Kapittel

Etter lesingen ........................................................................................................... 86 Eksempel på et fullstendig leseopplegg – før, under og om igjen ................... 86 Valg av litteratur ............................................................................................................. 89 Gode råd ........................................................................................................................... 90 Lag en bokplan ......................................................................................................... 90 Foreldresamarbeid om lesing ................................................................................ 91 Det fysiske miljøet ................................................................................................... 92 Tenk gjennom .................................................................................................................. 92

Kapittel 7

Samlingsstund ................................................................................................................ 94 I kvalitetsbarnehagen ..................................................................................................... 94 Utfordringer ..................................................................................................................... 97 Eksempel .......................................................................................................................... 97 Ideer til språklige aktiviteter ......................................................................................... 100 Litteratur ........................................................................................................................... 101 Gode råd ........................................................................................................................... 105 Tenk gjennom .................................................................................................................. 106

Kapittel 8

Tur ..................................................................................................................................... 108 I kvalitetsbarnehagen ..................................................................................................... 108 Utfordringer ..................................................................................................................... 111 Eksempel .......................................................................................................................... 111 Litteratur ........................................................................................................................... 112 Gode råd ........................................................................................................................... 113 Tenk gjennom .................................................................................................................. 114

Kapittel 9

Planlegging og ledelse .................................................................................................. 115 Barna i sentrum ............................................................................................................... 116 Høy faglighet hos personalet ........................................................................................ 119 God ledelse ...................................................................................................................... 121 Gode råd ........................................................................................................................... 123 Tenk gjennom .................................................................................................................. 124

Litteratur ......................................................................................................................... 125 Stikkord ............................................................................................................................ 134

Innledning

Dette er ei bok om de mange mulighetene for språklæring i barnehagens hverdag. Rutinesituasjoner kan være gylne øyeblikk for å skape et godt språkmiljø. Jeg håper å inspirere barnehagepersonalet til årvåkenhet og vilje til å trekke barna med i samtaler og gjøremål. Slik kan vi få språklig aktive barn, som gleder seg over samvær og samhandling, og som kan bruke språket variert og til mange formål.

Boka legger vekt på hverdagssamtalen som ressurs for uformell språklæring. Involvering og deltakelse er nøkkelbegreper: Barna utvikler seg språklig når de voksne involverer dem og lar dem delta. For å lykkes i å involvere og skape deltakelse må den voksne sette barnet i sentrum – se barnet, se hva det sier, se hva det trenger, se hvordan det trives, og se hvordan det utvikler seg. Jeg oppfordrer barnehagepersonalet til stadig å spørre seg: Hvordan kan jeg skape muligheter for deltakelse for alle barna? Hvordan kan jeg gå inn i situasjonen, invitere barna med, legge til rette og følge opp? Hvordan kan jeg gi respons på akkurat det barna har på hjertet? Gjennom mange eksempler håper jeg å bevisstgjøre personalet på når, hvor og hvordan de kan støtte barna språklig.

Den russiske psykologen Lev Vygotsky påpekte for mange år siden at den konkrete historiske, samfunnsmessige, kulturelle og sosiale sammenhengen barnet vokser opp i, har betydning både for barnets erfaringer og for hvilke av kulturens redskaper og verktøy barnet møter (Vygotsky, 1978). Det innebærer at barns sosioøkonomiske bakgrunn virker inn på hvilke utviklingsmuligheter barna har. Noen barn vokser opp med mange bøker, andre med få. Noen barn får samtale med interesserte voksne om mange temaer, andre ikke. Dette skaper forskjeller. Men heldigvis kan kvalitetsbarnehager kompensere for negativ sosial arv og eksklusjon. I slike barnehager skaper personalet et inkluderende fellesskap og en pedagogisk praksis som gir barna gode utviklingsmuligheter. Dette er en viktig faktor for å minske ulikhet. Slike barnehager ser hele barnet, også den sosiale konteksten som omgir det.

Tiden i barnehagen er viktig. I et samfunnsperspektiv blir barnehagen som institusjon ansett som første ledd i utdanningen. Her skjer grunnleggende læring, og her etableres verdier og opplevelsen av seg selv og andre. Tidlig innsats har blitt et viktig satsningsområde, særlig med tanke på framtidig lese- og skriveutvikling. En god barnehage med et godt språkmiljø blir derfor viktig. Så er da også kvalitet i barnehagen et satsningsområde både nasjonalt og internasjonalt: Både Verdens helseorganisasjon (WHO), UNICEF og nasjonale retningslinjer vektlegger barnehagens rolle for en god utvikling og senere skolesuksess (UNICEF 2008, Kunnskapsdepartementet 2016, WHO 2016).

Som et svar på denne utfordringen er det utviklet mange pedagogiske læringsprogrammer med formål om å styrke barns språkutvikling. Mange barnehager bruker pedagogisk materiell for å jobbe ekstra med utvalgte barn, og de ser framgang. Slike programmer er omdiskutert, og debatten er ofte polarisert mellom fagmiljøer som er skeptiske til læringsprogrammene og miljøer som vurderer dem som effektive og forebyggende.

