FIFA Verdens Fotballrekorder 2012

Page 1

© 2005 FIFA

VERDENS

Det er tiD for avspark for nettsuseren, treDje utgave av fifa verDens fotballrekorDer. boken er helt omarbeiDet og oppDatert, inneholDer alle viktige fakta og statistikker fra sesongen 2010-2011 og behanDler hver eneste gren av Den store fotballfamilien.

hvem var elDste spiller unDer vm-sluttspillet i sør-afrika i 2010?

ill

ns høyeste D r e v r e g lig ? i hvilken by skamparena D n a l e D n e ligg

hvem ble Den førs te vinneren av fifas gullball?

f ot

bløffenDe r o f v a ! is v e hunDr pÅ D ir e k t e n r e r o c s m o er s b a l l r e ko r D

Manufactured under licence by Carlton Books. Printed in Dubai.

keir radnedge

© The FIFA Brand OLP Logo, the Historic Emblems, Mascots and Posters of the FIFA World Cup™ as well as the Jules Rimet Cup are copyrights and/or trademarks of FIFA. All rights reserved. www.busternordic.com

Tiki-Taka

THIRD EDITION

SVAR: David James • Michel Platini • La Paz (Bolivia) • Lionel Messi

Picture Credits: Front cover: © iStockphoto.com; Lionel Messi (Ricardo Mazalan/AP/Press Association Images) Back cover: Thomas Mueller (Alex Grimm/Bongarts/Getty Images); Andres Iniesta (Alex Livesey/FIFA/Getty Images); Wayne Rooney (Bryn Lennon/Getty Images) Images.

NO_FIFA_ WFR_2012_FINAL_OK.indd 1

REKORDER

tsp e em-slut l l a i r e r oppsco tiDene? hvem er t gjennom

2/22/12 9:50:47 AM


INNHOLD

INNLEDNING 6

1. DEL: LANDENE 8 Norden og Baltikum Norge 24

Finland 30

Resten av Europa

Polen 92

Sverige 18

40

England 42

Frankrike 48

Tyskland 54

Spania 72

Belgia 78

Bulgaria 80

Tsjekkia 84 Hellas 86

Ungarn 88

Nord-Irland 90

Portugal 94

Skottland 102 Tyrkia 110

Danmark 12

Baltikum 34

Italia 60 Nederland 66 Kroatia 82

10

Irland 96 Romania 98 Russland 100

Serbia 104

Slovakia 106

Ukraina 112 Wales 114

Sveits 108

Andre land i Europa 116

Sør-Amerika 122

Afrika 140

Argentina 124

Nord-Afrika: FIFA World Cup-rekorder 142

Brasil 128

Chile 132 Uruguay 134

Nord-Afrika: Nasjonale rekorder 144

Andre land i Sør-Amerika 136

Afrika sør for Sahara: FIFA World Cuprekorder 146

Afrika sør for Sahara:

Nasjonale rekorder 148

Asia og Oceania 150 Australia 152 Japan 154 Sør-Korea 156

CONCACAF 166

Andre land i Asia 158

Mexico 168

Andre land i Oceania 164

Andre land i CONCACAF 172

USA 170

2. DEL: FIFA World Cup 174 FIFA World Cup: Kvalifisering 176

FIFA World Cup: Lagrekorder 180

FIFA World Cup: Mål og målscorere 184 FIFA World Cup: Målvakter 194

FIFA World Cup: Kamper 190

FIFA World Cup: Trenere 196

FIFA World Cup: Dommere 198 FIFA World Cup: Disiplin 200 FIFA World Cup: Tilskuere 202 FIFA World Cup: Straffespark 206

FIFA World Cup: Baner og arrangører 204


3. DEL: EUROPAMESTERSKAPENE 208 Før EM 2012 210 EM: Kvalifiseringen 212 EM: Lagrekorder 214 EM: Spillerrekorder 216 EM: Andre rekorder 218

4. DEL: COPA AMERICA 220

Copa America: Lagrekorder 222 Copa America: Spillerrekorder 224

5. DEL: AFRIKAMESTERSKAPET 226 Afrikamesterskapet: Lagrekorder 228 Afrikamesterskapet: Spillerrekorder 230

6. del: ANDRE FIFA� TURNERINGER 232 FIFA VM for juniorer 234 FIFA VM for U-17 lag 236 FIFA Confederations Cup 238 FIFA VM for klubblag 240

APPENDIKS 1: FIFA ÆRESPRISER 242 Årets spiller 2010, menn 244 Årets spiller 2010, kvinner 245 Andre FIFA-priser 246

APPENDIKS 2: FIFA WORLD RANKINGS 248 FIFA/Coca-Cola verdensranking Mai 2011 250

REGISTER 252


NORDEN og BALTIKUM De nordiske landene har en lang og ærerik fotballhistorie å vise til. Danmark og Sverige var blant landene som stiftet FIFA i 1904. I Norge begynte den organiserte fotballen allerede i 1902 og i Finland i 1910. På internasjonalt nivå har Sverige vært verts­ land for VM-sluttspillet i 1958, og vant sølv­medaljene, etter å ha vunnet OL-gull ti år tidligere. Sverige arrangerte også EM-sluttspillet i 1992, da Danmark skapte historie ved å beseire Tyskland i finalekampen i Göteborg.

John Sivebæk (t.v.) og Henrik Larsen var blant de danske heltene som kunne feire seieren over Tyskland i EM-finalen i Göteborg i 1992.



dAnmark Danmark har spilt landslagsfotball siden 1908, men det var først i midten av 1980-årene de begynte å bli konkurransedyktige i store mesterskap. Det absolutte høydepunktet kom i 1992 etter at laget var blitt kalt inn som erstatter for Jugoslavia bare ti dager før EM begynte. De overrasket regjerende mester Vest-Tyskland ved å slå dem 2-0 og ta gullet hjem. Danmark har ikke klart å gjenta suksessen, men hevder seg fortsatt.

EN ANNEN VERDEN

Den såkalte Confederations Cup ble ikke godkjent som internasjonal turnering av FIFA før i 1997, men det ble arrangert uoffisielle utgaver i 1992 og 1995. De regjerende europamestrene Danmark vant den andre turneringen, da den fortsatt ble arrangert i Saudi Arabia og var kjent som King Fahd Cup. Danskene beseiret Argentina 2-0 i finalen, etter scoringer av Peter Rasmussen og Michael Laudrup – som var tatt inn i varmen igjen etter å ha gått glipp av EM-seieren i 1992 på grunn av en krangel med landslagssjefen, Richard Møller Nielsen.

DANSK DYNAMITT

FOR OFTE NEST BEST Det er bare Jugoslavia som har like mange sølv­ medaljer fra olympiske fotballturneringer som Danmark – hele tre. Nederland og Sovjetunionen har begge vunnet bronsemedaljene tre ganger. 12

NORDEN og BALTIKUM

DANMARK I VM�SLUTTSPILL 1930 1934 1938 1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010

Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Andre runde Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Kvartfinale Andre runde Ikke kvalifisert Første runde

EN MESTERLIG PRESTASJON Danmark unngikk så vidt å kvalifisere seg for VMsluttspillet i 1982, men i sin kvalifiseringsgruppe beseiret laget Italia med 3-1. Dette var det eneste nederlaget for Enzo Bearzots menn på veien mot å kunne heve VM-trofeet i Spania.

Kampen mot Uruguay under VM-sluttspillet i Mexico i 1986, som endte med dansk seier 6-1, er blant de beste det danske landslaget har spilt. Dessverre endte eventyret for Danmark i 8-delsfinalen, da de ble knust av Spania med 5-1, etter at et hårreisende tilbakspill fra Manchester Uniteds Jesper Olsen ga Spania muligheten til å utlikne den danske 1-0-ledelsen. Det danske laget var allerede svekket etter at playmakeren Frank Arnesen var blitt utvist i den siste kampen i gruppespillet, da de senere sølvmedaljevinnerne Vest-Tyskland ble slått. Kaptein på dette laget, som gikk under navnet ”Dansk dynamitt”, var den fremtidige landslagssjefen Morten Olsen, mens det ble ledet av tyskeren Sepp Piontek, som ble Danmarks første lands­ lagssjef på heltid da han ble utnevnt i 1979. Michael Laudrup var blant spillerne på dette klassiske laget midt på 1980-tallet, og har beskrevet det som ”Europas svar på Brasil”.


DANMARK I EM�SLUTTSPILL 1960 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008

Ikke kvalifisert Fjerdeplass Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Semifinale Første runde Mestere Første runde Første runde Kvartfinale Ikke kvalifisert

Olympiske Leker 1908 1912 1920 1924 1928 1932 1936 1948 1952 1956 1960 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008

Sølvmedalje Sølvmedalje Første runde Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke Bronsemedalje Kvartfinale Deltok ikke Sølvmedalje Ikke kvalifisert Deltok ikke Andre runde Ikke kvalifisert Deltok ikke Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Første runde Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert Ikke kvalifisert

FRANKRIKE FIKK GJENNOMGÅ I 1908 Danske spillere har notert seg for flere ”førsteplasser” i den olym­piske fotballturnerningen. Nils Mid­del­boe scoret det første offi­sielle målet under sommerlekene i London i 1908, ti minutter ut i kampen mot Frank­rike B, 19. oktober. Danmark vant kampen 9-0, og Vilhelm Wolfhagen noterte seg for det første olympiske hat-trick (han stanset på fire scoringer). For å vise at dette ikke var noen tilfeldighet scoret han fire ganger også i den neste kampen, da Frankrike A ble slått 17-1. Dette kom riktignok noe i skyggen av lagkameraten Sophus Nielsen og hans ti scoringer i denne kampen.

