ORD FRA REDAKTØREN
MARTE BLIKSØEN , REDAKTØR MARTE@KIRURGEN.NO
KJÆRE MESTER, KJÆRE SVENN Kirurgi krever trening, og mester-svenn-modellen har
rallellen kan enkelt trekkes til kirurgi: Ved å identifisere
vært hjørnesteinen i kirurgisk utdanning. En rekke dri-
noen få og spesifikke læringsmål, og å fokusere målrettet
vere, blant annet subspesialisering, kortere vakter (på
på disse til de mestres, øker man læringsutbyttet. Jeg hå-
grunn av høyere pasientvolum per vakttime) og lavere
per sjekklisten vil henge over alle kirurgiske håndvasker,
volumer per kirurg har ført til at mesteren og svennen
og vil gi en kort oppfordring til mestrene, og til svennene.
ikke lengre er én-til-én. Men modellen er fremdeles relevant, og derfor er det svært gledelig at FUNK har lan-
Til svennen: Vær bevisst på hva du skal trene på, i hver
sert mester-svenn-kampanjen med materiell og en egen
eneste operasjon. Også i operasjoner du mestrer, kan du
sjekkliste utsendt til alle kirurgiske avdelinger.
utvikle kirurgiske ferdigheter gjennom bevisst trening. Husk at det er som assistent at man har mulighet til å
Utvikling handler ikke kun om kirurgisk mengdetrening,
heve blikket forbi snittføring og til strategisk tenkning.
men kanskje enda viktigere: målrettet teknisk og strategisk trening. Anders Ericsson (1947-2020) var en aner-
Til mesteren: Kanskje du ikke kjenner svennens kirur-
kjent professor i psykologi ved Florida State University.
giske ferdigheter så inngående. Spør hva hun eller han
Hans budskap var at målrettet trening ga bedre uttelling
vil trene på i dag, og vær spesifikk i tilbakemeldingene –
enn «naiv trening» (som vil si å gjennomføre mange tek-
både på styrker, og hvor det er rom for forbedring.
niske øvelser samtidig, men med lang tid mellom repetisjoner). Teknikken er velkjent innen toppidrett, men pa-
Lykke til med den bevisste treningen!
TUSEN TAKK, ØYVIND WERPEN SKOE! Øyvind er oppvokst i Singapore og har sin medisinske utdannelse fra NTNU. Han er overlege i karkirurgi ved Drammen sykehus og er faktisk ikke bare overlege, men han er også blitt seksjonsoverlege. På fritiden operere han trengende privatkunder med varicer, og som mange andre har han familie med flere barn som daglig skal kjøres hit og dit. Da kommer det kanskje godt med at han organiserer livet i et excelark. Med
dette nummeret skrives dessverre Kirurgen ut av Øyvinds excelark og redaksjonen vil gjerne takke for fantastisk innsats igjennom fem og et halvt år. Øyvind har lest artikler med et kritisk blikk, stilt gode og innsiktsfulle spørsmål, og for meg som redaktør har Øyvind representert kontinuitet og redaksjonell erfaring. Takk for gode innspill og gode diskusjoner!
KIRURGEN 2 2022 I 61
