3 minute read
LIKER DU HISTORISK DRAMA, VIL DU BLI HEKTET PÅ «SOMMERSHOLM»-SERIEN!
Sommersholm
Ny norsk romanserie!
Advertisement
Storslått og fengslende serie om herskap og tjenere
En herregård i 1860-årene. Kampen for kjærligheten på tvers av klasseskiller. Liker du historisk drama, vil du elske «Sommersholm»serien.
Er du allerede en skikkelig boksluker, eller er du en av de mange som har bestemt seg for å legge bort skjermen litt og heller lese mer i det nye året? Og er du i tillegg kanskje litt fan av Downton Abbey, Bridgerton eller Winther-familien? I så fall: Denne serien kommer du til å bli hekta på.
Forfatter Ann-Christin Gjersøe har tidligere hatt stor suksess med historiske romanserier, som «Livsarven» og «Hvite hjerter». Med nye «Sommersholm» utvider hun formatet, med tykkere bøker og stive permer.
Tre kvinner, vidt forskjellige liv I Grevskabernes Amt ligger Sommersholm Hovedgaard, en ærverdig herregård som har tilhørt samme slekt i generasjoner. I 1866 er det amtmann Gerhard Adler som er godsets eier.
På gården lever tre unge kvinner vidt forskjellige liv: Alise er husmannsdatter og tjenestepike på hoved- gården, som moren og bestemoren i sin tid også var. Rose er godseier Adlers datter, og stumme Margrete er kammerpike. I «Sommersholm»-seriens første bok, Piken i snøen, er det Alise og Rose vi først og fremst blir kjent med.
En godt bevart familiehemmelighet
Alises "Besta" fikk som kammerpike på Sommersholm kjennskap til familien Adlers mørkeste hemmeligheter. Til sin dødsdag holdt hun sitt løfte, og røpet aldri for noen det hun så og hørte.
Men lønndommene fulgte henne likevel ikke i graven …
Etter tre år i Australia vender arvingen Birkthorn Adler hjem til Norge. Han reiste dit mot sin fars vilje, og tre års adskillelse har ikke lagt en demper på stridighetene mellom far og sønn. Mens faren overlater gårdsarbeidet til godsforvalteren, har Birk fra barnsben av gått sammen med husmannsfolket i arbeidet.
Da han reiste, var Alise en ung pike, men hun har ikke glemt godseiersønnen som reddet livet hennes en isende kald vinternatt for mange år siden.
Samtidig har den skruppelløse godsforvalteren Hugo Crossby kastet sitt blikk på godseierdatter Rose Adler. Men hennes hjerte begynner å banke for en helt annen.
Bokomtale
ANN-CHRISTIN GJERSØE: PIKEN I SNØEN
ISBN: 9788202750657 // KR 249,-
En herregårdskrønike fra 1860-årene. Etter tre år i Australia vender arvingen Birkthorn Adler hjem til Norge. Han reiste mot sin fars vilje, og adskillelsen har ikke ført til forsoning. Mens faren overlater gårdsarbeidet til godsforvalteren, har Birk fra barnsben av gått sammen med husmannsfolket i arbeidet. Da han reiste, var husmannsdatteren Alise en ung pike, men hun har ikke glemt godseiersønnen som reddet livet hennes en isende kald vinternatt for mange år siden.
Fascinert av herregårdskulturen
– Ideen til «Sommersholm» springer ut fra en fascinasjon jeg har for herregårdskulturen, disse store, vakre godsene og gårdene som var som et lite samfunn i seg selv, forteller forfatter Ann-Christin Gjersøe.
Hun har i tillegg en forkjærlighet for siste halvdel av 1800-tallet, en periode hun også har skrevet om tidligere.
– Med dette som utgangspunkt begynte jeg å arbeide med det jeg etter hvert kalte en herregårdskrønike; en historie om de som bor, lever og arbeider på et storgods i 1860-årene og frem mot slutten av 1880-årene – godseierfamilien, tjenerskapet og husmannsfolket, sier forfatteren.
Overdådighet og nådeløs fattigdom
– I Piken i snøen, som altså er den første boka i serien, møter vi tjenestepike og husmannsdatter Alise og godseierdatteren Rose. Blir disse to også med videre i serien?
– Ja, Alise og Rose, og senere også kammerpiken Margrete, er seriens hovedpersoner, forklarer Gjersøe.
– De tre er jo fra hver sin stand, de lever vidt forskjellige liv på Sommersholm, og livene deres tar etter hvert ulike retninger, men livshistoriene deres er likevel nært knyttet til hverandre.
Forfatteren har gjort mye research for å skape et troverdig bilde av den historiske perioden – bl.a. når det gjelder den enorme avstanden mellom fattig og rik, hvordan det var å være kvinne på den tida og hvordan ting så ut, ble brukt osv.
– Tilgangen på informasjon om siste halvdel av 1800-tallet og norsk herregårdskultur er relativt stor, så utfordringen har vært å samle alle trådene til å bli et troverdig tidsbilde – samtidig som det har vært viktig for meg at det er personene i bøkene som skal bære handlingen, forteller hun.
Hun har samlet opplysninger fra ulike bygdebøker, aviser og andre digitale arkiver. I tillegg har det
ANN-CHRISTIN GJERSØE (f. 1975) bor på en over 350 år gammel gård i Vestfold. Hun er kjent for romanseriene Livsarven og Hvite hjerter, samt krimromanen Jernjomfruen vært nyttig, og ikke minst inspirerende, å være på omvisninger på storgods som Bogstad gård, hvor det er åpnet for at publikum kan få oppleve autentisk interiør og gårdsanlegg fra tidligere tider.
Mistet noe på veien?
– Har du gjort deg noen tanker om hvordan det ville vært om man selv skulle levd på den tiden?
– Jeg er veldig glad for at jeg lever i den tiden vi gjør! Jeg er altfor glad i komfort til å ønske meg 150 år tilbake i tid. For de aller fleste var det et daglig slit for å få mat på bordet, skaffe varme klær og tak over hodet. Like fullt er det noe fascinerende ved å tenke seg tilbake til denne tiden. Så kanskje vi har mistet noe på veien også?, avslutter Ann-Christin Gjersøe.
TEKST: TURID OLINE HEPSØ
Marit Reiersg Rd
