Biesta og formålet med skolen

I dette kapitlet undersøker vi det grunnleggende spørsmålet: Hva er formålet med utdanning? Kapitlet tar for seg hvordan spørsmålet om læreres yrkeskunnskap er knyttet til oppfatninger om hva utdanningens mål skal være. Det reflekteres over forholdet mellom de to mest grunnleggende formålene med skolen, nemlig utdanning og danning.

Første del av kapitlet er konsentrert om formålsparagrafen i opplæringsloven (1998, §1) og overordnet del av læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017), og hvilke mål som fremsettes der for den pedagogiske virksomheten. Vi setter søkelys på hvordan det kan sies å være et spenningsforhold mellom nytte og danning i disse dokumentene. I den andre delen av kapitlet presenterer vi en begrepsramme for hvordan en kan forholde seg til spørsmål om formål i utdanningen, basert på hvordan Gert Biesta (1957–) klassifiserer formålet med utdanning i tre dimensjoner: kvalifisering, sosialisering og subjektivering. God undervisning handler for Biesta om å skape en balanse mellom de tre utdanningsdimensjonene. I den siste delen av kapitlet diskuterer vi hvordan det er mulig å identifisere visse spenningsforhold mellom de tre dimensjonene i lærerens pedagogiske praksis, og hvordan læreren kan finne en fruktbar balanse mellom de tre dimensjonene, basert på den didaktiske konteksten og lærerens egen oppfatning om hva som er didaktisk ønskelig.

Innledning

Hva er formålet med utdanning? Hvorfor sender vi barna på skolen? Hva bør være den høyeste verdien i opplæringen? Slike spørsmål er vanskelig å besvare. I pedagogisk sammenheng er det likevel viktig å stille dem, for å kunne reflektere over hvilken vei vi ønsker å gå med skolen, hvilken retning vi ønsker at kunnskapen skal ta. Begrepet formål hører naturlig hjemme i sammenheng med begrepene hensikt eller mening. Spørsmålet om formålet med utdanningen vil med andre ord uunngåelig berøre en normativ dimensjon der man tar stilling til hvordan noe bør være. Det handler altså om hvordan vi ønsker å forme skolen vår.

I dette kapitlet avgrenses undersøkelsesfeltet for spørsmålet om formålet med utdanningen til utdanningspolitikk. Vi skal se hvordan dagsaktuelle ideer har røtter som kan føres bakover i historien, og at det finnes noen spenninger og konflikter i historien som fortsatt er aktuelle. Det er visse spenninger mellom samfunn, kultur og individ. Disse spenningene utgjør et rammeverk for den siste delen, hvor vi undersøker valg og verdivurderinger i norsk utdanningspolitikk i de to siste læreplanene. Her drøftes pedagogiske utfordringer når skolens mål og innhold skal bestemmes, og det reises kritiske spørsmål til aktuell utdanningspolitikk sett i lys av forholdet mellom skolens dimensjoner: kvalifisering, sosialisering og subjektivering.

Gert Biesta behandler formålsspørsmålet ut fra hva som er en god skole for fremtiden (2009). Spørsmålet om hva vi vil oppnå med skolen, er et normativt spørsmål, fordi det handler om at vi ønsker å bestemme oss for et overordnet formål som skal gi skolearbeidet retning. Da gjør vi noen vurderinger som handler om hvilke mennesker vi ønsker å utdanne for morgendagens samfunn. For Biesta er det samspillet mellom de tre dimensjonene kvalifisering, sosialisering og subjektivering som står i sentrum. Han hevder at utdanning handler om både å utvikle elevenes kvalifikasjoner og ferdigheter for å forberede dem på arbeidslivet (kvalifisering), innlemme nykommere i eksisterende sosiale ordener (sosialiseringsdimensjonen) og utvikle elevenes frihet og selvstendighet (subjektivering). Poenget vi ønsker å få frem i dette kapitlet, er at det er viktig med et samspill mellom disse dimensjonene. Foran nevnte vi at vi vil ta tak i noen spenninger mellom samfunn, kultur og individ. Det utdanningspolitiske rammeverket vi vil ta utgangspunkt i, er hvordan utdanning i vår tid i stor grad handler om at barn og unge skal gjøres beredt på kunnskapsøkono- miens (kapitalens) fremtidige behov. Det skaper noen spenninger med tanke på at det er kvalifiserings- og sosialiseringsdimensjonen som får mest betydning, det vil si nyttefunksjonen ved utdanning, og det gjør at subjektiveringsfunksjonen, det som omhandler danning, frihet og selvstendighet, kommer i skyggen.

Læreplandokumenter og opplæringslov om formålet med utdanning

I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvilke føringer læreplanen og opplæringsloven gir for hva som er formålet med utdanning.

I og med at læreplanene ifølge § 2-31 i opplæringsloven (1998) og §1-1 2 i forskrift til opplæringsloven er forpliktende for alle som jobber i skolen, må alle lærere kjenne til og følge læreplanverket som presenteres på Utdanningsdirektoratets nettsider ( www.utdanningsdirektoratet.no). I tillegg gir Kunnskapsdepartementets nettsider informasjon om læreplanene ( https:// www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/ ). Det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter planene siden de blir forstått som forskrifter. Fra og med høsten 2020 er alle skoler forpliktet til å ta i bruk nye læreplaner. Læreplanene inngår i fagfornyelsen av Kunnskapsløftet. Til sammen består læreplanverket av læreplaner for fag, fag- og timefordeling, læreplan for fag og tilbudsstruktur (som gjelder program og fag til valg i videregående opplæring) og en «overordnet del». Læreplanen for fagene består av delene: om faget, kompetansemål og vurdering.

Her i Norge sier formålsparagrafen i opplæringsloven (1998, §1-1) noe om hva som bør være formålet med skolen. Den uttrykker en dypere hensikt med utdanningen, og skal gi retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere det brede formålet med opplæringen. Den beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Her står det:

1 Opplæringsloven (1998) § 2-3 fjerde ledd: «Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet i samsvar med § 1-1 og forskrifter etter § 1-5»

2 «I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet» (§1-1).

«Den vidaregåande opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsatte tilbodsstrukturen» (§ 1-3).