Klimakrisen: leger kan bidra på mange plan

I flere år har spesialisthelsetjenesten arbeidet godt med å redusere virksomhetenes belastning på klima og miljø, og for å redusere vårt forbruk av ressurser.

KNUT MORK SKAGEN Lege i spesialisering i barneogungdomspsykiatri

St. Olavs hospital

GUNNAR KVÅLE Professor emeritus i internasjonal helse

Universitetet i Bergen

JOHN GUNNAR MÆLAND Professor emeritus i sosialmedisin

Universiteter i Bergen

Den 13. oktober 2019 lanserte Legenes klimaaksjon – som er et initiativ fra en gruppe samfunnsengasjerte norske leger – oppropet: Leger krever klimahandling nå! Oppropet ber Stortinget sørge for at Norge: - stopper oljeletingen og starter nødvendig utfasing av produksjon av olje og gass nå. - kutter egne klimagassutslipp mer enn det som ifølge FNs klimapanel er nødvendig for å begrense global oppvarming til godt under 2 °C. - bidrar langt mer til at lavinntektsland oppnår reduksjon i klimagassutslipp og blir bedre i stand til å møte de helsemessige og sosiale utfordringene som klimakrisen innebærer.

Ved lansering var oppropet signert av mer enn 60 kjente norske leger, som representerer et bredt spekter av spesialiteter og ulike yrkesbakgrunner (1). Da det ble levert Stortingspresidenten den 26.11.19 var det med underskrifter fra nærmere 1200 leger og medisinstudenter.

HVORFOR LEGENES KLIMAAKSJON? Legenes klimaaksjon springer ut av erkjennelsen av at global oppvarming er den største folkehelsetrusselen i dette århundret, ved siden av faren for atomkrig. Begge risikoer er et resultat av menneskelig teknologi og utvikling. Risiko både for atomkrig og alvorlig klimaskade kan reduseres ved menneskelig handling. Begge truslene krever bredt folkelig og politisk engasjement basert på kunnskap og forståelse av hva som står på spill. Uten en kollektiv mobilisering vil kortsiktige økonomiske og politiske interesser motvirke nødvendige endringer og tiltak for å redusere truslene.

Leger har et særlig ansvar for å advare om helsetrusler som kan møtes med forebyggende og avhjelpende tiltak (2). Leger har også mulighet til å skape håp ved å vise til at den nødvendige behandlingen finnes og kan gi varig bedring. I USA har mer enn 70 organisasjoner for helsearbeidere, blant disse den amerikanske legeforeningen og flere spesialistforeninger, nylig gått ut med et opprop hvor det kreves at USA må gjennomføre et raskt skifte fra kull, olje og gass til fornybar energi (3). I England har nylig mer enn 1 000 leger skrevet under på et opprop om at Parisavtalen må oppfylles (4), og i Tyskland har helsepersonell dannet aksjonsgruppen Health for Future (5), etter modell av skolestreikbevegelsen Fridays for Future.

HVORDAN KAN HELSEPERSONELL BIDRA? Oppslutningen om Legenes klimaaksjon viser at det finnes et stort engasjement for klimasaken blant norske medisinere. Hvordan kan dette omsettes i mer effektiv handling?

I eget liv En NTNU-studie fra 2017 gir et systematisk bilde av hvordan norske privathusholdninger kan redusere egne karbonavtrykk med opp til 45% (6). Det største enkelttiltaket for de fleste vil være å redusere antall flyreiser. En enkeltperson som reiser tur-retur Oslo-Bangkok, står ansvarlig for utslipp av ca 2,2 tonn CO 2 -

«Leger har et særlig ansvar for å advare mot helsetrusler»

ekvivalenter (7), omtrent en femtedel av gjennomsnittsnordmannens årlige karbonavtrykk på 10,5 tonn CO 2 . Private transportutslipp kan også reduseres dramatisk ved å bytte ut fossildrevne bilreiser med andre typer transport – enten det er elbil, kollektivreiser, eller aktiv transport.

Ut over transport skyldes det meste av privathusholdningenes karbonavtrykk forbruk av energi, mat, og handelsvarer. Effektive tiltak på disse områder vil dermed være å: - redusere matsvinn og dermed matinnkjøp. - velge reparasjon framfor utskifting av innredning, varer og klær. - effektivisere energiforbruk i hjemmet ved f.eks. å redusere innetemperaturen og varme opp færre rom.

I arbeidslivet I arbeidshverdagen er leger fortrolige med å ta et økologisk perspektiv ved valg av antibiotika, men reflekterer sjeldnere over andre miljømessige konsekvenser av virksomheten sin. Likevel står helsesektoren for 4,4 % av klimagassutslipp globalt (8). På verdensbasis står produksjon av legemidler for større klimagassutslipp enn bilindustrien (9).

En forbruksbasert analyse av Helse SørØst viser at legemidler og medisinsk forbruksmateriell står for ca. en tredjedel av karbonavtrykket til norsk spesialisthelsetjeneste (10). Transport, energiforbruk, og oppvarming er også betydelige utslippskilder for norske sykehus (11). Enkeltbehandlere kan først og fremst redusere miljøpåvirkningen av sitt arbeid ved å unngå unødig bruk av helsetjenester, jf. «Gjør Kloke Valg»- kampanjen (12). All forbruk, også medisinsk forbruk, bidrar til utslipp av klimagasser. Andre virksomme tiltak vil være å: - redusere unødvendig pasienttransport. - redusere unødvendige arbeidsreiser, og velge klimavennlige transportmidler når reise er nødvendig. - ta i bruk behandlingsalternativer som ikke krever bruk av medikamenter eller forbruksmateriell, der disse finnes.

I sivilsamfunnet Richard Smith, styreleder i The UK Health Alliance on Climate Change, oppmuntrer alt helsepersonell til økt engasjement i klimasaken. På sin blogg har han rangert en rekke forslag fra enklest til vanskeligst (13). Endringer i privatlivet og på arbeidsplassen er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. Store kutt i klimagassutslipp krever gjennomgripende endringer av et format som bare kan oppnås gjennom kollektiv handling. Smiths anbefalinger for offentlig engasjement, tilpasset norske forhold, kan se omtrent slik ut: - Bruk stemmeretten på et parti som tar klimaendringer og de helsemessige konsekvensene på alvor. - Støtt klimaaktivisme i sosiale medier. - Meld deg inn i et politisk parti eller i en organisasjon som jobber aktivt med klimasaken. - Meld deg til verv eller til valgliste, dersom du allerede er medlem i parti eller organisasjon. - Snakk med kolleger og andre om klimaendringenes helsemessige konsekvenser. - Bli med på protestaksjoner og demonstrasjoner. I ytterste konsekvens, la deg arrestere (14).

BETYDNINGEN AV DET HUMANITÆRE PERSPEKTIVET Legenes kanskje viktigste rolle i klimakrisen er å arbeide for at den offentlige samtalen om klimaendringer også handler om helse, og om det felles etiske ansvaret for ikke å påføre andre lidelse eller død. Da FN vedtok atomvåpenforbudet i 2017, var det i stor grad fordi man på forhånd hadde vendt diskusjonen vekk fra sikkerhetspolitikk og over på det humanitære perspektivet (15). Ved å formidle de alvorlige følgene global oppvarming har for menneskelig helse, og ved å påpeke hvordan vi både gjennom egne handlinger og som nasjon bidrar til disse skadevirkningene, er vi med på å gjøre alle unødvendige klimagassutslipp uakseptable.

Snakk med kolleger om klimaendringenes helsemessige konsekvenser

Referanser:

Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet om å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no.