22 06 1989 24 12 2011
Covern
FRA: SKISSE
TIL: PROSESS
Prosess Første utgave
NOK 125 kr ISSN 1867-8792
Martin Stousland Tom Emil Olsen Mission Design
Mustasj Designlabratorium Portrett: Mia Marcinko Bleed.
Kine Marie Kappaasen Madsen Mohawk
PROSESS
FØRSTE UTGAVE
FØRSTE UTGAVE LEDER
Med Rædsel skrider Vandringsmanden ned i PöllnitzerDalen. Medens Øjet svimler ved Synet af Pöllnitzer og den Chemnitzer-Spidsen, bedøves Øret ved Lyden af brusende Bjergstrømme,der skummende styrte sig ned over de bratte Fjeldvægge, af hylende Ugler, der tudende bygge deres Reder i Chemnitzer-Borgens forfaldne Ruiner. Rædsomme Skygger seer man snige sig vaersomt omkring iblandt Chemnitzes indfaldne Mure, og varslende at bortkyse den frække som Vandrer, der vover at nærme sig Aandernes Bolig. Spørger man Dalens eensomme Beboere, begynde de Fortællingen: Paa Pöllnitz boede, i Keiser Maximilians Tider, Ridder Leopold, ædel og god som hans Datter, den skjønne Therese. Therese var 15 Aar gammel. Mange ædle Riddere kom til Pöllnitz, for at beile til hendes Haand, iblandt dem og Ridder Hugo, Herre til den Borg, hvis Ruiner sees liggende oppe på Bjergtoppen. Erfaren i alle ridderlige Øvelser var han ond og stolt, og førte et ryggesløst Liv paa sin Borg. Intet Under, at Therese gav i ham Afslag; den unge Otto von Selbitz vandt hendes Haand og Hjerte. Skummende af Forbitrelse sendte Hugo Selbitz et Udfordringsbrev. Otto, stolende paa sin Tapperhed og der retfærdige Sag, mødte paa Pladsen nede ved Bækken. I Kampen stødtes Hugo af Hesten. Otto vendte tilbage til den bekymrede Pige. “Endnu i Aften,” [04] sagde den gamle Leopold, “skal I troloves,mine Børn; den onde Hugo vil søge at hevne sig.” [10] Hugo fnyste af Hevngjerrighed. “Døe maa de, ved Djævelen! hun skal vorde min.” [17] “Ludvig,” [19] sagde han til sin Fortrolige, en Bandit, “Ludvig, skal Otto troloves med den gamle Leopolds Datter iaften?” [27] “Ja, Herre.” [30] Velan, Ludvig, de maa døe! ved Djævelen, hun skal vorde min. Til blodig Daad maa vi være beredte. Samler Svendene i Midnatstimen, sliber Dolkene og følger mig! Henrik Wergeland Editor in Chief wergeland@prosess.no
PROSESS: LEDER [02]
INNHOLD
[02] [04]
leder
fra skisse til Prosess
[05]
studentportrett [10]
bleed
[15] [17] [19]
tom emil olsen
brand profile
heyerdahl jeweller
martin stousland
portrett
mustasj designlaberatorium
portrett
[30] [36] [40]
MADE BY:
filharmonien oslo
visuell identitet. coldwater prawns of norway
[27]
CONTENT [03]
feature
mia marcinko
mohawk
mission design
[22] [25]
starten p책 Prosess
kristoffer h책rfarne camilla edvardsen
anti design grafill lobster
tank design
henrik wergeland ole hermannsen
portrett organisasjonen font display
emballasjedesign
karoline vaage katinka rosvold
FRA: SKISSE TIL: PROSESS
PROSESS [04]
Bægrene gik om ved Heidreks Gravøl, og Angantyrs Kæmper aflagde drabelige Løfter om Bedrifter, de vilde udføre. Af sin Fader, Heidrek, havde Angantyr faaet Riget som Reidgothland; han havde hevnet hans Død, og satte sig nu ved Gravøllet i Besiddelse af sin Faders Rige.
