VMT (VA) Konsept Trykkavløp
www.dahl.no
VMT (VA) KONSEPT Trykkavløp
Innhold 1. Hva er trykkavløp?........................................................................................................................................3 2. Fordeler og begrensninger ved trykkavløp.................................................................................................4 3. Hvilke områder er aktuelle for bruk av trykkavløp?...................................................................................5 4. Aktuelle lover og forskrifter ved etablering av trykkavløp........................................................................5 5. Dimensjoneringsprinsipper...........................................................................................................................6 6. Sentrale bestemmelser og konsekvenser for dimensjonering og valg av løsninger.................................6 7. Drift og vedlkehold av trykkavløp...............................................................................................................9
Det tas forbehold om produktendringer.
2
1. Hva er trykkavløp? Det fleste avløpsanlegg som benyttes i dag er konvensjonelle anlegg der avløpsvannet fra den enkelte abonnent ledes i selvfallsledninger (gravitasjonsledninger) til felles pumpestasjoner eller direkte til renseanlegg. Selvfallsledninger er basert på ensidige fall som medfører til dels store inngrep ved fremføring av grøftetraséer for disse ledningene. Ledningene er avhengig av et stabilt fundament for å unngå svanker og motfall, og det må etableres fundament av knuste stabile stenmasser (pukk) under og rundt disse rørene. Etablering av disse ledningstraséene er derfor kostbare, og krever ofte store transportmessige og tekniske tiltak i terrenget.
Trykkavløp er et avløpssystem som benytter seg av mindre pumper hos den enkelte abonnent eller at flere abonnenter går sammen om en felles pumpestasjon. Avløpsvannet pumpes fra denne pumpestasjonen inn på en pumpeledning som er felles for flere pumpestasjoner, og som leder til en felles hovedpumpestasjon, direkte til et renseanlegg, eller annen godkjent behandlingsenhet. Strømningsretningen for avløpsvannet bestemmes av tilbakeslagsventiler, og pumperekkefølgen bestemmes av det til enhver tid gjeldende trykk i pumpeledningen og hvilken topografisk høyde den enkelte pumpe har. Et trykkavløp er ikke avhengig av ensidig selvfall, og ledningene kan følge terrengets høydenivåer. Dette medfører mulighet for å etablere grunne grøfter med minimale inngrep i terrenget.
www.dahl.no
3
VMT (VA) KONSEPT Trykkavløp
2. Fordeler og begrensninger ved trykkavløp Når avløpsledningene kan følge terrengets topografi, unngår man uønskede og store inngrep i terrenget. Ved bruk av pre isolerte ledningsnett kan man tillate bruk av grunne grøfter i et ellers sårbart terreng. Dette har muliggjort fremføring av vann og avløpsanlegg til hytteområder som ellers ikke ville få tillatelse til etablering av slike anlegg. Ved pumping i trykkavløp benytter man seg av kvernpumper som maler opp de faste stoffene i avløpsvannet. På denne måten kan små ledningsdimensjoner benyttes. Medierørets dimensjon bestemmes av de hydrauliske forholdene pumpene skal arbeide under, minimumskrav som er fastsatt i Norsk og Europeisk Standard (NS-EU-1671) og lokale kommunale bestemmelser. Det settes ikke krav til spesielle tilbakefyllingsmasser rundt de rørene som normalt benyttes til disse anleggene (PE-rør). Stedlige masser med en maksimal kornstørrelse på inntil 22mm kan benyttes. Dette medfører at transportskader og sår i terrenget minimaliseres. Ved bruk av stedlige masser kan man også redusere faren for utilsiktet drenering av terrenget, og tilføring av masser med fremmed flora unngås. Ved bruk av trykkavløp vil avløpsvannet bli transportert til et felles driftet eller offentlig driftet renseanlegg. Erfaringer innhentet gjennom kontroller i flere år, har vist at lokale og privat driftede minirenseanlegg har en svært varierende rensekvalitet. Det anses derfor at felles renseanlegg som driftes av profesjonelle gir et sikrere renseresultat over tid. Ved etablering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse, vil det som regel også oppstå etterspørsel etter en sikker vannforsyning. Dette medfører som regel behov for fremføring av vannledningsnett, og avløpsledningene legges i samme grøftetrasé. Ved utbygging vil man som regel også benytte traséene til fremføring av en utvidet infrastruktur som omfatter bredbånd, vannforsyning, avløpsnett og noen ganger også strømforsyning. Trykkavløp har sin klare fordel ved fremføring av avløpsanlegg i sårbart terreng. Særlig fordelaktig er det når preisolerte rør med varmekabel kan benyttes i grunne grøfter. Dog bør uisolerte rør benyttes i størst mulig grad der gravedybder og annen frostsikring tillater det. Dette for å unngå kostnader til oppvarming av ledningsnettet i strenge kuldeperioder.
