PORTRETT
PARTYKONGEN TEKST: ELISABETH ALNES FOTO: ??
I et av Oslos nyere boligstrøk kommer Chris Collings småjoggende i den lave høstsola, sjarmerende forsinket etter å ha vartet opp foreldrene som er på besøk i byen. Bygget han bor i har en av hovedstadens mest fargerike innergårder med sine turkise, rosa, gule og ferskenfargede vegger. Inne i hans og ektemannen Dag Magnus Bakstads entre på Sørenga glitrer det i 18 utvalgte gull- og platinatrofeer fra en lang karriere.
syntes moren min var trist: "Du heter jo Christopher!", men i dag introduserer jeg meg selv som Chris. Flere journalister har mistenkt ham for også å ha endret etternavnet for å høres mer internasjonal ut, men med britisk far og pass så er Collings så autentisk som han kan bli.
— Dag Magnus syntes det var mange nok, resten er lagret i kjellerboden forteller Chris med et smil. Yttertøyet henges sirlig opp i store garderober, skoene lirkes av, frisyren sjekkes i forbifarten og med et par tastetrykk på telefonen flommer musikken fra det trådløse Geneva-anlegget ut i rommet. Musikk-gründeren benker seg ved barløsningen i kjøkkenet.
Det er solskinnsdagene han husker fra oppveksten på Fjelltun i Ålesund. Det å ha skogen og naturen så tett innpå seg, alle barna i nabolaget på hans alder, det å kunne gå til byen gjennom Vannspringdalen alene som tiåring, og å pynte gata til 17 mai i fellesskap med naboene. Hvert år deltok de i konkurransen om Ålesunds fineste gate, og hvert år vant de. Han var så kry at han holdt på å sprekke, inntil han fant ut at de var de eneste deltagerne. De to kassene med brus og to kassene med boller som de vant ble uansett brukt til en stor gatefest der de feiret seg selv.
— Så, Chris.. de fleste i Ålesund kjenner deg som Christopher? — Ja, familien sier jo det, og de i Ålesund også, men jeg har vært Chris siden jeg jobbet for Sony for ti år siden. Epostsystemet mente at Christopher Collings ble for langt, så jeg kortet det ned til Chris. Visittkort ble trykket opp med samme navn. Snart begynte alle på Sony og i bransjen ellers å kalle meg Chris. Så tenkte jeg at: "Søren! Chris Collings, det høres jo litt bra ut egentlig." Han humrer så barbenken rister, men moren hans syntes ikke det var like stor stas. — Etter en stund så endret jeg navnet mitt på Facebook også, og det
26
SPALTE
Drømmeoppvekst
— For to år siden arrangerte vi gatefest-reunion på Fjelltun og inviterte alle som bor i gata nå, og de som bodde der tidligere. Vi hang opp all den gamle 17 mai-pynten, grillet, hadde potetløp og storkoste oss akkurat som før, forteller han entusiastisk. — Det rare er at jeg ikke kan huske at det regnet en gang, jeg husker nesten bare at det var sol. Hver gang jeg kommer hjem til Ålesund og ser byen så får jeg kribling i magen. Det tror jeg at jeg alltid kommer til å ha.
27
Han beskriver oppveksten med stjerner i øynene, og innrømmer at han nok har glemt bort eventuelle vonde dager etter hvert som årene har gått, men det å måtte gå over til å spille baryton i stedet for kornett i korpset husker han som en tragedie. — Jeg hadde fått tannregulering og gråt og gråt fordi jeg ikke kunne spille kornett lenger. Han henger hodet fremover og lever seg inn i minnet. — Men å spille i korps gav meg et veldig godt musikalsk grunnlag. Jeg lærte meg tidlig harmonier, og når jeg jobber med artister i studio så kommer det til nytte. Rollen min er A&R, artist & repertoar, men jeg sitter vel egentlig bare i sofaen og kommenterer, altså en slags form for sofaprodusent. Det er tydelig at han ikke tar seg selv så høytidelig der han sitter på barkrakken og nipper til vannglasset sitt mens skuldrene rister i halvkvalt latter.
