Mer oppmerksomhet på synsproblemer etter slag

Mange slagrammede sliter med synsforstyrrelser etter hjerneslag. Nå leder professor Helle Kristine Falkenberg arbeidet med å etablere et nasjonalt nettverk som skal bidra til å implementere kunnskapsbasert forskning knyttet til synsproblemer etter slag i ulike deler av helse- og omsorgstjenestene.

Av Tommy Skar

–Godt syn er god hjernehelse, og prosjektet er et ledd i oppfølgingen av nasjonal hjernehelsestrategi 2018- 2024, sier Falkenberg (bildet). Hun er tilknyttet Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, Campus Kongsberg ved Universitetet i Sørøst-Norge USN.

Leve med synsforstyrrelser Hvert år vil om lag 12 000 personer i Norge bli rammet av hjerneslag, og over halvparten av disse må lære seg å leve med synsforstyrrelser som følge av dette.

–Vi vet at redusert syn øker risikoen for fallulykker, depresjon, redusert livskvalitet og dårligere rehabilitering. Derfor er det påfallende hvor lite oppmerksomhet syn får i behandling, rehabilitering og oppfølging av denne pasientgruppen; synsutredning er ikke en gang en del av det nasjonale tilbudet de får, påpeker Falkenberg.

Gjennom nettverksprosjektet Norwegian Vision in Stroke (NorVIS) skal Falkenberg og samarbeidspartnere – hvorav LHL Hjerneslag er en av brukerorganisasjonene som deltar – bidra til økt oppmerksomhet og kompetanse på synsproblem etter slag. slagrammede Arild Hagen, som er aktiv i både LHL Hjerneslag og Norges Blindeforbund. En av Hagens kampsaker, er flere synspedagoger. I dette kravet får han støtte fra blant andre avdelingssjef Signe Nordvik i Helse Førde HF.

–Det er viktig at flere slagrammede får tilbud om synspedagog, sier Nordvik, som har forsøkt å få til dette også ved sykehuset i Førde, men hvor det foreløpig ikke har vært mulig å finansiere dette til tross for at flere avdelinger har det samme behovet for tjenesten.

Tverrfaglig synsrehabilitering viktigst Falkenberg forstår behovet for synspedagoger som en de av løsningen, men hun understreker at det er tverrfaglig synsrehabilitering, som omfatter flere yrkesgrupper, som er hovedløsningen på utfordringene.

–Det er en utfordring at helse og opplæring ikke har mer samarbeid, sier hun.

Falkenberg nevner flere tiltak, blant annet at alle slagpasienter har behov for en god optometrisk undersøkelse.

–NorVIS skal arbeide for at kunnskapsbasert forskning om syn og slag blir tatt i bruk på tvers av helse-, omsorg- og opplæringstjenesten. Vi har en klar målsetting om at synsfunksjon skal bli en strukturert del av diagnostisering, behandling og rehabilitering i forbindelse med hjerneslag, forteller professoren. –I fjor viste en studie fra Storbritannia at redusert sentralsyn var det største synsproblemet etter slag, men dette er det veldig lite fokus på. Her må for eksempel optikeren inn, slik også grupper som synspedagoger, øyeleger, ortopister, ergoterpapeuter, fysioterapeuter osv., er en del av den samlede tverrfaglige løsningen som NorVIS jobber for, understreker prosjektlederen.