Hvorfor er kritisk tenkning viktig?

Forestill deg at du bor i et land hvor alt du sier og skriver, kan bli brukt mot deg av dem som styrer. Det er nesten en umulig tanke, ikke sant? Ytringsfriheten er en selvfølgelig rettighet i Norge, men i land uten demokrati kan dette høres ut som en uoppnåelig drøm. Befolkningen blir sensurert og overvåket, særlig minoriteter, journalister og menneskerettighetsaktivister som våger å mene noe annet enn de som styrer.

De modige journalistene Maria Ressa (fra Filippinene) og Dmitrij Muratov (fra Russland) ble tildelt Nobels fredspris i 2021. Begge har kjempet for ytringsfrihet i landet sitt. De har i årevis kritisert myndighetene, selv om de vet at de risikerer å straffes med fengsel.

Sensurert = her: undertrykt eller forbudt, gjerne brukt om politiske ytringer

Les mer om den kalde krigen i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, side 186.

Les mer om Vietnamkrigen i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, side 194. I Norge har ikke myndighetene lov til å overvåke noen, med unntak av personer som er mistenkt for å ha forbrutt seg mot norsk lov. Retten til et privatliv står sterkt i landet vårt, og alle samfunnsgrupper skal kunne føle seg trygge. Så lenge vi ikke krenker andres friheter, skal alle kunne leve som de ønsker, og kunne være seg selv. Disse rettighetene tenker vi kanskje ikke så mye over i hverdagen. Likevel bør vi aldri ta dem for gitt.

Kritisk tenkning og styreform

I demokratier ønsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. I ikke-demokratiske land er det annerledes. Der er det først og fremst viktig for dem som styrer, å beholde makten sin. Derfor ønsker de en lojal befolkning som ikke stiller kritiske spørsmål.

La oss se nærmere på et par historiske eksempler som viser at det er en tett forbindelse mellom kritisk tenkning og styreform.

Først et lite historisk bakteppe: Etter andre verdenskrig ble Vietnam delt i to: I nord styrte kommunistene, støttet av Sovjetunionen, mens i sør kom støtten fra USA. Den kalde krigen var i gang. Amerikanerne fryktet at kommunismen skulle spre seg over hele Sørøst-Asia, derfor sendte USA militære styrker til Vietnam i 1957. Krigen varte i hele 18 år – og kommunistene vant. Vietnamkrigen har blitt stående som et stort traume i amerikansk historie.

Vietnam, 16. mars 1968

I den lille landsbyen My Lai i Sør-Vietnam våkner innbyggerne til en ny dag, uvitende om hva de har i vente. Amerikanske soldater er på jakt etter kommunistiske geriljakrigere og går brutalt fram for å finne dem. Flere hundre av landsbyens innbyggere blir drept, torturert eller voldtatt. Blant dem er det barn, kvinner og eldre personer.

Massakren i My Lai blir først holdt hemmelig av den amerikanske hæren, som påstår at de har nedkjempet væpnede soldater. Men snart begynner vitner å fortelle om det de har opplevd. Så hva har egentlig skjedd? Politikere og journalister gjør sine undersøkelser, og etter hvert dukker bilder fra massakren opp i avisene. Da får en hel verden kjennskap til den brutale sannheten.

Sovjetunionen, natt til 26. april 1986

Ti mil nord for den sovjet-russiske byen Kyiv, som i dag er Ukrainas hovedstad, eksploderer Reaktor 4 i Tsjernobyl kjernekraftverk. Flere tonn kjernebrensel sprer radioaktivitet og giftige gasser. Nedfallet er særlig stort nær kraftverket, men også i andre deler av Ukraina, og i nabolandene faller det ned betydelige mengder radioaktivt materiale.

1986: 1. mai-feiring i Kyiv, mindre enn ti mil unna Tsjernobyl. Atom-katastrofen, som fortsatt var hemmelig, skjedde bare fem dager tidligere.

