SAMFUNNSFAG 5 fra CAPPELEN DAMM
Grunnbok
Elisabeth Astrup
Tina Tofte
Frøya
Bokmål
© Cappelen Damm AS, Oslo 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget samfunnsfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.
Illustrasjoner: Marthe Strand Mourier
Fotografier: Se egen liste.
Design og sats: Bøk Oslo AS
Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier
Omslagsdesign: Tank Design AS / Cappelen Damm AS
Forlagsredaktører: Frøya Elisabeth Astrup og Tina Tofte
Bilderedaktører: Frøya Elisabeth Astrup
Repro: Narayana Press
Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2025
ISBN 978-82-02-87356-1
Utgave 1
Opplag 1
www.cdu.no
www.laerer.cdu.no
www.skolen.cdu.no
Innhold
1 Hva er samfunnsfag? 4 Undring og utforsking
2 Før oss .................................................................... 28 Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger
3 Folket bestemmer ................................................. 60 Demokratiforståelse og deltakelse
4 En stor utfordring ................................................. 84 Bærekraftige samfunn
5 Jeg, meg, vi og oss ................................................ 1 10
Identitetsutvikling og fellesskap
1 Hva er samfunnsfag?
Samfunnsfag handler om samfunn som har vært, samfunn som er nå, og hvordan vi tror ulike samfunn blir i framtiden. I samfunnsfag får du lære om hvordan geografi og historie henger sammen og påvirker det som skjer i samfunnet nå og i framtiden.
Hvordan samfunnet vårt er nå, henger sammen med hendelser i fortiden. Og det som skjer i samfunnet i dag, vil påvirke det som skjer i framtiden.
Å finne ut noe om fortiden er nesten som å være en etterforsker som samler spor. Sporene kan vi bruke til å pusle sammen et bilde av det som har skjedd før vår tid. Sporene fra fortiden kaller vi kunnskap om ulike samfunn og om hvordan samfunnene har forandret seg gjennom tusenvis av år.
Snakk sammen
1 Hva er fortid?
2 Hva er framtid?
3 Hvilken tid lever vi i?
Hva er et samfunn?
Et samfunn er en gruppe mennesker som lever sammen over lengre tid. Menneskene i et samfunn deler ofte kultur, tradisjoner og interesser. Vi mennesker trenger hverandre for å overleve og for å ha det bra. Derfor har mennesker levd sammen i ulike samfunn i tusenvis av år.
Det er vi mennesker som endrer samfunnet. Noen ganger skjer endringene sakte og over lang tid. Andre ganger skjer endringene veldig raskt.
Det norske samfunnet har endret seg fra å være et jeger- og sankersamfunn til å bli et avansert industri- og teknologisamfunn.
kultur – måten vi er, tenker og snakker sammen på
Skriv
1 Hva er et samfunn?
2 Hva er kultur?
3 Hvorfor danner mennesker samfunn?
Samfunn før oss
Jeger- og sankersamfunnet
I steinalderen var menneskene jegere og sankere. For å skaffe seg mat måtte de fiske, jakte på dyr og sanke planter, sopp og bær i naturen. Menneskene levde sammen i små samfunn og flyttet fra sted til sted, alt etter hvor de fant mat.
Industrisamfunnet
Jordbrukssamfunnet
Da menneskene begynte å dyrke jorda, bygge gårder og holde husdyr, ble samfunnet et jordbrukssamfunn. På gårdene hadde menneskene husdyr. De som bodde i nærheten av hverandre, dannet små samfunn.
Etter hvert overtok maskiner og teknologi det meste av arbeidet som tidligere ble gjort for hånd. Traktoren erstattet for eksempel kraft fra både mennesker og dyr. Da endret samfunnet seg til å bli et industrisamfunn.
En del av samfunnet
Alle mennesker er en del av flere samfunn. Slik har det alltid vært.
Du er en del av små og store samfunn. Familien din, klassen din og skolen din er eksempler på små samfunn som du er en del av. Kanskje er du en del av et idrettslag, et korps, et kor eller noe helt annet også. Storsamfunnene du er en del av, kan være bydelen, kommunen, fylket eller landet du bor i. Det aller største samfunnet du er en del av, er verdenssamfunnet.
Det er mange fordeler ved å være en del av et samfunn. Det er trygt og godt å være flere hvis noe skummelt eller farlig skjer. Og det er både lurt og fint å ha noen å samarbeide med.
Vi trenger ikke gjøre alt arbeidet selv når vi er en del av et samfunn. Viktige oppgaver kan fordeles slik at alle har ansvar for noe, men ingen har ansvar for alt.
Skriv
1 Hvilke samfunn er du en del av?
2 Hvorfor er det viktig å være en del av et samfunn?
Hva slags samfunn kan disse barna være en del av?
Regler
Alle samfunn trenger regler for å fungere og for at de som er med i samfunnet, skal ha det bra. Reglene forteller hva som forventes av medlemmene i samfunnet.
Noen regler er skrevet ned, slik som Norges lover. Det er en samling regler som gjelder for alle i det norske samfunnet. I et samfunn finnes det også regler som ikke er skrevet ned noe sted, men som de fleste i samfunnet likevel kjenner til og er enige om. Slike uskrevne regler kaller vi for normer. Det å si «takk for hjelpen» eller holde døra åpen for noen er eksempler på normer.
Norges lover er samlet i en stor, rød bok.
Snakk sammen
1 Hvilke regler har dere i klassen?
2 Hvilke regler har dere der du bor?
Skriv
1 Hva er forskjellen på en norm og en lov?
2 Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr.
bygd by sted samfunn klubb lag skole
Samisk og norsk, samtidig
Samer er et urfolk som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samer som bor i Norge, er både nordmenn og samer. De er en del av både det norske og det samiske samfunnet.
De som hører til i det samiske samfunnet, har den samiske kulturen til felles. Men det samiske samfunnet er like mangfoldig og variert som det norske samfunnet ellers. Samer i Norge snakker ulike språk og bor spredt i hele landet vårt.
Både samer og andre trenger å være en del av ulike samfunn. I samfunnene vi er en del av, kan vi lære av hverandre, og vi kan samarbeide.
Snakk sammen
Hva er sant og usant?
• Det bor samer i Norge, Sverige og Tyskland.
• Samer er et urfolk.
• Samer i Norge er norske.
• Samisk er egentlig flere ulike språk.
• Det bor samer i hele Norge.
• Bare samer trenger å være en del av et samfunn.
urfolk – folkegruppe som bosatte seg i et område før landegrenser ble fastlagt
Samene som bor i Norge, er både samiske og norske.
En fot i flere samfunn
Noen ganger kan det være vanskelig å høre til i flere samfunn fordi forventningene i de ulike samfunnene ikke passer med hverandre.
Å flytte mellom steder eller land kan være vanskelig for både barn og voksne. Da må man bli kjent med normer og regler som gjelder i det nye samfunnet man kommer til. For noen er det enkelt å tilpasse seg et nytt samfunn. Andre kan oppleve det som trøblete fordi det tar tid å forstå og bli kjent med kulturen og tradisjonene i det nye samfunnet.
Men det å ha en fot i flere samfunn er en superkraft! Det er en styrke å kjenne til forskjellige språk, kulturer og tradisjoner.
Likevel kan det å høre til flere steder gi en følelse av å ikke høre ordentlig til noen steder. Hvorfor kan det være sånn, tror du?
Skriv
1 Hvilke språk kan du?
2 Hvilke språk kan du tenke deg å lære?
Norge før oss
Siste istid
For 25 000 år siden var hele Norge dekket av en diger isbre. Først da isen smeltet for omtrent 11 500 år siden, kunne de første menneskene bosette seg her.
Moderne tid
1814 til 2000
Norge ble en egen stat som delte konge med Sverige. Først i 1905 ble Norge et helt eget land, med en egen konge. Da jordbruket ble modernisert med maskiner som hjalp bøndene, flyttet mange mennesker til byene. Der arbeidet en del av dem på fabrikker.
Steinalder
9200f.Kr. til 1750f.Kr.
Menneskene i steinalderen lagde redskaper av stein, bein og tre. Menneskene bodde ikke noe fast sted, men levde som nomader. De gikk på jakt, fisket og sanket mat i naturen.
Tidlig modernetid
1536 til 1814
Tidlig moderne tid blir også kalt dansketiden fordi Norge ble styrt av Danmark. Norge solgte mye tømmer til utlandet, men utvinning av metall var fortsatt en viktig inntekt for mange. Kongsberg ble en av de største og rikeste byene i Norge da det ble funnet sølv i fjellet der.
Nåtid
2000 til?
