del i Fagtradisjonen

I denne første delen vil vi først og fremst gjøre greie for hvordan den vitenskapelige utforskningen av det norske dialektlandskapet har foregått – fra «begynnelsen», det vil si på midten av 1800-tallet, og fram til i dag. Hvilke overordnete vitenskapelige idealer og hvilke metoder har forskerne hatt i studiet av lokale talemål? En sentral side ved denne faghistoriske framstillingen er forholdet mellom dialektologien, som var den rådende tradisjonen i mer enn 100 år, og sosiolingvistikken, som har en langt kortere historie som fagtradisjon. I dag har disse to forskningstradisjonene langt på vei smeltet sammen, slik at en i moderne studier av dialekter og dialektbruk trekker veksler på så vel dialektologien som sosiolingvistikken. Som viktige aspekter i denne historien om studier av dialekter er det ytterligere to temaer som peker seg ut i den videre framstillingen: dialektkartenes plass i forskningen og inndelingen av det norske dialektlandskapet. Kunnskap om hvordan en innenfor tradisjonen har tenkt omkring dialektal grensesetting og språklige inndelingskriterier, er med andre ord sentrale ingredienser i dette fagfeltet.