Ukraina er ingen trend, meme eller viral utfordring»

Forandre Fortiden

Forord av Volodymyr Zelenskyj

Jeg ville vært verdens lykkeligste mann hvis boken du holder i hånden, aldri var blitt utgitt. Hvis talene mine etter 24. februar 2022 aldri var blitt skrevet og holdt, og hvis talene mine etter invasjonen aldri var blitt hørt eller lest.

Siden Russlands invasjon av Ukraina har president Volodymyr Zelenskyj framstått som en viktig leder og stemme for landet. Flere av hans taler har allerede gått inn i historiebøkene, og presidenten har fått mye omtale for sin unike kommunikasjonsstil: Talene framstår som ekte, sterke og viktige. Zelenskyj skriver at han har holdt rundt 1000 taler rundt omkring i verden. Han har besøkt utallige nasjonalforsamlinger, digitalt eller fysisk, deriblant Stortinget, for å tale ukrainernes sak. 16 av disse talene er samlet i boka Stemmen fra Ukraina, taler han har valgt ut «fordi de mer enn andre vil hjelpe deg å forstå oss: våre forhåpninger, våre prinsipper og våre verdier.»

«Man skulle kanskje tro at Volodymyr Zelenskyjs taler er kjedelig litteratur. De er ikke det. De lukter av blod, svette og tårer. Av gjørme, sinne, og fortvilelse», skriver Dagbladet i sin anmeldelse, og gir boka terningkast 5.

Her kan du lese presidentens eget forord til boken.

Jeg vet at dette er en litt tverr måte å innlede på. For de aller fleste bøker ville det vært i overkant. Denne boken er et unntak. Jeg skriver ikke disse ordene i et forsøk på å få din oppmerksomhet, og heller ikke i et fordekt forsøk på å vinne ære. Grunnen til at jeg trenger din oppmerksomhet, er altfor smertefull, prisen for «ære» er altfor høy. Det er krigen som er blitt sluppet løs på Ukraina. Det er de tusenvis av liv Russland har tatt.

Hvis vi bare kunne forandret fortiden. Det er så mye jeg straks ville gitt avkall på. Hyllesten og beundringen fra alle kanter av verden. Jeg ville heller at folk svarte «Hvem?» når de hører navnet Zelenskyj. Jeg ville gladelig sluppet å høre applausen fra den amerikanske kongressen, det britiske underhuset og Europa-parlamentet – og at Ukraina aldri hadde hørt lyden av eksplosjoner og skyting i landet vårt.

Hvis vi bare kunne forandret fortiden. Jeg ville helst sett at det ikke var mitt ansikt på forsiden av TIME, men heller en lege som prøver å finne en kur mot kreft, at lister over verdens mest innflytelsesrike personer ikke var befolket av politikere, men av forskere som fin-

DAGBLADET ner nye måter å bekjempe sult og global oppvarming, kjemisk og biologisk krigføring og ikke minst atomtrusselen.

Hadde vi bare kunnet forandre fortiden. Jeg ville gitt avkall på all omtale i verdenspressen, alle delinger på sosiale medier. Innerst inne bryr jeg meg ikke om å få flere følgere på Instagram og Facebook; jeg kan ikke føle annet enn at hjertet brister for de tusener drepte i Butsja og Izyum – for alle døde ukrainere.

Siden du bor på planeten jorden, vet du sannsynligvis hva som har skjedd i Ukraina de siste åtte årene. Forutsatt at du har hodet på rett plass – at du tenker klart og er en som bryr seg – kjenner du allerede betydningen av 24. februar 2022.

Du skjønner kanskje hvorfor det å skrive «rf» med små bokstaver bare er rimelig. Kanskje forstår du også hvorfor jeg innleder boken på denne måten: bryskt, intenst, disharmonisk. Slik er tiden da den er skrevet.

Slik er krigen da disse ordene er blitt ytret. Du har rett. I de aller fleste bøker ville denne innledningen vært for mye. Denne boken er et unntak.

Det er ikke en bok om at vi ikke kan forandre fortiden. Det er en bok om hvordan vi kan bygge fremtiden. Og det er en bok om at Ukraina og dets folk allerede gjør det.

Denne prosessen startet ikke 24. februar. Ukraina dukket ikke opp på verdenskartet i begynnelsen av 2022. Ukrainerne ble ikke født i det øyeblikk vi ble invadert av rf. Vi var, vi er og vi vil være; vi har eksistert, vi eksisterer, og vi vil fortsette å eksistere. Så mens vi setter pris på hjelpen, støtten og oppmerksomheten verden har gitt oss, må ikke vårt folks tapperhet tas for gitt. Krig må ikke bli rutine.

Glem ikke Ukraina. Bli ikke lei av Ukraina. La ikke motet vårt gå «av moten». Å støtte Ukraina er ingen trend, meme eller viral utfordring. Det er ikke en kraft

Bokomtale

VOLODYMYR ZELENSKYJ: STEMMEN FRA UKRAINA

ISBN: 9788202787462 // KR 339,- // OVERSETTER: GUNNAR NYQUIST som raskt sprer seg over hele jorden og så forsvinner og blir glemt like raskt. Vil du forstå hvem vi er og hvor vi kommer fra, hva vi vil og hvor vi skal, må du først få vite mer om oss. Denne boken vil hjelpe deg med nettopp det.

Volodymyr Zelenskyjs 16 utvalgte taler er en fortelling om en nasjon som tappert forsvarer seg mot Russlands aggresjon. Det er også historien om et folk som går foran i kampen for demokrati. Fremfor alt er det et kamprop om at verden må reise seg og slåss for friheten. Hvis ikke nå, når da? Forord av Arkady Ostrovsky, Russland- og Øst-Europa-redaktør i The Economist.

«Det var ikke vi som startet denne krigen. Men det er vi som må avslutte den. Og vi er rede til dialog for å gjøre det.»

«Hva vil gjøre slutt på krigen? Vi pleide å si ‘fred’. Nå sier vi ‘seier’».

Disse ordene er hentet fra den første og den siste talen i denne boken. Det er tre år og tre måneder mellom dem: fra 20. mai 2019 til 24. august 2022. Dette er den perioden i Ukrainas historie jeg skal ta dere gjennom.

Dette er veien vi har gått som nasjon. Disse ordene beskriver konsist hvordan jeg har forandret meg, og det samme gjelder mine medarbeidere og vårt folk. Vi ønsket ikke krig. Vi gjorde alt vi kunne for å unngå krig. Jeg uttalte meg i slike ordelag fra første stund etter at jeg var tatt i ed som president, helt til de siste timene før den russiske invasjonen.

Hver gang rf tente en fyrstikk over kruttønna, slukket vi den. Vi ga ikke etter for provokasjonene deres, og langet ikke ut når de brøt alle avtaler våre to land hadde inngått. Vi har alltid arbeidet for fred, alltid vært forpliktet til diplomati, alltid bedt om dialog og forhandlinger. 24. februar klokken fire om morgenen fikk vi rfs svar.

ANDREJ KURKOV: DAGBOK FRÅ EIN INVASJON

ISBN: 9788202764807 // KR 399,-

OVERSETTER: LASSE TAKLE

Handlingene deres gjorde saken klar. De ønsket å ødelegge Ukraina; å feie oss vekk fra jordens overflate, både som stat og som folk. Ukrainerne hadde naturligvis hørt dette svaret før. Det er blitt ytret på mange språk, i mange tidsaldre, av mange inntrengere. Og den samme skjebnen ventet dem alle. Til slutt måtte alle invaderende hærstyrker flykte tilbake over grensen de hadde begått den feil å krysse.

De måtte etterlate våpen og utstyr og skynde seg haltende vekk fra landet. Det er dette rf-styrkene har gjort også. De har forbannet den dagen de tok seg inn i landet vårt og fikk se det ellers vennlige og fredelige ukrainske folket bli til løver, klare til å rive i stykker enhver fiende.

De har sett et vennlig og gjestfritt folk bli krigere, som ikke har tilbudt dem korn fra åkrene våre, men bly fra geværene.

De har sett studenter og forskere, musikere og skuespillere, lærere og leger, ingeniører og bønder bli ett med de militære. For å beseire verdens nest sterkeste hær, sende den russiske marinens flaggskip til havets bunn, mestre M270 MLRS og HIMARS på under en uke – og frigjøre flere tusen kilometer med territorium på bare noen få dager.

Hvem er disse ukrainerne? Du vil finne svaret i de 16 talene jeg har samlet her. De er ikke tilfeldig valgt. Siden jeg ble innsatt som president i mai 2019, har jeg holdt rundt regnet tusen taler ute i verden. Jeg har valgt tale - ne i denne boken fordi de mer enn andre vil hjelpe deg å forstå oss: våre forhåpninger, våre prinsipper og våre verdier.

På disse sidene inviterer jeg deg altså til å få vite mer om Ukraina. Få høre om våre drømmer og om hvem som prøver å knuse dem. Oppdage hvordan vi var før invasjonen, hvordan krigen har forandret oss og hvorfor. Lese om vår tilværelse og historie de siste tre årene. Fremfor alt høre vårt budskap: et som lød høyt og klart på uavhengighetsdagen i 2022 og vil lyde helt til den siste rf-soldat har forlatt vårt land.

«Hva vil gjøre slutt på krigen? Vi pleide å si ‘fred’. Nå sier vi ‘seier’».

Erlend Gr Ner Krogstad

Sporene som skapte byen

Om hvordan Oslo fikk T-bane, og hvordan T-banen formet Oslo.

T-banen har skapt den moderne storbyen Oslo, og har satt et dypt avtrykk på bylandskapet. Den har preget kulturen og den sosiale delingen av byen. I denne boka får du møte noen av hovedpersonene i historien om T-banens rolle i byutviklingen, de som satte det hele i gang, den aldrende kunstneren som lagde stor kunst på Furuset stasjon, og noen av dem som forlot hjemlandet og foretok en klassereise inn i det norske samfunnet bak spakene på T-banen.

ERLEND GRØNER KROGSTAD (f. 1980) er født og oppvokst i Oslo. Han har en doktorgrad i internasjonal politikk, og har jobbet med miljørelaterte spørsmål i en årrekke.

De skjulte krisene

Feltarbeider i Leger uten grenser, Lindis Hurum, minner oss på verdens glemte kriser, kriger og konflikter.

Med brennende engasjement skriver Lindis Hurum om de glemte krisene. I skyggen av avisoverskriftene skjuler det seg kriser vi sjelden hører eller leser om. Kvinner som føder mens krig herjer, barn som mister livet altfor tidlig som følge av underernæring, mennesker som kjemper for livet i en trang gummibåt, kvinner som dør av utrygg abort. Hun mener at hvordan vi velger å forholde oss til andre menneskers lidelse er definerende for hvem vi er.

LINDIS HURUM er generalsekretær i Leger uten grensen. Hun har tidligere arbeidet femten år i felt og vært en sentral prosjektleder i hjelpearbeidet i store katastrofer. Hun har tidligere skrevet Det finnes ingen de andre – det er bare oss.

ALLE MENNESKER ER IKKE LIKE MYE VERDT

ISBN: 9788202771447 // KR 379,-

ANNE-BRITT HARSEM

Om å tørre å leve

Anne-Britt Harsem med en brutal og opprivende fortelling fra en oppvekst i frikirken.

Historien baserer seg på samtaler med en kvinne som i ung alder blir dratt inn i pinsemiljøet mot sin vilje, av egen familie. Hverdagen besto av vekkelsesmøter, dommedagsprofetier, fysiske avstraffelser, tungetale, ånde- og demonutdrivelse. En stille insisterende og opprørende bok om et begavet barn som brukte all sin energi på å overleve.

ANNE-BRITT HARSEM (f. 1961) er forfatter av Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019) og Alvdal-trilogien.

Inge Eidsv G

En hyllest til dikterne

Inge Eidsvåg har plukket ut noen av sine favorittdiktere og fordypet seg i deres liv og verker. Her finner du analyser av av bl.a. Prøysen, Børli, Undset, Hamsun, Södergran og Vreeswijk – for å nevne noen.

Inge Eidsvåg har fordypet seg i noen av sine yndlingsdiktere, og reflekterer om kunsten å se, lytte og lese. Han forteller om forholdet mellom Sigrid Undset og Knut Hamsun, presenterer Cornelis Vreeswijks sterke liv og visekunst, fordyper seg i poeten Tomas Tranströmer og skildrer Edith Södergrans intense liv, for å nevne noen tema. Og han spør: Kan kunstnerne gjøre en forskjell i dagens verden?

INGE EIDSVÅG (f. 1947) er cand.philol. med historie hovedfag. Han har skrevet en rekke bøker og er tildelt flere priser, sist “Forsoningsprisen” (2005) for sitt arbeid for demokrati, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning på Balkan.

ANNE-BRITT HARSEM: DIN VILJE SKJE

EN OPPVEKST MED KARISMATISK KRISTENDOM

ISBN: 9788202771478

KR 399,-

MÅNED: MARS

INGE EIDSVÅG

ETTERSLÅTT

ISBN: 9788202786908 // KR 399,-

SAMFUNN

MIKHAIL SJISJKIN

Hvordan er det å være russer i dag?

En av Russlands fremste forfattere, Mikhail Sjisjkin, stiller seg spørsmålet: Hvordan kan Russland være mitt land etter invasjonen av Ukraina?

Fred eller krig (tittelen spiller selvfølgelig på Tolstoj) er en essaysamling om hva det betyr å være russer i dag, om oppvekst under kommunismen og utformingen av ‘sovjetmennesket’, om de dype historiske røttene til det russiske selvbilde, om følelsen av å se sitt fedreland bli stjålet og overtatt av kriminelle, og den dype skamfølelsen i møtet med de russiske overgrepene i Ukraina.

MIKHAIL SJISJKIN (f.1961) er en av Russlands mest anerkjente og prisvinnende forfattere, hans roman Venushår (utgitt på norsk i 2010) regnes som et av de sentrale verk i nyere russisk litteratur. Han bor nå i Sveits og er en av de fremste kritikerne av dagens russiske styresmakter, som han har kalt «et kriminelt, korrupt regime der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse».

Jon R Yne Kyllingstad

En vitenskapshistorie om «rase»

I dette omfattende verket gir historiker Jon Røyne Kyllingstad en analyse av hvordan rase-begrepet systematisk har blitt brukt i akademia til å rettferdiggjøre forskjellsbehandling av ulike menneskegrupper.

I over ti år har historikeren Jon Røyne Kyllingstad studert hvordan rasebegrepet har vært brukt i vitenskapshistorien, fra 1600-tallet og frem til i dag. Noen av våre fremste forskere har latt seg bruke til å gi en vitenskapelig «begrunnelse» for systematisk forskjellsbehandling, og i dette like underholdende som skremmende standardverket blir deler av vår akademiske historie som til nå har vært glemt eller feiet under teppet, systematisk lagt fram.

JON RØYNE KYLLINGSTAD er historiker og har jobbet med vitenskapshistorie og akademiske institusjoners historie i perioden ca. 1870–2000.

MIKHAIL SJISJKIN: FRED ELLER KRIG

ISBN: 9788202774080 // KR 379,-

OVERSETTER: MERETE FRANZ

JON RØYNE KYLLINGSTAD: RASE

EN VITENSKAPSHISTORIE

ISBN: 9788202254780 // KR 399,-