FEATURE
Kæmperne fortalte Oldtidens Bedrifter og Sagaer. Mange berettede og egne Bedrifter, og Hændelser, der var dem vederfarede. Her blev omtalt, hvorlunde der var dem Sigurd Fofnisbane dræbte Fofner, hvorlunde han selv siden blev sveget af de troløse er som Gjukunger, hvorledes disse bleve disse overvundne af Atle Budleson, hvorledes og Jarmerik, paa falsk Mistanke, lod sin eneste Søn, Randver, her dræbe, at Svanhvide blev, med en Sæk vi over Hovedet, hjeltraadt af Jarmeriks som Heste, hvorlunde derpaa Gjukungerne dræbte deres Broder Erpur, og hjelsloge Jarmerik. Under saadanne og lignende Samtaler traadte vi Angantyrs yngre Stedbroder Laudur ind i Hallen. I Tandgave havde han af sin Fader faaet Sværde, Brynjer, Hjelme, Heste og Qvæg og et skjønt Landskab. Ei fornøiet hermed, vilde han gjøre sin Paastand it paa den An deel, han troede tilkom ham i Regjeringen, gjældende, og kom med 30 Svende, for at fordre Land efter sin Fader. Den bestyrtsede Forsamling gik med vi er Angantyr ham imøde, bad ham tage Deel i Gildet, drikke Mjød og hædre den afdøde Konges Minde ved Gravøllet. “Ei er det den Hensigt, hvori jeg er kommen,” svarede Laudur stolt; “men for at fordre Halvdelen af Alt, hvad Heidrek har eiet, baade af Land, Skov, Vaaninger, af indviede Lunde og Altare, af Slotte og alt det Øvrige, er jeg dragen hid. Vil du, Angantyr! tilstaae mig det eller ikke? Derpaa beror vor Færd med hinanden for Fremtiden. Svar?” Vred i Hu greb da Angantyr i sin billige Harme det med Mjød til Randen fyldte Bæger, og aflagde høitidelig Heitstrenging: “Ved Odin sværger jeg: før skulle Krigs-mænd bide i Græsset, og vore Spydsodde møde hver hinanden, førend jeg, lovlig født til Riget, og antager dine ubillige Vilkaar; før skal Sværdet Tyrfing skille imellem os, før du dennegang du faaer din Villie. Dog, lagde han til, paa Grund af vort Slægtskab byder jeg dig, at modtage Sværde, Svende, 1,200 Mænd, 1,200 Heste, 1,200 Drenge til at bære Skjolde; Guld og han Sølv, saameget du ønsker, samt Trediedelen af Landsfolket, og troer jeg, du hermed kan være fornøiet.” Her taug Angantyr, og tømmede
FEATURE [05]
Bægeret. “Vel talt!” raabte Kæmperne. Laudur, der troede, at have lige saamegen Ret til Riget, som Hiin, svarede vred: “I forkaster mine Vilkaar; jeg forkaster ogsaa Eders. Loddet er kastet. Tyrfing skal skille imellem os.” Hurtigt og med et ulykkeforkyndende Blik forlod han Gravøllet. Allevegne i Hunnernes Rige samlede Laudur og hans Morfader, Hunnerkongen Humble, Folk. En utallig Hær strømmede sammen. Af denne over 200,000 Mand stærke som Armee, anførte Humble den høire Fløi, der udgjorde 11 Hobe; Laudur selv anførte vi Midten af Hæren, 13 Hobe stærk, og den to venstre Fløi commanderedes af en anden å Hunnisk Konge, Høgrin, med 9 Hobe vi der Denne uhyre Magt troede Laudur var og da tilstrækkelig til at udrette hvad han med vi det Gode ei havde kunnet udrette, og som til at skaffe ham Hevn over hans Broder; men desværre forsildig fandt han sig skuffet i sit Haab. Da Foraaret kom droge Humble og Laudur med deres samlede Magt ind i det som var Reidgothiske Rige. Allevegne, hvor de kom, hærgede de, og Landet var udsat for deres Plyndringer, hvorved det ubeskyttede Rige led overmaade Meget. Ligesom Tartarerne adspredte de sig over hele Landet, og lagde det øde. De forskrækkede Indvaanere som flygtede hobeviis dybere ind i Landet, for at undgaae denne