3 minute read

Nåtidige samfunnsforhold

side 18

2.2. Nåtidige samfunnsforhold.

I 1974 foregikk siste fløtning i vestre vassdrag. I dag fraktes al t tømmer med lastebil, med unntak av litt lokal fløting i Marka.

Jordbruket har helt opp til 1960-åra vært den viktigste næringsveien kombinert med skogsarbeid.

Helt til 1960-tallet dominerte mjølkeproduksjon kombinert med forproduksjon. Etter forbudet mot hysdyrhold på kommunens garder i 1967, har bøndene stort sett gått helt over til ensidig kornproduksjon. Noen få dyrker bær, mais og andre grønnsaker. De private gardbrukerne sluttet også med husdyrhold i samme periode.

I dag er ca. 2 600 dekar fulldyrka. Av dette er ca. 2 000 dekar eid av Oslo kommune og drevet av forpaktere. I alt er det 10 forpaktere og 3 aktive private gardbrukere.

Flere kommunale bruk har fått tilleggsjord fra nedlagte eller revne jordbruksenheter. Et par private bruk forpakter bort jorda i tillegg til de 3 nevnte.

Brukene varierer i størrelse fra ca. 25 dekar til 405 dekar. Minst er Nordseter, størst er store Brennenga. Noen forpakter eller eier også jord utenfor bygda.

Avlingene skal iflg. Telle (1978) ligge ca. 100 kg pr. dekar lavere enn normalt for tilsvarende forhold p.g.a. jordforhold og klima. Granplanting nord for Maridalsvannet kan føre til oppdemming av kaldluftsstrømmen. Oppdemming av Maridalsvannet fører til flomskader på ca. 150 dekar hver vår. (I. Brodin)

Vannrestriksj onene påvirker som nevnt gardsdrifta, men også private huseiere. Forpaktningsbrukene kan ha maks. 3 hester hver, kloakk/avløp/renovasjon er særlig strengt regulert, trær på kommunale bruk kan ikke felles uten løyve osv.

Jordbruket er høymekanisert. De fleste gardbrukere har arbeid i byen. Bygda kan derfor karakteriseres som "en sovebygd med jordbruk" i dag.

Skogbruket er fortsatt ei viktig næring i distriktet, men det er høymekanisert og relativt få er direkte sysselsatt med skogsarbeid.

Det langt meste av skogen eies av oslo kommune og LøvenskioldVækerø A/S. Ca. 800 dekar er eid av mindre private grunneiere. visse begrensninger er pålagt skogsdrifta av hensyn til friluftsliv og naturvern (fIMarkaforskriftene" til Skogloven og Oslo kommuneskogers egne retningslinjer).

Forsvaret eier ca. 175 dekar ved Skar, hvor det er militærleir. Denne vil delvis bli nedbygd, men noe vil bli igjen. Det var et maksimalt belegg på 100 personer i 1978.

Dette skal nå reduseres til maksimalt 35 personer.

Hammeren kraftstasjon er fortsatt i lønnsom drift.

Av institusjoner er det skole (1-6) med 36 elever (1986). I velhuset er det barnehage. Marka mobile eldresenter er på skolen en dag i uka. "Maridalsprosj ektet" foregår som spesialpedagogisk tilbud på Nedre Vaggestein . Maridalen kapell har eget menighetsråd, gudstjenester og møter. Det er et aktivt foreningsliv i bygda. Velhuset er sentrum for dette. Maridalsspillet ved kirkeruinen hver sommer må også nevnes som en viktig kulturinstitusjon i hovedstaden.

Maridalens befolkningsutvikling de siste åra belyser problemene for et slikt område. Dalen er både utkantstrøk og bynær bygd, og er derfor sterkt berørt av byens behov for reint drikkevann og natur- og friluftslivsinteressene. Samtidig er det ei produksjonsbygd med rasjonalisert jord- og skogbruk og bosted for endel mennesker.

1970 1972 1974 1976 1978 1985

SOLEMSKOGEN 177 155 143 146 160

MARIDALEN 422 390 369 350 333 267 S0RBRÅTEN 261 243 243 260 239

TOTAL 860 788 788 756 732 267

ILL.6. Befolkningsutvikling 1970-80. (Fra Svenkerud, s. 20.)

Som en ser, har folketallet gått nedover. siste butikk ble nedlagt ca. 1975, men postkontoret er fremdeles i drift. I 1982 (Se kommuneplanen, del 2) hadde Maridalen og Bydel 40 Marka en relativt balansert alderssammensetning.

De fleste arbeider i sentralbyen. Dalen har litt flere enn gjennomsnittet for Oslo som arbeider i bygg og anlegg. (Folketelling 1980). Dette har å gjøre med behovet for å bruke gar~ denes maskinpark hele året. (Opplysninger er særlig fra Svenk~

erud)

Som konklusjon på dette kapitlet kan vi peke på at Maridalen er en jord- og skogbruksbygd, med sentral betydning for Oslos drikkevannsforsyning . Den er både en rekreasj ons- og en produksjonsbygd.

This article is from: