2
© CAPPELEN DAMM AS, 2015 ISBN 978-82-02-45924-6 1.utgave, 1. opplag, 2015 Omslagsdesign: Kristine Steen Omslagsfoto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com Grafisk formgiving: 07-gruppen - Kristine Steen Sats: Have a book Illustratør: Bjørn Norheim Bilderedaktør: Harald Øyen Kittang Forlagsredaktør: Harald Øyen Kittang Språkvask: Språkverkstaden Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.engasjerendenaturfag.cdu.no FOTOLEVERANDØRER Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com har tatt de fleste bildene med unntak av følgende: Kari Folkvord s. 15, 60, 73, 78, 111, 114, 136, 138, 141, 145 Thinkstock, Getty Images s. 118, 148 Anette Skaugen Guldager s. 94, 103
Engasjerende naturfag BOOK.indb 2
20150210 11:04:06
3
Innhold Forord ������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 6
4.3
En liste over muligheter ��������������������������������������������������� 32
4.4
Flere av læreplanens mål innenfor rekkevidde ����� 32
DEL I: NÅR LÆRING ER MÅLET ������������������������������������������ 8
4.5
Elevene får utvikle kreativiteten sin ��������������������������� 34
Kapittel 1 Innledning ���������������������������������������������������������������������� 8
Kapittel 5 Et mangfold av elever ����������������������������������������� 36
1.1
Klar for å fornye teoriundervisningen
5.1
«Faglig sterk» og «faglig svak» ����������������������������������� 36
din i naturfag? �������������������������������������������������������������������������� 8
5.2
Elever med realfagsangst ������������������������������������������������� 37
1.2
Glimt fra to av arbeidsmåtene ��������������������������������������� 11
5.3
Elever som trenger andre utfordringer ��������������������� 38
1.3
Lærerstyrte elevaktive arbeidsmåter ������������������������� 12
5.4
Elever som skal velge realfag videre ������������������������� 40
1.4
Noen elever om hvordan de lærer best i naturfag ����� 13
1.5
Inndeling av boka ����������������������������������������������������������������� 14
Kapittel 6 Vurdering for læring ������������������������������������������� 41 6.1
Kapittel 2 Læring – når skjer det, og når skjer det ikke ����������������������������������������������������������������������� 16 2.1
Undervisning og læring ����������������������������������������������������� 16
2.2
Variasjon i undervisningen ��������������������������������������������� 19
Vurdering for læring — hva det er, og hva det ikke er ����������������������������������������������������������������� 41
6.2
Vurdering for læring – noen enkle grep ������������������� 42
Kapittel 7 Presentasjon av naturfag
2.3 Slik vi ser det ������������������������������������������������������������������������� 20
i dagens skole ������������������������������������������������������������������������������������� 44
2.4
Historier fra virkeligheten: Er læringsstrategier
7.1
Dagens praksis – hva vet vi? ������������������������������������������� 44
viktigere enn noen gang? ������������������������������������������������� 21
7.2
Om Siffer, Piip-show og presentasjonsmåten ������� 46
7.3
Konklusjon: Med læring
Kapittel 3 Hvordan legge til rette for bedre læring i
som mål i naturfagsklasserommet ������������������������������� 47
naturfag ������������������������������������������������������������������������������������������������� 23 3.1
Om læringsstrategier som gjør elevene
DEL II: ARBEIDSMÅTENE
����������������������������������������������������� 48
aktive i egen læringsprosess ����������������������������������������� 24 3.2
Om å skape gode rammer for læring i naturfag ����� 27
Kapittel 8 Litt praktisk informasjon ����������������������������������� 48 8.1
Kapittel 4 Om lærerstyrte elevaktive arbeidsmåter ��� 31
Arbeidsmåtene koblet til læringsstrategiene i Del I ������������������������������������������������������������������������������������������� 49
4.1
Kort oppsummert — hva snakker vi om? ������������������� 31
8.2
Tips til læreren ����������������������������������������������������������������������� 51
4.2
Læring — eller bare aktiviteter? ������������������������������������� 31
8.3
Tiden det tar ��������������������������������������������������������������������������� 52
Engasjerende naturfag BOOK.indb 3
20150210 11:04:06
4
8.4 8.5
Innhold
Vurdering for læring i praksis ���������������������������������������� 53
Vurdering for læring ���������������������������������������������������������� 96
Stasjonsundervisning – et konkret eksempel �������� 53
Kommentar til Formeldrill ������������������������������������������������ 96
To eksempler fra undervisningshverdagen ������������ 55
9.8 Parsjekk ������������������������������������������������������������������������������������ 97 Praktisk gjennomføring av Parsjekk �������������������������� 97
Eksempel på en naturfagstime: Tema elektromagnetisk stråling �������������������������� 55
Vurdering for læring ���������������������������������������������������������� 98
Eksempel på naturfagstime: Tema fordøyelse ������ 56
Eksempel på Parsjekk �������������������������������������������������������� 99 Kommentar til Parsjekk �������������������������������������������������� 100
Kapittel 9 De elevaktive arbeidsmåtene ������������������������ 58 9.1
9.2
9.9
Level up! �������������������������������������������������������������������������������� 101
Šskape forskerspirer �������������������������������������������������������� 58
Praktisk gjennomføring av Level up! ���������������������� 101
Praktisk gjennomføring av Å skape forskerspirer �� 60
Eksempel på Level up! ���������������������������������������������������� 102
Eksempler på Å skape forskerspirer �������������������������� 61
Vurdering for læring �������������������������������������������������������� 103
Vurdering for læring ���������������������������������������������������������� 65
Kommentar til Level up! �������������������������������������������������� 103
Kommentar til Šskape forskerspirer �������������������������� 65
9.10 Stasjonsundervisning ������������������������������������������������������ 104
Elevaktive lærerforedrag ������������������������������������������������ 66 Et lærerforedrag – i motsetning til at «læreren
Praktisk gjennomføring av Stasjonsundervisning ���������������������������������������������� 105
snakker» �������������������������������������������������������������������������� 67
Eksempel på Stasjonsundervisning �������������������������� 106
Grep på forhånd – å aktivere førkunnskap �������������� 68
Vurdering for læring �������������������������������������������������������� 108
Grep underveis ���������������������������������������������������������������������� 71
Kommentar til Stasjonsundervisning ���������������������� 110
Grep etterpå �������������������������������������������������������������������������� 73
9.11 Kreative produkter ������������������������������������������������������������ 111
Vurdering for læring ���������������������������������������������������������� 75
Praktisk gjennomføring av Kreative produkter �� 112
Kommentar til Elevaktive lærerforedrag ������������������ 76
Eksempel på Kreative produkter �������������������������������� 112
9.3 Spisebrikke ������������������������������������������������������������������������������ 76
Vurdering for læring �������������������������������������������������������� 113
Praktisk gjennomføring av Spisebrikke �������������������� 77
Kommentar til Kreative produkter ���������������������������� 114
Eksempel på Spisebrikke �������������������������������������������������� 78
9.12 Perspektiver fra populærmusikken �������������������������� 115
Vurdering for læring ���������������������������������������������������������� 78
Praktisk gjennomføring av Perspektiver fra
Kommentar til Spisebrikke ���������������������������������������������� 79
populærmusikken ������������������������������������������������������ 115
9.4 1,2,3,4,5-quiz ������������������������������������������������������������������������������ 79
Eksempler på Perspektiver fra populærmusikken �� 116
Praktisk gjennomføring av 1,2,3,4,5-quiz ��������������� 79
Vurdering for læring �������������������������������������������������������� 119
Alternativ gjennomføring av 1,2,3,4,5-quiz ���������� 81
Kommentar til Perspektiver fra
Eksempler på 1,2,3,4,5-quiz ������������������������������������������ 81
populærmusikken ������������������������������������������������������ 119
Tips til egne quizer ������������������������������������������������������������ 82
9.13 Naturfaglige brosjyrer ���������������������������������������������������� 119
Vurdering for læring ���������������������������������������������������������� 83 9.5
9.6
Praktisk gjennomføring av Naturfaglige
Kommentar til 1,2,3,4,5-quiz ���������������������������������������� 83
brosjyrer ������������������������������������������������������������������������� 120
Nytt perspektiv �������������������������������������������������������������������� 83
Eksempler på tema for Naturfaglige brosjyrer ���� 122
Praktisk gjennomføring av Nytt perspektiv ���������� 84
Vurdering for læring �������������������������������������������������������� 123
Eksempler på Nytt perspektiv �������������������������������������� 85
Kommentar til Naturfaglige brosjyrer ���������������������� 123
Vurdering for læring ���������������������������������������������������������� 88
9.14 Ribbon game ������������������������������������������������������������������������ 124
Kommentar til Nytt perspektiv ������������������������������������ 88
Praktisk gjennomføring av Ribbon game �������������� 124
Finn en guru �������������������������������������������������������������������������� 89
Eksempler på oppgaver til Ribbon game ���������������� 125
Praktisk gjennomføring av Finn en guru ������������������ 90
Vurdering for læring �������������������������������������������������������� 126
Eksempel på Finn en guru ���������������������������������������������� 91
Kommentar til Ribbon game ���������������������������������������� 126
Vurdering for læring ���������������������������������������������������������� 91
9.15 Strukturerte plenumsdiskusjoner ������������������������������ 127
Kommentar til Finn en guru �������������������������������������������� 91 9.7 Formeldrill ������������������������������������������������������������������������������ 94 Praktisk gjennomføring av Formeldrill ���������������������� 94 Eksempel på Formeldrill �������������������������������������������������� 95
Engasjerende naturfag BOOK.indb 4
Praktisk gjennomføring av Strukturerte plenumsdiskusjoner �������������������������������������������������� 128 Praktisk eksempel på Strukturerte plenumsdiskusjoner �������������������������������������������������� 130
20150210 11:04:06
Innhold
Alternativ gjennomføring av Strukturerte plenumsdiskusjoner ������������������������������������������������� 131 Vurdering av læring for Strukturerte
5
9.22 Bokas eksempler koblet til Kunnskapsløftets hovedområder og kompetansemål ����������������������������������������������������������� 156
plenumsdiskusjoner ������������������������������������������������� 131 Kommentar til Strukturerte
DEL III: HVOR STÅR VI, OG HVOR GÅR VI? ����� 158
plenumsdiskusjoner ������������������������������������������������� 131 9.16 Rotasjon ������������������������������������������������������������������������������� 132
Kapittel 10 Det lærerstyrte elevaktive
Praktisk gjennomføring av Rotasjon ����������������������� 132
klasserommet ��������������������������������������������������������������������������������� 159
Eksempler på tema for Rotasjon ������������������������������� 134
10.1 En titt inn i et lærerstyrt elevaktivt
Vurdering av læring for Rotasjon ����������������������������� 134
naturfagsklasserom ��������������������������������������������������������� 159
Kommentar til Rotasjon ������������������������������������������������� 134
10.2 Lærerens rolle ������������������������������������������������������������������� 160
9.17 Šlete etter sammenhengen ��������������������������������������� 135
Lærerens tydelige lederrolle ��������������������������������������� 161
Praktisk gjennomføring av Å lete etter
Frigjøring av lærerens tid gir nye muligheter ����� 161
sammenhengen ��������������������������������������������������������� 135
Dialog med elevene om arbeidsmåter ������������������� 162
Eksempler på Å lete etter sammenhengen ��������� 136
10.3 Om arbeidsmåtene og mangfoldet av elever ����� 163
Vurdering av læring for Å lete etter sammenhengen ��������������������������������������������������������� 139 Kommentar til Å lete etter sammenhengen ������� 139 9.18 Puslespill ������������������������������������������������������������������������������� 139 Praktisk gjennomføring av Puslespill ��������������������� 140 Eksempler på tema for Puslespill ����������������������������� 141 Vurdering for læring ������������������������������������������������������� 142 Kommentar til Puslespill ����������������������������������������������� 142 9.19 Kjemispråk og reaksjonslikninger ����������������������������� 142 Praktisk gjennomføring av Kjemispråk og reaksjonslikninger ����������������������������������������������������� 143 Eksempel på Kjemispråk og reaksjonslikninger � 144
Elevene får gjøre noe praktisk, bevege seg eller ta i noe ����������������������������������������������������������������� 165 Elevene får – og gir – hjelp og støtte i små settinger ����������������������������������������������������������������������� 165 Elevene erfarer litt press om å delta, men ikke for mye ������������������������������������������������������������������������� 165 Elevene får også bruke andre ferdigheter enn de tradisjonelle skole-ferdighetene ������� 166 Kommentar om elever som strever med naturfag ������������������������������������������������������������� 166 10.4 Litt om våre egne erfaringer med arbeidsmåtene ��������������������������������������������������������� 168
Alternativ gjennomføring av disse oppgavene � 145 Vurdering for læring ������������������������������������������������������� 145
Kapittel 11 Noe å tenke på ��������������������������������������������������� 169
Kommentar til Kjemispråk og
11.1 Finnes det en «skjult læreplan» i realfagene? ��� 169
reaksjonslikninger ����������������������������������������������������� 145 9.20 Å bruke bilder som inspirasjon ����������������������������������� 147 Praktisk gjennomføring av Å bruke bilder som inspirasjon ������������������������������������������������������������������� 147
11.2 Hindres utvikling av en spesiell realfagskultur? ������������������������������������������������������������������� 172 11.3 Arbeidsmåter – et oversett potensial for utvikling av realfagene? ��������������������������������������� 175
Å finne bilder ��������������������������������������������������������������������� 148 Vurdering for læring ������������������������������������������������������� 149
Kapittel 12 Hvordan kan du komme i gang? ������������� 176
Kommentar til Šbruke bilder som inspirasjon ��� 149
12.1 Samarbeid med kolleger og snakk med elevene 176
9.21 Šskrive en rapp ����������������������������������������������������������������� 150
12.2 «Oi, oi, oi, så bra det skal bli …!» ������������������������������� 177
Praktisk gjennomføring av Å skrive en rapp ������� 151 Eksempler på Å skrive en rapp ����������������������������������� 154
Litteratur ������������������������������������������������������������������������������������������� 178
Vurdering for læring ������������������������������������������������������� 155 Kommentar til Å skrive en rapp ��������������������������������� 155
Engasjerende naturfag BOOK.indb 5
20150210 11:04:06
6
Forord På et foreldremøte opplevde Grethe at en mor entusiastisk fortalte at aldri i tidli gere skoleår hadde naturfag vært et så stort tema rundt middagsbordet som i år. Sønnen, som tidligere hadde snakket lite om skolen, fortalte både om det klassen gjorde i timene og om temaet de for tiden arbeidet med. Grethe hadde lagt merke til denne gutten i siste naturfagstime. Han og en annen elev var helt svette i luggen etter å ha laget en modell av fordøyelsessystemet. De fikk knapt med tid på slutten av timen, men de ble ferdige og var kjempestolte over resultatet. Ikke alle timer er like engasjerende som den vi beskrev her, og langt fra alle for eldre forteller om hvordan ungdommene snakker om naturfag hjemme. En slik tilbakemelding forteller noe om at denne eleven opplever naturfag som relevant og interessant. Som lærer ønsker vi at elevene skal være engasjerte, både fordi det gir dem indre motivasjon til å jobbe med faget, og fordi engasjementet smit ter over på andre elever. I tillegg blir timene artige og inspirerende for læreren. Denne boka er skrevet av naturfagslærere som selv har arbeidet med å utvikle og forbedre undervisningen sin. Vi vil dele noen tanker om hva som fremmer læ ring, og vi tar i hovedsak for oss teoriundervisningen i naturfag. I tillegg til egne tanker, presenterer vi hva moderne forskning sier om hvordan læreren best kan legge til rette for læring. Her tar vi med både strukturen på en time, vurdering for læring og bruk av ulike arbeidsmåter. Å variere arbeidsmåter bidrar til at elever opplever naturfag som relevant. Plutselig blir naturfag mer engasjerende. For eksempel opplever vi elever spørre om klassen kan ta en ny runde med Level Up!, fordi det var så moro. At denne arbeidsmåten egentlig bare består av arbeid med oppgaver, tenker nok ikke elevene på. Det er rammen Level Up! gir rundt oppgavene som gjør at elevene har lyst til å gjøre dette igjen. Boka har et eget nettsted: http://engasjerendenaturfag.cdu.no. Selve boka er delt inn i tre deler. I Del I introduserer vi temaene lærerstyrte elevaktive arbeids måter og vurdering for læring, og vi ser på hva moderne forskning sier om hvor dan vi kan legge til rette for læring. I Del II beskriver vi 21 ulike arbeidsmåter, med konkrete eksempler på hvordan læreren kan bruke dem i klasserommet. Vanligvis finnes det minst to eksempler til hver arbeidsmåte. Når det hører egne arbeidsark med til eksemplene, er gjerne bare ett av disse vist i boka. Alle eksem pler med arbeidsark finnes uansett i fullstendig og utskriftsvennlig versjon på bokas nettsted. I Del III går vi nærmere inn på tema som lærerens rolle, skjult læreplan eller faktisk verdiformidling i realfagene og tips til hvordan du kommer i gang med å utvikle din egen undervisning. I Del II viser vi 21 ulike arbeidsmåter, alle med eksempler fra naturfag vg1. Vi beskri ver arbeidsmåtene uavhengig av faglig innhold, og de er derfor like relevante for mange av de andre realfagene. Helt åpenbart for kjemi, biologi og fysikk på vg1 og vg2, og også for naturfag på ungdomstrinnet. Vi ser også for oss at flere av arbeids måtene kan være nyttige for geofag og kanskje også matematikk.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 6
20150210 11:04:06
7
Forord
I boka refererer vi vanligvis til naturfag og naturfagene. Med naturfagene me ner vi biologi, kjemi og fysikk, som alle inngår i faget naturfag på vg1. Men i litteratur eller medieoppslag er det ofte snakk om realfag og realfagene, og da i betydningen alle realfagene, dvs. na turfag, biologi, kjemi, fysikk, matema tikk, IT, teknologi og forskningslære og geofag. På grunn av at vi også for holder oss til litteratur og medieopp slag, bruker vi begrepene naturfagene og realfagene litt om hverandre. Vi vil takke Asbjørn Folkvord og Ingvild Folkvord, som med utgangs punkt i sine fagfelt – pedagogikk og språk – har gitt oss kloke kommentarer til Del I og Del III. Takk til Kristian Helland for gode innspill underveis. Takk til Rebekka Brockmann ved Randaberg videregående skole og Elin Trinterud Johansen ved Bamble videregående skole for nyttige kommentarer til noen av arbeidsmåtene. Vi vil takke naturfagslærere ved St. Olav videregående skole i Stavanger, en positiv og engasjert gjeng som stadig jobber med å utvikle sin egen undervisning, og som deler ideer, erfaringer og tips med hverandre. Her vil vi spesielt nevne Berit Elin Nedrebø, en kreativ og entusiastisk labkoordinator, og John-Erik Sivertsen, som i boka har bidratt med elevteksten til Å skrive en rapp. Vi vil også takke naturfagslærer Maren Backstrøm ved Nesodden videregående skole, som har bidratt med viktige innspill til et arbeidsark til arbeidsmåten Level Up!. Takk til de elevene som sporty stilte opp på bilder og til de som delte sine tanker rundt naturfagsundervisning. Til slutt vil vi takke familiene våre for inspirasjon, tålmodighet og hjelp i løpet av skrive prosessen. En spesiell takk til Torgunn Moore og Ragnar Løvoll for støtte og oppmuntring.
Stathelle 15.12.2014 Kari Folkvord
Stavanger 15.12.2014 Grethe Mahan
OM FORFATTERNE: Forfatterne har begge arbeidet mange år i videregående skole, og har også tidligere erfaring fra forskning og utvikling. Kari Folkvord er utdannet sivilingeniør fra NTH (NTNU) i kjemi, og tok senere PPU ved UiO. Grethe Mahan er utdannet i USA, der hun tok sin Master of Education ved University of Washington. Hun har også en mastergrad i offentlig ledelse fra BI og jobber til daglig ved
Engasjerende naturfag BOOK.indb 7
St. Olav videregående skole i Stavanger. I 2007 ga Folkvord og Mahan ut boka Levende naturfag – et elevaktivt klasserom, som i dag bl.a. brukes ved fagdidaktiske kurs i naturfag ved flere høyskoler/ universiteter. I 2011 ga de ut boka Engasjerende realfag – elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi på Cappelen Damm.
20150210 11:04:07
D E L I: let å m r e g n i r æ Når l
Kapittel 1 Innledning 1.1 Klar for å fornye teoriundervisningen din i naturfag? Lærere vi kjenner, bryr seg både om elevene sine og om faget sitt. Mange jobber sene kvelder med å forberede undervisningstimer som de håper elevene vil opp leve som interessante og relevante. Realfagslærere har ulik faglig bakgrunn og ulike personligheter, men de møter uansett den samme utfordringen: Hvordan skal vi planlegge timer som både engasjerer elevene og gjør at de lærer mye? Som lærere kjenner vi oss godt igjen i slike tanker. Denne boka er et resultat av vårt arbeid med egne undervisningstimer i naturfag i videregående skole. Utgangs punktet var erfaringer som ferske naturfagslærere. Vi opplevde at teoritimene med gjennomgang av fagstoff og oppgavearbeid var for lite engasjerende, både for elevene og oss selv. Vi begynte å lete etter alternativer, men det var lite å finne. Faglitteratur og kurs for realfagslærere dreide seg for det meste om lab, demonstrasjoner og annen praktisk eller faglig fordypning for læreren. Teoriunder visningen, eller hvordan undervise teoridelen av faget, som i tid faktisk utgjør den største delen av undervisningen i naturfag, ble ikke diskutert. Naturfag er så abso lutt et praktisk fag, og vi er helt enige i at lab og demonstrasjoner er sentrale ele menter. Vi syntes likevel teoriundervisningen fikk for liten oppmerksomhet. For oss førte dette til at vi lette etter andre arbeidsmåter, og etter hvert utviklet vi våre egne. Bøkene våre representerer de bøkene vi som ferske naturfagslærere lette etter, men ikke fant. Tilbakemeldinger har vist oss at flere enn oss har hatt dette behovet. I denne boka velger vi altså i hovedsak å se på teoriundervisningen, og ikke hele faget naturfag. Det er flere grunner til dette: • Vi opplever at teoriundervisningen er det området som har størst behov for utvikling. Naturfagslærere/realfagslærere generelt kjenner få muligheter til variasjon, og det har vært liten tradisjon for å utvikle arbeidsmåtene i teori undervisningen.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 8
20150210 11:04:07
Kapittel 1 Innledning
9
• Teoriundervisning er sjelden tema for kurs og etterutdanning innenfor real fag, så det er få muligheter til å få innspill på dette området. • Elevene ønsker variasjon i teoriundervisningen. Det er lettere å engasjere elevene i andre deler av faget, som lab og ekskursjoner. • Lærere har en travel arbeidsdag, og det kan være vanskelig å finne tid til egen utvikling. Denne boka gir deg en enkel mulighet til å utvikle teoriundervisnin gen din. Terskelen er lav: Du kan begynne i det små med å bruke et grep eller to, gjøre erfaringer, spørre elevene. Du trenger ikke sette deg inn i masse bak grunnsstoff før du begynner, eller legge om måten du underviser hele faget på. • Mange naturfagslærere underviser også i andre realfag. Arbeidsmåtene som vi presenterer i denne boka, kobles til konkrete tema i eksemplene, men først beskriver vi gangen i det hele, uavhengig av faglig tema. Dermed blir arbeids måtene til generelle verktøy som vi enkelt kan anvende på andre tema, i andre fag – altså når det passer. En utvikling av lærernes verktøykasse i teoriundervisningen vil dermed komme flere fag til gode. Det er viktig å tenke grundig gjennom det man skal jobbe med i en undervis ningstime. Men i denne boka retter vi oppmerksomheten mot læringen som foregår hos elevene i timen, og ikke på hva læreren har gått gjennom av fagstoff i den samme timen. Vi vil se på hva moderne forskning sier om læring, og hvor dan vi kan legge til rette for at elevene lærer. Vi skal se på hvordan læreren på ulike måter kan gi elevene tilbakemelding på det de viser at de har lært, og ikke minst vise vei videre. Slik vil elevene jobbe mer med de riktige tingene, og de vil se at det nytter å delta i timene. Det er ikke slik at det er én arbeidsmåte som er den riktige, og vi mener det er viktig å bruke et spekter av arbeidsmåter for å skape variasjon. Hva som fungerer bra i naturfagsklasserommet, vil variere fra lærer til lærer og fra klasse til klasse. Derfor presen terer vi mange ulike måter å jobbe med teoristoff på. Vi vil bygge en ramme rundt de ulike arbeidsmåtene for å vise hvordan man setter fokus på det som gir læring, hvordan man forbereder timen, hvordan man gir tilbakemeldinger, og helt konkret hvordan man skal strukturere arbeidet underveis. I våre tidligere bøker har vi satt opp en liste av kjennetegn på elevaktive arbeidsmåter. Denne gangen har vi valgt å utvikle denne listen til et sett av læringsstrategier, slik at arbeidsmåtene i Del II blir våre praktiske utforminger av disse læringsstrategiene. Det dreier seg jo om hvordan vi kan legge til rette for bedre læring i naturfag. Vi tar med noen få nettsteder og tips til hvordan du kan bruke IKT, men bortsett fra det har vi valgt å ikke se på bruk av IKT i teoriundervisningen. Vi har selv hatt stor nytte av noen av de spennende pedagogiske mulighetene digitale verktøy kan gi oss, men vi tar det ikke opp her. En hovedgrunn er at stadig endring av og tilgang til teknologien gjør at slike arbeidsmåter
Engasjerende naturfag BOOK.indb 9
20150210 11:04:07
10
DEL I : Når læring er målet
fort blir utdaterte. Siden vi ønsker å sette læring i sentrum, synes vi det er både interessant og viktig å vise at gode læringssituasjoner kan skapes ved hjelp av enkle midler. Alle har tilgang til sprittusjer, A3-ark, farget papir og lignende. Dermed er det lett for alle å ta i bruk arbeidsmåtene vi beskriver i denne boka, også når nettet er nede. Samtidig vil vi understreke at arbeidsmåtene våre fint kan kombineres med digitale verktøy som NDLA og lignende. I Del II beskriver vi 21 ulike arbeidsmåter. For at du som leser bedre skal kunne forestille deg hvordan arbeidsmåtene kan være, gir vi allerede på neste side to korte glimt av ulike arbeidsmåter. Tidlig i Del II viser vi også to eksempler på hele undervisningstimer hvor vi tar i bruk flere av arbeidsmåtene. Vi ønsker å vise at tydelige rammer rundt ulike lærerstyrte aktiviteter basert på elevers egen aktivitet kan bidra til at flere elever opplever naturfag som interessant og motive rende. Og det kan føre til at de lærer bedre. Teoriundervisningen utgjør den største delen av naturfag, og her mener vi at det ligger et stort potensial for å engasjere elevene mer og gi dem en mer positiv holdning til selve faget. Målet må være at elevene opplever flest mulig undervisningstimer som relevante og interessante, slik at de lærer og blir engasjerte i faget. Praktiske labøvelser veier ikke opp for lange, uinteressante lærerforedrag. Også med tanke på å rekruttere til videre realfagstudier, er det viktig at elevene forstår teorien og opplever faget som relevant, både i teori- og labtimer. Tanken om at elevene i teoritimen skal sitte på rekke og rad og se mot tavla eller PowerPoint-bilder mens læreren gjennomgår, sitter dypt hos mange naturfags lærere. Vi er enige i at lærerens gjennomgang av fagstoff har en viktig plass i undervisningen, men hvis elevene er henvist til å sitte pent og notere hele tiden, er det lett å falle av. Vi opplever oss selv som både flinke og samarbeidsvillige, men hvis vi blir sittende på et kurs i mange timer hvor det meste foregår via PowerPoint og det bare skal fylles på med ny informasjon, merker vi at vi reage rer med motstand. Det er nemlig grenser for hvor lenge vi klarer å sitte stille og ta inn nytt stoff. Er det noen grunn til å tro at dette skal være annerledes for elever? Kanskje er det heller motsatt. Ungdom i dag har vokst opp i en annen virkelighet enn vi gjorde, de er for eksempel ikke så autoritetstro som vi var på samme alder. Det er ikke så farlig med noen kjedelige timer av og til, men hva går inn hos elevene hvis de opplever å kjede seg i hjel hver dag, hver uke, kanskje i flere fag? Og hva blir værende? Dette synes vi er sentrale spørsmål. Camilla sier: Naturfag er et veldig interessant fag, jeg har alltid likt det. Men det er viktig med variert undervisning, ellers blir timene så kjedelige. Å gjøre forskjellige småting og forsøk og sånt.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 10
Når man som lærer vil utvide repertoaret sitt, kan man velge å endre mye på én gang eller ta små skritt. Det kan oppleves som mindre skremmende å endre på ett undervisningsopplegg av gangen. Å vente til man har det «perfekte» oppleg get er nok et feilspor, for man må uansett teste et opplegg på elevene for å se hvordan det fungerer, og for å høste erfaring. Man må spørre elevene og ta sva rene med seg videre. Arbeidsmåtene i denne boka kan fungere som et utgangs punkt for å utvikle et bredt repertoar av arbeidsmåter. Du må tørre å prøve og feile av og til, men også for lærere kan det være spennende og inspirerende å prøve noe nytt!
20150210 11:04:07
11
Kapittel 1 Innledning
1.2 Glimt fra to av arbeidsmåtene De 21 arbeidsmåtene vi presenterer i Del II, er ikke valgt fordi vi mener de er de perfekte eller optimale måtene å arbeide med teoristoff på. Vi ønsker å vise et mangfold av måter å arbeide på – et spekter av muligheter. Her er glimt fra to av dem: Elevaktive lærerforedrag, hvor vi tar i bruk små og enkle grep, og Finn en guru, som krever mer organisering.
ELEVAKTIVE LÆRERFOREDRAG – Å AKTIVISERE ELEVENE I FORKANT AV, UNDER OG ETTER LÆRERFOREDRAG Det er mandag formiddag og tid for et lærerforedrag i
begynner å fortelle om emnet. Hun bruker tavle eller
en naturfagstime. Læreren introduserer temaet og
PowerPoint og knytter temaet til noe elevene har lært
viser til aktuelle kompetansemål, før elevene får en
om tidligere. Hun tar også med en relevant historie.
oppgave: Elevene får et minutt eller to til å tenke gjen-
Foredraget varer i 20 minutter.
nom hva de kan om temaet fra før, og så får de bruke et par minutter til å dele det de vet, med en nabo.
Når lærerforedraget er slutt, får elevene noen minutter på seg til å sammenligne notatene sine med en klasse-
Læreren deler ut et arbeidsark til elevene. Arket inne-
kamerat, og så kan de hjelpe hverandre med begreper
holder korte forklaringer på sentrale begreper i temaet,
de mangler eller er usikre på. Til slutt tar læreren en
og i løpet av lærerforedraget skal elevene fylle ut med
kjapp runde i plenum, der hun tar for seg begreper som
det riktige begrepet til de ulike forklaringene. Læreren
elevene fremdeles er usikre på.
FINN EN GURU – OPPSUMMERING AV ET TEMA Det er fredag ettermiddag, og naturfagselevene sitter i
av musikk og tydelig organisering på signal fra læreren
en stor sirkel i klasserommet. Alle har fått et arbeidsark
finner elevene stadig nye elever å sitte ved siden av.
med ni sentrale spørsmål fra temaet som de har arbei-
Alle får både forklare fagstoff til andre og bli forklart av
det med. Her har de på forhånd krysset av hvilke spørs-
andre elever. Læreren får et godt inntrykk av hvilke
mål de synes er vanskelige, og hvilke spørsmål de sy-
temaer som fremdeles er vanskelige og derfor kan tas
nes de kan forklare en annen elev noe om. Læreren
med i lærerens oppsummering til slutt.
deler elevene i sirkelen inn i enere og toere. Ved hjelp
Engasjerende naturfag BOOK.indb 11
20150210 11:04:07
12
DEL I : Når læring er målet
Linn sier: Jeg lærer mest av å gjøre ting, men jeg liker også godt tavleunder visning. Det er også bra å samarbeide med andre, ikke bare sitte alene og lese og gjøre oppgaver.
1.3 Lærerstyrte elevaktive arbeidsmåter Da vi i 2007 første gang skrev om arbeidsmåter i teoriundervisningen i naturfag, var det viktig for oss å snakke om elevaktive arbeidsmåter. Vi ønsket nemlig å komme bort fra den dominerende arbeidsmåten der læreren gjennomgår fag stoff på tavla eller med PowerPoint, mens elevene lytter. Elevene skulle bli mer aktive i det faglige arbeidet ved å være kognitivt, sosialt og emosjonelt engasjert i det som foregår. Med elevaktive arbeidsmåter mente vi arbeidsmåter hvor elev enes egen aktivitet og læring står i sentrum – i kortere eller lengre, nøye struktu rerte sekvenser, hvor læreren setter klare rammer. For oss dreide det seg om å inspirere til lærerstyrte elevaktive arbeidsmåter. De siste årene har vi sett at begrepene lærerstyrt undervisning og elevaktiv undervisning ofte brukes som motsetninger. Både i rapporten De gamle er eldst? (Utdanningsdirektoratet, 2010) og i boka Det store skolesviket (Kval, 2014) snak kes det om elevaktiv undervisning begrenset til prosjektarbeid, gruppearbeid og lignende åpne aktiviteter. Her er det ansvar for egen læring og stor grad av fri slipp fra lærerens kontroll. Og siden slik elevaktiv undervisning viser seg å gi et lavere læringsutbytte, hevdes det at lærerstyrt undervisning tross alt er det beste (Utdanningsdirektoratet, 2010). Også i Kvalitetsutvalgets rapport fra 2003 (NOU 2003, 16) gjenkjenner vi denne tenkemåten: «På den annen side er ikke elevak tive arbeidsmåter noen garanti for at læring skal skje». De eneste eksemplene på elevaktive arbeidsmåter rapporten nevner er laboratoriearbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid. For oss blir dette kunstige motsetninger og en merkelig svarthvitt-tenkning. Elevaktiv undervisning og elevaktive arbeidsmåter kan nemlig være noe helt annet enn mangelfullt styrte gruppe- og prosjektarbeid. For oss har det gjennomgående dreid seg om å skape strukturerte arbeidssekvenser der elev ene er aktivt lærende under naturfagslærerens tydelige klasseledelse. Slike elevak tive arbeidsmåter kan skape god læring hos elevene. Vi finner god støtte for vårt syn i nyere forskning om læring, og det vil vi utdype nærmere i kapittel 2 og 3.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 12
20150210 11:04:08
Kapittel 1 Innledning
13
1.4 Noen elever om hvordan de lærer best i naturfag Hovedmålgruppa for denne boka er naturfagslærere, andre realfagslærere og lærerstudenter innenfor naturfag og andre realfag. Men det er elevene som er målet for lærernes arbeid i klasserommene, og vi synes derfor det er interessant å la noen av dagens elever i videregående skole komme til orde. Nederst på siden ser du elevene. Til sammen 30 elever har svart på følgende spørsmål fra oss: Ut fra din egen erfaring – hva skal foregå i en naturfagstime for at du skal lære mest mulig? Elevene ble også bedt om å beskrive sitt forhold til skolefaget naturfag. De 30 elevene er både vg1-elever, vg2-elever med ulike realfag som programfag og vg2-elever som ikke har valgt noen fordypning i realfag. Elevene går på til sammen tre forskjellige videregående skoler, de kommer fra flere ulike ung domsskoler og har til sammen hatt mange forskjellige naturfagslærere. De har altså lang erfaring som mottakere av læreres naturfagsundervisning. Så hvilke erfaringer har de? Og har de kanskje noen innspill som vi kan ta med oss? I sva rene sine valgte elevene ulike innfallsvinkler. Til sammen synes vi at disse elevut sagnene viser mange konkrete og gjenkjennelige glimt fra skolehverdagen. Det kan være nyttig for oss lærere å bli minnet om at elevene har mange tanker om læring og om hvordan de selv lærer best. Det kan derfor være klokt å spørre elevene om disse tingene og lytte til det de sier.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 13
20150210 11:04:08
14
DEL I : Når læring er målet
Svarene fra disse elevene er plassert i egne rammer rundt omkring i boka. Vi har plukket ut sitater som viser et mangfold. Noen av svarene var representative for meninger som flere av elevene hadde, og da har vi valgt ut ett av disse. Elevene har fått fiktive navn. Så godt som alle elevene sa at de har et positivt forhold til selve faget naturfag, og det kan være interessant å vite at nesten alle utsagnene kommer fra elever som i utgangspunktet er positive til faget. Figuren nedenfor viser hvilke ord som duk ket opp da elevene skulle beskrive sitt forhold til naturfag.
de
en Spenn
Inte
g
Undrin
res s
Nysgj
ant
Krev ende
errigh
Forståelse
Nyttig
Gøy
et
Prøving
g og feilin
Engasje
rende
Vanskelig
Lærerikt
ressant e t in u e My
Da noen elever ble bedt om beskrive sitt forhold til skolefaget naturfag.
1.5 Inndeling av boka Denne boka består av tre deler. I tillegg til boka har vi et innholdsrikt nettsted der du finner komplette arbeidsark til alle eksemplene i Del II i utskriftsvennlig format: http://engasjerendenaturfag.cdu.no/. De tre delene i boka er organisert slik: • Del I Når læring er målet Hva vet vi om hvordan elever lærer best, og hvordan kan vi legge til rette for bedre læring i teoriundervisningen i naturfag? Dette tar vi for oss i Del I. Vi redegjør også for hva vi mener med lærerstyrte elevaktive arbeidsmåter, og vi ser på arbeidsmåtene i lys av ulike typer elever, vurdering for læring og hvor dan naturfag presenteres for elevene i dagens skole.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 14
20150210 11:04:09
Kapittel 1 Innledning
15
• Del II Arbeidsmåtene Her beskriver vi mange ulike arbeidsmåter som passer godt i teoriunder visningen i naturfag, med konkrete eksempler som er knyttet til læreplanen i naturfag vg1. Arbeidsmåtene kan også brukes i andre realfag på ulike trinn. Fellesnevneren er at de legger opp til høyt aktivitetsnivå hos elevene, samtidig som læreren styrer og følger aktivitetene tett. Før arbeidsmåtene i Del II viser vi i kapittel 8.5 på side 56 to eksempler på undervisningstimer, hvor vi bruker arbeidsmåtene på konkrete tema. Bakerst i Del II finner du en oversikt over alle eksemplene i Del II koblet til læreplanens hovedområder. Dermed er det både raskt og enkelt å finne eksempler i farten. Noen av eksemplene er bare korte sekvenser som er beskrevet i teksten i Del II. Til andre hører det egne arbeidsark til elevene. Noen av disse presenteres i Del II, men alle kan uansett lastes ned på bokas nettsted. Tanken er at arbeidsmåtene er redskap i lærerens verktøykasse, og at læreren kan ta dem fram og bruke dem på ulike faglige tema etter behov. Elementer fra vurdering for læring inngår i alle arbeidsmåtene og gir en tydelig ramme for det som foregår. • Del III Hvor står vi, og hvor går vi? Her ser vi nærmere på hva som foregår i det elevaktive klasserommet. Videre ser vi på hvilke konsekvenser elevaktive arbeidsmåter har for både lærerens rolle, vurdering for læring og mangfoldet av elever. Vi ser også litt nærmere på den faktiske verdiformidlingen i realfagene, og diskuterer hvorfor teoriun dervisningen i realfagene kan sees på som et konservativt område hvor det ikke er lett å skape endringer. Til slutt har vi noen tips til hvordan du kan komme i gang med arbeidsmåtene.
Å lage kreative produkter er ikke avhengig av at læreren har alle de gode ideene. Her har en gruppe elever funnet på å lage et DNAmolekyl av godteri og tannpirkere.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 15
20150210 11:04:09
D E L I I: ne e t å m s d i e b r A
Kapittel 8 Litt praktisk informasjon I denne delen viser vi en rekke lærerstyrte og elevaktive arbeidsmåter som gjør at elevene i større grad blir aktive deltagere og ikke bare passive mottakere i teoriundervisningen i naturfag. Hensikten er at disse arbeidsmåtene kan brukes på ulikt faglig innhold, slik at eksemplene som vi
presenterer for hver arbeidsmåte, rett og slett bare er eksempler på tema som denne arbeidsmåten kan brukes til. Derfor vil også de fleste av arbeidsmåtene vi beskriver — ja, kanskje alle — være like interessante for andre realfag. Eller andre skolefag, for den saks skyld.
Til de fleste arbeidsmåtene har vi laget to konkrete eksempler på tema fra lære planen for naturfag vg1. De aller fleste eksemplene vil passe uavhengig av hvil ken lærebok du bruker i faget. Til en del av eksemplene har vi laget ferdige arbeidsark. Noen av arbeidsarkene er med i boka, eventuelt i forkortet versjon, alle finnes uansett i fullstendig versjon på bokas nettsted www.engasjerendenaturfag.cdu.no. Eksemplene har samme nummer i boka og på nettet.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 48
20150210 11:04:18
Kapittel 8 Litt praktisk informasjon
49
For at det skal være lett å orientere seg, vil du på side 156–157 finne en oversikt over alle eksemplene som nevnes i Del II, uavhengig av om de bare finnes på nettstedet eller også i boka. I oversikten er eksemplene sortert etter hovedområ der og læreplanmål i faget. Du trenger altså ikke lese hele Del II for å orientere deg; du kan gå rett til det du trenger mest akkurat nå. Av og til leter man for eksempel etter en arbeidsmåte hvor elevene kan diskutere eller sjekke forståelsen sin. På neste side finner du en oversikt over hvilke lærings strategier fra Del I som inngår i hver enkelt arbeidsmåte. Denne oversikten hjel per deg til å finne en god arbeidsmåte. De ferdige arbeidsarkene vil senke terskelen for å prøve ut en ny arbeidsmåte. Når du skal lage arbeidsark selv, vil dette ta noe tid første gangen, men senere kan du ta det fram og bruke det om og om igjen, i andre klasser eller neste skoleår. Det som foregår i klasserommet under disse arbeidsmåtene, er avhengig av elevenes egen aktivitet og vil uansett føles friskt og nytt for dem. Som lærer får du mer erfaring for hver gang du bruker en arbeidsmåte, og neste gang kan du gi elevene tydeligere instruksjoner eller styre dem bedre underveis. Se på arbeidsmåtene som verktøy i den pedagogiske verktøykassen din. Ta dem fram etter behov, og etter hvert sitter det i fingrene hvordan du best skal bruke dem. Det kan være lurt å dele med kolleger som underviser samme fag. Selv bruker du litt tid på å lage spørsmål til 1,2,3,4,5-quiz, mens du bare overtar et arbeidsark som kollegaen din laget til Stasjonsundervisning. I en travel skolehverdag er det ikke tid til å lage nye ting hver uke, men lager du litt ett år og noe annet neste år, vil det snart bli en bra samling. De ferdige eksemplene i boka og på nettstedet kan du bruke direkte. Slik koster det lite å få erfaring med disse arbeidsmåtene.
8.1 Arbeidsmåtene koblet til læringsstrategiene i Del I I tabellen på side 24 i Del I listet vi opp 13 ulike læringsstrategier under over skriften «Hvordan legge til rette for bedre læring i teoriundervisningen i naturfag». Arbeidsmåtene som vi presenterer her i Del II, er våre praktiske utforminger av disse læringsstrategiene, og hver av de ulike arbeidsmåtene innebærer bruk av flere av strategiene. I oversikten på neste side viser vi hvilke læringsstrategier som inngår i hver av arbeidsmåtene. Navnene på hver av læringsstrategiene er kortet ned av plasshensyn. Denne oversikten kan brukes til å lete fram aktuelle arbeidsmåter. Av og til er vi på leting etter en arbeidsmåte hvor elevene sjekker sin egen forståelse, mens vi en annen gang ønsker en arbeidsmåte som innebærer at elevene skal diskutere. Slik kan oversikten gi et raskt bilde av mulighetene vi presenterer i Del II.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 49
20150210 11:04:18
50
DEL I I : Arbeidsmåtene
2. Elevaktive lærerforedrag — flere ulike grep
x
3. Spisebrikke
x
x
x
x
x
x
x
x
x x
5. Nytt perspektiv 6. Finn en guru
x x
x x
7. Formeldrill
x
8. Parsjekk
x
9. Level up! 10. Stasjonsundervisning
x
x
11. Kreative produkter 12. Perspektiver fra populærmusikken
x
x
x
x
15. Strukturerte plenumsdiskusjoner
x
x
16. Rotasjon
x
x
17. Å lete etter sammenhengen
x
x
x
18. Puslespill
x
x
x
19. Kjemispråk og reaksjonslikninger
Engasjerende naturfag BOOK.indb 50
x
(x)
x
x
x
x x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x x
x
x x
x
x
x x
x
x
x x
x
x
x
x x
x
x
x x
x
x x
Erfare med flere sanser
Være kreativ
lage et produkt
Anvende kunnskap til å
x
x
14. Ribbon game
21. Å skrive en rapp
x
x x
x
x x
x
13. Naturfaglige brosjyrer
20. Å bruke bilder som inspirasjon
x
x
4. 1,2,3,4,5-quiz
kroppen
x
Bevege seg eller bruke
x
Sjekke egen forståelse
hverandre
Presentere/ undervise
Skrive
Samarbeide
x
Observere og beskrive
x
Diskutere
1. Å skape forskerspirer
Skifte perspektiv
Snakke
Arbeidsmåte
Organisere kunnskap
Oversikt over arbeidsmåtene i Del II koblet med læringsstrategiene fra Del I
x
x
x
x
x
x
x x
x
x
x
20150210 11:04:18
Kapittel 8 Litt praktisk informasjon
51
8.2 Tips til læreren • Vær en tydelig leder De elevaktive arbeidsmåtene trenger ikke ta så mye tid, men læreren må vite hva han vil med aktiviteten, og må være en tydelig leder for det som foregår. Vær tydelig på hvilke regler og avtaler som gjelder, og bruk korte og enkle instruksjoner underveis. Arbeidsmåtene kan gå nesten av seg selv når elevene blir vant til dette. • Huskeliste for fin flyt For å få en fin flyt i arbeidet er det viktig at læreren gir tydelig informasjon i forkant. Dersom det blir mange avbrytelser av typen «Det er sant, jeg glemte å si at …», blir det fort rotete. Derfor kan det være lurt å lage seg en huske liste til de mer kompliserte arbeidsmåtene, for eksempel slik vi har foreslått på side 93, der stikkord om de viktigste tingene læreren må huske, er notert. Denne huskelista tar læreren vare på, og tar den med når det skal være en ny runde med for eksempel Finn en guru eller Level up!. Fordelen er da at lære ren ikke må bruke så mye tid på å tenke gjennom det praktiske på forhånd, selv om det er en stund siden han brukte arbeidsmåten sist. • Grip inn ved behov Ikke vær redd for å gripe inn underveis når det trengs. Læreren må insistere på hvordan ting skal foregå. Noen ganger vil elevene trenge en påminnelse om hvordan ting skal gjøres, og da er det bedre å avbryte og gi en kort instruk sjon enn å la aktiviteten skli ut og bli mindre nyttig. Følg med på tidsbruken og legg stor vekt på effektivitet – da kan både lærer og elever bli overrasket over hva elevene får til på kort tid! • Gulrot Noen av de elevaktive arbeidsmåtene kan fungere som en gulrot: «Hvis dere arbeider raskt og målrettet med dette i dag, tar vi oss tid til en runde med 1,2,3,4,5-quiz neste gang.» • Skriftlig info Av og til, for eksempel når det gjelder Naturfaglige brosjyrer eller Kreative produkter, er det lurt å gi elevene skriftlig informasjon der både vurderings kriterier og framgangsmåte er tydelig beskrevet. Da kan ikke elevene komme etterpå og si at «nei, det visste vi ikke!». • Ta vare på arbeidsark Det kan være lurt at elevene tar vare på arbeidsark, for eksempel til Puslespill eller Parsjekk. Både for å bli minnet om arbeidet og fordi arkene inneholder sentral informasjon om et tema og derfor kan brukes for å få et raskt over blikk. For enkelte arbeidsmåter, som Kreative produkter, kan læreren velge at arbeidsarket skal brukes som dokumentasjon for gjennomført arbeid og samles sammen med labrapportene.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 51
20150210 11:04:18
52
DEL I I : Arbeidsmåtene
• Hvis lydnivået «tar av» I flere av de elevaktive arbeidsmåtene skal elevene snakke sammen, enten to og to eller i en liten gruppe. Et høyt lydnivå er slitsomt for både lærer og elever, så her må læreren ta styringen. Be elevene sitte tett sammen, slik at de ikke trenger å snakke høyt for å bli hørt. Gjør dem oppmerksomme på den vanlige «snakke høyere enn»-mekanismen: Hvis noen begynner å snakke litt høyt, må nabogruppene snakke enda litt høyere. Det sprer seg fort til hele klassen, og lydnivået blir stadig høyere. Men når man er klar over hvordan dette skjer, kan det lett unngås. Blir lydnivået likevel for høyt, avbryter lære ren det som foregår, og gir beskjed: «Nå snakker dere altfor høyt – alle dem per seg NÅ!» • Erfaringer i eget tempo Begynn med de elevaktive arbeidsmåtene i ditt eget tempo. Dersom du synes det tar litt tid å forberede noe den første gangen, så husk at dette vil endre seg etter hvert som du gjør deg noen erfaringer og blir kjent med de forskjellige arbeidsmåtene.
8.3 Tiden det tar Elevaktive arbeidsmåter er ikke nødvendigvis noe ekstra som man skal lage plass til i undervisningen. Ofte er det snakk om andre måter å arbeide med oppgaver på, som da kommer istedenfor den mer tradisjonelle framgangsmåten. Det er også slik at arbeidsmåtene gjerne foregår under litt tidspress, så effekt iviteten blir ofte høy. Imidlertid kommer ikke denne effektiviteten av seg selv, men er noe som læreren må insistere på. Tidsforbruket som vi har anslått i beskrivelsen av de ulike arbeidsmåtene, er ofte avhengig av at vi driver elevene framover. Flere av arbeidsmåtene kan lett skli ut og ta dobbelt så lang tid, og da vil det gå på bekostning av annet læringsarbeid. Dette er hverken ønskelig eller nødvendig. Vær tydelig på dette når elevene for eksempel skal gjøre en runde med Puslespill: «Husk at dere har liten tid på dere, her er det bare å sette i gang!» og «Nå har dere fem minutter igjen.» Dette vil skape en litt annerledes situasjon enn vanlig, og det viser seg nesten bestandig at elevene har flere gir som de kan velge å koble inn. Her er det mye å hente når det gjelder arbeids effektivitet. Og mange elever blir stolte over hva de klarte å få til på så kort tid. Første gang du som lærer tar i bruk en ny arbeidsmåte, tar det selvfølgelig noe ekstra tid. Slik er det med alt som er nytt, og dette gjelder både lærer og elever. Elevene må venne seg til nye måter å arbeide på og kanskje også en litt anner ledes lærerrolle, men slikt pleier å gå raskt. De elevaktive arbeidsmåtene kan jo også virke som en vitamininnsprøytning i form av avveksling og annerledes utfordringer, og dette kan gi mer energi og pågangsmot i annet arbeid.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 52
20150210 11:04:18
Kapittel 8 Litt praktisk informasjon
53
8.4 Vurdering for læring i praksis I kapittel 6 i Del I skrev vi litt om vurdering for læring og hvordan dette naturlig inngår i de elevaktive arbeidsmåtene. For å være tydelig på dette tar vi opp vur dering for læring i et eget punkt under hver av de enkelte arbeidsmåtene her i Del II. Helt konkret dreier det seg da gjerne om • hva læreren kan si til elevene • hva elevene selv kan reflektere over eller få tilbakemelding om gjennom det de har gjort i aktiviteten • hvordan elevene kan gi tilbakemeldinger til hverandre Til hver av arbeidsmåtene gir vi eksempler som er tilknyttet ett eller flere kompe tansemål i naturfag. Forslag til hvordan arbeidsmåten kan gjennomføres, og hvilke forberedelser som må gjøres for at arbeidsmåten skal fungere, er beskre vet. Vi gir også forslag til hvordan læreren kan inkludere elementer av vurdering for læring under eller etter arbeidsmåten. Dette kan omfatte både quiz, konkur ranser, måter elever kan hjelpe hverandre til å lære stoffet på, og tips til dialogen mellom lærer og elever. Vurdering for læring gjør at elevene blir mer bevisste på sitt eget kunnskapsnivå. I neste avsnitt tar vi utgangspunkt i planleggingen av en konkret undervisnings time. Hvilke grep kan gjøres med nettopp denne timen, slik at elevene blir bevis ste på sitt eget kunnskapsnivå?
Stasjonsundervisning – et konkret eksempel I begynnelsen av timen forteller læreren elevene hva de skal jobbe med. Dersom temaet er elektromagnetisk stråling, kan læreren lese opp kompetansemålet fra læreplanen: «beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi ek sempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk». Hvis elevene ikke har blitt introdusert for temaet tidligere, kan læreren bruke noen minutter på å definere elektromagnetisk stråling, og kanskje vise det elektromag netiske spekteret. Etter 10–15 minutter går klassen over til en lærerstyrt og elevaktiv aktivitet hvor elevene arbeider med oppgaver. Her kan Stasjonsundervisning med elektromagnetisk stråling som tema være et alternativ. I kapit tel 9.10 kan du lese mer om denne arbeidsmåten. I arbeidsmåten Stasjonsundervisning deler læreren elevene inn i grupper som arbei der ved hver sin stasjon (bord). Ved hver stasjon får elevene ulike oppgaver, for ek sempel tilknyttet et bilde, en kjemikalieboks eller en aktivitet. Sammen skal elevene svare på oppgavene og notere svarene på et ark. På signal fra læreren beveger grup pene seg fra stasjon til stasjon, slik at alle gruppene til slutt har svart på samtlige oppgaver. Elevene snakker sammen mens de jobber med oppgavene, og på den må ten gir de hverandre tilbakemelding på hva de tror svarene kan være, og hvorfor de mener det er slik. Læreren passer tiden og sender gruppene til nye stasjoner, men har likevel god tid til å gå rundt og gi elevene veiledning og hjelp, slik at svarene deres blir utfyllende og nøyaktige. Denne veiledningen er en form for vurdering for læring, siden elevene bedre vil forstå hva som kreves av dem innenfor emnet.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 53
20150210 11:04:18
54
DEL I I : Arbeidsmåtene
Etter at Stasjonsundervisningen er gjennomført, oppsummerer læreren de viktig ste punktene og stiller åpne spørsmål. Det vil si spørsmål som ikke har fasitsvar, men som gjør at elevene må reflektere litt rundt emnet. Læreren kan spørre elev ene om hva de syntes var vanskelig, eller om de har spørsmål til noen av opp gavene. Hvis vi trekker trådene tilbake til det vi skrev om vurdering for læring i kapit tel 6.2 i Del I, har læreren i løpet av denne stasjonsundervisningen lagt til rette for flere av de enkle grepene som vil skape slik vurdering for læring. Grepene som (på side 42–43) var nummerert a, c, d, e og f, var innbakt i det som foregikk i løpet av denne stasjonsundervisningen: • Tydelig informasjon om mål for timen og krav som stilles til elevene • Avslutning av timen eller læringsaktiviteten – en oppsummering • Behovet for svar der og da • Åpne spørsmål til klassen • Elevers egenvurdering Dette behøver altså ikke å være så komplisert, og kanskje er det heller ikke så annerledes enn det som er vanlig praksis for mange lærere. Poenget er at med litt mer systematisk tenkning rundt vurdering for læring er det lettere å utnytte mu lighetene som finnes, og både lærer og elever vil bli mer bevisste på hva som faktisk har foregått.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 54
20150210 11:04:19
Kapittel 8 Litt praktisk informasjon
55
8.5 To eksempler fra undervisningshverdagen Tanken er å bruke ulike arbeidsmåter om hverandre for å skape et interessant og variert læringsmiljø. Det er viktig å gå rundt og snakke med elevene mens de jobber. Både for å gi veiledning og råd, men også for at de lett skal få oppmerk somhet fra læreren og unngå å bli frustrert. Ved å være blant elevene kan lære ren også fange opp artige ting elever sier eller lager, ting læreren kanskje kan dele med de andre i klassen. På de neste sidene følger to konkrete eksempler på en undervisningstime. Målet er å vise hvordan vi kan kombinere ulike arbeidsmåter fra Del II med elementer fra vurdering for læring, som for eksempel introduksjon, oppsummering og åpne spørsmål (se side 42–43). I det ene eksemplet bru ker vi flere arbeidsmåter i løpet av timen, mens i det andre eksemplet vel ger vi én arbeidsmåte som tar nesten hele timen. Skoler har ulik lengde på undervisningstimene. Vi velger å bruke eksempler på totalt én klokke time, siden skolereform L07 (Kunnskapsløftet) bruker 60 minutters skole timer. Disse to eksemplene er ikke perfekte, de er rett og slett eksempler på timer som har blitt brukt i en studiespesialiserende klasse på 28 elever. Neste gang vi planlegger timer med akkurat disse emnene, kan det hende vi velger å gjøre det litt annerledes. Dette avhenger av så mye – når på dagen timen er, romforhold, antall elever, hvilke interesser elevene i klassen har, og så videre. Med andre ord, det finnes ingen oppskrift på en perfekt time – her er det bare å prøve seg fram!
Intro (5 min)
Ett minutts stillhet... (5 min)
Lærerforedrag (20 min)
Lene sier: Det er bra med tavleundervisning, men ikke for mye. Det blir for lite å gjøre og se – det lærer jeg mye av. Variert, bør det være!