Denne boka tar ikke opp slike programmer, men har i stedet som mål å bevisstgjøre pedagogen om det uformelle læringspotensialet som ligger i hverdagens rutinesituasjoner. En slik vektlegging betyr ikke at pedagogiske programmer og modeller for språkarbeid er verdiløse. Poenget mitt er at det meste av tiden i barnehagen er hverdagssituasjoner, og at en integrert praksis der barna inkluderes aktivt i hverdagssamtaler, gir dem økte muligheter for å delta språklig. Dette er vinn-vinn!

Tiden i barnehagen er nemlig også viktig sett fra barnas her-og-nåperspektiv. Barn vil leke. Mest mulig og hele tiden. De trenger språket for å leke, og samtidig utvikler leken barnas språk. Dette er en god spiral, men barnet må komme inn i den og ikke bli stående utenfor. I denne boka er leken løftet fram, og personalet oppfordres til både å leke med barna og la barna få leke. Rom for lek er ingen motsetning til å drive godt og systematisk språkarbeid, snarere tvert imot. Kjernen er en væremåte der barnet er i sentrum for samtale og samhandling. Derfor spør vi: Hvordan utnytter vi de mange små øyeblikkene? Hvordan trekker vi med alle barn? Hvordan skaper vi de gode samtalene? Hvordan arbeider vi for at hele personalet bidrar i å styrke språkmiljøet? Hvordan forbedrer vi egen og andres praksis?

Boka består av ni kapitler. Første kapittel etablerer noen viktige prinsipper for godt språkarbeid. Deretter følger kapitler som tar for seg rutinesituasjoner som garderobe, måltid, bleieskift og dobesøk og lek. De påfølgende kapitlene

ser på planlagte aktiviteter som bokstund, samlingsstund og tur. Boka slutter med et kapittel om hvordan personalet kan utvikle en barnehage med et rikt og godt språkmiljø.

Kapitlene er bygd opp likt: De starter med å vise hva personalet i kvalitetsbarnehagen gjør i den aktuelle hverdagssituasjonen, og utfordringer med å få dette til. Kapitlene har ett eller flere praksiseksempler som kommenteres ut fra sin styrke eller svakhet. Deretter følger ideer til aktiviteter for å styrke språkarbeidet i situasjonen og forslag til bildebøker, sanger, rim og regler man kan bruke. Disse forslagene er langt fra utfyllende og har til hensikt å inspirere personalet til å utnytte den rike barnelitteraturen til språkarbeid, men særlig til glede og samvær. Kapitlene avsluttes med gode råd og refleksjonsspørsmål.

Boka henvender seg til hele personalet i barnehagen. Når personalet omtales, brukes enten «barnehagepersonalet», «personalet», «de ansatte» eller «de voksne». Noen steder brukes «pedagog» og «barnehagelærer», og da er de brukt som yrkestitler i studier der disse har medvirket. Når det refereres til de ulike ansatte med pronomen, brukes «han» og «hun» om hverandre.

Noen enkle transkripsjonssymboler er brukt i eksemplene:

. (punktum) kort pause (under 0,3 sekunder) .. mellomlang pause (0,3–0,6 sekunder) ... lengre pause (mer enn 0,6 sekunder) @ latter (ett tegn for hver «stavelse») ? spørrende intonasjon ! trykk = forlenging av lyd [ord] [ord] overlappende tale

Kapittel 1

Prinsipper for godt språkarbeid i barnehagen

Språkmiljøet i barnehagen omfatter kontekstuelle og relasjonelle komponenter. De kontekstuelle komponentene er alt fra materiell som brukes i kommunikasjon med barn, slik som bøker, spill, digitale verktøy, plansjer, bilder med alfabetsystem, ulike bildekort, flanellograf og mange typer lekemateriell. De relasjonelle komponenter omfatter personalet, barna og samhandlingen mellom dem. Personalets utdanning, bakgrunn, erfaringer, holdninger og praksiser vil innvirke på språkmiljøet, og det samme vil barnegruppa – om den består av barn med enspråklig, flerspråklig, høy eller lav sosioøkonomisk bakgrunn, samt barnas alder, kjønn og kognitive utvikling. Barnehagens beliggenhet og personalets bruk av nærmiljøet vil også påvirke hvordan språkmiljøet i en barnehage vil være.

I gode barnehager involveres barna i samtaler og gjøremål gjennom hele dagen. En god barnehageansatt vet hva som skal til for barns trivsel og utvikling. Han har øye for de mange mulighetene i hverdagen der han kan trekke barna med i samhandling og samtale, og han sørger for at ingen faller utenfor. Barnehagelærerens praksis er med andre ord avgjørende for kvaliteten på språkmiljøet i barnehagen, og han sørger for å inkludere alle barn uansett språklig og kulturell bakgrunn.