Vi som lever nå, lever i nåtiden. De fleste som bor i Norge i dag, bor i byer eller på tettsteder. Noen er fortsatt bønder, men de aller fleste har andre yrker. Hva tror du mennesker som lever om 50 eller 500 år, vil kalle perioden vi lever i?
Bronsealder
1750f.Kr. til 500f.Kr.
I bronsealderen lærte menneskene å lage metallet bronse. Bronse ble brukt til å lage redskaper, våpen og smykker. Menneskene begynte å dyrke jorda. Mange ble bofaste bønder, men de fleste samene levde fortsatt som nomader.
Middelalder
1050 til 1536
I middelalderen ble Norge et kristent land. De fleste menneskene var fortsatt bønder og bodde på bygda. De første byene vokste fram der hvor folk møttes for å kjøpe og selge varer. Svartedauden tok livet av omtrent halvparten av dem som bodde i landet vårt.
Jernalder
500f.Kr. til 1050e.Kr.
I jernalderen lærte menneskene seg å utvinne metallet jern fra jorda. Smeden lagde redskaper, verktøy og våpen av jern. Jern tålte mer enn bronse, og det var lettere å få tak i. Gårdene ble større og jordbruket mer avansert.
Vikingtid
800 til 1050
I vikingtiden bodde ofte flere familier sammen på store gårder. Selv om de fleste var bønder, var noen vikinger. Vikingene seilte med store skip til andre land. De handlet, røvet og plyndret. Med seg hjem hadde de både skatter og slaver.
Finn ut
1 Skriv minst tre faktasetninger om en av periodene før oss.
2 Hva er svartedauden?
f.Kr. – før Kristus. Det betyr før år 0.
e.Kr. – etter Kristus. Det betyr etter år 0.
Hvordan kan vi vite?
Fortiden finnes ikke lenger. Men ting og tekster fra fortiden er kilder som kan fortelle oss hvordan det var før i tiden.
Arkeologiske kilder
Redskaper, verktøy, våpen og smykker fra steinalderen, bronsealderen eller jernalderen kan fortelle oss om hvordan menneskene arbeidet, hvordan de skaffet og lagde mat, eller hvordan de gikk kledd. Tingene er arkeologiske kilder som kan gi oss kunnskap om fortiden. Mynter, matrester og skjelettrester er også arkeologiske kilder. Arkeologiske funn fra tiden før menneskene kunne lese og skrive, er spesielt viktige. Dette sverdet ble funnet i Luster på Vestlandet. Sverdet er fra jernalderen.
Skriftlige kilder
En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned. En skriftlig kilde kan for eksempel være en bok, et brev eller en avis.
Runer er de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge. Men runene egnet seg ikke for å skrive lange tekster. Derfor har vi få skriftlige kilder fra før middelalderen her i landet. Først da lærte folk å lese og skrive med de bokstavene som vi bruker i dag.
En av de viktigste skriftlige kildene fra middelalderen er boka Heimskringla. Den handler om kongene i Norge i vikingtiden og middelalderen.
Snorre Sturlason samlet fortellinger om norske konger i boka Heimskringla Denne utgaven er fra 1871. arkeolog – en som leter etter gamle ting og spor som kan fortelle oss noe om fortiden
Muntlige kilder
En muntlig kilde blir til ved en samtale mellom to eller flere mennesker. Hvis du for eksempel snakker med en som har levd lenger enn deg, kan vedkommende fortelle deg om en fortid som du ikke kjenner til. Da blir det mennesket du har snakket med, en kilde.
Mange skriftlige kilder bygger på muntlige overleveringer gjennom generasjoner. Snorre brukte for eksempel mange muntlige kilder da han skrev boka Heimskringla.
Snakk sammen
Hva er sant og usant?
• Heimskringla er en matrett fra bronsealderen.
• Fortiden ligger foran oss.
• En gammel mynt kan være en kilde.
• Kilder kan fortelle om fortiden.
• Runer er de yngste skrifttegnene vi kjenner til i Norge.
• Et menneske kan være en kilde.
Tenk at det du sier og mener, kan være en kilde for mennesker som lever lenge etter deg.
Kildene forteller
Når du lærer noe om fortiden, kan du sammenlikne med hvordan det er i dag. Du kan si noe om hva som er likt, og hva som er ulikt. Slik kan du se at samfunnet har endret seg. Kilder til kunnskap om fortiden kan være spor i naturen, ting, bøker, brev, malerier, fotografier, tegninger, film- og lydopptak, kart og aviser.
