Sy det selv! av Tilly Walnes

S Y D E T S E LV T I L LY WALNES

INNHOLD Plagg-galleri 6 Min historie 10 Slik bruker du boken 13 Det du trenger ... 14

Kapittel 1 brigitte-skjerf 18

Teknikker Slik setter du opp symaskinen din 21 Syskole 26 Bruk knappenåler 30 Juster stingene 32 Gjør det unikt Halstørkle 34 Pynt med stikninger 36 La det bli en livsstil Fryktløs søm 38

Kapittel 2 Margot-pysj 40 Teknikker Velg stoff 44 Gjør klar mønsteret 47 Legg ut stoff og mønster 48 Klipp ut stoffdelene 50 Overfør markeringene 52 Forstå hvordan klær er konstruert 54 Enkel kanting av sømrom 55

Hvorfor det er viktig å presse 57 Opplegging 60 Gjør det unikt Lappelomme 61 Kortere bukser 62 La det bli en livsstil Skikk og bruk i stoffbutikken 64

Kapittel 3 Delphine-skjo/rt 68 Teknikker Mønster og størrelser 72 Forstå slakk 75 Vlieseline 77 Sett inn en usynlig glidelås 80 Gjør det unikt Beltestropper 86 Pynt med knapper 88 La det bli en livsstil Skap et inspirerende syhjørne 90

Kapittel 4 Megan-kjole 92 Teknikker Gi plagget riktig passform 96 Støttesøm 99 Forming med kiler og kilefolder 100 Sy besetning i en halskant 104 Sett inn ermer 106 Gjør det unikt Lag en falsk knappestolpe 110 Sett på pyntebånd 112 La det bli en livsstil Slik blir du en designer 114

kapittel 5 Clémence-skjo/rt 116 Teknikker Lag et enkelt skjørtmønster 120 Fransk søm 123 Rynking 125 Sy i sømmen 128 Gjør det unikt Lommer i sidesømmene 130 Sløyfebelte 133 La det bli en livsstil Få tid til å sy i en travel hverdag 136

kapittel 6 Mimi-bluse 138 Teknikker Slik lager du en krage 145 Knapphull 149 Sy på knapper 151 Gjør det unikt Lag pyntekanter på sømmene på bærestykket 152 Trekk knappene med stoff 154 La det bli en livsstil Kle deg i selvsydde klær 158

Chapter 7 Lilou-kjole 162 Teknikker Fôr et plagg 168 Lag legg eller plisseringer 170 Faldsting 173 Gjør det unikt Lag en tungekant rundt halsen 174 Rynket skjørt 176 La det bli en livsstil Sy alene, sy sammen 178 Hva nå? 180 Sy med og uten mønstre 182 Les mer og andre kilder 184 Takk! 191

AG L P

Brigitte-skjerf 18

G-GALLE

Brigitte-skjerf: variasjon 34

Brigitte-skjerf: variasjon 36

Margot-pysj 40

Margot-pysj: variasjon 61

Margot-pysj: variasjon 62

Delphine-skjørt 68

RI

Delphine-skjørt: variasjon 90

Delphine-skjørt: variasjon 88

Megan-kjole 92

Megan-kjole: variasjon 110

Megan-kjole: variasjon 112

Mimi-bluse 138

Mimi-bluse: variasjon 152

Clémence-skjørt 116

Clémence-skjørt: variasjon 130

Mimi-bluse: variasjon 154

Lilou-kjole 162

Lilou-kjole: variasjon 174

Lilou-kjole: variasjon 176

. . . Å FÅ EN IDÉ TIL EN KJEMPEFIN KJOLE OG GÅ I GANG MED Å LAGE DEN SELV, SÅ DEN BLIR AKKURAT SLIK DU HAR DRØMT OM . . .

. . . å fordype deg i fargenes, teksturenes og detaljenes magiske verden i timevis . . .

. . . å holde pusten mens du gjør det første, modige snittet i et nytt stykke stoff . . .

. . . Å SE DRØMMEKJOLEN TA FORM RETT FOR ØYNENE PÅ DEG . . .

GLEDEN VED Å SY ER . . . . . . Å VITE AT DU ER DEN ENESTE I HELE VERDEN SOM HAR AKKURAT DETTE ANTREKKET . . .

. . . å ha på seg klær som faktisk passer til din kropp og som får deg til å føle deg bra . . .

