Elevenes stemmer i skolen

Boken Elevenes stemmer i skolen. Elevkunnskap og skolelivskvalitet er skrevet av professor emerita Reidun Tangen. Som tittelen henspiller på, handler boken om betydningen av at lærere og andre med ansvar for barn og unges opplæring lytter til elevene og får kunnskap om hvordan de opplever skolehverdagen sin. Tangen definerer begrepet skolelivskvalitet som opplæringskvalitet sett fra elevens ståsted, det vil si de opplæringsvilkårene skolen tilbyr elevene – slik elevene opplever dem.

Det sentrale spørsmålet i boken blir derfor hvorfor det er viktig å lytte til elevenes stemme, og hvordan dette henger sammen med deres skolelivskvalitet. Boken har to hoveddeler. Den første delen har søkelys på teori og empiriske studier om dette temaet. Den andre delen har hovedvekt på skolens praksis.

I den første delen redegjør Tangen for begrepet skolelivskvalitet og hva det innebærer å lytte til barn og unges stemme i skolen. Hun presenterer også en modell for skolelivskvalitet: KART-modellen (som omfatter områdene kontroll, arbeid, relasjoner og tid). Ved hjelp av denne modellen gir hun en grundig innføring i og forståelse av hva skolelivskvalitet handler om. I bokens andre del viser hun hvordan KART-modellen kan benyttes som et redskap for å omsette den teoretiske og empiriske kunnskapen om skolelivs- og opplæringskvalitet – samt betydningen av det å lytte til elevers stemme – til praksis i skolen.

Bokens tema er ikke nytt. Det har tidligere vært utgitt en rekke bøker med tilsvarende eller lignende temaområde. Trenger vi da enda en bok om det å lytte til elevene? Allerede her vil jeg avsløre min konklusjon, som er et helt klart JA! Vi trenger Tangens bok – og jeg skal forklare hvorfor jeg mener det.

Vi vet at det finnes mange dyktige lærere, og at de fleste barn har det bra på skolen – men langt fra alle. Tangen viser i denne sammenheng til utviklingstrekk som peker på at det faktisk er en økende andel elever som opplever redusert skolelivskvalitet (s. 148). Dette temaet må derfor kontinuerlig være på skolens dagsorden.

Boken er oppdatert både når det gjelder nyere forskning og lover og forskrifter. Selv om Tangen også refererer til eldre forskning, blant annet sitt eget doktorgradsarbeid, ser hun dette i sammenheng med annen teori og forskning. For å bruke Tangens egne ord: «Å lytte til elevene kan kanskje høres banalt ut. Det er det ikke.» (s. 5). For å underbygge dette redegjør hun innledningsvis for åtte grunner til å lytte til elevenes stemme. Blant annet viser hun til barnekonvensjonen (FNs konvensjon om barns rettigheter), som er overordnet annen lovgivning, og der det slås fast at: Barn har rett til å bli hørt. I forslaget til ny opplæringslov blir det i tråd med dette lagt stor vekt på betydningen av elevenes medvirkning.

Tangen presiserer at barn har viktige bidrag å komme med, og det å lytte til elevene bidrar til bærekraftig læring og tilpasset opplæring. Å lytte til elevenes stemme vil også være viktig når det gjelder opplæring i demokrati og demokratiets prinsipper, samt for å oppmuntre elevene til å bli aktive deltakere i et skole- og samfunnsdemokrati. Skolelivet utgjør en stor del av barn og unges liv. Tangen påpeker at omfattende forskning etterlater liten tvil om at barns skoleerfaringer har stor betydning for deres allmenne livskvalitet. Å lytte til barn og unge er derfor en etisk forpliktelse vi alle har.

Boken er oversiktlig og har en tydelig struktur og en rød tråd. Det er god sammenheng mellom de ulike delene, der det hele tiden vises til hvordan de ulike elementene og temaområdene henger sammen. Boken er derfor lett å lese, og språket er godt og virker gjennomarbeidet. Boken har også noen figurer og modeller, noe som «myker opp» og gjør stoffet enda mer tilgjengelig.

Tangen gir leserne gjennom hele boken grundige forklaringer, begrunnelser og drøftinger knyttet til temaet. Sammenhengen mellom det å lytte

Reidun Tangen

Elevenes stemmer i skolen. Elevkunnskap og skolelivskvalitet

Cappelen Damm Akademisk | 2022

ISBN 9788202747695 til elevene og elevenes skolelivskvalitet tydeliggjøres eksplisitt på mange ulike måter, og stoffet presenteres slik at det inngir tillit til forfatterens faglige grundighet og integritet.

Hovedmålgruppen for boken er studenter i lærerutdanning, pedagogikk og spesialpedagogikk. Her vil boken være et viktig bidrag for å gi kunnskap om et helt sentralt tema, fordi den gir en grundig innføring teoretisk og praktisk, samtidig som den er oversiktlig og svært leservennlig. Jeg vil derfor absolutt anbefale at boken tas inn på pensumlisten i de aktuelle studieretningene. Boken er også høyst relevant for både lærere, pedagoger, spesialpedagoger, skoleledere, politikere og andre med ansvar for barn og unges skoleliv.

Jeg har lest boken med stor interesse. Min opplevelse er at forfatteren på en eksepsjonelt god måte klarer å fremsnakke betydningen av temaet og hvorfor og hvordan det å ta elevenes medvirkning på alvor innvirker både på deres skolelivskvalitet og livskvalitet generelt.

Tangen skriver i forordet i boken: «Et av de største ønskene foreldre har for sine barn, er at de skal ha det godt på skolen.» Denne boken kan i så måte være et viktig bidrag, og jeg gir den derfor min varmeste anbefaling.