Kulturmarkstyper Ann Norderhaug Landskapskvaliteter og opplevelsesverdier

Vidkronede gamle eiketrær forteller fortsatt om tidligere tiders mer lysåpne landskap, men den farge- og artsrike blomsterengen er omvandlet til en ensartet hundekjekseng. Foto: Grete Horn

l(u ltu rntarks typ er

Av Ann Norderhaug

Menneskene som vandret inn i Norge etter istiden, levde som jegere og samlere og påvirket sannsynligvis ikke landskapet i noen større grad. Først da steinaldermennesket begynte å

rydde og dyrke opp små åkerlapper, samt å holde husdyr, ble de første kulturmarkstypene skapt. I et samspill mellom de naturgitte forutsetningene og menneskets utnytting oppsto etterhvert stadig flere menneskepåvirkete naturtyper, såkalte kulturmarkstyper.

Svedjeåkrene trengte ikke noen annen gjødsling enn den som rydningen/ilden ga. Faste åkre som dyrkes år etter år, må imidlertid tilføres gjødsel. For å opprettholde produksjonen på et visst åkerareal krevdes derfor et mangedobbelt større areal til forproduksjon. Enga og for fra

12

utmarka var forutsetningen for den viktige vintergjødselen. "Æng ar åkers moder" sier derfor et gammelt svensk ordtak. Enga har utgjort en karakteristisk og viktig del av det nordiske kulturlandskapet. Den gamle slåtteenga er meget artsrik. Det er ikke uvanlig med 50 - 60 forskjellige slag av urter og gras pr. kvadratmeter. Tilsvarende forhold gjelder sannsynligvis også for insekter. Sommerstid preges slåtteengene av en nydelig blomsterprakt og aven rikdom på sommerfulger, humler og andre insekter. Artsinnholdet ienga varierer fra nord til sør og fra øst til vest. Slåtteengfloraen varierer også med markens fuktighetsgrad og næringsinnhold.

Driften av slåtteenga omfattet som oftest vårrydding, sein slått, høstbeite og avogtil vårbeite,