4
Trykkavløpets størrelse begrenses av topografien i området, hvilke ledningslengder og antall tilkoplede enheter. Erfaring viser at i hytteområder får vi tilnærmet like store maksimale forbruk pr. døgn og person som vi får ved helårsboliger. Da det ofte er flere til stede samtidig på hytter enn i bolighus, anbefales det å benytte et noe høyere døgnforbruk på hytter enn på hus (ømiddel = 600 l/døgn). Årsforbruket vil naturlig nok bli noe lavere enn for bolighus. Store høydeforskjeller i terrenget vil sette krav til kraftige pumper. Det samme vil også friksjonstapet i lange pumpeledninger medføre. Valg av pumper i private pumpestasjoner vil som regel begrenses av tilgjengelig strømforsyning hos den enkelte hytteeier. I ekstreme tilfeller kan krav til løftehøyder bli så vidt store at dette ikke kan løses hos den enkelte abonnent. Som regel vil det da bli aktuelt med etablering av felles stasjoner på hovednettet. I et pumpeledningsnett settes det krav til at det ikke etableres propper og lignende i nettet. Dette medfører krav til en minimumshastighet i rørene for at selvspyling av ledningsnettet kan oppnås, jfr. NS-1671. For de aktuelle ledningsdimensjoner som benyttes vil man oppnå selvspyling når hastigheten er større enn 0,7 m/sek. I trykkavløp er avlufting av avløpsnettet sterkt begrenset sett i forhold til konvensjonelle gravitasjonsnett. På grunn av varierende belastninger, kan også oppholdstiden i ledningsnettet bli lang. Dette medfører at særlige omsyn må tas for å redusere eller fjerne luktproblematikken. Ved lange oppholdstider utvikles det H2S, som når det kommer i luft etablerer svovelsyre. Bruk av betongkummer og rør bør derfor unngås ved trykkavløp. Når man er avhengig av pumper for transport av avløpsvannet, er man også avhengig av stabil strømforsyning. For å sikre bruk også ved utilsiktet utfall av strømforsyningen, må det tas høyde for tilstrekkelig nødvolum i anlegget, jfr. NS‑1671.
3. Hvilke områder er aktuelle for bruk av trykkavløp? Trykkavløp er særlig godt egnet i områder der terrenget er sårbart og hvor det er vanskelig å føre frem konvensjonelle ledningsnett. Det er videre godt egnet i sjøområder der gravitasjonsledninger ikke kan benyttes.
Trykkavløp vil være langt sikrere mot fremmedvann enn gravitasjonsledninger og kan med fordel benyttes der overvannsproblematikken er stor.
Da trykkavløpsledninger følger terrenget, kan slike anlegg med fordel benyttes der trafikale hensyn krever minimale inngrep i terrenget (pressing under veier m.m.)
4. Aktuelle lover og forskrifter ved etablering av trykkavløp Ved etablering av trykkavløp må forskjellige lover og forskrifter tas hensyn til, og disse bør man sette seg inn i. De viktigste lover med tilhørende forskrifter er som følger: •
Forurensningsloven
•
Vann og avløpsloven
•
Plan og bygningsloven
•
Lov om oreigning
•
Lov om merverdiavgift
Videre har vi EUs vannforskrift som medfører at det settes langt strengere krav til rensing av avløpsvann fra hytter og hus i spredt bebyggelse enn tidligere.