Siste istid
Isen som dekket landet vårt, lagde spor i fjellet da den smeltet. Denne jettegryten på Hvaler ble til da store steiner snurret rundt i smeltevannet under isen og slipte seg ned i fjellet. Ordet jette betyr troll. Noen mente kanskje at sporene i fjellet liknet trollgryter?
Steinalder
Pilspisser, økser og kniver av stein forteller oss at menneskene jaktet på dyr i steinalderen. Disse pilspissene ble funnet ved Farsund sør i Norge. Arkeologer tror pilspissene ble lagd i steinalderen. Hvor kan det ha blitt av skaftene, tror du?
Moderne tid
De første norske avisene kom på 1700-tallet. Avisene kan fortelle oss hva folk som levde da, var opptatt av, og hva som hendte i verden. Både fotoapparatet, radioen og tv-en ble funnet opp i moderne tid. Norges første radio ble lagd i 1920. De første ordene som ble sagt i radioen, var: Hallo, hallo!
Tidlig moderne tid
Norge fikk sitt første trykkeri på 1600-tallet. Samtidig lærte flere nordmenn seg å lese og skrive. Derfor har vi mange skriftlige kilder fra og med denne perioden. I denne boka står Norges lover. Boka ble trykket i 1687.
Bronsealder
Smykker av bronse kan fortelle oss at menneskene likte å pynte seg i bronsealderen. Kanskje forteller våpenfunnene fra perioden at menneskene kriget med hverandre også? Denne armringen av bronse ble funnet i Niløse i Danmark. Arkeologer mener den ble lagd i bronsealderen.
Middelalder
Både arkeologiske funn og skriftlige kilder kan fortelle oss om middelalderen i Norge. Dette møllespillet ble funnet i Oslo. Arkeologer mener det ble lagd i middelalderen. Spillebrettet er mindre enn andre liknende funn. Kanskje akkurat dette spillebrettet var lagd for å ta med seg på reise?
Jernalder
Menneskene lærte seg å utvinne jern fra jorda. Av jern kunne smeden lage redskaper, verktøy og våpen. Jern tålte mer enn bronse, og det var lettere å få tak i. I løpet av jernalderen ble runene, de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge, tatt i bruk. Disse runene er funnet i en kirke i Istanbul. Arkeologer tror noen reiste helt fra Norge og risset inn teksten: Halvdan risset disse runer.
Vikingtid
Vikingene var sjøfarere og handelsmenn, men også krigere og oppdagelsesreisende. Vikingene blir ofte avbildet med rustning, sverd og hjelm med horn. Men hva i all verden skulle de bruke hornene til? Arkeologer har funnet rester etter tre hjelmer fra vikingtiden i hele Skandinavia. Ingen av dem har horn. Dette er verdens best bevarte vikinghjelm. Den ble funnet ved Hønefoss.
Nåtid
Internett kan gi oss informasjon om omtrent alt mulig. Vi som bruker internett, etterlater spor som folk i framtiden kanskje vil utforske. Men vi bruker fortsatt redskaper, verktøy, smykker og våpen også, akkurat som de første menneskene i Norge gjorde. Derfor kan arkeologer om tusen år finne rester av redskaper eller smykker og datere dem til vår tid.
Svingerudsteinen
I 2021 gravde noen arkeologer i jorda på Svingerud i Norge. De fant seks gamle graver. I en av gravene lå det en stein med runeskrift. Steinen har fått navnet Svingerudsteinen.
Arkeologer tror at Svingerudsteinen er fra mellom år 1 og år 250. Det betyr at steinen er verdens eldste runestein! Kristel Zilmer er ekspert på runer. Hun arbeider med å finne ut så mye som mulig om steinen.
– Ingen har klart å lese alt som er risset inn på Svingerudsteinen, forteller Zilmer.
– Kanskje er det noen som har øvd seg litt på å skrive runer på akkurat denne steinen, for det er mange kruseduller og rune-liknende tegn der også. Men ett ord er vi helt sikre på: idiberug. Kanskje det er et navn, sier Zilmer.
Kristel Zilmer forteller en annen ting som er spesielt med runeinskripsjonene på Svingerudsteinen:
– De er både tynne og grunne. Det viser at runene er lagd med en kniv eller en nål. Arkeologer tror at runene på Svingerudsteinen ble risset for omtrent 2000 år siden.
Skriv
1 Hva er spesielt med Svingerudsteinen?
2 Hvilken tidsperiode er Svingerudsteinen fra?
3 Hvis runene på Svingerudsteinen ble risset i år 250, hvor lenge er det siden nå?
Kan du lese noen av runene som er risset på Svingerudsteinen?
runealfabetet
Mange sannheter?
Én kilde kan ikke fortelle hele sannheten om fortiden. Jobben til en arkeolog eller historiker er å samle informasjon fra ulike kilder. Det blir som å sette sammen små deler som blir til en stor fortelling om fortiden.
På internett er det uendelig med bilder, filmer og tekster om alle slags temaer. Men selv om internett er en lett tilgjengelig kilde, betyr det ikke at all informasjonen der er sann eller til å stole på.
Sånn er det med alle andre kilder også. Derfor bør vi alltid undersøke og sammenlikne informasjon fra flere steder for å sikre at det kilden forteller, stemmer. Når vi samler samme informasjon fra flere kilder, er det mer sannsynlig at informasjonen stemmer.
Snakk sammen
Hva er en mening, og hva er fakta?
• Skilpadder er søte.
• Norge er et land i Europa.
• Arkeolog er et yrke.
• Svingerudsteinen er verdens fineste runestein.
• En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned.
• Heimskringla er den beste kilden for å lære om norske konger.
• Alle mennesker er en del av verdenssamfunnet.
Hvorfor
skriver
Kildekritikk
Presenterer
kilden bevis
Er kilden til å stole på?
er kilden til å stole på?
Hvem sier det?
Hvorfor sier eller skriver de
Kommer kilden med meningene sine, eller presenterer kilden fakta?
det?
Presenterer kilden bevis?
Hvorfor sier eller skriver de det?
Skriv
1 Hva betyr det å være kildekritisk?
2 Hvordan kan spørsmålene over hjelpe deg med å finne ut av om noe er sant eller ikke? presenterer kilden bevis?
Hvem har skrevet det? Hvem har skrevet
Da én fjær ble til fem høns
Hva er sant, egentlig?
Tegneserien om da én fjær ble til fem høns, er basert på fortellingen «Det er ganske vist», skrevet av den danske forfatteren Hans Christian Andersen i 1852.
Fortellingen handler om hvordan historier kan bli tolket og misforstått, og hvordan rykter kan spre seg. Historien om høna som mistet en fjær, endrer seg nemlig flere ganger.
«Å gjøre én fjær til fem høns» er et uttrykk som handler om å overdrive eller å gjøre en liten ting til en stor sak.
Hans Christian Andersen (1805–1875)
Skriv
Skriv svar på minst tre av oppgavene under.
1 Hva kan være grunner til at historien om høna endret seg?
2 Gjenfortell historien om da én fjær ble til fem høns.
3 Hva er et rykte?
4 Hva betyr det å overdrive?
5 Hvor gammel var Hans Christian Andersen da han skrev fortellingen «Det er ganske vist»?
Finn ut
1 Skriv tre faktasetninger om Hans Christian Andersen.
2 Skriv tittelen på tre andre fortellinger som Hans Christian Andersen har skrevet.
Samfunnet i framtiden
For hundre år siden var det norske samfunnet ganske annerledes enn det er i dag. Om hundre år fra nå er samfunnet ganske sikkert veldig annerledes igjen.
Kanskje har folk i framtiden helt andre typer yrker enn det menneskene har i dag. Kanskje lever, spiser og bor de på helt andre måter enn oss også.
Ingen vet helt sikkert hva som vil skje i framtiden. Men mest sannsynlig vil noen gjøre flere og nye oppfinnelser. Det som er nytt, kan virke både spennende og skummelt på én gang. Kanskje vil ny teknologi som kunstig intelligens og avanserte roboter overta mye av det som vi mennesker gjør i dag?
Noen mener at ny teknologi gjør hverdagen vår bedre. Andre mener det motsatte. Hva mener du?
Skriv
Hva kan dette være?
Skriv svar på minst tre av oppgavene under.
1 Hvilket år var det for hundre år siden?
2 Hvilke yrker tror du fantes før, som ikke finnes nå?
3 Hvilke yrker tror du finnes nå, som ikke fantes før?
4 Skriv minst tre ting du tror kommer til å skje i samfunnet i framtiden.
5 Skriv minst tre ting du håper kommer til å skje deg i framtiden.
Framtidsspill
Én eller flere spillere.
Du eller dere trenger:
to terninger og noe å skrive på og med.
Spillet i korte trekk
Målet med spillet er å få ett svar i hver kolonne.
1
Du bor på en annen planet.
Du spiser gress.
2
3
4
Du bor i en hule.
Du spiser insekter.
Du bor på en øde øy.
Du spiser bare bananer.
Du bor i en campingvogn.
Du spiser alt du ser.
Spilleregler
Trill terningene etter tur hvis dere er flere spillere.
Hvis du får 3 og 5 på terningene, kan du velge mellom alternativene i ruta 3, 5 eller i ruta 5, 3 på spillebrettet.
Skriv ned alternativene du velger.
Hvis du får samme tallkombinasjon neste gang du triller terningene, må du velge ruta du ikke valgte i forrige runde. Dersom du får de samme tallene en tredje gang, må du melde pass og vente til det blir din tur igjen.
Klærne dine er lagd av bjørnepels.
Du er alltid kledd i rustning.
Det er så varmt. Ingen bruker klær.
Klærne dine er lagd av blader og bark.
Du jobber som insektbonde.
Du driver humleoppdrett.
Du jobber på en ubåt.
Du er kokk på et romskip.
Du reiser på ferie til jordas indre.
Du reiser på ferie til månen.
Du reiser aldri på ferie.
Du reiser på badeferie til Nordpolen.
Du tar svevebussen.
Teleportering er noe alle gjør.
Alle går eller løper dit de skal.
Du svømmer alltid dit du skal.
5
Du bor i et telt i en ørken.
Du spiser bare saltstenger.
Du er kledd i klær lagd av plast.
6
Du bor i et svevende hus. Mat er blitt unødvendig.
Snakk sammen
Klærne dine er lagd av månestøv.
1 Hva forteller framtidsspillet deg?
Du jobber på skipet mellom jorda og månen.
Du jobber i flyskobutikk.
2 Hva er drømmekombinasjonen av alternativer?
Du drar på ubåtferie.
Du drar dit pepper’n grodde.
Du bruker flysko for å komme deg fram.
Du har kunstige vinger.
Hva? Hvor?
Skriv
Bruk kartet på neste side til å svare på spørsmålene.
1 Finn (5, 7) på kartet. Her er det funnet helleristninger som kanskje er 7000 år gamle. I hvilken periode ble disse lagd?
2 I 2017 ble det gjort et stort bronsefunn i Hegra ved Trondheim. Det ble blant annet funnet over 30 økser. Hvilke kartkoordinater har funnet?
3 Koordinatene (1, 3) lander omtrent i en by som lenge var viktig for eksport av klippfisk. Hva heter byen?
4 Ved Halden, som har kartkoordinatene (2, 1), ble det funnet rester av et vikingskip. Hva kalles skipet?
5 Finn (2, 2) på kartet. Her ble det funnet mange små gullfigurer. Noen av figurene viser de norrøne gudene. Hvilken periode er figurene fra?
6 Koordinatene (3, 6) viser en avisside fra mai 1945. I hvilken by ble denne avisen gitt ut?
7 Koordinatene (1, 2) viser en bygning det bare er 28 igjen av i Norge. Hva slags bygning er det?
8 Visste du at redskaper kan lages av bein? Skriv koordinatene til funnet som er lagd av bein fra reinsdyr.
9 Finn (2, 4) på kartet. Hva ble funnet her?
Finn ut
1 Hva er klippfisk?
2 Hvor i Norge er Gol stavkirke?
Denne skien ble funnet i Reinheimen i Møre og Romsdal i 2014.
3 Hvordan kan du reise til Hasvik fra der du bor? brukt på 700-tallet.
Visste du at ...
Norge eksporterer mye klippfisk til andre land, spesielt til Portugal og Brasil.
Alta: helleristninger fra steinalderen
Brønnøysund: spillebrikker fra jernalderen
Kristiansund: klippfiskboks fra moderne tid
Hasvik: skjeer av bein fra middelalderen
Narvik: avis fra moderne tid
Hegra: økser fra bronsealderen
Borgund: stavkirke fra middelalderen
Hov: gullfigurer fra jernalderen
Halden: Gjellestadskipet fra vikingtiden
Bergen
Trondheim
Tromsø