BRAGDEN I SVERIGE 1992 Få fotballtilhengere vil glemme Danmarks største øyeblikk, da de i juni 1992 vant EM-gull. Danmark klarte ikke å kvalifisere seg til mesterskapet i Sverige på vanlig måte, men ti dager før åpningskampen ba UEFA dem erstatte Jugoslavia som ble utestengt som følge av krigen på Balkan. Danskene, som ble nummer to i kvalifiseringsgruppen etter Jugoslavia, visste å utnytte sjansen. Forventningene var lave, men det utrolige skjedde. Takket være keeper Peter Schmeichel, et sterkt forsvar og Brian Laudrups kreativitet, sto Danmark for en av de største overraskelsene i moderne fotballhistorie ved å slå verdensmester VestTyskland 2-0 i finalen. Utrolig nok manglet de sin beste spiller, Brians bror Michael, som kom på kant med trener Richard Møller Nielsen under kvalifiseringen og trakk seg fra landslaget. Han vendte tilbake i 1993, uten at det hjalp Danmark å kvalifisere seg til VM i USA året etter.

LIVET I PARKEN Danmark spiller de fleste av sine hjemmekamper i Parken i København, som rommer 38 065 tilskuere. Dette stadion ble åpnet i 1992, etter å ha erstattet den tidligere stadion som lå på samme sted og var kjent som Idrætsparken. Denne var bygget i 1911 og kunne romme hele 52 377 tilskuere.

TRAVELT I BEGGE ENDER Seier 6-1 over Uruguay og nederlag 1-5 for Spania under VM-sluttspillet i 1986 gjorde Danmark til det første laget som både scoret og slapp inn minst fem mål i en kamp under samme sluttspill siden 1958. Den gang slo Frankrike Paraguay med 7-3 og VestTyskland med 6-3, men tapte 2-5 mot Brasil i sluttspillet.

dAnmark 1 3


TRENERBYTTE

Engelskmannen George Raynor er den mest suksess­ rike treneren Sverige har hatt. Han ledet dem til OLgull i London i 1948 samt til henholdsvis bronse og sølv i VM i 1950 og 1958. Raynor ga fødelandet et slag under beltestedet da Sverige ble det andre ikkebritiske laget i historien som slo England hjemme på Wembley, med 3-2-seier i 1959. Sven-Göran Eriksson gikk motsatt vei da han forlot Lazio og Serie A for å bli Englands første uten­landske landslagssjef. Han førte laget til tre kvartfinaler på rad – i VM i 2002 og 2006 og EM i 2004. Eriksson klarte imidlertid ikke å slå hjemlandet, men endte med tre uavgjorte kamper (1-1 i en privatkamp i 2001, 1-1 i en gruppe­ kamp under VM i 2002, 2-2 i en gruppekamp under VM i 2006) og ett nederlag (0-1 i en privatkamp i 2004).

BARNELEKER

Hvert år er Ullevi stadion i Göteborg, arena for finalekampene i det arrangørene hevder er verdens største fotballturnering: Gothia Cup, som er åpen for gutter og jenter i alderen 11 til 19. I 2010 deltok 35 200 spillere fra 1567 lag og 71 land, og det ble spilt 14 finalekamper. Den svenske klubben Bromma­ pojkarna har vunnet hele 24 finaler i løpet av turneringens 35 år lange historie, fulgt av Tahuichi fra Bolivia, som har 10 seiere. Svenske klubber har vunnet 168 finaler, med USA på god avstand med 27. Turneringen har vært arrangert hvert år siden 1975, og i alt har 133 land vært representert, også med spillere som sener er blitt verdensmestere – Andrea Pirlo og Cristian Zaccardo fra Italia og Xabi Alonso fra Spania, dessuten senere landslagsspillere som Kieron Dyer fra Eng­ land, Julio Baptista fra Brasil og Emmanuel Adebayor fra Togo.

SVERIGES STØRSTE ARENAER Stadion Ullevi Råsunda Malmö Swedbank Idrottsparken Gamla Ullevi Borås Arena Olympia Söderstadion Örjans Vall Stora Valla Varendsvallen

By Göteborg Solna Malmö Malmö Norrköping Göteborg Borås Helsingborg Stockholm Halmstad Degerfors Växjö

Åpnet 1958 1937 1958 2009 1904 2009 2005 1898 1966 1922 1938 1966

Tilskuere 43 200 36 608 27 500 24 000 19 414 18 800 17 800 17 200 16 197 15 000 15 000 15 000

SOM FAR, SÅ SØNN

Både Anders Linderoth og sønnen Tobias har spilt for Sverige i VM-sluttspill – Anders i Argentina i 1978, Tobias i Sør-Korea og Japan i 2002 og i Tyskland fire år senere. Begge scoret to ganger – Anders på 40 kamper og Tobias på 76. Sønnen ble født i Frankrike mens faren spilte for Olympique Marseille.

PÅLITELIG FORSVARER

Orvar Bergmark spilte på det tapende laget da Sverige ble slått 5-2 av Brasil i VMfinalen i 1958. Likevel er dette landets beste VM-plassering, og Bergmark ble valgt til turneringens beste høyreback. Blant hans 94 landskamper finnes en ubrutt serie på 45 kamper mellom 1956 og 1962. Etter at han la opp som spiller, satset han på treneryrket, og ledet det svenske laget som deltok under VM-sluttspillet i Mexico i 1970. Der ble laget utslått etter gruppespillet.

22

NORDEN og BALTIKUM


IFK GÖTEBORG TRIUMFERTE Med Sven-Göran Eriksson som trener ble IFK Göte­ borg det første svenske laget som vant en europeisk turnering, da laget knuste Hamburg med sammen­ lagt 4-0 i UEFA-cupfinalene i 1982. Fem år senere kunne klubben notere seg for en ny triumf, da skotske Dundee United ble slått i finalen – denne gang med Erikssons tidligere assistent Gunder Bengtsson ved roret.

GOD START, DÅRLIGERE SLUTT Hjalmar Lorichs laget det som fortsatt er Sveriges hurtigste scoring i internasjonal fotball, da han satte ballen i mål etter bare elleve sekunder i kampen mot Finland 27. juni 1912. Sverige vant kampen i Stockholm med 7-1. Dette var en oppvarmingskamp før turneringen under sommer-OL i samme by, da Sverige tapte sin første kamp med 3-4 mot Nederland etter ekstraomganger. Laget spilte deretter en trøsteturnering for utslåtte lag, og tapte igjen, med 0-1 mot Italia. Finland, derimot, nådde semifinalen, bare for å tape mot gullvinnerne fra Storbritannia.

SVERIGES LANDSLAGSSJEFER FRA 1962 Lennart Nyman Orvar Bergmark Georg Ericson Lars Arnesson Olle Nordin Nils Andersson Tommy Svensson Tommy Soderberg Tommy Soderberg & Lars Lagerback Lars Lagerback Eric Hamren

Tidsrom 1962–65 1966–70 1971–79 1980–85 1986–90 1990 1991–97 1998–99

Kamper 36 49 91 59 45 4 87 20

Vunnet 14 26 39 27 23 2 44 12

Uavgjort 13 11 20 13 12 0 23 4

Tap 9 12 32 19 10 2 30 4

2000–2004 2005–09 2009–11

68 73 16

28 31 10

25 19 4

15 23 2

DA FANSEN ØDELA FOR DANMARK Da Sverige kvalifiserte seg til EM-slutt­ spillet i 2008, skyldtes det delvis en dramatisk og kontroversiell 3-0-seier over naboene og erkerivalene fra Danmark – selv om stillingen ved kampslutt var 3-3, etter at danskene hadde kjempet seg tilbake etter å ha ligget under 0-3. I det 89. minutt ble Sverige tildelt straffespark etter at Christian Poulsen hadde slått ned Markus Rosenberg, da en dansk tilhenger løp ut på gressmatten i Parken i Køben­ havn og kastet seg over den tyske dommeren Herbert Fandel. Dommeren avbrøt kampen, og UEFA tildelte Sverige seieren med 3-0. Sverige endte på andre­ plass i kvalifiseringsgruppen etter Spania, som senere vant mesterskapet, mens Danmark kom på fjerdeplass og måtte holde seg hjemme fra sluttspillet i Sveits og Østerrike. Men danskene fikk revansje under kvalifiseringen til VM-sluttspillet i 2010, da Sverige ble slått både borte og hjemme. Danmark reiste til Sør-Afrika, Sverige endte på tredjeplass og måtte holde seg hjemme.

EN TRADISJONSRIK ARENA Bare to arenaer har vært kampsted for VM-finaler for både menn og kvinner, og den ene er Råsunda stadion i Stockholm. Her foregikk den strålende finalen mellom Brasil og Sverige i 1958, og mellom de norske og tyske kvinnelagene i 1995. Rose Bowl Stadium i Pasadena i California var kampsted for herrefinalen i 1994 og damefinalen i 1999. På Råsunda ble det også spilt kamper under sommer-OL i 1912 og under EM-sluttspillet i 1992.

TAP ETTER TAP

Til tross for at Malmö tapte for Nottingham Forest i finalen i serievinnercupen i 1979, var det svenskene som deltok i Inter­kon­ti­ nentalcup fordi det engelske laget takket nei. Dessverre endte det igjen med tap, ­1-3 sammenlagt for Olimpia Asuncion fra Paraguay.

sVERIGE 2 3


NORGE Selv om Norge spilte sin første landskamp mot Sverige allerede i 1908 og kvalifiserte seg til VM i 1938, skulle det gå hele 56 år, og innføringen av en egen spille­stil, før Norge ble å se i et nytt internasjonalt mesterskap. Norge har aldri kommet lenger enn til andre runde i EM og VM, men de kan skryte av å være det eneste landet som aldri har tapt for Brasil.

1936 OG ALT DET DER Den norske seieren over Tyskland under OL i Berlin i 1936, tre år etter at Adolf Hitler kom til makten, var både en politisk og en sportslig mile­ pæl. Blant tilskuerne var både Hitler og hans våpen­dragere Goebbels, Göring og Hess. Tyskland tapte 0-2 etter at Magnar Isaksen hadde scoret begge de norske målene, og Hitler, som aldri hadde sett noen landskamp før og aldri ville gjøre det igjen, forlot tribunen i raseri før kampen var over.

