HEMMELIGHETER FRA FORTIDEN

Nå er det 1999, og Florence er den høyest rangerte politikvinnen i Storbritannia mens Larry ligger for døden i fengsel. Da Florence besøker ham i fengselet for siste gang, forteller han at levningene av barneskjelettene som nylig ble funnet nedgravd ved Black Moss Manor ikke er så gamle som alle tror.

Hjems Kt Av Minner

Det er 30 år siden sist hun satte sin fot i byen Sabden, men hun føler at hun må følge opp beskjeden fra den døende Larry. For like før han døde, forteller han Florence om Sabdens mørke og dystre hemmelighet, og advarer henne mot funnene av barneskjelettene ved det gamle nedlagte barnehjemmet.

Levningene har historikk og bånd til noe annet, til noe som går dypere inn i Sabdens mørke fortid, forteller han. Florence bestemmer seg for å undersøke minner og spor hun har tenkt på siden hun arresterte Larry for tretti år siden –ting hun aldri har fått klarhet i og som hjemsøker henne den dag i dag.

Sin Livs Kj Rlighet

Larry Glassbrook dør av kreft like etter at Florence har besøkt ham i fengselet, og forberedelsene for begravelsen hans begynner. Etter farens død kan endelig Larrys datter Cassie vende tilbake til Sabden. Hennes mål er å vinne tilbake sin store tapte kjærlighet, så hun oppsøker ungdomskjæresten John Donnely – og gjør alt hun kan for å få ham. Men nå er han en gift mann med kone og barn. Selv er Cassie en suksessfull sangartist, men hun har aldri klart å legge fortiden bak seg. Og fremdeles har hun mange spørsmål om hva som egentlig skjedde i Sabden for tretti år siden.

RIKTIG SERIEMORDER?

Handlingen i denne intenst spennende krimromanen veksler mellom 1969, rett etter at Larry ble arrestert, og nåtid, 1999, der Florence møter sin verste frykt og begynner å tvile på om hun forstod det slik det faktisk var for over tretti år siden. Nå er hun en av Storbritannias høyest rangerte politikvinner, og i 1969 var hun den som sørget for at

Larry ble arrestert og dømt for brutale drap på tre tenåringsjenter. Nylig ble altså levningene av fire barn funnet nedgravd utenfor barnehjemmet Black Moss Manor, stedet som Florence sørget for å få stengt i 1969 etter bevis på mishandling og omsorgssvikt. Florence er nå usikker på om barneskjelettene er flere av Larrys ofre. Hva betyr dette funnet, og kan Florence klare å finne ut hvem barna var? Og er de døde barna offer for en seriedrapsmann som aldri ble tatt den gangen for tretti år siden?

OVERRASKENDE OG MESTERLIG

Britiske Sharon Bolton er en mester i å bygge opp uhyggelig stemning. Hun skaper et minneverdig persongalleri og vet nøyaktig hvordan hun skal skru opp spenningen og fortelle en intens historie. Det er bare å la seg føre inn i et heftig og ikke minst overraskende univers!

Av Anja Rålm

SHARON BOLTON (f. 1960) har raskt blitt en av Storbritannias mest hyllede krimforfattere. Hun har blitt nominert til en rekke priser, blant annet ITW Thriller Award og Barry Award, og har vunnet The Gold Dagger og Mary Higgins Clark Award.

«Hva er det du ønsker å si, Larry?» spør jeg. Han graver rundt i lommene igjen og skyver til slutt et lite, rektangulært avisutklipp over bordet. Jeg kaster et blikk på det og gjenkjenner den viktorianske bygningen. Noe inni meg vrenger seg. Dette handler om Sabden. Den lille industribyen i Nordvest-England. Jeg startet karrieren min der. Livet mitt tok nesten slutt der. Langfingeren på venstre hånd verker. Fantomsmerter, så klart: Fingeren ble fjernet den gangen, men den gjør likevel vondt, særlig når jeg er redd. Vanligvis legger jeg den inn i armhulen, og presset pleier å hjelpe, men jeg vil ikke gjøre det foran Larry. «Husker du vaisenhuset?» spør Larry. «Barnehjemmet, tror jeg de kalte det da du bodde der.» «Black Moss Manor.» Jeg ser for meg den bratte oppkjørselen omgitt av laurbærtrær i utkanten av byen, den sotsvertede steinen, den spisse gavlen, skifertaket. Jeg ser store, kvadratiske vinduer, med gitter for i første etasje. Jeg husker den røde malingen som flasset av utgangsdøren, de rustne avløpsrørene og bregnene som sprang frem fra smuldrende mørtel. Jeg kan nesten kjenne den klare luften på heia opp mot lukten av kokte grønnsaker og urinstanken som hang som en illeluktende sky rundt hele baksiden av bygningen. Jeg merker at Larry ser på meg, og bøyer meg over artikkelen i Lancashire Morning Post. «Det var stor gjennomtrekk av barn på det stedet der», sier jeg. «Noen av dem døde naturligvis.» Larry senker stemmen. «Ja, det gjorde de. Og jeg begravde dem, men ikke på eiendommen.» «Hva er det du prøver å si?» spør jeg. «Var det du som gjorde dette? Drepte du dem?» Larry skjærer en grimase, et uttrykk av overraskelse, av skuffelse. «Ikke faen», sier han. «Jeg synes ikke det er så rart at jeg spør.»

«Florence, jeg drepte Susan Duxbury, Stephen Shorrock og Patsy Wood. Jeg tilsto og har sonet i tre tiår.»

Dette vet jeg meget godt. For tretti år siden, i 1969, forsvant tre unge tenåringer fra sine hjem i Sabden, for aldri å vende tilbake.

Jeg befant meg helt nederst på rangstigen på den tiden, og var fremdeles i prøvetiden da jeg klarte å spore opp og arrestere drapsmannen. Larry.

«Jeg kommer ikke ut herfra i live», sier han.

«Hva har jeg å vinne på å lyve?»