Ung gründer
Chris startet karrieren tidlig, og hans første offentlige arrangementet var et konfirmantdiskotek like etter at han selv ble konfirmert. Etter hvert begynte han å arrangere konserter og hente inn DJ-er, han startet gratisavisa Unizone og butikken Black Out med "streetwear", skate- og snowboardklær etter inspirasjon fra Oslo, og i ’98 valgte han selv på impuls å vende nesa mot hovedstaden. — Jeg flyttet dagen etter at Norge slo Brasil 23 juni, det er lett å huske. Vi var en kompisgjeng på fire gutter fra Ålesund, og jeg sa: "Vil dere være med til Oslo for å starte plateselskap?" Og de bare: "Ja, hvorfor ikke?" Han ler når han tenker tilbake på hvor naive de var, med null erfaring og en heller sparsom startkapital. – Vi leide oss en svær leilighet like bak Aker Brygge, mye større enn vi hadde økonomi til. Vi trodde nok at vi kom til å tjene penger mye raskere enn vi gjorde. De første tre månedene tror jeg at vi spiste på restaurant hver dag. Nå skrattes det. — Vi så for oss at det var sånn det urbane livet skulle være. Snart hadde vi brukt opp alle kredittene vi kunne og kom inn i tralten med nudler og pizza. To ganger ble vi kastet ut fordi vi ikke betalte husleie, og det å få kuttet strømmen bare vente vi oss til etter hvert. Vi var 20 år gamle og hadde det veldig gøy! Dette var uansett stedet og tiden da Tribe Records ble dannet, og begynnelsen på fortsettelsen som skulle vise seg å bli veldig bra til tross for noen nedturer.
SPALTE
Høyt opp og langt ned Den første utgivelsen var en samle-cd som bar navnet "Snowboard Tribute" som han sier de syntes var et ”dritkult” navn på den tida, veldig 90-talls, med imponerende artister som The Prodigy, Faithless og Sex Pistols. Den solgte 10.000 eksemplarer. — Ja, det gikk jo bra med oss, det tok bare litt tid. Det ble noen samleplater og artister til som kanskje ikke fungerte like bra inntil vi kom i siget og skjønte hva vi holdt på med. Låten "Bli hos meg" med Dina ble den største hiten med over 20 uker på VG-lista i 2003. Det var den første trance-singelen med norsk tekst noen sinne, og noe nordmenn tydeligvis ville ha. Selskapet gikk uansett konkurs noen år senere og Collings ble ilagt konkurskarantene. Dette i etterkant av at han ble dømt for regnskapsovertredelser i 2006 og fikk 60 dagers betinget fengsel. — Det var en tøff periode. Jeg tillot meg selv å sitte ned og bare være lei meg – lenge, men på et tidspunkt bestemte jeg meg for å komme i gang igjen og kjøre videre.
Partykongen Det var i 2010 han fikk ideen til "We Love The 90's", som han og partneren Thomas Borgvang fortsatt holder på med i dag. Tanken var å samle noen av 90-tallets største artister og arrangere en partyturné ingen hadde sett maken til før. — Det første showet satte vi opp i Drammen. Vi tenkte at det ville bli for ”harry” for Oslo, men så fungerte det mye bedre enn vi hadde trodd, så da gjorde vi en norgesturné i 2012 der vi avsluttet med et kjempeshow i Oslo. Det var flere i bransjen som lo godt da de hørte at det skulle være en 90-tallsfest i Telenor Arena, men showet gikk for utsolgt hus og det funket bra rett og slett. Han har god grunn til å være fornøyd, mannen, som seks år senere arrangerer et utsolgt "We Love The 2000's" i Telenor Arena, og denne gangen må de utvide billettsalget fra 16.000 til 17.000, med artister som Nelly, Wyclef Jean, Basshunter, Sean Kingston og Dina som nå må regnes som retro. — Vi var veldig usikre på om 2000 var retro nok nå, men vi var litt sånn: "Vi har lyst å være de første i verden som lager et stort 2000's-party", og det har vi vel egentlig lyktes veldig bra med, det også. Eventene med "We Love The 80's” og ”90's" har vi gjort så lenge nå at vi vet at det slår an. Det er god stemning, allsang og mange glowsticks, folk kommer i store grupper og synes det er gøy. Det er en minnekveld for de som kommer, og litt "guilty pleasure" som vi på sett og vis har gjort stuerent. – Hva med 60's og 70's, noe for den litt eldre garden?
29
PORTRETT
Det er to år siden han og Borgvang dro til Las Vegas og maste og maste på epost og telefon til de endelig fikk booket et par møter med de rette menneskene. Etter møtene tok det enda halvannet år med masing før de til slutt fikk bekreftet fra Live Nation USA at 90-talls-showet skal settes opp der borte. Nå har de en dato og et sted, 23 november 2019 på The Axis, det samme stedet som Britney Spears holder konsertene sine.
— Det var jo jeg og et par andre som startet Stormen Oslo i sin tid. Jeg er vokst opp med Kråmyra arena like ved, og jeg spilte også fire-fem år på AaFK da jeg var liten, selv om det ikke var noe for meg. Jeg skåret ett mål helt i slutten av kall det karrieren min, og da husker jeg at foreldrene til de på det andre laget klappet og jublet, så jeg tror det ble en vekker. Jeg ga meg på topp for å si det sånn.
