Hjelper barn med språkutviklingen

Babling og tulleord gjør det enklere for barn å utvikle språk, ifølge eksperter. Babblarna er tilgjengelige både på TV og i stadig flere bøker på norsk.

BYLINE: MAJA HATTVANG

Veien fra man stolt skriver ned podens første ord til ungen snakker rent kan være kronglete og fylt med bekymring. Babblarna er her for å gjøre reisen enklere!

Historien bak Babblarna

En gang på slutten av 90-tallet fikk Babblarna-forfatter

Anneli Tisell og mannen en sønn med Downs syndrom. Det var deres første barn, og allerede i barseltåka skjønte de at Nils kom til å trenge ekstra hjelp og oppfølging. I sin jakt på verktøy og strategier kom de over Karlstadmodellen, en modell for språktrening for personer med språk-, tale- eller kommunikasjonsvansker. Modellen har blitt utviklet siden

1970-tallet av Irene Johansson, tidligere professor i fonetikk ved

Umeå universitet og professor i spesialpedagogikk ved Karlstad universitet, og brukes i dag i alle de nordiske landene.

I en av de første utgivelsene introduserte Johansson et knippe figurer som het Babba, Bibbi, Bobbo, Dadda, Diddi og Doddo. Dette var dukker man måtte sy selv, med spesifikke former, farger og fyll, som ga dem både visuelle og taktile særegenheter.

Anneli sydde dukkene til lille Nils, men selv om hun elsket dem, var ikke sønnen like interessert. Han var mer opptatt av biler og dinosaurer. Det var da Anneli begynte å leke med tanken om å modernisere figurene, slik at foreldre og pedagoger slapp å sy dem selv. Hun ønsket også at de ikke skulle være utpreget spesialpedagogiske, men heller noe alle barn kunne ha nytte og glede av. Et enkelt og lett tilgjengelig verktøy for språkutvikling, som i tillegg var morsomt for barna. Irene Johansson tente på ideen, og slik ble Babblarna født.

Stimulerer språkutviklingen

Siden da har Babblarna-figurene bidratt til å lære svenske barn å prate, og i 2019 fikk også norske barn glede av bøkene. Serien er i tillegg tilgjengelig på NRK Super.

Bøkene og TV-serien om Babblarna byr ikke bare på morsomme lesestunder med de små, men stimulerer småbarn til å leke og trene aktivt på språklyder, språkmelodi og ord. Både foreldre og barnehageansatte har en viktig oppgave i å tilrettelegge best mulig for at barn skal utvikle språk.

Babblarna-universet har sterkt feste i barnehager i Sverige, der pedagoger har brukt bøkene i arbeidet med barns språkutvikling i åtte år. Bøkene anbefales for barn fra 0 til 5 år, og er særlig egnet for barn med språkutfordringer.

Ikke undervurder babystemmen

Nunne Englund er førsteamanuensis ved insitutt for psykologi ved NTNU, og forsker på barns språkutvikling. Hun understreker viktigheten av å benytte det hun omtaler som barnerettet tale; tilpasninger vi gjør i alle nivåer i språket når vi prater med spebarn.

– De fleste forbinder det med den høye tonehøyden – lys stemme – som vi bruker når vi snakker til spedbarn. Det er som oftest noe som kommer naturlig hos oss og som vi slipper å være bevisst på. Denne typen tale fra voksne er assosiert med god språkutvikling hos barnet, forteller hun. Bøkene om Babblarna tar utgangspunkt i slik barnerettet tale. Hver Babblarna-figur har sitt eget språk: Babba prater Babbsk, Diddi prater Diddisk. Bablingen har samme melodi som ordentlig språk, og barnet trenes i å gjennkjenne språkmelodi. Det gjør det dessuten lettere for barnet å bable selv. Å komme i gang med språk uten å bruke ordentlige ord fungerer som en katalysator for mange barn.

Babling og tulleord

– Barnerettet tale inneholder en del «tulleord», og en av de tingene som kjennetegner disse er det vi kaller reduplikasjon. Det vil si at vi gjentar stavelser i ord. Et eksempel er når vi kaller «hund» for «vov-vov». Det viser seg at det er enklere å lære ord med disse egenskapene fordi barna lettere segmenterer ord i innlæringen når de møter disse ordene, utdyper Englund.

Hun påpeker at det er vanskelig å svare på hva som regnes som normal språkutvikling, fordi alle barn utvikler seg forskjellig. Dessuten vil barn forstå uendelig mye mer enn det de har mulighet for å uttrykke. «Normal» forståelse eksisterer uten at barna selv sier et ord.

– Det viktige er å kjenne akkurat sitt barn godt, leke med språket, gjøre det til noe positivt og følge med på hvordan barnets kommunikasjon med andre er – hvordan det fungerer kommunikativt, avslutter Englund. ◆

KILDE: HATTEN FÖRLAG