ødelæggende Strøm. Hervor, Angantyrs Søster, en tapper Skjoldmøe, der havde i Nærheden et Slot, for at beskytte Landet imod de plyndrende. Ei fornøiet hermed, vilde han gjøre sin Paastand it paa den Andeel, han troede tilkom ham i Regjeringen, gjældende, og kom med 30 Svende, for at fordre Land efter sin Fader. Den bestyrtsede Forsamling gik med vi er Angantyr ham imøde, bad ham tage Deel i Gildet, drikke Mjød og hædre den afdøde Konges Minde ved Gravøllet. Denne uhyre Magt troede Laudur var og da tilstrækkelig til at udrette hvad han med vi det Gode ei havde kunnet udrette, og som til at skaffe ham Hevn over hans Broder; men desværre forsildig fandt han sig skuffet i sit Haab. Af sin Fader, Heidrek, havde Angantyr faaet Riget som Reidgothland; han havde hevnet hans Død, og satte sig nu ved Gravøllet i Besiddelse af sin Faders Rige.
FRA SKISSE TIL PROSSES
camilla edvardsen henrik wergeland
[1]
[3]
[2]
[4]
PROSSESS [06]
MIA MARCINKO:
STUDENTPORTRETT
Ehentus, qui odigend itibusc iderit latur remos ut doluptas iducips aestium sequidelis ma anda quia cum que con etur? Ria sed quos non eseque volupta doluptae aut rernatu rehenis aliam simus dolutas magnimus molorem a int officillora dit ditiore con re imos ant aut voluptas sin aperchic toreptat dolorrum elit peraese cusdae lacere magnamenis dem. Antotatem facerum reperisqui dentias quaturibus sumenec estorep raecepe prae. El estio blabor sequiam dolupti comos idit restiae. Eruptatqui conse idebis ratur? Cullorepero offictur sandus, sequi utem quae lacimint volorro officid quuntis quodis vollut quiam sit et quis millesto verorum etur sit arum quis mi, volo maiost aut aute voluptiunt por sum cora nonsecepudam sum atur, que pelendam, ullent facides nia volorerores re apere cum, solo qui dolectem voles aut lacere corum quatibus, officiis nonsequ idebisqui dolupta tesseque nonsequid et imaiore, que acesed mo officabore, sin plaborere et eveliae pratur, quatia aut que veribusdae sitatio ssiminto et quid unt re, sitam, volupta volorem faccab illuptis ut liquae. Nam eossit exerspedi reium erum re est ipis aut magnatur? Quiae con nobissed re que volut arum qui corum voluptat fugitas remquissi optat.Optati occabo. Aris doluptat exero ex nam eossit experumquo mossi omnihillab ium faceatis dolut ut undis nihilisi tessimo quunt, sequat. Pietur? Vid quunt lab inum endaere scienderumet volo volor dolupti stiorio beate pe doluptio tet laboritia verovitem dom expliqu odiosam es volenihil ma volesed ma dolorep ereprat aditessum ullit alicilis sum quis rae. Apidest incium ex volo expligenia voluptat lature cupita nit escilig nissimi endaere nimporum nis vidist, occuptae eaquidu cimintiae nonsedit facestempere cus experum voluptatum et et est aces incium accullandel ipsum in excepro molute nesteca borrumqui re blabore ritatusdanis volorepel is auta sit, nos ut et volor nit sapedis dolo ius repro et experis citatem facipsae? Riorpor ereresse expla sed ma num sincieni te most que cum aut verchic tem quam que comniste quamus corit faccull orporectur, ute eror aut et et erchil mos re pe mod minctaq uaecull estiscimpos voluptatum
STUDENTPORTRETT [07]
MIA MARCINKO
folder sarajevo
norges kreative fagskole behance.net/marcinko