Eksempel på en naturfagstime: Tema elektromagnetisk stråling
Parsjekk (20 min)
Intro (5 minutter) Læreren viser fram kompetansemålene klassen skal jobbe med denne timen, og forteller hvordan de skal jobbe med målene. Læreren kan gjerne ha med noe å vise fram – et røntgenbilde eller kanskje et prisme som viser at hvitt lys består av mange farger. Ett minutts stillhet – hva vet jeg fra før? (5 minutter) Hva kan du om elektromagnetisk stråling fra før av? Elevene har to minutter på seg til å notere stikkord. På signal snur naboer seg mot hver andre og forteller hva de har notert. Her aktiverer elevene førkunnskapen sin og er skjerpet før lærerforedraget. Denne arbeidsmåten finner du på side 68 i kapittel 9.2.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 55
Oppsummering (5 min)
Spørsmål (5 min)
20150210 11:04:19
56
DEL I I : Arbeidsmåtene
Læreforedrag (20 minutter) Så er det lærerforedrag: Læreren forklarer hva elektromagnetisk stråling er. Hun viser fram et diagram med de ulike typene elektromagnetisk stråling. I diagrammet er strålingen ført opp etter bølgelengde og hvilken type stråling det er. Læreren tar videre for seg hvilke typer stråling som er ioniserende, og hvilke som ikke er det. Parsjekk (20 minutter) Denne arbeidsmåten finner du i kapittel 9.8 på side 97 med et konkret eksempel om elektromagnetisk stråling (eksempel 8a). Her er det arbeidsark, samarbeid i par og i grupper på fire. Læreren går rundt og hjelper elevene, gir veiledning og merker seg hva elevene strever med og hva de får til. Oppsummering (ca. 5 minutter) Læreren bruker et par minutter på å gjenta kompetansemålene for timen. I opp summeringen tar læreren for seg de emnene elevene syntes var utfordrende. Her er det viktig at læreren er tydelig på hva hun forventer av elevene ut i fra kompe tansemålene de nettopp har jobbet med. Spørsmål (ca. 5 minutter) Siden elevene har jobbet aktivt med stoffet, kan det hende at de selv ser hva de kan om dette emnet, og hva de bør jobbe videre med. De kan også ha behov for å få svar på det de fremdeles lurer på. Det er fint hvis elevene får svar umiddelbart etter at de har jobbet med stoffet, mens mange ennå er genuint interessert i å få svar og ikke minst husker hva de syntes var vanskelig. Hvis elevene har få spørs mål, kan læreren stille noen åpne spørsmål (se side 43 i Del I), slik at elevene snakker om emnet. Som avslutning kan læreren gjerne si noen ord om temaet for neste naturfagstime. Helene sier: Tavleundervisning fungerer sjelden, og egne notater får jeg heller ikke mye nytte av. Jeg må jobbe med tingene selv, gjøre noe med det som læreren har fortalt. Bruke lærdommen!
Eksempel på naturfagstime: Tema fordøyelse I en tidligere time har klassen arbeidet med næringsstoffer, og nå skal elevene koble kunnskapen om næringsstoffer til fordøyelse og maten de spiser. Det kan være spennende for elevene at timen begynner på en helt annen måte enn de har opplevd før. Dette kan gjøre at de følger ekstra godt med. Nytt perspektiv (ca. 50 minutter) Timen begynner med at læreren går rundt og deler ut en kjeks, en del av en oste skive eller noe lignende. Elevene får også et lite glass vann. De får beskjed om ikke å smake på noe før læreren sier fra. Denne arbeidsmåten finner du på side 83 i kapittel 9.5, med et konkret eksempel om fordøyelse (eksempel 5a).
Engasjerende naturfag BOOK.indb 56
20150210 11:04:19
Kapittel 8 Litt praktisk informasjon
57
Nytt perspektiv er en arbeidsmåte som består av en felles opplevelse, etter fulgt av å jobbe med oppgaver og snakke fag. Elevene får øve på å bruke fagbegreper, og teoristoffet de lærte da de jobbet med næringsstoffer, blir nå satt inn i en mer praktisk ramme som elevene kjenner, nemlig det å spise. I dette tilfellet består fellesaktiviteten av at elevene spiser og drikker noe, og så forestiller de seg at de er matbiten på vei gjennom fordøyelses systemet. Læreren leder fellesaktiviteten og stiller spørsmål underveis. Etter fellesaktiviteten får elevene hvert sitt arbeidsark som de jobber med to og to. Oppsummering og spørsmål (5–10 minutter) Læreren bør legge inn en liten oppsummering og åpne for spørsmål de siste fem minuttene av timen. Dette er viktig for at elevene skal få svar på det de lurer på, og for at læreren kan være tydelig på hva hun forventer at elevene skal kunne om fordøyelse. Læreren kan gjerne vise fram kompe tansemålet fra læreplanen, slik at elevene blir kjent med dette. Viser det seg at flere elever strever med det samme, kan læreren velge å bruke litt av neste undervisningstime til fordøyelse. Én mulighet kan være å begynne neste time med en Test-deg-selv-oppgave om fordøyelse, se eksempel 2b på side 74 (kapittel 9.2).
Nytt perspektiv (50 min)
Oppsummering og spørsmål (10 min)
Engasjerende naturfag BOOK.indb 57
20150210 11:04:19
Kapittel 9 De elevaktive arbeidsmåtene
97
9.8 Parsjekk LÆRINGSSTRATEGIER
• •
Samarbeide med andre elever Skrive fag med egne ord
• •
Diskutere Sjekke egen forståelse
Parsjekk er en strukturert måte å samarbeide på som er hentet fra Spencer Kagans litteratur (Kagan, 1992). Kagan beskriver Parsjekk som en del av den hel hetlige tenkemåten rundt undervisning som i Norge kalles samarbeidslæring. Det går imidlertid fint å bruke denne arbeidsmåten i klasserommet uten å sette seg inn i hele tenkningen bak samarbeidslæring. Vi bruker Parsjekk til å arbeide med enkle og kortfattede oppgaver som er sentrale for forståelsen av et faglig tema.
Praktisk gjennomføring av Parsjekk
Utstyr Tidsbruk Forberedelser Passer til Eksempler
Engasjerende naturfag BOOK.indb 97
Ingenting Ca. 20 minutter Kopiere opp arbeidsark Mange tema Stråling og radioaktivitet – om stråling (eksempel 8a) Bioteknologi – om DNA-molekyler (eksempel 8b) Energi for framtiden – om grunnleggende kjemi (eksempel 8c)
20150210 11:04:37
98
DEL I I : Arbeidsmåtene
Parsjekk kan omfatte vanlig oppgavearbeid, men inkluderer systematisk samar beid og støtte eller hjelp fra en partner. Slik blir Parsjekk til en litt annerledes måte å gjøre oppgaver på. Læreren bør være tydelig på hvordan det hele skal foregå, og gi tydelige instruksjoner underveis. Til Parsjekk har læreren laget et oppgaveark eller bruker et av eksemplene i denne boka. Deretter skjer følgende: Elevene sitter to og to ved siden av hverandre og får utdelt ett felles oppgaveark (se eksempel nedenfor). Læreren sier hvor lang tid elevene har på seg, og infor merer også om dette underveis. • Elev nr. 1 (for eksempel eleven som sitter nærmest vinduet) gjør oppgave nr. 1. Elev nr. 2 støtter og oppmuntrer («dette ser bra ut», «jeg er enig», …) eller kommer med råd på en hyggelig måte og etter beste evne. • Deretter gjør elev nr. 2 den neste oppgaven, mens elev nr. 1 har overtatt rollen som støtteperson og oppmuntrer eller veileder. • Rollene byttes videre på samme måte inntil paret har gjort alle oppgavene. • På signal fra læreren, for eksempel etter ti minutters pararbeid, snur de seg til et nabopar og sammenligner svarene. Dersom de har kommet fram til samme svar, konstaterer elevene at de er enige. Dersom svarene er forskjel lige, må de se om de sammen kan komme fram til hva de tror er riktig. • Uklarheter og uenigheter tas i plenum med læreren etterpå.
Eksempel på Parsjekk EKSEMPEL
Parsjekk 8 a. Om stråling Oppgaven skal gjøres som Parsjekk: • To og to elever arbeider sammen og hjelper hverandre uten å bruke læreboka. • Elev nr. 1 gjør oppgave 1, mens elev nr. 2 følger med og gir oppmuntring og/eller råd hvis det er nødvendig, og roser elev nr. 1 hvis det er enighet om løsningen. • Så bytter dere. Elev nr. 2 gjør oppgave 2, mens elev nr. 1 følger med osv. • Når dere er ferdige med alle oppgavene, skal dere sammenligne svarene dere er usikre på, med svarene til et annet elevpar. 1. Hva er enheten for frekvens? Og hva med bølgelengde?
Engasjerende naturfag BOOK.indb 98
20150210 11:04:37
99
Kapittel 9 De elevaktive arbeidsmåtene
2. Hvilken av disse to bølgene har høyest frekvens? Forklar og vis på figuren hvordan du kan se dette. Utslag
Tid
Utslag
Tid
3. Hvilken av disse to bølgene har kortest bølgelengde? Forklar og vis på figuren hvordan du kan se dette. Utslag
Tid
Utslag
Tid
4. Forsøk å huske de sju typene EM-stråling som er nevnt i læreboka.
5. Er det de langbølgede eller de kortbølgede typene EM-stråling som har høyest energi?
6. Plasser de sju typene EM-stråling i rekkefølge fra den som inneholder minst energi, til den som inneholder mest energi.
Husk at du finner alle eksempler (det vil si arbeidsark til elevene) på bokas nettside.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 99
20150210 11:04:37
100
DEL I I : Arbeidsmåtene
Vurdering for læring I Parsjekk har elevene en hjelper når de prøver seg på oppgaver, og etterpå får de sjekket svarene sine med et annet elevpar. Denne enkle prosessen kan oppklare misforståelser for den enkelte og gjøre det tydelig for elevene hva de skjønner, og hva som fortsatt er uklart. Og når elevene ser at det er flere som ikke forstår alt, kan det være lettere å si fra til læreren om at de synes noe er vanskelig.
Kommentar til Parsjekk Elevene arbeider ofte med oppgaver, så alternative arbeidsmåter kan være for friskende. Parsjekk er rett og slett en strukturert og litt annerledes måte å sam arbeide om oppgaver på. I Parsjekk-eksemplene har vi brukt enkle, men grunnleggende og viktige opp gaver. Dette er ting som er viktige å ha på plass for å kunne arbeide med de mer krevende sammenhengene. Vi har sett at det for mange elever er misforståelser nettopp av slike grunnleggende begreper som stenger for forståelsen av et tema. Det grunnleggende fagspråket må rett og slett på plass. Parsjekk egner seg godt til å få med alle, siden denne arbeidsmåten har lagt inn hjelp og støtte fra en klassekamerat. Samtidig har elevene selv ansvar for å komme fram til et svar. Det trenger ikke ta lang tid å lage Parsjekk-oppgaver. Det er bare å sette inn opp gaver fra læreboka eller en annen oppgavebank.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 100
20150210 11:04:39
Kapittel 9 De elevaktive arbeidsmåtene
101
9.9 Level up! LÆRINGSSTRATEGIER
• •
Skrive fag med egne ord Presentere for — eller undervise — hverandre
• •
Sjekke egen forståelse Bevege seg eller bruke kroppen
Her beskriver vi en gjettelek som egentlig bare er en annen måte å arbeide med oppgaver på. Innpakningen med tre ulike nivåer skaper imidlertid både tidspress og motivasjon: Mange har lyst til å være blant dem som til slutt kan kalle seg mester og skrive navnet sitt på tavla!
