2 minute read

Unik biobankforskning

Fra venstre: Forskningssykepleier Lana Azad, bioingeniør Åse Berit Mathisen, seksjonsoverlege Azhar Abbas, professor Christine Monceyrn Jonassen og phd. molekylær biologi, Alba Kaci.

Ved Sykehuset Østfold har forskningssjef Waleed Ghanima vært innstilt på å fremme forskning basert på innsamlet data i biobanker. Seksjonsoverlege Azhar Abbas ved avdeling for nevrologi, slag leder en pågående studie av hjerneslag som analyserer biobankprøver donert av tidligere pasienter.

Av Ina Wister (tekst og foto)

Studien benytter seg av prøver som er lagret i en biobank. En biobank er i prinsippet en fryser der det oppbevares donerte prøver for fremtidig forskning innenfor forskjellige diagnoser. Abbas forteller at dette er en moderne og unik måte å forske på. Den vanligste måten å forske på, er at studien blir planlagt og godkjent, for deretter å bruke tid på å rekruttere pasienter til studien og til slutt foreta en samtykket prøvetaking som kan forskes på videre.

Innovativ og tidseffektiv forskning Derimot, prøvene som denne studien benytter seg av, er donert tilbake fra og med 2017 og lagret i det som kalles tematisk eller generell biobank.

– Dette er en tidseffektiv måte å forske på, siden vi allerede har inkludert pasientene i studien, noe vi ellers ville brukt lang tid på. Slik sparer vi mye tid – inntil flere år, sier Abbas.

For at prøvene i biobanken skal kunne benyttes i studien, må prøvene lagres med relevante opplysninger som hva slags type hjerneslag pasienten har hatt, hvilken side slaget var på, hva slags sykdom og hvilke medisiner pasienten bruker. Disse opplysningene lagres i en godkjent og sikker database og er uidentifiserbar.

Inkluderer 250 pasienter Inkludert Abbas, er det seks personer som arbeider med studien. Studiepersonellet består av en seksjonsoverlege, en assistentlege fra nevrologisk avdeling, en forskningssykepleier og tre medarbeidere fra laboratoriet. Studien inkluderer omtrent 250 pasienter.

– En studie som inkluderer så mange pasienter, er en respektabel studie, sier Abbas.

Tildelt forskningsmidler – Vi har fått midler fra Sykehuset Østfold forskningsstiftelse for å kjøre de analysene, fordi analysene er kostbare. Dette er ikke lab-kit som brukes rutinemessig på sykehuset, men som må bestilles fra forskjellige leverandører for å kjøre de bestemte analysene, forteller Abbas.

Forskningsmidlene har kun gått til lab-kitene, og de er kostbare.

– Analyseringen av prøvene er i full gang. Vi analyserer blodprøver for å se etter sammenheng mellom enkelte markører i blod og hva slags underliggende årsak for hjerneslag det var, og om det var hjerneinfarkt eller blødning, sier Abbas.

Spent på fremtidig resultat – Data vil legges inn i databasen for å gjennomføre i diverse analyser og hvis vi finner noen sammenhenger, vil vi få et positivt resultat og studien vil bli publisert. Dersom vi ikke finner noen sammenheng, så er dette også verdifullt data i seg selv, i og med at det tidligere er blitt sett en sammenheng mellom disse markører og hjerneslag i kinesisk befolkning, og vi vil undersøke om samme resultater kan gjenfinnes i norsk befolkning. Vi er svært spente på resultatet, avslutter Abbas.

This article is from: