadde tydelige gnagemerker etter larver, og det ble funnet en larve av alantfjærmøll ved slaghåving (Fig. 28). Denne ble tatt med for klekking men viste seg å være parasittert av snylteveps.

Figur 28. Den undersøkte enga nordøst på øya har en god bestand av dragehode samt en frodig klynge med krattalant. Både dragehodeglansbille og alantfjærmøll (innfelt)ble funnet. Fjærmøllarven var parasittert av snylteveps. Foto: Hallvard Elven