www.dahl.no
5
VMT (VA) KONSEPT Trykkavløp
5. Dimensjoneringsprinsipper Ved dimensjonering av trykkavløp må det godtgjøres at de valgte pumpene er i stand til å transportere avløpsvannet frem til behandlingsstedet. Trykkforhold og hastigheter i ledningsnettet må beregnes og kartlegges for ethvert kritisk punkt på ledningsnettet, og med tilfeldig valgte pumper i gang. Pumpene bør være i stand til å transportere avløpsvannet med påkrevet minimumshastighet alene, uten hjelp fra andre pumper.
medregnes i kapasitetsbetraktningene. Om nødvendig skal nødvendige fremtidige utvidelser/endringer beskrives.
Ved konstruksjon av trykkavløp, skal alle kjente og mulige fremtidige tilføyelser og endringer tas med i betraktning for å unngå fremtidige driftsproblemer.
Det skal dokumenteres at nødvendig nødvolum ved utilsiktet strømutfall er tilstrekkelig i henhold til NS-1671, eller at andre tiltak ivaretar denne funksjonen. For eksempel kan automatventil benyttes på vannforsyningen ved strømutfall.
Ledningsnettet må beregnes slik at den totale oppholdstiden blir så liten som mulig, og om mulig mindre enn 8 timer. Dokumentasjon for kapasiteter og hastigheter skal fremlegges skriftlig før anlegget etableres.
Ved beregning av trykkavløp settes det med andre ord krav til at også fremtidige tilknytninger til anlegget skal
6. Sentrale bestemmelser og konsekvenser for dimensjonering og valg av løsninger Det er utarbeidet egne VA-miljøblad for dimensjonering (nr. 66) og for drifting (nr. 67) av trykkavløp. Dette er blader som må anses som anbefalinger fra utgivers side. • Det er også utarbeidet en egen EU-standard for trykkavløp, datert juni 1997. Denne standarden er approbert av Norge, har betegnelsen EN-NS-1671, og gjelder således som Norsk Standard for trykkavløp.
Bunnen av sumpen skal utformes slik at pumpen aktiveres tidlig og at oppholdstiden for avløpsvannet begrenses til et minimum.
•
Dette synes fortsatt å være lite kjent i Norge, og vi nevner derfor en del sentrale punkter og bestemmelser som fremgår av standarden:
Pumpesumpen med tilhørende lokk skal være tett, slik at regnvann og/eller overflatevann ikke trenger inn i sumpen.
•
Ved innendørs plassering av pumpesump, skal pumpestasjonen ha gasstett lokk og være installert slik at støy og vibrasjoner ikke blir overført til eiendommen.
Pkt. 4.3 Pumpesumpen:
6
selvrensning, slik at risikoen for bunnfelling (sedimentering) unngås.
•
Rørgjennomføringer i sumpveggen skal utføres slik at det ikke kan oppstå fare for ledningsbrudd eller lekkasje av avløpsvann.
•
Pumpesumpens bunn skal utformes med størst mulig
Stasjonen skal være tett mot vannintrengning og gasstett ved innvendig montasje
Øvre nødvolum NV
Øvre nødvolum NV
NV = 25%Qmiddel/døgn Nedre nivå nødvolum NV Startnivå pumpe
Intern selvfallsledning hos abbonent
Aktivt sumpvolum
Pkt. 4.4.2 Bruk av luftkompressor
Pkt. 5.3 Funksjonskrav
•
•
Systemet skal kunne fungere uten tilstopping.
•
Rørledningene skal trykkprøves i henhold til funksjonsspesifikasjonene (trykklasse m.m.)
•
Lukt eller annet som er til sjenanse skal ikke forekomme.
•
Det skal sikres adgang til vedlikehold og service.
Alle høydepunkter skal kartlegges. Evt. lufteanordninger skal monteres i høybrekk om nødvendig.
•
Ved strømbrudd skal pumpene starte automatisk når el-forsyningen er reetablert.
Fare for lukt og slag i rørene skal kontrolleres i planlegningsfasen.
•
Pumpestasjonene skal utstyres med akustisk og/eller visuell alarm som varsler høyt nivå og sikre indikasjoner på driftsstopp.