De sovjetiske myndighetene prøver først å skjule hva som har skjedd, de vil for all del ikke la Vesten få høre om katastrofen. Så mens den livsfarlige strålingen er på sitt aller verste, går livet sin vante gang. 1. mai blir som alltid feiret med store parader.

Rundt 4000 sovjetiske innbyggere dør etter hvert av stråleskadene.

Dette skjedde bare noen år før den kalde krigen tok slutt. Sovjetiske myndigheter ville ikke innrømme hva som hadde skjedd, før forskere i Sverige rapporterte om unormalt høye strålingsverdier. Så massivt var «jernteppet» mellom Øst- og Vest-Europa den gangen. Makten og æren var viktigere enn sannheten.

● ? Hvis det fantes sosiale medier den gangen My Lai og Tsjernobyl skjedde, tror du historiene derfra ville ha vært annerledes?

Begge disse tragiske hendelsene sier noe om verdien av frie medier. Uten ytringsfrihet ville ikke verden ha fått vite hva som egentlig skjedde. I det demokratiske USA skulle det vise seg umulig å skjule sannheten særlig lenge. I Sovjetunionen, som var et diktatur, hadde ingen journalister lov til å fortelle sannheter som myndighetene ønsket å legge lokk over. Først etter press fra utlandet måtte myndighetene innrømme hva som hadde skjedd.

Kritisk tenkning og teknologi

Udemokratiske land er opptatt av å begrense og styre informasjonen som innbyggerne får tilgang til. I demokratier er det som regel ikke mangelen på informasjon som er problemet, men heller at vi som innbyggerne må forholde oss til enorme mengder data.

Utfordringen vi står overfor, er derfor litt annerledes: Hvordan skal vi klare å skille mellom god og dårlig informasjon og tenke kritisk om både sant og usant, fordeler og ulemper?

Ny teknologi har hjulpet oss uendelig mye, men kan også være problematisk. Dynamitt kan for eksempel brukes for å lage veier og tunneler, men den kan også benyttes i bombeproduksjon. Det er altså ikke kunnskapen eller teknologien som er skadelig, men hvordan vi bruker den.

Kritisk tenkning om kunstig intelligens (KI)

Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer som etterlikner menneskelig intelligens. Målet er at disse systemene skal bli så gode etter hvert at de ikke bare løser forhåndsprogrammerte oppgaver, men også kan ta egne beslutninger. En selvkjørende bil kan for eksempel forhåndsprogrammeres for kjøring fra A til B, og for å stoppe på rødt lys og foran fotgjengerfelt. Men hva om noe uventet skjer?

I 2016 kom chatboten Tay til verden. En «chatbot» er enkelt forklart et dataprogram det går an å kommunisere med, skriftlig eller muntlig. Tay var i utgangspunktet lansert for å snakke med unge som trengte støtte, men dessverre skulle samtalene vise seg å bli alt annet enn gode. Tay begynte etter hvert å komme med rasistiske meldinger, og til slutt måtte Microsoft fjerne Tay. Hvordan kunne noe sånt skje?

Forklaringen lå i at Tays algoritme kopierte brukernes språk. Nesten som en papegøye. Og siden kommunikasjonen var så hatefull, plukket chatboten opp formuleringene og gjentok dem. Trollingen påvirket altså språkbruken.

● ? Om Tay hadde fungert som den skulle, hva synes du om å snakke med en chatbot i stedet for et ekte menneske om det som plager deg? Ser du noen fordeler og/eller ulemper?

Chatboten Tay fikk bare eksistere i 16 timer fordi den raskt begynte å komme med rasistiske kommentarer og usannheter. Hvordan var det mulig?

Kunstig intelligens brukes mest i sin engelske form, Artificial Intelligence (AI)

Chatbot (ord sammensatt av «chat», som i nettprat − og «bot», som forkortelse for robot) = dataprogram det går an å kommunisere med. «Siri» fra Apple og «Alexa» fra Amazon er også chatboter

Trolling

Trolling er å legge ut provoserende innlegg eller kommentarer på internett. Noen ganger brukes trolling mest for å irritere, men i andre sammenhenger er målet å manipulere bevisst og skape forvirring. Trollingen kan utføres av enkeltpersoner alene eller være organisert (kilde: snl.no).