– Det var faktisk broren til Britney, Bryan Spears, som viste oss rundt i lokalet første gang. Er du sulten forresten? Jeg lager meg litt rester. Mors kylling i cognacsaus. Jeg får akutt lavt blodsukker skjønner du. Restene varmes hurtig opp og nytes slik bare et hjemmelaget måltid fra mor kan nytes.
Fremtidsplaner
— Hva med resten av USA? – Hvis vi får til dette så klapper jeg meg selv på skuldra og tenker at vi skal være fornøyde med å ha gjennomført et show i Las Vegas. Det blir liksom fra Ålesund til Vegas, det har alltid vært drømmen. Han ler hjertelig og spør om han burde pusse tennene? — Det er vel snart tid for fotografering, mener jeg?
Fotball og solskinn — Vi har faktisk gjort det en gang i kombinasjon, og det blir med den ene gangen. Det er første gang vi har fått oksygentank oppført på rideren til artistene, og det er også første gang jeg har opplevd at en artist har gått bort i perioden mellom bookingen og selve showet. Vi må holde oss til yngre artister, humrer han lett unnskyldende. — På nyåret skal vi ut og satse i Europa igjen, selv om det ikke gikk så bra i 2012 da vi fikk litt blod på tann, satset veldig hardt og gikk konkurs. Vi lærte veldig mye av å gå på trynet igjen, så denne gangen gjør vi alt helt motsatt. Jeg har aldri satset så høyt som jeg skal gjøre i 2019 egentlig. Nå håper jeg at alder og erfaring gjør at jeg slipper noen av de store nedturene, i alle fall businessmessig.
30
SPALTE
— Las Vegas, er det David Hasselhoff som har ordnet det?
Mor og han som har vært som far å regne siden Chris var ni år gammel er kommet tilbake til leiligheta. De hilser vennlig og trekker seg tilbake til gjesterommet. Stua blir gjort om til fotostudio med rosa 90-talls inspirert lampelys for anledningen, og etterpå går turen ut til Sørenga sjøbad som er høstkaldt og uvanlig folketomt med unntak av et svanepar som slapper av i vannkanten.
— Nei, Hasselhoff var et kjempemorsomt eventyr som ble avsluttet etter europaturneen "Celebrate With The Hoff" i 2014. Vi hadde booket ham som konferansier til en konsert i Norge, og halvannen uke etter ringte han: "Hello, it's David", og jeg responderte med: "David, who?" Han hadde jo sagt at han hadde lyst å gjøre noe sammen med oss, men jeg tenkte at det bare var typisk amerikansk snakk. Vi har fortsatt dialog i dag, men showet i Las Vegas har vi fikset selv, det var god gammeldags masing som skulle til.
— I sommer badet jeg mer enn jeg har gjort hele livet. Det hender også at vi padler over til operaen eller ligger og dupper utpå fjorden i sola. Det er en deilig fri følelse. Sånn som vi bor med uteplass og balkong like ved vannet så er det lett for venner å bare stikke innom, så på sommeren bare henger vi her og føler at vi er på ferie i utlandet. Den opprinnelige kompisgjengen som han flyttet til Oslo med for tjue år siden bor fortsatt i byen og de møtes jevnlig, gjerne for å se AaFKkamper på stampuben Tordenskiold.
Fra Ålesund til Vegas Og satse gjør han, som aldri før. Dette er året da Chris Collings skal erobre Europa – og Las Vegas.
I det daglige så er han også manager for blant annet Vidar Villa og Mia Gundersen, og eksklusiv agent i Norge for flere internasjonale artister som Vengaboys, Scooter og Haddaway gjennom firmaet Nordic Beats som han driver sammen med Thomas Borgvang. Nordic Beats produserte også roseseremonien på Rådhusplassen i etterkant av 22 juli, og en minne-cd som solgte til tre ganger platina. Med 15 store show i blant annet Tyskland, England og Paris, Frankrike neste år, hva blir det neste? — Hva gjør du ti år fra nå tror du? — Oi, det er ikke lett å svare på. Vi har allerede kjøpt domenene for "the 10's" og "the 20's", men jeg tviler på at jeg sitter om tjue år og produserer slike show. Vi har jo spøkt med at i "We Love The 10's" så er Marcus og Martinus de opplagte headlinerne, men jeg tror firmaet er solgt innen den tid. Han ler godt og titter nervøst på klokka. I en leiebil sitter en tålmodig ektemann og venter på å få dra på helgetur til hytta på Hafjell. De har invitert åtte venner og Chris har seks store handleposer med mat og drikke som nå lempes inn i bilen med god hjelp av mor og stefar som skal passe ”huset” i mellomtiden. — Antageligvis tilbringer jeg mye mer tid i leiligheten vår i Spania, jeg har sikkert prøvd å roe ned, men så har jeg oppdaget at, nei, det blir for kjedelig, også har jeg startet noe nytt.
31