Praktisk gjennomføring av Level up!
Utstyr Tidsbruk Forberedelser Passer til Eksempler
Ingenting 30–45 minutter Kopiere opp arbeidsark. Når det skal utarbeides oppgaver til et nytt tema, må det lages tre ark med oppgaver av tre ulike vanskelighetsgrader. De tre arkene representerer de tre nivåene i spillet. Noen tema, men man må kunne lage oppgaver med svært korte svar (se kommentar på side 103) Stråling og radioaktivitet – om stråling og radioaktivitet (eksempel 9)
For å bli mester i Level up! må elevene arbeide seg gjennom tre nivåer med opp gaver av økende vanskelighetsgrad. Hvert av nivåene må godkjennes av læreren før eleven får gå videre til neste nivå. Det første arket inneholder ganske enkle oppgaver som de fleste skal kunne klare å løse, men så bli oppgavene vans keligere for hvert nivå. Gjetteleken gjennomføres slik: • Alle elevene får utdelt nivå 1-oppgaven. Dette arket skal fylles ut og deretter vises til læreren for godkjenning. Det kan bli litt kø foran lærerens pult, og det er ikke lov til å skrive på oppgavearket sitt mens man står i køen. Derfor må skrivesaker bli liggende igjen på elevens plass. • Dersom alle oppgavene er riktig besvart, får elevene med seg nivå 2-oppga ven tilbake til plassen sin. Hvis noen av oppgavene ikke er riktig besvart, får eleven beskjed om hvilke oppgaver som ikke er riktige, og må gå tilbake til pulten og rette opp det som er feil. Så er det tilbake i køen for å bli godkjent, før hun får ta med seg nivå 2-oppgaven. • Samme prosedyre for nivå 3. Når elevene har alt riktig på nivå 3, blir de kåret til mester og får lov til å skrive navnet sitt på tavla. • Mestere kan deretter være hjelpelærere for andre elever som ønsker hjelp.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 101
20150210 11:04:39
102
DEL I I : Arbeidsmåtene
Charlotte sier: Det er fint hvis vi kan velge vanskelighetsgrad av og til. Det er viktig at de flinke elevene også får utfordringer!
Eksempel på Level up! Her viser vi de ulike oppgavene på nivå 1, 2 og 3. Eksemplet er egentlig delt på tre A4-ark, med ett nivå på hvert ark. Her viser vi hele nivå 1-oppgaven sammen med deler av nivå 2- og nivå 3-oppgavene. Fullstendige eksempler (det vil si arbeidsark til elevene) finner du på bokas nettside.
EKSEMPEL
Level up! 9. Om stråling Nivå 1 Plasser de ulike strålingstypene i riktige bokser. Noen strålingstyper kan høre til i flere av boksene. • UV-stråling
Radioaktiv stråling
• Infrarødt lys • Røntgenstråling • Alfastråling
Ioniserende stråling
• Synlig lys • Gammastråling
Elektromagnetisk stråling
• Betastråling
Nivå 2 (én av de to deloppgavene) Se på tabellen og fyll ut tallene som mangler. NB! Det er 90 protoner i et thorium-atom. Radioaktivt isotop
Nukleontall
Thorium-230
230
Nøytrontall
Atomnummer
Thorium-232 Thorium-234
Nivå 3 (halvparten av spørsmålene) 1. Hva er halveringstid? _____________________________________________________________________ 2. Et radioaktivt stoff har en halveringstid på 100 år. Hvor mye av stoffet vil være igjen etter 400 år? Oppgi svaret i prosent: ____________________________________________________________________ 3. Thorium-234 har en halveringstid på 24 dager. a. Dersom vi finner 10 g thorium-234, hvor mange gram thorium var det for 120 dager siden? __________
Engasjerende naturfag BOOK.indb 102
20150210 11:04:39
Kapittel 9 De elevaktive arbeidsmåtene
103
Vurdering for læring Level up! skaper en litt annerledes ramme for arbeidet med oppgaver. Mange elever vil ønske å komme til neste nivå og er spente på om de har riktige svar på oppgavene sine. I en slik situasjon er de svært mottakelige for lærerens kommen tarer om hva de eventuelt har misforstått. Dersom flere elever står i kø for å få godkjenning, er det begrenset hvor mye veiledning læreren kan bidra med. Likevel kan kommentarer som «Kanskje du må se litt nærmere på definisjonen av ioniserende stråling?» eller «Det ser ut som du har glemt å ta hensyn til at …» være nok til at eleven har noe konkret å ta tak i. Elevene som får godkjent nivå 3, blir hjelpelærere og kan dermed bidra på samme måte. I en oppsummering kan læreren også kommentere hva klassen som helhet har klart. Det er fint hvis flere elever har klart nivå 3, men det er også flott om faktisk alle har klart nivå 1 og kanskje var godt i gang med nivå 2, eventuelt med litt bistand fra hjelpelærere. Ved felles innsats kan elevene bidra til å løfte hverandre.
HUSKELISTE – LEVEL UP! • 3 oppgaver — 3 nivåer. Hvert nivå må godkjennes. • Mester = alle 3 godkjent, navnet sitt på tavla
• Par eller enkeltvis? • Skriving kun ved pulten + par kan ikke dele seg! • Når ferdige — mestere blir hjelpelærere.
• Bruke lærebok?
Kommentar til Level up! Det er ikke nødvendigvis fort gjort å lage oppgaver som passer til Level up!. Siden læreren skal godkjenne elevenes svar for hvert nivå, må oppgavene være utformet slik at svarene, særlig på de to første nivåene, er korte. Kanskje bare et ord eller et symbol. Da er det nok for læreren å kaste et raskt blikk på oppgave arket for å sjekke svarene. Hvis stoffet er nytt, kan det være lurt å tillate at elevene bruker læreboka eller eventuelt notatene sine som hjelp til å svare på oppgavene. Hvis Level up! brukes til repetisjon rett før en prøve, kan elevene forsøke å besvare oppgavene uten å bruke hjelpemidler først. Etter at de har vist læreren et forsøk på å besvare opp gavene uten bruk av hjelpemidler, kan de fortsette med åpen lærebok. Gjetteleken kan gjøres både i par og enkeltvis. Dette er opp til læreren. Hvis det er like før en prøve, kan kanskje elevene oppfordres til å arbeide på egen hånd for å teste seg selv. Dersom stoffet er ganske ferskt, kan det være greit å samar beide med en annen. Når klassen har Level up!, slår ofte konkurranseinstinktet inn, og det kan bli høyt tempo i arbeidet. Noen vil kappes om å komme først, og det er lurt å gjøre det klart at oppgavene kun skal gjøres ved pulten, slik at det ikke blir mye uro eller rot.
Engasjerende naturfag BOOK.indb 103
20150210 11:04:40
104
DEL I I : Arbeidsmåtene
Når det blir kø foran lærerens pult, vil de som står i køen, kanskje få med seg lærerens tilbakemelding til en annen elev og skjønne at de har gjort samme feil. Da skynder de seg gjerne tilbake til pulten sin for å rette før de kommer tilbake til køen igjen. Dersom to elever arbeider sammen, er det ikke lov at én blir stå ende i køen for å holde av plassen, mens den andre springer tilbake til pulten for å rette. Elever som mestrer faget godt blir ferdige først. For dem kan det være en fin ut fordring å være hjelpelærere for andre elever. Som vanlig må det legges vekt på at hjelpelærerne har en hyggelig og oppmuntrende innstilling. Ikke alle elever vil klare å bli ferdige med alle tre nivåene, på samme måte som ikke alle vil klare oppgavene i vanlig oppgavearbeid. En del elever vil ha nok med å bli ferdige med nivå 1 eller og kanskje nivå 2 med litt hjelp. Samtidig er det lagt inn muligheter for å få hjelp både fra læreboka og hjelpelærere, slik at alle kan klare litt mer enn det de kanskje hadde trodd på forhånd. Da kan Level up! føre til gode mestringserfaringer hos flere enn bare mestrene.
9.10 Stasjonsundervisning LÆRINGSSTRATEGIER
• • • • •
Snakke fag med egne ord Samarbeide med andre elever Skrive fag med egne ord Presentere for — eller undervise — hverandre Diskutere
• • • •
Observere og beskrive Sjekke egen forståelse Bevege seg eller bruke kroppen Erfare med flere sanser
Å gjøre oppgaver i studieboka kan være en grei arbeidsmåte, men av og til kan det være lurt med forandring. Kanskje er oppgavene vanskelige å skjønne uten å ha knagger til å henge stoffet på? Stasjonsundervisning kan skape en litt annen ramme og tilfører oppgavene flere dimensjoner uten at det nødvendigvis krever mye forarbeid av læreren. Vi inkluderer konkrete ting som elevene kan se på eller ta på, mens selve oppgavene gjerne kan være de samme som i naturfags boka. Legg dette inn i en liten rundløype som også inkluderer litt tidspress, og du kommer til å se at arbeidsintensiteten øker. I tillegg kan det at elevene får røre litt på seg, i seg selv være et velkomment avbrekk fra stillesittende aktiviteter. Det er viktig med en oppsummering ved slutten av aktiviteten. Da kan elevene stille spørsmål hvis det er noe de ikke har forstått, og læreren (eller eventuelt en elev) kan vise hvordan man løser en oppgave. Siden elevene nettopp har strevd
Engasjerende naturfag BOOK.indb 104
20150210 11:04:40