MANN FOR SINE STØVLER

Egil Olsen, en av Europas mest eksentriske landslagssjefer, er overlegent den mest suksessrike lederen det norske landslaget har hatt. Han førte Norge til VM-sluttspillet i 1994 – landets første siden 1938, og gjentok bragden i 1998, da Brasil ble slått i gruppespillet. På FIFAs ranking nådde Norge andreplassen både i oktober 1993 og i juli 1995. Disse prestasjonene gjorde ham til nasjonalhelt. Olsen er kjent for sine gummistøvler og for sine detaljerte geo­grafi­ kunnskaper, og tilbrakte tre måneder som landslagssjef for Irak før han i 2009 vendte tilbake til jobben som sjef for det norske landslaget, med en overraskende borteseier 1-0 over Tyskland i den første kampen. Men i mellomtiden hadde ikke fotballivet vært like lyst for Olsen, som er kjent som ”Drillo” i Norge. I sesongen 1999-2000 var han mana­ ger for den engelske Premier League-klubben Wimbledon, som da hadde norske eiere. Olsen tror fullt og fast på fot­ ball som vitenskap, og innførte et sonemarkeringssystem som verken spillerne eller supporterne forsto noe av. Han fikk sparken før sesongen var over, men fikk likevel skylden for at laget rykket ned.

24

NORDEN og BALTIKUM

Uten tap mot Brasil Norge er det eneste landet som – foreløpig – aldri har tapt en lands­kamp mot samba­kon­gene fra Brasil. Historien forteller om to seiere og to uavgjorte kamper. Den mest minne­verdige kampen mot Brasil skjedde i Marseille, i gruppespillet under VM-sluttspillet i 1998. Norge seiret 2-1 over et lag som senere gikk helt til VM-finalen. Norge lå faktisk under 0-1, men snudde kampen takket være scoringer i kampens siste syv minutter, ved Tore André Flo og Kjetil Rekdal (på straffe).

SYTTEN PÅ RAD Norges lengste rekke med lands­ kamper uten nederlag består av 17 kamper, fra mars 1997 til juni 1998. Det begynte med seier 4-1 over Emiratene og endte med 0-1 mot Italia i andre runde av VM-sluttspillet i Frankrike. Den kampen, med spillere som Øyvind Leonhardsen, Stig Inge Bjørnebye og Tore André Flo på banen, ble også den siste i Egils Olsens første periode som norsk landslagssjef.


NORSKE MILEPÆLER Første landskamp Sverige-Norge 11-3 (12. juli 1908) Største seier Norge-Finland 12-0 (28. juni 1946) Største nederlag Danmark-Norge 12-0 (7. oktober 1917) Høyeste posisjon på FIFA-rankingen 2. plass (oktober 1993 og juli 1995) Laveste posisjon på FIFA-rankingen 59. plass (desember 2008)

ÅRETS SEIER

NORGE I EM� SLUTTSPILL 1960 Ikke kvalifisert 1964 Ikke kvalifisert

Da Norge beseiret Tyskland i februar 2009, var det første gang dette skjedde siden suksessen under OL i 1936. Seieren var bemerkelsesverdig også fordi Tyskland nylig hadde vunnet sølv i EM 2008, mens Norge ikke hadde en eneste landskamp­seier på ett år. Det historiske vinner­målet kom ved Christian Grindheim etter 63 minutter, etter en lav cross­ball fra Morten Gamst Pedersen.

NORGE I VM�SLUTTSPILL 1930 Deltok ikke 1934 Deltok ikke 1938 Første runde 1950 Deltok ikke 1954 Ikke kvalifisert 1958 Ikke kvalifisert 1962 Ikke kvalifisert 1966 Ikke kvalifisert 1970 Ikke kvalifisert 1974 Ikke kvalifisert 1978 Ikke kvalifisert 1982 Ikke kvalifisert 1986 Ikke kvalifisert 1990 Ikke kvalifisert 1994 Første runde 1998 Andre runde 2002 Ikke kvalifisert 2006 Ikke kvalifisert 2010 Ikke kvalifisert

1968 Ikke kvalifisert 1972 Ikke kvalifisert

ET TUNGT TIÅR

1976 Ikke kvalifisert

Lykkes man ikke første gang, så forsøker man igjen – 28 ganger, om nødvendig. Det tok 27 kamper gjennom ti år før Norge vant sin første landskamp, 16. juni 1918, da Danmark ble slått 3-1 i Oslo. Snart kom den første borteseieren, 5-1 over Sverige i Göteborg.

1980 Ikke kvalifisert 1984 Ikke kvalifisert 1988 Ikke kvalifisert 1992 Ikke kvalifisert 1996 Ikke kvalifisert 2000 Første runde 2004 Ikke kvalifisert 2008 Ikke kvalifisert

MARGINENE GIKK IMOT Norge har ikke deltatt i noe VMsluttspill siden 1998, men kan hevde å ha vært en smule uheldig som ikke fikk delta i Sør-Afrika i 2010. Laget var ett av ni som endte på andreplass i sin kvalifiseringsgruppe, men hadde færrest poeng av disse og fikk dermed ikke spille i en av de fire playoff-kampene som ga rett til deltakelse i VM-sluttspillet. Underveis hadde John Arne Riise scoret tre ganger, Steffen Iversen og Morten Gamst Pedersen to hver, og høydepunktet var 4-0 seieren over Skottland. .

BRONSELAGET

Norges beste plassering i en internasjonal turnering er bronsemedaljene som ble vunnet under OL i Berlin i 1936. ”Bronselaget” tapte for Italia i semifinalen, men vant 3-2 over Polen i bronsefinalen, takket være et hat-trick av Arne Brustad. Laget hadde kommet til turneringen med beskjedne forventninger, og måtte endre reiseplanen på kort varsel før semifinalen mot Italia 10. august. Forbundet hadde nemlig bestilt hjemreisen til dagen før! Italia vant 2-1 etter ekstraomganger, både i semifinalen i 1936 og i første runde av VM-sluttspillet to år senere – før laget vant begge turneringene.

NORGE 2 5


NEDERLAND Den massive veggen av oransjekledde nederlandske supportere på tribunen har blitt et vanlig syn i internasjonale sluttspill, men slik har det ikke alltid vært. Først i 1970-årene, da Johan Cruyff og lagkameratene slo til med den spektakulære totalfotballen, fikk landet et lag som gjorde seg bemerket. Nederland vant EM i 1988, og har siden vært en seriøs utfordrer i NEDERLANDSKE internasjonale LANDSLAGSSJEFER mesterskap. (SIDEN 1978)

Jan Zwartkruis Rob Baan Kees Rijvers Rinus Michels Leo Beenhakker Rinus Michels Thijs Libregts Nol de Ruiter Leo Beenhakker Rinus Michels Dick Advocaat Guus Hiddink Frank Rijkaard Louis van Gaal Dick Advocaat Marco van Basten Bert van Marwijk

1978–81 1981 1981–84 1984–85 1985–86 1986–88 1988–90 1990 1990 1990–92 1992–95 1995–98 1998–2000 2000–02 2002–04 2004–08 2008–

MESTEREN MICHELS Rinus Michels (1928-2005) ble kåret til århundrets trener av FIFA i 1999 for alt han oppnådde med Ajax og Nederland. Den tidligere Ajax- og Nederlandspissen overtok som manager for gamleklubben i 1965, og satte i gang med å skape laget som kom til å dominere europeisk fotball i begynnelsen av 1970-årene. Michels bygde laget opp rundt Johan Cruyff – som han siden også gjorde på landslaget – og innførte konseptet ”totalfotball”. Han dro til Barcelona etter Ajax’ europacupseier i 1971, men ble hentet tilbake for å lede Nederland under VM i 1974. Han fikk tilnavnet ”Generalen”, og på grunn av den autoritære lederstilen klarte han å få de ulike fraksjonene i den nederlandske troppen til å samarbeide. Det var også en egenskap Michels utnyttet til det ytterste da han igjen overtok laget før EM i 1988. I sluttspillet slo Nederland England og Irland på veien til semifinalen. Der beseiret de vertsnasjonen Vest-Tyskland før de slo Sovjet 2-0 i finalen. Michels satt i sjefsstolen for tredje gang da Nederland spilte seg til semifinalen i EM i 1992. Han trakk seg rett etter sluttspillet. 66

EUROPA

TROLLMANNEN CRUYFF Johan Cruyffs bravader på fotballbanen har gjort ham til den mest berømte neder­ lenderen som fremdeles lever. Cruyff (født 25. april 1947 i Amsterdam) var katalysatoren bak både Ajax og det neder­ landske landslagets frem­gang. En nederlandsk avis skrev følgende før VM-finalen i 1974: ”Cruyff vekket Nederland og gjorde oss til et av verdens beste lag”. Erkerivalen Franz Becken­bauer sa: ”Han er den beste europeiske spilleren gjennom tidene”. Cruyff begynte å spille for Ajax som tiåring og debuterte på A-laget da han var 17. Med ham i spissen vant Ajax åtte seriemesterskap og europa­ cupen tre år på rad. Sammen med trener Rinus Michels ut­ viklet han den såkalte total­ fotballen, som ble et vare­merke for både klubben og nasjonen. Cruyff debuterte på landslaget mot Ungarn 7. september 1966. Han scoret 33 mål på 48 kamper og var kaptein 33 ganger. Han ble utropt til VMs beste spiller i 1974 og kåret til årets spiller i Europa tre ganger.