. . . å innse at du ikke har shoppet klær på et halvt år . . .

. . . Å NYTE OPPLEVELSEN AV Å LAGE NOE KONKRET MED DINE EGNE TO HENDER.

H I STORIE N I M FOR FIRE ÅR SIDEN FIKK JEG PLUTSELIG ET OVERVELDENDE BEHOV FOR Å LAGE NOE. I likhet med mange andre tilbrakte jeg store deler av dagen bak et skrivebord der jeg skrev i vei og stirret på en dataskjerm i timevis. Jeg var veldig glad i jobben min, som hadde å gjøre med uavhen­gige kinoer og filmfestivaler, men jeg hadde en sterk trang til å bruke hendene mine på en mer krea­tiv måte og lage noe konkret. Jeg ønsket å vekke til live den barnlige gleden ved eksperimentering og lekenhet jeg følte at jeg hadde mistet da jeg ble voksen.

Samtidig hadde jeg dårlig samvittighet på grunn av shoppingvanene mine.

Jeg har alltid elsket klær, men akkurat som mange andre på min alder hadde jeg aldri lært å lage klær selv. De tidligere generasjonene i familien min var dyktige til å sy – fra oldefaren min, en polsk skredder i Øst-London, til moren min, som startet yrkes­karrieren sin som motedesigner – men i min opp­vekst var det viktigere å lære å bruke en PC enn en symaskin. Det var jo så billig å kjøpe klær, så hvorfor skulle man gidde å lage dem? Likevel gjorde mitt for­bruk av ferdigkjøpte klær meg aldri tilfreds, og jeg ble stadig mer trist og desillusjonert ettersom de miljømessige og etiske konse­kvensene av mitt bidrag til høyt forbruk av billig bruk og kastmote ble tydelig for meg.

En dag fikk jeg et innfall og meldte meg på et sykurs for nybegynnere. Noen få dager og mange nåle­stikk senere kunne jeg stolt iføre meg min første selvsydde kjole på en nyttårsfest. Jeg nøt følelsen av å kunne svare på komplimentene med «Å, tusen takk, jeg har lagd den selv!» Plutselig følte jeg meg kreativ og mer produktiv igjen, og som ved et trylleslag var jeg blitt kvitt mitt behov

M I N H I S TO R I E

for å shoppe. Jeg var blitt besatt av å sy. De neste årene brukte jeg mesteparten av min våkne tid – og mange av drømmene mine – på å fanta­sere om stoff, granske sting og gruble over konstruk­sjon.

Jeg sugde til meg informasjon fra bøker, blogger og prøving og feiling. Senere forfinet jeg denne kunn­ skapen ved å ta kurs i profesjonell søm og mønster­ tegning ved London College of Fashion. Jeg begyn­ te å designe mine egne mønstre og fant glede i å kom­binere matematikk og tegning, slik at drømme­ antrekkene mine endelig kunne bli virkelighet.

Jeg startet bloggen min, Tilly and the Buttons, for å komme i kontakt med andre som elsket å sy og lage klær. Jeg ble del av en virtuell syklubb som besto av folk fra hele verden. De delte generøst sin kunnskap og sine evner, alle bidro til å løse problemer og vi inspirerte hverandre til å fortsette å skape nye ting.

Folk leser bloggen min av samme grunn som jeg liker å lese andre syblogger – jeg er ikke en superskredder som ble født med nål og tråd. Nei, jeg er en vanlig person, akkurat som deg, som liker å lage mine egne klær hjemme og for moro skyld.

Både leserne av bloggen min og vennene mine i den virkelige verden kom med de samme kommen­tarene igjen og igjen – de ville så gjerne komme i gang med å lage sine egne klær, men de syntes at sjargongen og konvensjonene i de tra­ disjonelle sykursene var forvirrende, og mange hadde traumatiske minner om truende, dogma­tiske tekstillærere. Jeg syntes dette var utrolig trist, siden jeg ønsket at andre også skulle få oppleve gleden ved å lage klær selv.