Dersom det anses hensiktsmessig, kan trykkluft benyttes for å sikre gjennomstrømningen av avløpsvannet i ledningsnettet.
Pkt. 4.5 Rørledningsnett •
•
•
Ledningsnettet skal utføres med et tillatt minimumstrykk på 6 bar. Rørkvaliteten skal ta høyde for langsiktig tap av trykklasse.
•
Avgreninger som ikke er i bruk skal forsegles mot innvendig trykk og mot inntrengning av grunnvann.
•
Rørsystemet skal ha en glatt, uhindret innvendig overflate for å unngå bunnfelling og blokkering.
•
For å lette vedlikeholdet og kartlegging av ev. lekkasjer, skal avstengningsventiler monteres i nødvendig omfang. Hver forgrening skal utstyres med avstengningsventil.
www.dahl.no
7
VMT (VA) KONSEPT Trykkavløp
Pkt. 5.4 Konstruksjonskrav
8
•
Trykkledningene skal ha en innvendig diameter som er lik eller større enn pumpens utløpsdimensjon.
•
Vakuumventiler skal, hvis påkrevet, monteres for å unngå hevertvirkninger i nettet.
•
For å begrense sedimentering i ledningsnettet, skal minimumshastighet på 0,7 m/sek sikres minimum en gang i døgnet (pkt. 5.4.2). Dersom dette ikke kan oppnås, må det anlegges et trykkluftsystem for å sikre periodisk utskylling av ledningsnettet.
•
For å unngå gassdannelser i ledningsnettet, bør avløpsvannets oppholdstid i ledningsnettet ikke overskride 8 timer.
•
Pumpestasjonene med tilknyttede gravitasjonsrør skal ha nødvendig nødoppsamlingskapasitet. Denne kapasiteten skal utgjøre minimum 25% av den samlede daglige gjennomsnittstilstrømningen til stasjonen.
•
Hvis ikke nødoppsamlingskapasiteten er tilstrekkelig, skal det tas særlige forholdsregler (for eksempel automatisk vannavstengning ved strømutfall).
7. Drift og vedlikehold av trykkavløp •
Ved ferdigstillelse av trykkavløp skal ferdig utarbeidde «som bygd»-tegninger og utfyllende driftsveiledning og bruksinstruks overleveres anleggseieren.
•
Produsenten (entreprenøren og/eller leverandøren) skal sørge for tilstrekkelig utdannelse av driftspersonellet med hensyn til installasjon, drift og vedlikehold, samt journalføring og vurdering av anlegget.
•
Pumper og evt. kompressorstasjoner skal som minimum ha service i henhold til produsentens anvisninger. Det anbefales at service gjennomføres minst en gang pr. år. Lokale myndigheter kan ha satt strengere krav til service og serviceavtaler. Dette bør sjekkes under planlegningsfasen.
Kompetanseperson: Cato Jensen Tlf: 69 36 30 36 Mob: 950 55 642 E-post: cato.jensen@dahl.no
www.dahl.no
9
VMT (VA) KONSEPT Trykkavløp
Notater
10
Notater
www.dahl.no
11
MER ENN 50 SERVICESENTRE Avdeling
Besøksadresse
Telefon
Alta Arendal Asker Bergen - Godvik Bergen - Kanalveien Bergen - Nyborg Bodø Brekstad Bærum - Rud Drammen Fredrikstad Førde Gjøvik Gol Hamar Hammerfest Harstad Haugesund Hønefoss Jessheim Kongsvinger Kristiansand Kristiansund Larvik Lillehammer Lyngdal Mo i Rana Molde Mosjøen Moss Namsos Narvik Nordfjordeid Oslo - Bjørndal Oslo - Bryn Oslo - Mølla Oslo - Skøyen Sandnessjøen Sarpsborg Ski Skien Sogndal Stavanger - Hillevåg Stavanger - Sandnes Steinkjer Stjørdal Stord Strømmen Tromsø Trondheim - Heimdal Trondheim - Lade Tønsberg Verdal Ålesund - Breivika Ålesund - Color Line Stadion Hovedkontor Langhus (sentrallager)