NEDERLAND i STØTET

Da laget stilte på banen for å spille VM-finale, hadde Nederland vunnet 14 kamper på rad – åtte i kvalifiseringsrundene og seks i Sør-Afrika. De hadde dermed tangert rekorden som Frankrike satte fra september 2002 til juni 2004. Nederlendernes vei til finalen var niende gang et lag kom dit med 100 prosent uttelling til og med semifinalen. Under sin kaptein Giovanni von Bronckhorst (venstre) og med Wesley Sneijder i toppform hadde Nederland gjort som Brasil i 2002, og vunnet seks VM-sluttspillkamper på rad. På veien til finalen hadde laget også slått sin egen rekord på 25 kamper på rad uten nederlag. Nederland hadde ikke tapt siden 1-2 mot Australia i en vennskapskamp i september 2008.

AMSTERDAM ARENA

Byggingen av Nederlands største fotballstadion,begynte i 1993. Prosjektet hadde en kost­nads­ ramme på en milliard kroner og stadionet åpnet 14. august 1996. Det har siden den gang vært Ajax’ hjemmebane og også en av hoved­­arenaene da Nederland var vertskap for EM i 2000. Den spesielle stavemåten skyldes en klage fra en nattklubb med samme navn!

ALDRI LANDS­LAGSSJEF Johan Cruyff er den største legenden i nederlandsk fotball, men han har aldri vært landslagssjef. Han var nær ved å takke ja før VM i 1994, men for­hand­lingene mellom ham og det neder­landske for­bundet brøt sammen. Han takket også nei til å bli en duo med Marco van Basten.

MÅLFESTER Bare fire spillere har scoret fem ganger i én og samme kamp for Nederland: Jan Vos, da Finland ble knust med 9-0 i juli 1912, Leen Vente, i 9-3-kampen mot Belgia i mars 1934, John Bosman, da Kypros ble overkjørt med 8-0 i oktober 1987 og Marco van Basten da Malta ble slått med de samme sifrene i desember 1990. Bosman gjorde tre hat-trick for Nederland, det samme gjorde Mannes Francken, Beb Bakhuys og Faas Wilkes. To av sistnevntes tripler kom i 1946 – den tredje kom først 13 år senere.

FLAKS, RINUS

I 1974 etterfulgte Rinus Michels tsjekkeren Frantisek Fadrhonc, mannen som ledet Neder­land gjennom VM-kvalifiseringen, som landslagssjef med Fadrhonc som assistent. Nederland var heldige og kvalifiserte seg på målforskjell. Belgias Jan Verheyen fikk ”vinner­ målet” annullert for offside i den avgjørende kampen i Amsterdam. TV-repetisjoner viste at den russiske dommeren gjorde en feil. Hvis målet hadde blitt godkjent, ville Belgia ha gått videre på bekostning av Nederland.

HELTEN HAPPEL

TÅLMODIGE VAN BASTEN

Stillingen som landslagssjef for Nederland er en av de mest usikre jobbene i fotballverdenen. Marco van Basten er den som har vært ansatt lengst i moderne tid. Han ble utnevnt 29. juli 2004 og ga seg etter at Nederland røk ut i kvartfinalen i EM i juni 2008.

VAN BASTENS MESTERSKAP

Marco van Basten var den store helten da Neder­land ble europamestere i 1988. Han scoret hat-trick da England ble slått ut i gruppespillet, avgjorde semifinalen mot Vest-Tyskland og scoret et spektakulært mål på hel volley da Sovjet ble slått 2-0 i finalen. Den nederlandske spissen spilte også for AC Milan i Serie A i Italia, og ble topp­scorer i ligaen to ganger før vedvarende ankel­problemer satte en tidlig stopper for karrieren.

Kun Rinus Michels har oppnådd mer enn Ernst Happel som trener for neder­landske lag. Den tidligere Østerrike-stopperen ble historisk ved å føre Feyenoord til seier i europacupen i 1970 – det første nederlandske laget som vant troféet. Han ble engasjert til å lede Nederland under VMsluttspillet i 1978 etter å ha ført det belgiske laget Brugge til europacupfinalen. I Johan Cruyffs fravær fikk Happel frem det beste i Ruud Krol, Johan Neeskens og Arie Haan. Nederland gikk helt til finalen, der de tapte for Argentina i Buenos Aires etter ekstraomganger.

NEDERLAND

67


SNEIJDER PÅ MANGE STRENGER

Wesley Sneijder håpet å kunne oppnå en enestående femdobbelt seiersrekke da laget hans møtte Spania i VM-finalen i 2010. Ingen spiller har noen gang klart å bli verdensmester i samme sesong som han har vunnet både serie- og cup med sin klubb, i tillegg til Champions League eller Europacupen, og i tillegg vinne ”Gullstøvelen” som toppscorer under VM. Sneijder vant trippel med Inter Milano i sesongen 2009-2010 før han mislyktes i VM-finalen og med minst mulig margin gikk glipp av Gullstøvelen. Men Sneijder fikk god trøst bare seks dager etter nederlaget i SørAfrika, da han giftet seg med den nederlandske skuespillerinnen og tv-programlederen Yolanthe Cabau van Kasbergen.

EN TÅLMODIG MANN Sander Boschker måtte vente lenge på sin debut i internasjonal fotball, men da han endelig fikk sjansen som innbytter i andre omgang av vennskapskampen mot Ghana i juni 2010, satte han to nederlandske rekorder. 39 år og 256 dager gammel ble han ikke bare den eldste som noen gang har debutert for Nederland, han ble også landets eldste landslagsspiller gjennom tidene. Og fortsatt er dette hans eneste landskamp.

PLAGSOM FLYSKREKK STOPPET BERGKAMP Dennis Bergkamp ville ha spilt mange flere enn 79 landskamper hvis ikke han hadde lidd av flyskrekk. Han nektet å fly etter at den nederlandske troppen opplevde en bombetrussel under VM i USA i 1994. Bergkamp sto over Nederland og klubblagenes bortekamper dersom han ikke kunne reise med bil, tog eller båt.

”NEDERLAND PÅ TUR”

Milans suksessrike lag i slutten av 1980-årene ble ofte kalt ”Nederland på tur” pga de nederlandske stjernene Ruud Gullit, Marco van Basten og Frank Rijkaard. Dette var spillere som bidro sterkt til at Neder­land vant EMgull i 1988, og de var like viktige for Milan da laget gikk til topps i serievinnercupen i 1989 og 1990. Gullit og van Basten scoret begge to mål da Milan slo Steaua Bucuresti i 1989, og Rijkaard satte inn kampens eneste scoring mot Benfica året etter.

PANGSTART

Nederland tok ledelsen allerede etter ett minutt i VM-finalen i 1974, før de vesttyske spillerne rakk å berøre ballen. Nederlenderne tok avspark og gjennomførte 14 pasninger før Johan Cruyff ble felt i straffe­området av Uli Hoeness. Johan Neeskens scoret historiens første straffemål i en VM-finale … men Nederland tapte likevel.

NEDERLANDS DOBBELT-TAPERE

Ni nederlandske spillere tapte både VM-finalen i 1974 (1-2 for Vest-Tyskland) og 1978 (1-3 for Argentina). Jan Jongbloed, Ruud Krol, Wim Jansen, Arie Haan, Johan Neeskens, Johnny Rep og Rob Rensenbrink var i startoppstillingen i begge kampene. Wim Suurbier spilte fra start i 1974 og ble byttet inn i 1978. Rene van der Kerhof var innbytter i 1974 og spilte fra start i 1978.

FORETRUKKET AV SVIGERFAR

Midtbanemotoren Mark van Bommel ble holdt utenfor Marco van Bastens lag under EMslutt­spillet i 2008, men var tilbake i en domi­ nerende rolle under VM-sluttspillet i 2010. Van Bastens etterfølger som landslagssjef er van Bommels svigerfar. Van Bommel er gift med landslagssjefens datter Andra. 68

EUROPA


KAPTEINEN SOM VANT

Ruud Gullit, med de karakteristiske rastaflettene, satte sitt preg på fotballen i 1980- og 1990-årene. Han vant europacupen to ganger med AC Milan, ble kåret til årets spiller i Europa og vil for alltid bli husket av de nederlandske supporterne som den første nederlender som kunne heve et viktig seierstrofé i været – EM-pokalen i 1988.

DOBBELT DE BOER

Ingen andre brødre har spilt flere lands­kamper for Nederland enn tvillingene Frank og Ronald de Boer. Frank spilte 112 kamper og Ronald 67.

FLEST KAMPER

TOPPSCORERE 1 2 3 = 5 = 7 8 = 10

Patrick Kluivert Dennis Bergkamp Ruud van Nistelrooy Faas Wilkes Johann Cruyff Abe Lenstra Bep Bakhuys Klaas-Jan Huntelaar Kick Smit Marco van Basten

40 37 35 35 33 33 28 26 26 24

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 =

Edwin Van der Sar Frank De Boer Gio Van Bronckhorst Philip Cocu Rafael van der Vaart Clarence Seedorf Marc Overmars Aaron Winter Ruud Krol Dennis Bergkamp Patrick Kluivert

130 112 106 101 90 87 86 84 83 79 79

SPILTE GJENNOM SORGEN Forsvarsspilleren Khalid Boulahrouz insisterte på å spille for landet sitt i kvart­ finalen mot Russland under EM-sluttspillet i 2008, til tross for at hans for tidlig fødte datter Anissa døde bare noen dager tidligere. Han og lagkameratene spilte med sorte armbind til ære for henne.

KREMEN AV NEDERLAND

Tre nederlendere har blitt kåret til årets beste spiller i Europa, nemlig Johan Cruyff, Ruud Gullit og Marco van Basten. Cruyff mottok prisen i 1971, 1973 og 1974. Gullit var nestemann ut i 1987. Van Basten slo til i 1988, 1989 og 1992.

