1 minute read

1.3 Skattested

Det forhold at begge subjektgrupper er skattepliktige både for formue og inntekt i riket og i utlandet kalles for globalprinsippet.

At skattesubjektene er underlagt globalprinsippet innebærer at både formue og inntekt kan bli gjort til gjenstand for beskatning i to land. Resultatet kan da bli det som kalles dobbeltbeskatning.

Slike tilfeller er i noe utstrekning regulert i SKTL kapittel 2, men reguleres oftest gjennom skatteavtaler med andre land. Kongen, det vil si Regjeringen, er i lov gitt fullmakt til å inngå skatteavtaler med fremmede stater, se dobbeltbeskatningsloven (lov 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv.). Se også SKTL § 2-37.

Personer som ikke er bosatt i riktet, og selskaper som ikke er hjemmehørende i riket, «plikter å svare skatt av […] formue i og inntekt av fast eiendom […] som vedkommende eier eller rår over her i riket», se SKTL § 2-3 (1) bokstav a.

SKTL har dessuten bestemmelser om fritak fra og begrensninger i skatteplikt for visse personer og institusjoner, se SKTL §§ 2-30 og 2-32.

Fritakene i SKTL § 2-32 gjelder blant annet for «mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål mv».

En del slike «innretninger», for eksempel Frelsesarmeen, Røde Kors og andre, mottar med jevne mellomrom gaver, herunder testamentariske gaver i form av fast eiendom, som innretningene vanligvis ikke ønsker å beholde. Eiendomsmeglere kan få salgsoppdrag på slike eiendommer.

Personlig skattyter og dødsbo svarer som hovedregel «skatt til bostedskommunen», se SKTL § 3-1 (1). Upersonlige skattytere svarer kun skatt til staten og er fritatt for formuesbeskatning, se SKTL §§ 3-2 og 2-36. Skattepliktig formue og inntekt skal fastsettes i kontorkommunen.

For fast eiendom gjelder imidlertid en unntaksregel om såkalt stedbundet beskatning, se SKTL § 3-3 (1), (2) og (3). For eiendomsmeglere, hvis daglige aktivitet er knyttet nettopp til fast eiendom, vil unntaksregelen de facto fremtre som hovedregelen.

18

This article is from: