Hvordan kan vi vite?

Fortiden finnes ikke lenger. Men ting og tekster fra fortiden er kilder som kan fortelle om tiden før oss.

Arkeologiske kilder

Redskaper, verktøy, våpen og smykker fra steinalderen, bronsealderen eller jernalderen kan fortelle oss om hvordan menneskene arbeidet, hvordan de skaffet og lagde mat eller hvordan de gikk kledd. Tingene er arkeologiske kilder som kan gi oss kunnskap om fortiden. Mynter, matrester eller skjelettrester er også arkeologiske kilder. Arkeologiske funn er spesielt viktig fra tiden før menneskene kunne lese og skrive.

Skriftlige kilder arkeolog – en som leter etter gamle ting og spor som kan fortelle oss noe om fortiden

En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned. En skriftlig kilde kan for eksempel være bøker, brev eller aviser.

Runer er de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge. Men runene egnet seg ikke for å skrive lange tekster. Derfor har vi få skriftlige kilder fra før middelalderen her i landet. Først da lærte folk å lese og skrive med de bokstavene som vi bruker i dag.

En av de viktigste skriftlige kildene fra middelalderen er boka Heimskringla. Den handler om kongene i Norge på 1200-tallet.

Dette sverdet ble funnet i Luster på Vestlandet. Sverdet er fra jernalderen.

Snorres Sturlason samlet fortellinger om norske konger i vikingtiden og middelalderen i boka Heimskringla. Denne utgaven er fra 1871.