NEDERLAND

69


EN SJETTE SANS Maarten Stekelenburg, Edwin van der Sars etterfølger i det neder­ landske målet, imponerte mange med sitt spill under VM-sluttspillet i 2010, og slapp bare seks baller forbi seg i løpet av syv kamper – to av dem kom på straffespark. Dette var enda mer oppsikts­vekkende fordi han er døv på det ene øret. Han har også den tvilsomme æren av å være den første nederlandske landslags­keeperen som fikk se det røde kortet. 6. sep­tember 2008 ble han sendt av banen etter en ulovlig takling mot Josh Ken­ nedy, da Nederland tapte vennskaps­kampen mot Australia i Eindhoven.

BEGYNNELSEN

Nederland spilte sin første landskamp mot Belgia i Brussel 30. april 1905. Nederlenderne vant 4-1, og Eddy de Neve scoret alle målene. Siden den gang har de to nabolandene vært erkerivaler.

”TOTAL-FOTBALL”

Finalelaget i VM i 1974 benyttet en revolu­ sjo­­nerende fotballstil som ble beskrevet som totalfotball (”totaal­voetbal”). Rinus Michels og Johan Cruyff hadde utviklet den i Ajax. Strategien omfattet kjappe pasninger, be­vege­lighet og stadige posisjonsbytter. Backene Wim Suurbier og Ruud Krol var følgelig ofte å se i angrep, og midtbane­mann Johan Neeskens scoret en rekke mål etter godt timede løp fra midtbanen.

70

EUROPA

TOPPSCOREREN

Den tidligere Ajax-, Milan- og Barcelonastjernen Patrick Kluivert (født 1. juli 1976 i Amsterdam) debuterte på lands­ laget i 1994. I løpet av ti år spilte han 79 kamper for Nederland og scoret hele 40 mål.

NEDERLAND BLANT DE STORE

Nederland har vært blant de sterkeste fotballnasjonene gjennom de siste 35 år. Den nederlandske ”totalfot­ ballen” – ledet av Johan Cruyff – førte dem til VMfinalen i 1974, der laget ble slått 2-1 av Vest-Tyskland. Fire år senere ble det nytt finaletap, denne gang 1-3 mot Argentina etter ekstraomganger i Buenos Aires. Mellom disse finalene nådde laget semifinalen i EM i 1976. Treneren Rinus Michels førte laget til dets eneste internasjonale mesterskap i 1988, da de beseiret Sovjet­unionen 2-0 i EM-finalen. Før finalen hadde Nederland tatt revansj over Vest-Tyskland ved å vinne 2-1 i semifinalen. Før laget endelig nådde VM-finalen i 2010, hadde Nederland måttet tåle en rekke skuffelser i semifinaler: de tapte mot Brasil på straffer i VM 1998, og tapte også i EM-semifinalene i 1992, 2000 og 2004.


KORTSTOKKEN FULL

Nederland ble det første landet som ble tildelt hele ni kort i én enkelt VM-sluttspillkamp, da de ble vist åtte gule – ett av dem meget mildt idømt, da Nigel de Jong satte støvelen i brystet på Xabi Alonso – og ett rødt, i VM-finalen mot Spania. Nederland deltok også i den VM-sluttspillkampen som har inneholdt flest kort gjennom tidene, da de ble slått av Portugal i andre runde fire år tidligere. Da ble det vist 20 kort i alt –16 gule og fire røde.

NÆRE PÅ

Bare stolpen sto i veien for nederlandsk VM-gull i 1978. Rob Rensenbrinks skudd gikk i stolpen i siste minutt av ordinær tid. Det sto 1-1 etter 90 minutter, og Argentina knuste Nederlands gulldrøm i andre VM-finale på rad ved å vinne 3-1 etter ekstraomganger.

VRIENE STRAFFER

Straffespark har blitt et mareritt for Nederland, og har sendt dem ut av flere sluttspill. Uflaksen begynte i semifinalen i EM i 1992, da Peter Schmeichel reddet Marco van Bastens forsøk og Danmark vant straffekonkurransen. I kvartfinalen i EM i 1996 tapte Nederland 5-4 på straffer for Frankrike i kvartfinalen, og to år senere var det Brasils tur til å slå dem 4-2 i semifinalen i VM. Og verre skulle det bli. Da Nederland var med­arrangør av EM i 2000, bommet de på to straffe­spark i ordinær tid i semifinalen. I straffekonkurransen som fulgte reddet Italias keeper, Francesco Toldo, to ganger, og Nederland røk ut.

HARMONISK LEDELSE

FOTBALL PÅ HELTID

Det ble ikke spilt pro­fesjonell fot­ball i Neder­land før i 1954. Enda lenger gikk det før Neder­land ble for en stor­makt å regne, etter at Ajax og Feyenoord ble hel­pro­fesjo­nelle lag i begyn­nelsen av 1960-årene. Frem til da hadde selv stjerner som Ajax’ ven­stre­kant Piet Keizer, som arbeidet som skredder, hatt deltidsjobb ved siden av fotballen.

BEST OG VERST

Nederland har vunnet hele 9-0 to ganger. Først over Finland 4. juli 1912 under OL i Stockholm, og siden i en VM-kvalifise­rings­ kamp 1. novem­ber 1972 i Rotterdam da det var Norge som ble knust. Nederlenderne gikk på sitt største tap 21. november 1907, da Englands amatørlag slo dem 12-2 i Darlington!

”DE NYE BECKHAMS” Den offensive midtbanespilleren Rafael van der Vaart åpnet VM-finalen i 2010 på den nederlandske innbytterbenken, men avsluttet kampen ikke bare som reservekaptein for Giovanni van Bronckhorst, men også som en nødløsning på midtstopperplassen, etter at John Heitinga var blitt utvist. Den senere Tottenham-spilleren vokste opp i det han kaller en ”sigøynertilværelse” i en campingvogn, og var en av de mest beundrede og spennende spillerne i Nederland – skjønt han kanskje blir stilt i skyggen av sin modell- og tvprogramlederkone Sylvie.

Det har ofte vært en krevende oppgave for nederlandske landslagssjefer å opprettholde fred og harmoni i troppen under internasjonale sluttspill, men Bert van Marvijk lyktes godt med dette i 2010, til tross for rykter om spenninger mellom flere av spillerne i førsteelleveren. Når han ikke ledet laget fra sidelinjen, hendte det at van Marwijk satt ved pianoet i resepsjonen på lagets hotell i Johannesburg.

VAN DER SAR PÅ TOPPEN

Målvakten Edwin van der Sar (født i Voorhout 29. oktober 1970) har flest landskamper av alle nederlandske spillere, med 130 i alt. Han kom til Ajax i 1990 og bidro til at klubben vant Europacupen fem år senere. Han debuterte for Nederland 7. juni 1995, mot Hvite­russ­ land, og var lands­lagets førstekeeper gjennom 13 år. Han ga seg på landslaget etter at Neder­land var blitt slått ut av EM-sluttspillet i 2008, men den nye lands­lags­sjefen Bert van Marwijk overtalte ham til å komme tilbake i noen kamper, da hans etterfølgere, Maarten Stekelen­ burg og Henk Timmer, begge var ute med skade. Van der Sar har også vunnet Champions League med Manchester United, og har hatt kortere opphold i Juventus og Fulham.

NEDERLAND

71


BRAsIL Ingen land har klart å gjøre fotball severdig på samme måte som Brasil. Spillerne i de særpregede gule trøyene og blå kortbuksene har gledet gene­rasjoner av tilhengere og stått for noen av de største øyeblikkene i fotballhistorien. Et VM-sluttspill ville ikke være det samme uten dem. Brasil, nasjonen som avlet frem spillere som Pelé, Garrincha, Zico, Ronaldo og Kaká, er den eneste som har deltatt i alle VM. Med fem seiere er de også det landslaget som har vunnet MAGERT OL�UTBYTTE VM flest Brasil har vunnet to olympiske sølvmedaljer ganger. (i 1984 og 1988) og to bronsemedaljer (1996 og 2008), men ennå ikke noe olym­ pisk gull i herrefotball. Dette er den eneste FIFA-godkjente konkurransen landet aldri har vunnet. Men i London i 2012 får landet en ny sjanse, etter at de kvalifiserte seg, sammen med Uruguay, gjennom seieren i det søramerikanske ungdomsmesterskapet i 2011. Sao Paulos playmaker Lucas gjorde hat-trick da Brasil knuste Uruguay 6-0 i finalen.

KLASSIKERE

Brasil har vært innblandet i mange minne­verdige kamper. 3-2-tapet for Italia i 1982 blir ansett som en av klassikerne i VM-fot­ballens historie. Paolo Rossi scoret alle tre målene for italienerne, mens Brasils land­slags­ sjef, Telê Santana fikk hard kritikk for å være for offensiv i angrep da det holdt med 2-2 for brasilianerne. Brasils tropp i 1982, med spillere som Sócrates, Zico og Falcão, betraktes som et av de beste lagene som ikke vant VM. 3-2-seieren over Nederland i kvartfinalen, et lag de ikke hadde møtt på 20 år, var like spennende. Alle målene ble scoret i andre omgang. 128

SØR-AMERIKA

ERKERIVALENE Brasils eldste derby er oppgjørene mellom Fluminese og Botafogo i Rio de Janerio. Klubbene møtte hverandre for første gang 22. oktober 1905 og Flu­mi­nese vant 6-0. I 1907 startet en konflikt som skulle vare i 89 år, da lagene ikke ble enige om hvem som hadde vunnet seriemesterskapet. Først i 1996 ble konflikten lagt død... da de ble enige om å dele mesterskapet.


BRASILS REKORDER VM-SLUTTSPILL Kamper (97) Seiere (5) Sølvmedaljer (2) Bronsemedaljer (2) Fjerdeplass (1)

19 deltakelser (samtlige sluttspill) V67, U15, T15, målforskjell 210-88 1958, 1962, 1970, 1994, 2002 1950, 1998 1938, 1978 1974

COPA AMERICA

32 deltakelser Seiere (8) 1919, 1922, 1949, 1989, 1997, 1999, 2004, 2007

CONFEDERATIONS CUP Seks deltakelser Seiere (3)

1997, 2005, 2009

Første landskamp Argentina 3 Brazil 0 (Buenos Aires, 20. september 1914)

Største seier Brasil 14 Nicaragua 0 (Mexico City, 17.oktober 1975)

Største nederlag Uruguay 6 Brasil 0 (Chile, 18. september 1920)

FOTBALLNASJONEN

Brasil har oppnådd mer suksess enn noe annet land, og har vunnet VM hele fem ganger: i 1958, 1962, 1970, 1994 og 2002. De er også det eneste laget som aldri har gått glipp av et VM-sluttspill og er favoritter praktisk talt hver gang de stiller opp. Etter å ha vunnet for tredje gang i 1970, fikk Brasil Jules Rimettrofeet til odel og eie. Dessverre ble det stjålet fra forbundets hoved­kontor i 1983 og er aldri funnet igjen. Brasilianerne kaller ofte landet sitt ”o país do futebol” (fotballnasjonen). Fotball er barnas favoritthobby og parlamentsvalg avholdes samme år som VM, noe som får kritikerne til å hevde at politikerne forsøker å utnytte oppsvinget i patriotismen under valgkampen. Charles Miller, som var sønn av en skotsk ingeniør, får æren av å ha tatt med seg fotballen til Brasil i 1894. Den ble likevel først skikkelig brasiliansk da også Brasils svarte befolkning fikk lov til å spille på toppnivå i 1933. Ettersom idretten var av europeisk opprinnelse, var det i begynnelsen bare Brasils hvite, urbane elite som spilte fotball. Men da brasilianerne innså at det eneste de trengte for å spille var en ball, spredte fotballen seg som en farsott blant fattige i byene. En ball kunne man jo erstatte med et knippe sammenrullede strømper, en appelsin eller et tøystykke fylt med papir.

FRA KAPTEIN TIL LANDSLAGSSJEF

RYDDESJAU AV MENEZES Bare fire spillere fra Brasils VM-lag fra 2010 var med da den nye lands­ lags­sjefen Mano Menezes pre­ senterte sin 23-manns tropp foran den første landskampen under hans regime. Med Robinho som kaptein vant Brasil 2-0 over USA – de andre overlevende fra Sør-Afrika-VM var Daniel Alves, Ramires og Thiago Silva.

FRA IS TIL ILD

Siden fotball-VM 2010 for en gangs skyld ble spilt under nokså vinterlige forhold, møtte Brasil store klimavariasjoner i Sør-Afrika. Laget åpnet i +3 grader på Ellis Park i Johannes­burg, og møtte senere Portugal i +25 grader på kysten i Durban.

Kapteinen på Brasils verdensmesterlag fra 1994, Dunga, ble utnevnt til landslagssjef i 2006, selv om han ikke hadde noen erfaring fra slike oppgaver. Han ledet laget til seiere i Copa America 2007 og Confederations Cup 2009. Men da Brasil ble slått ut av VM 2010, etter 1-2 mot Nederland, mistet han jobben. Dunga – som egentlig heter Carlos Caetano Bledorn Verri, men er best kjent under det portugisiske navnet på minstemann blant ”De syv små dverger”, hadde allerede møtt kritikk på hjemmebane for lagets defensive spillestil og beslutningen om ikke å ta med Ronaldinho, Adriano og Pato til Sør-Afrika. BRAsIL

129


ET ØYE FOR SCORINGER Midtspissen Tostao – han heter egent­lig Eduardo Goncalves de Andrade – var en av stjernene på Brasils legendariske verdens­mesterl­ ag fra 1970, men det var bare så vidt han fikk delta i turneringen. Året før hadde han fått en øyeskade etter å ha blitt truffet av en ball, og legene mente at han burde stå over VM. Tostao la opp som 26-åring i 1973 etter en ny øyeskade, og utdannet seg isteden til lege. Lagkameraten hans fra 1970, Pele, opplevde også synsproblemer.

FLEST KAMPER

TOPPSCORERE 1 Pelé 2 Ronaldo 3 Romario 4 Zico 5 Bebeto 6 Rivaldo 7 Jairzinho 8 Ademir = Ronaldinho = Tostao

130

77 62 55 52 39 34 33 32 32 32

SØR-AMERIKA

1 Cafu 2 Roberto Carlos 3 Claudio Taffarel 4 Djalma Santos 5 Ronaldo 6 Lucio 7 Gilmar 8 Gilberto Silva 9 Pelé = Rivelino

KONGEN

142 125 101 98 97 96 94 93 92 92

FLEST VM�MÅL FOR BRASIL 1 Ronaldo (toppscorer i 2002) 2 Pelé 3 Ademir (toppscorer 1950) = Jairzinho (den eneste som har scoret i alle kampene i et VM-sluttspill, i 1970) = Vava (delt toppscorer i 1962) 6 Leônidas (toppscorer i 1938)

= Rivaldo 8 Careca 9 Bebeto = Rivelino

Mange mener Pelé er den beste spilleren gjennom tidene. Han er definitivt et forbilde uten like, og ikke bare på grunn av det han gjorde på fotballbanen. Da han scoret sitt 1000. mål, dedikerte han det til fattige barn i Brasil. Han begynte å spille for Santos da han var 15 år, og scoret to mål i finalen da han vant sitt og også Brasils første VM-gull to år senere i Sverige i 1958. Til tross for en rekke tilbud fra Europa, gjorde de økonomiske forholdene og brasiliansk regelverk det mulig for Santos å holde på ham i nesten 20 år frem til 1974. Pelé er fremdeles toppscorer for Brasil, og han er den eneste fotballspilleren som vært med på å vinne tre VM-gull. Han var en del av troppen i Chile i 1962, men en skade i den andre kampen satte en stopper for videre spill. Pelé fikk dermed ikke noen gullmedalje den gang, men i november 2007 avgjorde FIFA at han skulle motta en medalje likevel. Etter det katastrofale VM-sluttspillet i England i 1966 da Brasil røk ut i første runde, ga Pelé beskjed om at han aldri ville spille i et VM igjen. Han lot seg heldigvis overtale til å bli med til Mexico i 1970, og endte opp med å spille en avgjørende rolle på et av de beste landslagene verden noensinne har sett. Pelé la opp i 1977 og har siden vært verdensambassadør for fotball, prøvd seg som skuespiller og drevet forretningsvirksomhet.

15 12 9 9 8 8 7 6 6


KAKA HAR BEVART TROEN Brasils playmaker Kaka kunne motta gullmedaljen i VM 2002 etter å ha spilt bare 25 minutter av turneringen, som innbytter i gruppespillkampen mot Costa Rica. Men han var lykkelig over å kunne spille for landet sitt i det hele tatt, etter at han nesten ble lammet i en stupeulykke da han var 18 år gammel. At han gjenvant helsen, styrket hans kristne tro. Han ble ”Årets spiller i verden” i 2007, samme år som han bidro sterkt til at AC Milan vant Champions League. I 2009 var han en kort stund verdens dyreste spiller, da Real Madrid betalte Milan 550 millioner kroner for ham. Kaka hadde liten suksess i VM-sluttspillene i 2006 og 2010, da Brasil ble slått ut i kvartfinalen begge ganger. I 2010 ble han vist det røde kortet i gruppespillkampen mot Elfenbenskysten.

DRAMA FØR FINALE

CLAUDIO GA SEG IKKE

Målvakten Claudio Taffarel vant VM med Brasil i 1994, men var ikke for stor på det til å spille for laget til den lokale kirken når det passet slik. Da hans italienske lag Reggiana rykket ned samme år, reagerte Taffarel med å spille 7-mannsfotball for laget til Preziosissimo Sangue-kirken i Reggio Emilia. Men istedenfor å stå i mål, spilte han angrep og scoret 15 ganger på syv kamper.

NR. 1000 KOM FRA STRAFFEMERKET Mange har stilt spørsmålstegn ved tallene, men bade Pele og Romario hevder å ha scoret over 1000 mål i offisielle kamper – og begge nådde milepælen med et skudd fra straffemerket. Peles påståtte scoring nr. 1000 kom for Santos mot Vasco da Gama i november 1969, mens det som Romario hevder var hans tusende mål kom for Vasco da Gama mot Sport Recife i mai 2007.

Det er kanskje bare Ronaldo selv som vet hva som skjedde i timene før VM-finalen i 1998. Den bra­si­lianske superstjernen var innblandet i en av de merke­ligste episo­dene i VMs historie da han ble utelatt fra lag­opp­ stil­lingen før kampen, men plutselig dukket opp igjen like før av­spark. Opp­rinne­lig ble det hevdet at Ronaldo slet med en ankel­skade, så kom det beskjed om at han hadde mageproblemer. Til slutt avslørte lagets lege, Lidio Toledo, at spissen var blitt sendt til sykehus etter å ha fått et anfall mens han sov. Legene ga ham klarsignal til å spille etter at han hadde gjennomgått nerve- og hjerte­tester. Ronaldo var imidl­er­tid ikke i slag og ble full­sten­ dig over­skygget av Zinedine Zidane i en kamp der Frankrike var over­ legne og ble verdensmestere for første gang. Ronaldos rom­kamerat, Roberto Carlos, ga senere en enda mer dramatisk historie. ”Ronaldo var nervøs før kampen. Han merket presset og klarte ikke å slutte å gråte,” sa den legendariske backen. ” Han ble syk ved firetiden. Jeg ringte til legen vår og ba ham komme til rommet så fort som mulig.”