Men er det grunn til å være fornøyd med kvaliteten og kvantiteten på samtalen i barnehagen? Skandinavisk barnehageforskning dokumenterer mangelfull samhandling mellom personalet og barna, barn som overses og er utenfor leken, og voksne som i stor grad bruker tradisjonelle samhandlingsmønstre der det er de som spør og barna som svarer (Sandvik, Garmann & Tkachenko, 2014). I GoBan-undersøkelsen (Gode barnehager i Norge, 2012–2019), som undersøkte og målte kvalitet i norske barnehager, ble det dokumentert store kvalitetsfor-

skjeller i språkmiljøet (Bjørnestad, Broekhuizen, Os & Baustad, 2019). Også når det gjelder språkmiljøet blant barnehager innen ett og samme nabolag, vet vi at det er forskjeller i kvalitet: Til tross for samme rekrutteringsgrunnlag blant foreldre er det betydelige forskjeller i hvordan personalet har etablert ulike kulturer for hvorvidt de trekker barna med i aktiviteter, og hvordan de følger opp barn som har behov for språklig støtte (Sandvik, Dybvik, Jæger, Romøren & Garmann, 2017).

Et svakt språkmiljø er uheldig, og ulik praksis kan slå negativt ut, slik at de barna som trenger det mest, får de dårligste betingelsene. Men – gode barnehager har et språkmiljø som kan bidra til å jevne ut forskjeller mellom barna. I det omfattende prosjektet «Lær meg norsk før skolestart» (2004–2010) (Sandvik & Spurkland, 2012a) ble det dokumentert at flerspråklige barn med svake norskferdigheter som femåringer kunne ta igjen og i enkelte tilfeller gjøre det bedre på språkscreening i 1. klasse enn de enspråklige barna i samme klasse (Sandvik, 2007). Det er altså viktig å spørre seg hva personalet gjør i barnehager som klarer å jevne ut kløften mellom barn som kan mye og barn som kan lite av majoritetsspråket og samtidig skape et godt språkmiljø for alle barn.

Hva vet vi om kvaliteten i norske barnehager? I GoBan-studien er følgende områder undersøkt: barnehagens organisering og ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogisk innhold og prosesser, samt barns perspektiv og barnehagens atmosfære (Alvestad, Gjems, Myrvang, Storli, Tungland, Velde & Bjørnestad, 2019). Hovedresultatene viser at gode barnehager er kjennetegnet av en rekke faktorer: høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet, helhetlig tilnærming til omsorg for barna, lek og læring, vektlegging av å være ute, naturopplevelser, klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper, strukturering av hverdagen tilpasset barna, organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek, et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter, samt fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. I rapporten blir det også framhevet at mange barnehager har et utviklingspotensial når det gjelder å sikre inklusjon av alle barna i lek og samhandling, i større grad å bruke åpne spørsmål, å få til utforskende samtaler, å bli mer bevisst kjønnsrolleproblematikk, å synliggjøre kulturelt mangfold ut over språklige forhold og å heve den didaktiske kompetansen.

Vi vet at barnehager er forskjellige, og vi vet at kvalitetsbarnehagen utmerker seg med et godt språkmiljø. Forskere vet at slike barnehager er viktige for barns senere skolesuksess: I studien Home-School Study of Language and Literacy

Development (Dickinson & Tabors, 2001) fant forskerne at barn som hadde gått i en barnehage med et godt språkmiljø, begynte på skolen med bedre forutsetninger for å tilegne seg skriftspråket enn de som ikke hadde gått i en slik barnehage. Den språklige egenskapen disse barna ble beskrevet med, var at de kunne delta i og produsere sammenhengende ytringer av en viss varighet, det som på engelsk kalles «extended discourse (Snow, Tabors & Dickinson, 2001). Vi kan kalle det utvidet tale, og det innebærer at barnet forstår og kan ha dekontekstualisert språkbruk, dvs. det som ikke foregår her-og-nå, altså noe som skal ha skjedd, skal skje eller som er refleksjoner og betraktninger over noe i den reelle eller fiktive verden.

I dette kapitlet skal vi se på prinsipper for godt språkarbeid. Det blir pekt på trekk som er typiske for en god samtale med barn i ulike aldre og med ulik språklig kompetanse i barnehagens fellesspråk. Følgende prinsipper blir tatt opp:

• å la barnet få delta • å tilpasse kommunikasjonen til barnets forutsetninger • å være bevisst barnas språklige erfaringer og praksiser hjemmefra • å være bevisst sin egen deltakelse i samtalen • å la barnet få bidra til samtaletemaet

La barnet få delta

Barn skal ikke være utenfor aktivitetene i barnehagen. De skal ses, og de skal innlemmes. Rammeplanen sier at «Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 8). Barnehagen kan spille en viktig rolle for å utjevne forskjeller i barnas hjemmebakgrunn (Sandvik mfl., 2014), men da må alle få delta. Barna må få muligheten til å være aktive språkbrukere i hverdagslige gjøremål og involveres ut fra egne forutsetninger.

Hverdagen i barnehagen, slik den foregår hver dag, er en rik arena for mange slags språkbruk. Å bruke hverdagssamtalen som en mulighet for språkarbeid hviler på et syn på læring som noe stadig pågående, noe som skjer mellom voksen og barn og mellom barn og barn gjennom hele barnehagedagen. Men en slik praksis krever bevisste og aktive barnehageansatte som utnytter de små og store øyeblikkene. De mange uformelle samtalene i barnehagen bør ikke ses