Derfor kombinerte jeg hobbyen min med yrkes­ kunnskapene mine innen det å utforme utdannings­

11

programmer, og satte i gang med et prosjekt for å fjerne mysteriet fra det å sy klær og gjøre kunn­skapen til­g jengelig for et nytt publikum. Jeg holdt kurs i virkeligheten og delte andre kurs på nett. Jeg prøvde dermed å fjerne all forvirringen fra sømmens verden ved å oversette sjargongen, for­klare alt det som kan få en nybegynner til å snuble og tilsette en solid dose oppmuntring til hele greia. Samtidig ba leserne mine meg om å dele sy­mønstrene mine, så etter enorme mengder testing, forbedring og arbeid med å skape visuelle, brukervennlige instruksjoner, begynte jeg å publi­ sere mønstre på bloggen min. Mønstrene er blitt mer populære enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og jeg elsker å se bilder på Internett av folk som stolt viser frem plaggene de har lagd.

Ettersom bloggen min ble mer omfattende og innboksen min eksploderte, bestemte jeg

12

meg etter hvert for å forlate karrieren min i film­ industrien til fordel for å følge en ny drøm. Nå jobber jeg full tid med å hjelpe folk med å begyn­ne å lage sine egne klær … og jeg er så lykkelig.

Jeg håper at denne boken vil bidra til å introdusere gledene ved å sy klær til et nytt publikum. Et publikum som ønsker å gjen­oppdage gleden ved å lage noe, som ønsker å sløse mindre og bli mer selvforsynte, som vil hylle og ikke se ned på de aktivitetene som tradisjonelt har vært regnet som «kvinnearbeid», og som ønsker å ta tilbake kontrollen over hva de kler seg i ved å lage klærne sine selv.

Dette er den boken jeg skulle ønske fantes da jeg begynte å sy.

Tilly Walnes

M I N H I S TO R I E

RUKE B IK L S

R DU BO KE N

Hvis du er ny i syingens verden, er det best å begynne på begynnelsen av denne boken og jobbe deg gjennom den. Da blir du veiledet fra det helt grunnleggende, som å tre symaskinen, til å bli en selv­sikker syer som har garderoben full av praktfulle plagg du vil elske å bruke – trinn for trinn, teknikk for teknikk, prosjekt for prosjekt.

Siden det er best å lære ved å begynne å gjøre, tar vi i denne boken frem symaskinen med én gang. Hvert kapittel fokuserer på et prosjekt. Først kommer et enkelt skjerf der du får tak på det å sy, og avslutningen er en imponerende, fôret kjole.

I stedet for å overvelde deg med altfor mange tek­nik­ker på én gang, lærer du nok til å lage det aktuelle prosjektet i hvert kapittel. Dermed bygger du gradvis opp kunnskapene dine på vei gjennom boken. For det er tross alt ikke nødvendig å ha mest­ret fem ulike måter å avslutte en søm på før du kan lage en kjole. Boken forklarer også alt det som kan forvirre begynnere – sjargongen over­ settes, teknikkene demonstreres via bilder og vi har inkludert detaljer som gjør det hele enklere å forstå, som mønsterdeler der sømlinjene er merket.

Enten du er en nybegynner eller har et nært for­hold til symaskinen, vil det å sy plaggene bidra til at du får bygd opp en selvsydd garderobe som består av vakre, moderne og brukervennlige designklær. Du kan lage dem igjen og igjen, i hvilket som helst mønster og farge – enten det er sterke farger, jordtoner, pasteller eller svart/hvitt.

Prosjek­tene går fra det enkle til det mer komplek­ se, ettersom du blir dyktigere og får mer selvtillit.

For å skille dem ut fra trinnene i prosjektet, som er på ensfarget gul bakgrunn, er teknikk­ tekstene i hvert kapittel på hvit bakgrunn med ruter. Så hvis du vil hoppe over et prosjekt, er det like­vel lett å finne teknikkene, og hvis teknikken er noe du kan, kan du bare følge instruksjonene for å lage plagget.

SLIK BRUKER DU BOKEN

Det følger papirmønstre til fem av prosjektene med boken (kapitlene om Brigitte-skjerfet og Clémence-skjørtet forklarer hvordan du lager ditt eget mønster). Hvert mønster er lagd i flere størrelser som er merket fra 1 til 8, og sømrom er inkludert på mønstrene. Jeg har med vilje unngått å bruke størrelsene fra motebransjen (small, medium, large, osv.) – de kan være forvirrende siden størrelsene varierer så mye fra butikk til butikk og land til land. I stedet oppfordrer jeg deg til å velge størrelsen(e) din ved å måle kroppen din og sammenligne med målene på det ferdige plagget i hvert prosjekt. Dermed kan du lage et plagg som passer dine unike proporsjoner. På side 47 lærer du å se hvilken mønsterstørrelse som passer deg, og du får forklart hvordan du bruker mønstrene, og på side 73 får du se hvordan du kan kombinere flere størrelser hvis du trenger det.

Noe av skapergleden kommer av å gi et plagg din egen, unike designvri. Boken har to bonus­ variasjoner til hvert prosjekt og har dessuten lister med ideer til andre måter du kan tilpasse plagget på. Du kan plukke og blande fra ideene for å skape utallige forskjellige stiler på prosjektene og få dem til å passe inn i din selv­lagde garderobe.

Hvert kapittel omfatter dessuten tanker og tips om sylivsstilen og tar opp vanlige problemer, som hvordan du kan få tid til å sy i en hektisk hverdag og hvordan du opptrer i en stoffbutikk. Jeg håper at denne boken ikke bare vil inspirere deg til å begynne å lage dine egne klær, men at den også vil få deg til å gjøre søm til en livsstil.

13

U TRENGER D T ..

DE .

GRUNNLEGGENDE VERKTØY SYMASKIN – se side 16 for tips om hvordan du velger din første symaskin.

SYMASKINFØTTER – normalfot, glidelås­fot,

usynlig glidelåsfot, knapphullsfot – kanskje følger dette utstyret med maskinen din, men hvis du kjøper dem separat, må du sørge for at de passer til din symaskinmodell. (1) DAMPSTRYKEJERN OG STRYKEBRETT –

nødvendig for å få en flott finish (side 57).

STOFFSAKS – finn en skarp saks som er god

å bruke. Bruk aldri stoffsaksen til å klippe i papir, da vil eggen raskt bli sløv. (2) SPRETTEKNIV – ha denne for hånden, så

det er lett å sprette opp en søm du ikke er fornøyd med. (3) MÅLEBÅND – legg det rundt halsen og lat

som du er Coco Chanel. (4) KNAPPENÅLER – jeg foretrekker lange

nåler med synlige glasshoder, pluss tynne knappenåler til tynt stoff (side 30). (5) SYMASKINNÅLER – det finnes nåler i ulike

størrelser som passer til stoff i ulike tyk­ kel­ser. De spenner fra 60/8 til veldig tynne stoffer som chiffon, via 80/12 for lette til middels lette stoffer som bomulls­poplin og opp til 110/18 for tung denim og lerrets­stoff.

Hvis du syr i strikket stoff bør du også ha jersey- og kulehodenåler. (6) SYNÅLER – til å feste knapper (side 151) og

håndsy detaljer. (7) TRÅD – kjøp et par spoler polyestertråd

som kan brukes til det meste, i samme farge som stoffet (hvis du ikke finner tråd som matcher perfekt, vil en litt mørkere tråd være mindre synlig enn en litt lysere tråd).

Sytråd i kontrastfarger er nyttig når du skal tråkle. (8)

14

MARKERINGSVERKTØY – jeg foretrekker

å merke stoff ved hjelp av rissehjul og gjennom­slagspapir, pluss en kuttematte (side 51). Noen andre fine måter å merke stoff på er skredderkritt, krittblyanter, vann­ løselige filtpenner og penner med blekk som blekner med tiden – genialt. (9) STORE PAPIRARK, PENNER, BLYANTER, PAPIR­SAKS, LANG LINJAL, BUET LINJAL (10), LIM ELLER TEIP – til å tegne av

og tilpasse mønstre i papir (side 47).

KJEKT Å HA LITEN SAKS – ha en trådkutter, en broderi­ saks eller til og med en neglesaks i nær­ heten, så du lett kan kutte tråder.

MAGNETISK NÅLEPUTE – ubegripelig prak­ tisk hvis du mister nåler utover hele gulvet.

KILEPUTE – praktisk når du skal presse

områder med forming, for eksempel en kile (side 101).

ERMEBRETT – genialt når du skal presse tubeformede ting.

KUTTEHJUL – gjør det lett som en lek å

kutte i glatte og stretchy stoffer – bare ikke glem å bruke kuttematten.

OVERLOCK-PRESSERFOT – nyttig til å

sørge for at sikksakksømmen kommer på riktig plass.