TO NAVN, TO LAND Det er ikke lenger tillatt å spille landskamper for mer enn ett land, men Jose Altafini, som er nr. 3 på topp­ scorerlisten i Italias Serie A gjennom alle tider, hadde dobbelt statsborgerskap og spilte for både Brasil og Italia. I Brasil hadde han kjælenavnet ”Mazzola” fordi han liknet så veldig på den tidligere angriperen fra Torino, Valentino Mazzola. Han spilte for Brasil under VM i 1958, men ikke i de siste kampene under turneringen. I 1962 spilte han for Italia, der han var kjent under sitt egentlige navn. BRAsIL

131


Fifa

world cup TM

LAGREKORDER

ET NYTT NAVN PÅ POKALEN

For første gang siden 1998 har VM-trofeet fått inngravert et nytt nasjonsnavn. Finalen mellom Spania og Nederland på Soccer City stadion 11. juli 2010 var den første på 32 år mellom to land som ikke hadde vunnet turneringen tidligere. De eneste finalene mellom to tidligere ikke-vinnere har vært da Argentina beseiret Nederland i 1978, da Brasil slo Sverige i 1958, da Vest-Tyskland slo Ungarn i 1954, da Italia slo Tsjekkoslovakia i 1934 og selvsagt da Uruguay vant over Argentina i den aller første VM-finalen.

FLEST MÅLSCORERE I SAMME VM

Frankrike i 1982 og Italia (VM-vinner) fra 2006 deler rekorden i flest mål­scorere i et VM-sluttspill. Hele ti spillere kom på scorings­listen. Gerard Soler, Bernard Gen­ghini, Michel Pla­tini, Didier Six, Maxime Bossis, Alain Giresse, Dominique Rocheteau, Marius Tresor, Rene Girard og Alain Couriol scoret for Frankrike i 1982. Alessandro Del Piero, Fabio Grosso, Alberto Gilardino, Vincenzo Iaquinta, Luca Toni, Filippo Inzaghi, Marco Materazzi, Andrea Pirlo, Francesco Totti og Gian­luca Zambrotti scoret alle for Italia da de gikk til topps i VM-sluttspillet i 2006.

BRASIL ENDRER DRAKTFARGE

Brasils gule drakter er berømte over hele verden. Men de spilte med hvite drakter i de fire første VM-sluttspillene. Brasils 1-2 tap mot Uruguay, som kostet dem gullet i 1950, var et så stort sjokk for Brasils befolkning at det nasjonale fotballforbundet bestemte seg for at draktfargen skulle endres for å hjelpe dem med å glemme den store skuffelsen.

BLÅ TRIUMF Da Spania seiret i VM-finalen i 2010 – med Xavi som stjernespiller i uvant helblå drakt – ble dette det første laget som vant turne­ringen iført sine reservedrakter, etter at England gjorde det samme i 1966.

ITALIAS TETTE FORSVAR VAR IKKE NOK

Italia er det landet som har spilt lengst uten å slippe inn mål i et VMsluttspill. De spilte fem kamper uten å slippe inn mål i VM 1990. Keeper Walter Zenga slapp først inn mål da Argentinas Claudio Caniggia utlignet til 1-1 i semi­finalen. Men Italias pottetette forsvar var ikke nok til å komme til VM-finale. Argentina gikk til finale (mot Vest-Tyskland) etter å ha vunnet straffekonken 4-3. 180

Fifa world cup TM


ER DERE HER OFTE?

I DAG EUROPA, I MORGEN VERDEN

Spanias triumferende landslagssjef Vicente del Bosque ble bare den andre manageren som har vunnet både Fotball-VM og UEFA Champions League eller dens forgjenger, Europacupen for mesterlag. Marcello Lippi vant i Europa med Juventus i 1996, ti år før hans Italia ble verdensmestere. Del Bosque vant Champions League to ganger med Real Madrid, i 2000 og 2002, men fikk likevel sparken i 2003 etter ”bare” å ha vunnet den spanske ligatittelen den foregående sesongen.

Tyskland eller Vest-Tyskland har nå møtt Jugoslavia/Serbia syv ganger i et VM-sluttspill, etter at Milan Jova­novic ga Serbia seieren med 1-0 i Port Eliza­ beth i 2010. Tyskland sei­ret i 1954, 1958, 1974 og 1990, mens Jugoslavia vant i 1962 og landene spilte uav­gjort i 1998. Også Brasil og Sverige har møtt hver­ andre i syv VM-sluttspill, men Sverige venter fortsatt på den første seieren. Brasil vant i 1938, 1950, 1958, 1990 og to ganger i 1994, mens det endte med uav­gjort i 1978.

FLEST VM�FINALER GJENNOM TIDENE

1 = 3 4 5 6 = = = 10 = =

BRITENE VAR LENGE I KONFLIKT MED FIFA

England og Skottland blir ofte kalt for ”fot­ballens hjemland”, men ingen av dem deltok i VM-kvalifi­se­ ring før VM i 1950. De fire britiske fotball­for­bundene – England, Nord-Irland, Skottland og Wales – gikk ut av FIFA i 1920-årene på grunn av en økono­misk tvist vedrørende betaling til amatører. De britiske fotball­for­bundene var først tilbake som FIFA-medlem i 1946.

Brasil Tyskland/Vest-Tyskland Italia Argentina Nederland Tsjekkoslovakia Frankrike Ungarn Uruguay England Spania Sverige

BRASIL HAR VUNNET FLEST VM�GULL Jules Rimet, president i FIFA fra 1921 til 1954, var pådriveren for det første VM i 1930. Mesterskapet i Uruguay fikk ikke den sta­ tusen som et VM har hatt i mo­derne tid. Bare 13 land var med i VM 1930. Den lange sjøreisen holdt mange euro­peiske land borte. Bare fire fra Europa del­tok – Belgia, Frankrike, Romania og Jugo­slavia. Uansett så hadde Rimets drøm blitt til en realitet, og VM-sluttspillet bare økte og økte i popu­ laritet for hvert mesterskap. Brasil har vært det mest suksessfulle landet i VM’s historie med hele fem VM-gull bak seg. De har vunnet flest kamper i VM totalt (64) og sammen med Vest-Tyskland/Tyskland er de den nasjonen med flest spilte kamper i VM-sluttspill (92). Italia har vunnet VM fire ganger og VestTyskland har vunnet tre ganger. Uruguay og Argen­tina har to VM-titler hver. De andre vin­ ner­ne har vært England (1966) og Frankrike (1998). Begge disse landene vant VM da de selv var arrangørland. Spania vant sin første VM-pokal i Sør-Afrika i 2010.

7 7 6 4 3 2 2 2 2 1 1 1

ÉN GANG, ALDRI SIDEN

Indonesia, som dengang het Nederlandsk Øst-India, har deltatt i VM-sluttspillet én gang, den gangen turneringen var en ren utslagsturnering. 5. juni 1938 ble landet slått 6-0 av Ungarn i første runde, og har aldri senere kvalifisert seg for sluttspillet.

FLEST DELTAKELSER I VMSLUTTSPILL GJENNOM TIDENE 1 Brasil 2 Tyskland/Vest-Tyskland = Italia 4 Argentina 5 Mexico

19 17 17 15 14

LAGREKORDER 1 81


Fifa

world cup TM

FINALEFESTER PLANLEGGES

Om de eksisterende planene blir gjennomført og hvert ene­ ste sete blir besatt, kan tils­kuer­tallene under de tre neste VM-finalene bli 76 525 på Maracaña i Rio de Janeiro i Brasil i 2014, 89 368 på Luzhniki i Moskva i Russland fire år senere, og 86 250 på Iconic stadion i Lusail i Quatar i 2022. De minste arenaene som er foreslått benyttet under disse tre turneringene, er 41 375 på Arena da Baixada i Curitina i 2014, 43 702 på Rostov stadion i 2018 og 43 520 på det nye Qatar Uni­ versity stadion i Doha i 2022. FIFAs bestemmelser forlanger at enhver arena der det skal spilles VM-fotball må ha en kapasitet på minst 40 000.

TILSKUERE BARE 300 SÅ VM�KAMP

Bare 300 tilskuere var på kampen mellom Romania og Peru i VM 1930. Det er det laveste tilskuertallet gjennom tidene i VM. Kampen, som ble spilt på Estadio Pocitos i Monte­video, endte med seier 3-1 til Romania. Dagen før skal det ha vært ti ganger så mange tilskuere på samme stadion da Frankrike slo Mexico 4-1.

SUKSESS FOR SØR�AFRIKA VM-sluttspillet i Sør-Afrika 2010 ble sett av i alt 3 178 856 tilskuere, fordelt på 64 kamper og ti forskjellige arenaer. Dette er det tredje største tilskuertallet i turneringens historie, etter USA i 1994 og Tyskland i 2006. Gjennomsnittstallet pr. kamp var 49 670, og selv om det ble bemerket at det var enkelte tomme tribunefelter under en del kamper, var arrangørene fornøyd med at i alt 92,9% av setene var besatt.

NOE TIL KOKEKAR

Kapasiteten på Sør-Afrikas hovedarena under VM, Soccer City i Johannesburg, ble utvidet fra 78 000 til 84 490 før turneringen. Den ombygde arenaen hadde fått et utseende som var inspirert av tradisjonelt afrikansk pottermakerkunst. og fikk tilnavnet ”Kalabasen”. Her ble både åpningskampen og finalen spilt, i tillegg til seks øvrige kamper i løpet av turneringen.

TO FINALER PÅ RÅSUNDA

Bare to stadioner har arrangert VM-finalen for både menn og kvinner. The Rose Bowl i Pasadena, California, var kamparena for VM-finalen for menn i 1994. Brasil ble verdensmestere etter å ha vunnet over Italia på straffekonk. Fem år senere, i 1999, ble VM-finalen for damer spilt på Rose Bowl mellom USA og Kina. Men Råsunda stadion i Stockholm var først ute. VM-finalen for menn ble spilt her i 1958. Mens man måtte vente helt til 1995 før det ble spilt en VM-finale for damer på samme bane. Det var faktisk Norge som vant finalen i 1995 etter at de slo Tyskland 2-0. Hege Riise og Marianne Pettersen var målscorere. 202

Fifa world cup TM


ANTALL TILSKUERE I VM�FINALER

År Tilskuertall Arena 1930 93 000 Estadio Centenario 1934 45 000 Stadio Nazionale del PNF 1938 60 000 Stade Olympique de Colombes 1950 174 000 Estadio do Maracaña 1954 60 000 Wankdorfstadion 1958 51 800 Råsunda Fotbollstadion 1962 68 679 Estadio Nacional 1966 98 000 Wembley Stadium 1970 107 412 Estadio Azteca 1974 75 200 Olympiastadion 1978 71 483 Estadio Monumental 1982 90 000 Estadio Santiago Bernabeu 1986 114 600 Estadio Azteca 1990 73 603 Stadio Olimpico 1994 94 194 Rose Bowl 1998 80 000 Stade de Frankrike 2002 69 029 International Stadium 2006 69 000 Olympiastadion 2010 84 490 Soccer City

By Montevideo Roma Paris Rio de Janeiro Bern Stockholm Santiago London Mexico City München Buenos Aires Madrid Mexico City Roma Pasadena Paris Yokohama Berlin Johannesburg

TILSKUERE TOTALT I VM�SLUTTSPILLENE År 1930 1934 1938 1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010

Totalt 434 500 358 000 376 000 1 043 500 889 500 919 580 899 074 1 635 000 1 603 975 1 768 152 1 546 151 2 109 723 2 393 331 2 516 348 3 587 538 2 785 100 2 705 197 3 359 439 3 178 856

Gj.snitt 24 139 21 059 20 889 47 432 34 212 26 274 28 096 51 094 50 124 46 530 40 688 40 572 46 026 48 391 68 991 43 517 42 269 52 491 49 670

Totalt 34 108 964

44 182

ENORME MARACANÃ POPULÆRT MED BYFESTER

Etter at samlinger på torv og plasser, med gigantiske tv-skjermer og salg av mat og drikke ble så populært under VM i Tyskland i 2006, ble det arrangert mange slike fester, ikke bare i sør­afri­ kanske byer som Durban (se neden­for), men også andre steder i verden, som Rio i Brasil, Roma i Italia, Paris i Frankrike og Sydney i Australia. I alt ble det registrert over seks millioner del­ takere på slike arran­ge­menter, herunder 2,6 millioner i Sør-Afrika og 3,5 mil­ lioner i resten av verden. Den tyske hovedstaden Berlin samlet den største folkemengden, da 350 000 mennesker flokket seg i sentrum av byen, bare for å se Tyskland bli slått av Spania i semifinalen.

BOIKOTT

Bare 2 823 tilskuere var tilstede på Råsunda stadion i Stockholm for å se Wales mot Ungarn i play-off kamp i VM 1958. Mer enn 15 000 tilskuere hadde møtt opp i den første kampen mellom disse lagene, men mange boikottet den andre fordi en ungarsk politiker hadde nettopp blitt hen­ rettet.

Det høyeste tilskuertallet i en VM-kamp var på Rio de Janeiro’s Maracanã i den siste kampen i VM 1950 – men ingen er helt sikre på hvor mange som befant seg på tribunene. Offisielt er tallet 173 830, mens enkelte hevder at såpass mange som 210 000 var vitne til arrangørlandets bitre tap mot Uruguay. Spenningen var så høy ved kampslutt at Uruguays kaptein Obdulio Varela ikke fikk tildelt VM-troféet på tradisjonelt vis. Det ble mer eller mindre gitt ham i all hemmelighet. FIFA-president Jules Rimet beskrev publikums overveldende stillhet som ”nesten uutholdelig”. Spillerne på vinnerlaget Uruguay barrikerte seg selv i garde­roben i flere timer før de tok sjansen på å gå ut. Tilskuerne som var på kampen, samme hvor mange det var, var de aller siste som så Brasil spille i helhvite drakter. De ”uheldige fargene” ble kastet. Det ble avholdt en konkurranse der man skulle finne frem til en ny landslagsdrakt. Det ble til slutt en gul trøye og blå bukse som vant – akkurat som de har i dag.

TILSKUERE

203


FØR EM 2012 For første gang skal EM-sluttspillet arrangeres i den tidligere ”østblokken”, med Polen og Ukraina som vertskapsnasjoner. De to landene er automatisk kvalifisert til å delta i turneringen, og kommer til å spille sine innledende kamper på hjemmebane. Det vil bli benyttet åtte arenaer, fire i Polen og fire i Ukraina. Åpningsmatchen går i Warszawa 8. juni, mens finalen går i Kiev 1. juli. Det er nå gått nesten 30 år siden et arrangørland vant denne turneringen, da Frankrike vant i Paris i 1984.

KAMPSTEDENE

Gdansk Poznan

Warszawa

Polen og Ukraina grenser til hverandre. Kartet viser de åtte byene der det skal spilles kamper under EM-sluttspillet i 2012. Fra Poznan til Donetsk er det ca 1600 kilometer.

Wroclaw

POLEN

Warszawa Nasjonale Stadion (53 224) Poznan Kommunale Stadion, (42  004) Gdansk PGE Arena (40,818) Wroclaw Kommunale Stadion (40 610)

Kiev Lviv

UKRAINA

Kiev Olympiastadion (63 195) Donetsk Donbass Arena (50 055) KharkivMetalist Stadium (38 500) Lviv Nye Stadion (30 000) Kharkiv Donetsk

FREMTIDENS BYER

Det ble utvalgt fire byer i hvert av arrangørlandene som skal arrangere sluttspillkampene: Warszawa, Gdansk, Poznan og Wroclaw i Polen, og Kiev, Lviv, Donetsk og Kharkiv i Ukraina. I seks av byene bygges det nye arenaer: Warszawa, Gdansk, Wroclaw, Kiev, Lviv og Donetsk, mens det i Poznan og Kharkiv pågår omfattende fornyelsesarbeider.

210

EUROPAMESTERSKAPENE


VERDEN FØLGER MED

UEFA venter at 1,4 millioner fans, ikke bare fra Europa, men fra hele verden, vil strømme til arrangørlandene for å overvære ”Euro 2012”. Finalen vil bli sett av 63 000 tilskuere på et utsolgt stadion, og av hundrevis av millioner av TV-seere i over 200 land. På verdensbasis kan seertallet komme til å overstige de 287 millioner som så Spania beseire Tyskland med 1-0 i finalen under EM-sluttspillet i 2008.

ØSTEUROPEISK HÅP Verken Polen eller Ukraina har hatt særlig suksess i de EM-sluttspillene som hittil er arrangert. Polen har deltatt i sluttspillet bare én gang, i Portugal 2004, men gikk ikke videre fra gruppespillet. Ukraina har aldri kvalifisert seg til noe EM-sluttspill som selvstendig nasjon, men var i sin tid en del av Sovjetunionen, som vant den første turneringen i 1960 og tapte i finalene i 1964, 1972 og 1988.

BRODERLIG DELING

Det felles vertskapet Polen og Ukraina sto fram som vinnere etter en lang prosess der Italia, Kroatia/Ungarn, Tyrkia og Hellas ble eliminert.

SKAP HISTORIE Turneringens offisielle slagord er ”La oss skape historie sammen”, og de to offisielle maskotene er døpt Slavek (t.v.) og Slavko.

FLEST ARENAER i PORTUGAL

De åtte kamparenaene i de to landene er like mange som da EMsluttspillet ble delt i 2000 (Belgia og Nederland) og i 2008 (Sveits og Østerrike). Bare sluttspillet i Portugal i 2004 brukte flere (10).

SPANSKE EROBRERE

Etter å ha erobret både EM-pokalen i 2008 og VM-pokalen i 2010 på elegant vis, må man regne med at Spania kommer til å være favoritter til å forsvare kronen i 2012. Stjernespillere som David Silva, Fernando Torres og Andres Iniesta vil da fortsatt være i 20-årene. Men regn med utfordringer fra lag som Joachim Löws Tyskland, som vant bronse i VM 2010 takket være ungdommer som Mesut Ozil og Thomas Müller, fra taperne i VM-finalen, Nederland og fra et fornyet Frankrike under sin nye sjef Laurent Blanc. Andre nye landslagssjefer som er utnevnt etter VM 2010, og som gjerne vil sette sitt preg på Euro 2012, er Cesare Prandelli med Italia, Paulo Bento med Portugal og Dick Advocaat med Russland.

FØR EM 2012

211


© 2005 FIFA

VERDENS

Det er tiD for avspark for nettsuseren, treDje utgave av fifa verDens fotballrekorDer. boken er helt omarbeiDet og oppDatert, inneholDer alle viktige fakta og statistikker fra sesongen 2010-2011 og behanDler hver eneste gren av Den store fotballfamilien.

hvem var elDste spiller unDer vm-sluttspillet i sør-afrika i 2010?

ill

ns høyeste D r e v r e g lig ? i hvilken by skamparena D n a l e D n e ligg

hvem ble Den førs te vinneren av fifas gullball?

f ot

bløffenDe r o f v a ! is v e hunDr pÅ D ir e k t e n r e r o c s m o er s b a l l r e ko r D

Manufactured under licence by Carlton Books. Printed in Dubai.

keir radnedge

© The FIFA Brand OLP Logo, the Historic Emblems, Mascots and Posters of the FIFA World Cup™ as well as the Jules Rimet Cup are copyrights and/or trademarks of FIFA. All rights reserved. www.busternordic.com

Tiki-Taka

THIRD EDITION

SVAR: David James • Michel Platini • La Paz (Bolivia) • Lionel Messi

Picture Credits: Front cover: © iStockphoto.com; Lionel Messi (Ricardo Mazalan/AP/Press Association Images) Back cover: Thomas Mueller (Alex Grimm/Bongarts/Getty Images); Andres Iniesta (Alex Livesey/FIFA/Getty Images); Wayne Rooney (Bryn Lennon/Getty Images) Images.

NO_FIFA_ WFR_2012_FINAL_OK.indd 1

REKORDER

tsp e em-slut l l a i r e r oppsco tiDene? hvem er t gjennom

2/22/12 9:50:47 AM


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.