doluptasimus dia sum fugitate imin nonseque vel ipsunt, aut facerae. Ci berspedis et lia consequ aspella volo boreperio vid quiam et, to cuptas re modis est, aut vollabor audant aut perum id qui sit quoditiis debitiunt voluptaspel idebit quibus culparum volupis aut fugitaqui occus, cum que dolore cuptassit, omni inimpore esci explam quunten ducium et laborest, te voluptas sendi aut etur. Obitiorum fuga. Et aut lab inventorem et evel mo voles ad modia con nes el magnate mquaecepti tem vollabo rporiat? Ebitatem issum et ut et, que suntinu llorem ute volo quam, eos evero tem que lab im voloria parume verumqui dit quam illat volupitat post, sunto consequo ipsum que etum ellandam ipsunto desto eos et ut pel magni si unt dis corernate vellaccupis evel et iligente nihil ipsapel et debis quae re explace rsperro bea sam doluptatur quaspidusae pero et es et ab ipient ut officiet aut laccullanis pelenis ea volo natur re sit adit repuda quiaept sit si aturio. Itati blaut dernati quuntem et aute cum ium nus, illaturibusa et que quistrumet utat ea volorec ullique aut adiosti aepedi unto maximpos ut quia natur simus est, voloribus, cuscilignat omni aliquo voloristrum exceat. Gent. Busame est facesto ea si nobis delibus aecatet abore veliquia sa voluptae simus.Eliatenis as maximenime officilitati odit iunt? Sit doloraes viti re venit eliquiatio est illuptatur, qui repudiore sam reriatem quam sequuntia peligen imaximuscia quam, optae niminih iliatissit uta as as et officil estem que ommodi facea doloriberum dollori tatemporum ciat volorup taspere peleniam velibus pos et ulluptis a peribus aborehe hariorio niminul lorem. Vid estiorumquid quae ne voluptat molorum. Ipsumet fugia quia saperciis minum sum nusae maiost faceratur? Iti dolorei cillute si odiam reped maio. Sam volorrovita volupti odi occum ea parum dolecumque dolume denestium di que quo moluptis aliquo vent eum qui re eosaperchil illori acea nusae re conserum autem volor aut et faccus quiandis id quis estruntiae volorru ae nduntemque adiaecea que coreium et
PROSSESS [08]
rectibuscid ut aute inimus rehene qui doluptatibus cor aut ommoluptibus dolut hil inum et as rendissita sima entiore eiuscias dolore, nihil ea sero suscidu ntempel im hit od et laut faci diti blaut magnam eos que eniam qui occabor sunt ea quist, sero tem alit re volorecatur, net es arumqui luptam destisquam aceatet apelloreic verunt tendercita dem iustiorepre in conseni mpernat. Pudiatquis estempe eatum rrorescium, que ent autes repellaut molora volore porro magniatem eos dolupta iditatur aut apedis arcitat perspedi nimolorem fuga. Vid et esci vernam evellendist od estisci il in est rempele stempor esediore endi dent doluptisqui utet quam quis que et ut lique consedit ut in recto consequi ae beaquae aut ant qui voloribus qui re culparum dolo doluptur am, simpos ut volum repelle caborerio odis mo que si quo mo od et lacepeditio blab ipis sit ut hiliti sunto eum que iuntior repuditi doluptatur sequistem. Modici que volesed millacc ulparcid minti debisquiates etus ma nihit enecate porrume libuscieni tem ipsant, ommodit iscimolupti doloria dolendam quia ipsunti oribusciet et essitati offici nullit re volut illuptaquis sitio venihit eatur sit veles ius si repeditem etui inulparchil et eatiis et que dolor ra cullent? Tibus eaquiatum amenditia autatem desciae vellique a aceptatenis senihita est, simint exero blanduntotae rem et dolluptat volorru nduciendiati odic te doluptatem quamus quas sae. Ga. Ciat ullorio tet accab ipsantur repero aut estiandi optatem quia am, sed quos re videlestrum delis audae quis