Ansiktsgjenkjenning

Er du blant dem som skanner ansiktet når du går inn på telefonen eller en bestemt app? Dersom du gjør det, kjenner du til fenomenet ansiktsgjenkjenning. Men kanskje du ikke har tenkt så mye over at verktøyet også kan brukes på andre områder. Eller misbrukes.

For å starte med det positive: Politiet kan ha stor nytte av ansiktsgjenkjenning under en etterforskning, det kan bidra til at de får identifisert en mistenkt. Men verktøyet kan også utnyttes negativt, for eksempel til kontroll og overvåkning. Akkurat som med dynamitt er det ikke teknologien i seg selv som er «problemet», men hvordan folk velger å bruke den.

Se for deg at alle overvåkningskameraene på bussen, i butikken, på flyplassen og andre steder blir utstyrt med denne teknologien. Det vil i så fall bety at bevegelsene dine registreres fra du står opp til du legger deg. Ingenting du gjør, vil lenger være privat. Du risikerer at all denne kunnskapen om deg misbrukes. Opptakene kan for eksempel bli lagret og spredt til noen som ønsker å henge deg ut, eller solgt videre til nettsvindlere.

Hva tenker du, trenger overvåkning å være så farlig? Har folk som holder seg til loven og ikke begår kriminelle handlinger, egentlig noe å frykte? Det er nok lettere å tenke slik her i Norge enn i et ikke-demokratisk land fordi vi stoler på at myndighetene våre følger strenge regler for personvern og datalagring. Likevel bør vi være bevisste. Teknologien utvikler seg veldig raskt, og det er sjelden lover og regler kommer på plass like fort. Dessuten kan selv det solide norske demokratiet utfordres og svekkes hvis ikke innbyggerne følger med.

Kina har for eksempel tatt i bruk ansiktsgjenkjenning for å bekjempe kriminalitet – og for å kontrollere borgerne sine. På bakgrunn av ansiktsgjenkjenningen har de også utviklet et belønningssystem: Myndighetene registrerer hvordan befolkningen oppfører seg. De som bryter reglene, risikerer å ikke få lån i banken, en attraktiv skoleplass eller tilgang på flybilletter.

● ? Hvordan tror du kinesiske myndigheter ønsker at landets innbyggere skal oppføre seg?

● ? Synes du det også kan være noen positive sider ved dette systemet?

Deepfakes

Kunstig intelligens kan også benyttes til å lage film- og lydklipp som virker så ekte at det blir vanskelig å avsløre at de egentlig er falske (også kalt deepfakes). Dette er avansert og kostbar teknologi som ikke hvem som helst kan benytte seg av – i hvert fall ikke ennå, men i framtiden blir nok forfalskningene bedre og mer tilgjengelige.

Det er både fordeler og ulemper ved deepfakes. Mennesker som har mistet stemmen sin på grunn av sykdom, kan få stemmen tilbake, og i film- og underholdningsbransjen åpner det seg muligheter for fantastiske produksjoner.

Men skyggesidene er også til stede: Forestill deg reaksjonene på en manipulert video av en politiker som ser ut til å komme med hets eller trusler. Da kan veien være kort til misforståelser og farlige situasjoner.

Dette er en skjermdump av videoen der den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, talte til folket sitt under den russiske invasjonen i 2022. Noen lagde en deepfake av videoen der Zelenskyj ber ukrainere om å overgi seg, det motsatte av det han faktisk sa.

Deepfakes = videoer, bilder og lydklipp som har blitt manipulert digitalt ved hjelp av kunstig intelligens

● ? Nevn noen fordeler og ulemper ved å ta i bruk kunstig intelligens (KI)!

● ? Hva mener du om deepfakes? Hvilke ulemper ser du? Hvilke fordeler?