Vanskelig å finne spor av samhandling i epikrisene fra sykehusene til fastlegene

Epikrisene i studien vår fyller ikke potensialet sitt for å være et samhandlingsverktøy, mener Rune Aakvik Pedersen, nevrolog og tidligere fastlege. (Foto: Lisbeth Nilsen/AMFF)

– Vanskelig å finne spor av samhandling i epikrisene fra sykehusene til fastlegene

Nevrolog og tidligere fastlege Rune Aakvik Pedersen har sett på epikrisene til hjerneslagpasienter som ble utskrevet fra sykehus.

Av Lisbeth Nilsen, Allmennmedisinsk forskningsfond

– Det var vanskelig å finne spor av samhandling i epikrisene fra sykehusene til fastlegene. Epikrisene i studien vår fyller ikke potensialet sitt for å være et samhandlingsverktøy og kan bidra til å opprettholde samhandlingsgapet mellom sykehuslegene og fastlegene, sier Rune Aakvik Pedersen, NTNU-forsker, tidligere fastlege og nå overlege ved Nevrologisk avdeling på sykehusene i Kristiansund og i Molde.

Den nylig publiserte studien inkluderer 54 epikriser fra 51 pasienter som ble utskrevet med diagnosen hjerneslag fra sykehusene i Kristiansund og Molde i 2011/2012.

Overlater til fastlegen «Ingen videre oppfølging fra vår avdeling». «Følges opp av fastlegen». «Man ber fastlegen følge opp med regelmessig kontroll av blodtrykk og lipidstatus». Dette var formuleringer som ble mye brukt i epikrisene. De fleste epikrisene inkluderte ikke pasientens stemme.

Det var sjelden at legene inviterte til, eller gjorde seg tilgjengelig for et samarbeid med fastlegene.

– Jeg sier ikke det er feil at sykehuslegen avslutter samarbeidet om pasienten – kanskje er det riktig at fastlegen overtar. Men en samarbeidsinvitasjon er det ikke, sier Rune Aakvik Pedersen. Fulgte ikke anbefalingene Han viser også at epikrisene ikke hadde med alle elementer som ifølge norske hjerneslag-retningslinjer bør med. Så godt som alle hadde oversikt over hvilke medisiner pasientene brukte ved utskriving og hva som var årsaken til hjerneslaget. Men mye viktig informasjon var utelatt i mange av epikrisene: • Behandlingsmål for blodtrykk og lipider var oppgitt ved henholdsvis 11 prosent og 13 prosent av epikrisene. • Tverrfaglige vurderinger var beskrevet ved 31 prosent • Beskrivelse av komplikasjoner var tatt med i 41 prosent. • Vurdering av nødvendig videre diagnostisk utredning var beskrevet hos 54 prosent.

Det var lite informasjon om tiden fremover for pasienten.

I en annen studie har forskeren vist at fastlegene ikke fulgte godt nok opp slagpasienter etter utskrivelsen. Under halvparten nådde behandlingsmålet for blodtrykk. LDL ble målt hos drøyt annenhver slagpasient, og bare 27 prosent nådde anbefalt nivå.

Artikkelen er en kortere og redigert versjon av opprinnelig sak publisert på nettsiden til Allmennmedisinsk forskningsfond, Legeforeningen.