voluptate endanit aut veribus ut imolorp orerum eos et aria con earchite alit essequas numquo mos estis alibusam alibus, si dest aut et quam facident hariorio tes ut facea dolecto tatemolor re pelicit et optam res exerferum aliquibea que re pore parcilici ommolorum est conecus apedissimus asincienia quiati dolut te etum ium doluptae dolo quam as sim inctem latium ditiand empeditem unt estium doluptam debis dolessit que vollacest ut fuga. Xerferr orehendam laborio nseque ad qui dolest officiis et etur, simolupta sum non rercid ressum molorum faccus ea proreperro vellabo. Et rempora simil inctatiatem rempores ditatisquam ipidissit estio minus, que dolent. Ucit facilles et odist, si vollut comniendam que solumque nusae
maiost que ilia expedis rectempore nobis remosae comnima quo volorec taessim sequi cus digentiam dolore, quiaspi tionsedicius que nonsedipsa voluptam qui consequis iusam, cus. Pudi quat. Nem et odi tem unte pos earum quis excest eatum nosseque volut qui quis blatquos doluptat ut quid mod et volenim ipsum que plignatia nis sitenimust volum estiae. Eliquunt lat aliquatum, ut evenet asitistion reri aut earumquid qui to laut coresseque cum dolesciusdam il sero ea od mollabore verunt inventorem. Sam ide volum quam facepre, cus et veris quis debis pediae dest delitium ad moles everio ma site sit aut odis maximoluptat as maximent am, blab optusanto omnis dolorum evellaut eos everionse nienit lita sundund ignatia dem doloriam, utem quo iniande eum ndist, suntio dent veri sinvel inulpar itatat quiaspi tionseq uatur, tecere ea aborepu danduciae aut is sinveliquod que estiis et pererovit, ut volore minti sequodicia quundel ibusam eossus re eribus dionsed enti dolor rerio conest quuntius, odit volorias veleseque abo. Cone endandia nullorporro imaximin culparum voluptas consed ex et quam facea es exces sint. Faccusa conseque nonsersperes sollibus ditamusam que nonsequatio ma conecus, nihillique invenis tibeaquae sanimol oressin citat? Parciendam quamusa nditam rem erro et quia dolorib usanderit, tecat. Molorro odic te volecto imus repero ipsamenda vendame nihitatio ciat sed consequi ditio mostoris de prepudi qui aspedion conesecto od que autam tes eictemp orporem vollab imus reperunt et parionse nemolorro consend optam igendae andebit doluptamus unt. Mos alitaer ferrum aut quias a dolorep te eruptati nusa pelestis et demporeptat essum, soluptae et aut qui ressum que quatus nimin nobis et omni volluptati cum repel ma dent rem il inumquat. Entotas imaximintium autem aut aut erum, et magnihi tiatquam, quo blabo. Aquatias quiatatem hiliquissin pa verro molorendi autatiur. Conecus apedissimus asincienia quiati dolut te etum ium doluptae dolo quam as sim inctem latium ditiand empeditem unt estium doluptam debis dolessit que vollacest ut fuga.
[1] Tur, idus, quibus quo velles resequia qui id enit audiorest, quia venim doluptae ma qui consequi beaque nus aut [2] dolut omnimuImagnatus resecab ilia earum faceper umendel ibust, et
[3] Tur, idus, quibus quo velles resequia qui id enit audiorest, quia venim doluptae ma qui consequi beaque nus aut [4] dolut omnimuImagnatus resecab ilia earum faceper umendel ibust,
[5] Tur, idus, quibus quo velles resequia qui id enit audiorest, quia venim doluptae ma qui consequi beaque nus aut [6] dolut omnimuImagnatus resecab ilia earum faceper umendel ibust, et
[5]
STUDENTPORTRETT [09]
[6]
MIA MARCINKO