Vepseveien 1, 9514 Alta Industritoppen 33, 4848 Arendal Nye Vakåsvei 8, 1395 Hvalstad Leirvikåsen 51, 5179 Godvik Kanalveien 46, 5068 Bergen Langarinden 8, 5132 Nyborg Haakon VIIs gt. 108, 8008 Bodø Skolegata 19, 7130 Brekstad Olav Ingstads vei 3, 1351 Rud Nedre Eiker vei 61, 3048 Drammen Tomteveien 31 A, 1618 Fredrikstad Flovegen 3, 6800 Førde Kallerudlia 10-12, 2800 Gjøvik Elveveien 6, 3550 Gol Vangsvegen 201, 2321 Hamar Havneveien 5, 9610 Hammerfest Margrethe Jørgensens vei 1E, 9406 Harstad Norevegen 32, 5542 Karmsund Hvervenmoveien 11, 3511 Hønefoss Industriveien 12, 2060 Jessheim Lerkeveien 40, 2209 Kongsvinger Stemmane 12 A, 4636 Kristiansand Industriveien 4, 6517 Kristiansund Ringdalveien 20, 3270 Larvik Oskar Skoglys vei 2, 2619 Lillehammer Nye Monoddveien 5, 4580 Lyngdal Mellomvika 53 A, 8622 Mo i Rana Birger Hatlebakksveg 28, 6415 Molde Vollanvegen 22, 8663 Mosjøen Årvollskogen 32, 1529 Moss Hestmarka, 7800 Namsos Skarvenesveien 12, 8514 Narvik Kaiveien 11, 6770 Nordfjordeid Bjørnerudveien 13, 1266 Oslo Brynsengveien 5, 0667 Oslo Waldemar Thranesgt. 86, 0175 Oslo Drammensveien 130, 0277 Oslo Øyvind Lambes vei 23, 8800 Sandnessjøen Bjørnstadmyra 3, 1712 Grålum Haugenveien 5, 1400 Ski Nybergflata 5, 3737 Skien Kloppavegen 5, 6854 Kaupanger Hillevågsveien 99, 4016 Stavanger Brannstasjonsveien 27, 4312 Sandnes Bomvegen 4, 7725 Steinkjer Ligaardvegen 4, 7500 Stjørdal Svartadalen 31, 5412 Stord Stasjonsveien 1, 2010 Strømmen Stakkevollveien 319, 9019 Tromsø Torgårdsvegen 7, 7093 Tiller Stiklestadveien 1, 7041 Trondheim Fjordgt. 5, 3125 Tønsberg Akerveien 1, 7650 Verdal Breivika Industriveg 33, 6018 Ålesund Sjømannsveien 14, 6008 Ålesund Brynsengveien 5, 0667 Oslo Snipetjernsveien 8, 1408 Langhus
78 45 69 80 37 05 86 40 66 77 62 40 55 50 65 00 55 50 65 00 55 60 81 00 75 50 61 10 72 52 27 20 67 17 19 10 32 26 52 00 69 36 30 00 57 82 99 40 61 13 17 70 32 07 36 10 62 54 34 00 78 42 17 30 77 00 14 60 52 70 87 20 32 18 14 90 63 98 38 80 62 82 36 40 38 14 91 00 71 57 27 80 33 13 31 00 62 54 34 64 38 34 25 00 75 12 63 00 71 20 22 50 75 17 67 00 69 36 30 00 74 22 67 67 75 80 19 51 57 86 28 25 21 02 24 50 22 72 55 00 23 23 47 20 22 13 28 62 75 04 66 80 69 36 30 00 64 87 80 51 35 50 44 50 57 67 90 80 51 20 14 30 51 82 23 00 74 13 40 88 74 90 15 00 53 00 16 50 64 84 51 40 77 66 49 00 72 59 32 00 73 99 43 50 33 30 12 50 74 60 28 04 70 17 52 50 70 10 42 80 22 72 55 00 23 19 45 70
VMT (VA) Konsept: Trykkavløp, utgave 4
NRF nr. 9999839 www.dahl.no Tlf. 22 72 55 00 E-post: post@dahl.no Følg oss på Facebook | blogg.dahl.no