Demokratisk medborgerskap – En pedagogisk tilnærming

«Hvis det fantes et folk av guder, ville det dannet et demokrati. En så fullkommen styreform passer ikke for menneskene» (Rousseau, 2001, s. 71)

«Citizenship is known to be a ‘good thing’, and a bad citizen is less deserving of compassion, understanding, or a voice. Indeed, those proclaimed ‘bad citizens’ end up ignored or exiled and deprived of their status. Citizenship is a powerful instrument to reinforce popular prejudices and create new ones» (Dimitri Kochenov, 2019, s. xii)

Forord

De siste tjue årene har den pedagogiske forskningen på medborgerskap utviklet seg fra å være forholdsvis smal og for spesielt interesserte til å bli sentralt i læreplanen. I fornyelsen av Kunnskapsløftet fra 2020 er demokrati og medborgerskap løftet frem som ett av tre prioriterte emner som skal innføres i alle relevante fag. De to andre, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling, henger tett sammen med demokrati og medborgerskap – og sammen gir disse tre skolen og lærerne mulighet til å knytte undervisningen og lærestoffet til viktige sider ved elevenes liv som enkeltpersoner og borgere.

Innføringen av de tre tverrfaglige temaene representerer en dreining i læreplanen. I den forrige læreplanen, Kunnskapsløftet fra 2006, var demokrati og medborgerskap ikke vektlagt i særlig grad. En årsak til dette var at det som nå heter Overordnet del, som den gang var Generell del, ikke hang sammen med resten av læreplanen. I fornyelsen av Kunnskapsløftet har dette blitt løst ved en konkretisering av hvordan formålet for skolen skal forstås. I Overordnet del settes høye ambisjoner for skolen, blant annet skal skolen bidra til å utvikle et demokratisk samfunn gjennom fostring av demokratiske medborgere. Lærerne er naturlig nok gitt en nøkkelrolle i dette arbeidet, et arbeid som mange ønsker å gjøre, og som mange forteller gir mening til deres daglige virke i klasserommet. Samtidig er det lærere som forteller at de synes det er vanskelig å få tak på hva læreplanen egentlig krever av dem, hvordan de skal legge opp undervisningen for at den skal styrke elevenes demokratiske kompetanse, og hvordan forholdet mellom de tre tverrfaglige temaene skal være til enkeltfagene de underviser i.

Ambisjonen med denne boken er å gi lærere, studenter, samfunnsvitere og andre interesserte kunnskap om hvordan demokrati og medborgerskap kan forstås som pedagogiske begreper, fenomener og ideer. Erfaring fra undervisning, teoretiske studier og forskning samt samtaler med studenter, lærere og andre forskere er at demokratisk medborgerskap er et begrep som gir rom for stor fortolkning og ofte er vanskelig å få helt tak i. Det er også et begrep som er åpent for forhandling, men som kan være vanskelig å iverksette i didaktiske situasjoner. Litt av årsaken til at det kan være utfordrende å få inn som en del av undervisningen, er at resultatet av det som gjøres i skolen, ikke er synlig her og nå – demokratisk undervisning resulterer ikke nødvendigvis i at elevene blir aktive demokratiske borgere nå eller i fremtiden. Utdanningssystem er i høy grad forankret i at resultater skal kunne måles, og at det skal settes klare mål for undervisning og læringsresultater, noe som vanskelig lar seg gjennomføre når det er snakk om de tre tverrfaglige temaene. Det elevene lærer om demokrati, folkehelse og livsmestring og bærekraft, synliggjøres gjerne ikke før senere i livet, og hvis det skjer, har det ofte sammenheng med elevenes erfaringer og engasjement som barn, unge og voksne.

Formålet med denne boken er å gi leserne kunnskap om en tilnærming til hvordan demokrati og medborgerskap kan forstås og praktiseres, med målsettingen om at det som læres og erfares, skal bety noe for elevene, nå og i fremtiden. Hvis lærere og andre skal ha et godt utgangspunkt for demokratilæring sammen med barn og unge, er det hensiktsmessig å sette demokratibegrepet inn i en historisk, filosofisk og politisk sammenheng. Det kan gi en grunnleggende forståelse av og kunnskap om hva demokrati er, og hvordan det kan forstås, og å ha dette som ramme når demokratisk medborgerskap diskuteres og undersøkes som pedagogisk begrep. Jeg argumenterer for at demokratisk medborgerskap er et pedagogisk grunnlagsspørsmål, og viser hvordan. I tillegg peker jeg på en rekke utfordringer skolen står i, som utfordrer det samfunnsmandatet skolen er gitt som demokratisk dannelsesinstitusjon.

Innholdet i boken står jeg selv ansvarlig for, men det er noen jeg vil takke for konstruktive samtaler, verdifulle tilbakemeldinger og inspirasjon. Først og fremst takk til Katinka Lønne Christiansen, det er veldig givende å arbeide med en redaktør som er engasjert, tar seg tid til å lese, gi grundige tilbakemeldinger og kommer med gode innspill. Takk til Trine Anker og Emil Sætra som har lest og kommentert teksten, jeg setter også pris på alle samtalene vi har sammen, både i og utenfor arbeidssammenheng. Lektor og venn Wenche Eidhamar har lest og gitt nyttige tilbakemeldinger. Kollegaer i forskergruppen COMPETE ved HVL har kommet med verdifulle innspill til kapittel 6. Forskergruppen Voicing Democracy ved UiO er en gruppe som består av dyktige forskere det er inspirerende og lærerikt å arbeide sammen med. Takk også til fagfellen for en grundig og god tilbakemelding, og fruktbare innspill til forbedring av teksten.

Sist, men ikke minst takk til Hilde Misje og Gunn Kvalsvik, for oppmuntringer og heiarop. Takk Eivind og Vilde for alle de hyggelige stundene og samtalene vi har, dere og de er høydepunkter både til hverdag og fest. Til deg Frida, som gir og vil så mye – fortsett å endre verden, vær en Gellhorn!

Janicke Heldal

Oslo, 30. mai 2023