TRÅDVOKS – det å vokse tråden før du syr

for hånd kan bidra til at du får færre knuter på tråden underveis.

OVERLOCKER – en god investering hvis du

vil ha vakkert avsluttede sømmer ettersom du blir mer avansert (side 56).

DET DU TRENGER

4

3

9

9

5

7

2 6

8

10 9 9

9

1

SLIK VELGER DU DIN FØRSTE SYMASKIN DU TRENGER IKKE BRUKE EN FORMUE Mer avanserte, digitale symaskiner kan koste flere titalls tusen kroner, men en ny­begyn­ ner kan få en helt grei, mekanisk modell for 1000–1500 kroner. Da jeg begynte å sy, kjøpte jeg en billigmaskin jeg hadde glede av i mange år. Du kan alltids oppgradere til en dyrere maskin om noen år.

KANSKJE TRENGER DU IKKE BRUKE PENGER I DET HELE TATT! Spre ryktet om at du vil lære å sy, så blir du kanskje overrasket over hvor mange som inn­rømmer at de har en maskin de aldri bruker, men som bare samler støv på loftet.

Du gjør dem en tjeneste ved å fri dem fra den, ikke sant? Spør i vei – venner, tanter, Facebook, bruktbutikker ... Kanskje trenger den en overhaling på et symaskinsenter, men på denne måten kan du spare penger.

PRØV FLERE MODELLER Du kan kjøpe symaskinen din på nett og i større hobbybutikker, men hos en spesial­ forhandler får du ekspertråd. Kanskje kan du til og med prøve flere ulike modeller, så du kan finne ut hva slags maskin du liker best.

VELG RIKTIG MERKE Jeg er ikke noen merkesnobb, men hvis du investerer i et av de velkjente symaskin­ merkene, vil det nok være lettere å få tak i tilbehør som passer senere. Og for ikke å snakke om å finne noen som kan ta service eller reparere den hvis noe går galt.

FINN UT HVA SOM ER VIKTIGST FOR DEG

Ikke la deg overvelde av alle funksjonene og søm­typene dyre maskiner har. Med mind­re ditt mål er å bli dronningen av deko­rative stik­ninger, er det nok bare tre sømtyper du normalt vil bruke – rett, sikksakk og knapp­ hull. Det er ikke vits i å bruke penger for å få ekstra sømmer du aldri bruker.

Noen faktorer du bør vurdere: • Er det lett å tre maskinen?

• Syr den knapphull automatisk eller manuelt? Velg det du foretrekker (side 149–150).

• Har maskinen nyttig tilbehør, som en glidelåsfot?

• Bråker den mye?

• Takler den de stoffene du vil sy med?

• Aller viktigst, synes du denne sy­ maskinen er komfortabel å bruke?

RIKTIG STØRRELSE

IKKE STRESS!

Hvis du har lyst til å sy plagg fra bunnen av, bør du unngå de små symaskienen i halv størrelse, selv om de er kjempesøte. Velg en maskin i full størrelse som er sterk nok til å takle tykkere stoffer du har lyst til å bruke.

Tunge maskiner har ofte sterkere motorer,

En hvilken som helst maskin vil gjøre nytten når du begynner å sy drømmegarderoben din. Så ikke stress med hvilken du bør velge – bare velg en og sett i gang!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE

16

men hvis du syr på kjøkkenbordet og må pakke vekk utstyret ditt før middag, er det kanskje best med en maskin som er relativt lett og bærbar.

DET DU TRENGER

M I N S Y F I LO S O F I

DET Å SY KAN VÆRE SÅ ENKELT ELLER SÅ VANSKELIG DU VIL GJØRE DET TIL.

Du trenger ikke flere tiår med erfaring for å kunne lage klær du vil elske å bruke.

Se på klesmønstre som et blankt lerret du kan bruke til å skape et unikt plagg.

SOM MED SÅ MYE ANNET HER I LIVET, ER DET SJELDEN ÉN «KORREKT» MÅTE Å GJØRE NOE PÅ. GJØR DET SOM FUNGERER FOR DEG.

TA DEG GOD TID OG KOS DEG MED PROSESSEN. DET Å SY ER IKKE ET HASTVERKSARBEID.

Ikke la deg hemme av jakten på det perfekte: sannsynligvis er det du har sydd uansett mye bedre enn billigmote.

EKSPERIMENTER, LEK OG KOS DEG!