Nr.4 - 2009
SOSIALE MEDIER Sosiale medier har blitt det store moteordet det siste året. Som kommunikasjonskonsulent skal man helst ha kunnskap om dette feltet. Jeg lærer fortsatt. Da jeg for ett år siden satt på kurs for nettredaktører og kursholderen snakket om Twitter begynte jeg å tenke på andre ting. Jeg syntes det hørtes overfladisk ut og så på det som unødvendig tidsbruk. Jeg syntes det var mer enn nok å sjekke e-post, Facebook og nettaviser. Et år etter angret jeg på at jeg ikke fulgte bedre med i timen. Kanskje jeg er gammeldags? Jeg likte godt et kåseri av forfatter og lektor på Nansenskolen, Inge Eidsvåg som er kritisk til all tiden vi bruker foran skjermen. Det er imidlertid ikke tvil om at sosiale medier som foregår i cyber space også fører med seg nye muligheter. Disse mulighetene tar Changemaker i bruk. Changemaker har fått en egen blogg som heter Forandre verden?, og vi er aktive på Twitter og Facebook. På side 5 kan du lese en tekst av Jon André Hvoslef-Eide om Twitter, og på side 4 intervjuer jeg en ekspert på sosiale medier. Årets Involve Yourselfkampanje ble sparket i gang i begynnelsen av oktober. Den skal i stor grad benytte seg av sosiale medier. Kampanjen kan du lese mer om på side 6 og 7.
Det hersker uenighet rundt hvor stor betydning de sosiale mediene faktisk har. Jens Stoltenberg sa at Arbeiderpartiet vant valgkampen på de sosiale mediene, med Facebook, bloggere og Twitter. I følge Elizabeth Hartmann i reklamebyrået Siste skrik er det å overdrive. Når det gjelder valget er Changemaker skuffet over at partiene med god klimaprofil ikke gjorde det bedre, men det ville nok ha gått verre for klimasaken om det ikke var den rødgrønne regjeringen som vant. Den gjenvalgte regjeringskoalisjonen vil forhåpentligvis ikke åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen og vil jobbe for en god klimaavtale i København. Changemaker har fulgt prosessen. Les mer om klimaforhandlingene på side 12 og 13. Konsekvensene som valgresultatet trolig vil få for Changemaker temaene og våre gjennomslag i den nye regjeringserklæringen kan du se på side 10 og 11. Sett deg i godstolen med en kopp rettferdig te, kaffe eller kakao og la deg inspirere – god lesning!
Redaksjonen svarer: Hva gjør du på Facebook?
Margrete: Jeg bruker Facebook til å holde kontakt med venner fra andre land og til å få med meg det som skjer av såkalte events, som oftest i form av en oppgaveskrivingsdistraksjon.
Tuva: Eh, eh, eh ... Jeg er egentlig ikke så mye på Facebook.
2 ] Changemaker Magasinet
Redaksjonen: Maria Rossi: mphrossi@yahoo.no Tuva Krogh: Widskjold tuvakw@hotmail.com Rakel Bjørnstad: rakel.eb@hotmail.com Ragnhild Stav: raanhild@gmail.com Margrete Vinnem: margrete@vinnem.no Ansvarlig redaktør Kommunikasjons- og innsamlingssjef | Liv Hukset Wang Redaktør Nina Rose | Nina.Rose@nca.no Design Jubajet | anne@jubajet.no Forside Torbjørn Lien Trykk Grøset Kontaktinformasjon Nina Rose Changemaker Redaksjonen Postboks 7100 St Olavs Plass 0130 Oslo. Tlf: 932 42 492 E-post: nina.rose@nca.no www.changemaker.no
Nina
Redaksjonen svarer:
Maria: Holder kontakten med venner og kjente. Særlig de fra andre verdensdeler.
Changemaker Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse
Ragnhild: Som regel brukar eg berre innboksen på Facebook, for å privatisere bruken, sånn at ikkje alle les det eg har på hjertet Ellers hender det at eg forvillar meg inn på ukjente fotoalbum i ny og ne. Ein gang i blant skriv eg på wallen til folk, men det er for tida ganske sjeldan. Rakel: Så lite som mulig. Sjekker litt oppdateringer og sånn, men alle klager over at jeg aldri er pålogget.
Camilla: På facebook holder jeg kontakt med (changemaker)venner som bor over hele landet og de som nå har dratt utenlands for å studere, jobbe eller reise. Det er genialt! Jeg avtaler også mye vennetreff o.l. gjennom facebook. Det er så greit med eventer og fellesmeldinger!
Abonnement Changemaker Magasinet sendes ut til alle medlemmer i Changemaker. Du kan også få det tilsendt til institusjoner, skoler, menigheter osv. Bare ta kontakt! Bidrag Vi setter pris på bidrag. Vær oppmerksom på at Changemaker Magasinet ikke tar ansvar for innsendte artikler, bilder eller annet materiale uten særskilt avtale. Vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innsendt materiale.
CHANGEMAKER I MEDIA
10.09.09 ROMSDAL BUDSTIKKE Molde og Fræna lokalgrupper hadde klimaaksjon i Molde. 02.09.09 Laagendalsposten Changemaker demonstrerte utenfor våpenfabrikken på Kongsberg. NRK TV og radio dekket også aksjonen. 11.09.09 AFTENPOSTEN, "SI D" Kristine Krogstad – medlem i Changemaker.
14.10.09 NRK, FBI Ida Thomassen snakket om de forferdelige forholdene i Kongo, der mineraler til våre mobiltelefoner kommer fra.
10.09.09 ØSTLANDETS BLAD Changemaker fotfulgte utenriksministeren.
12.10.09 NRK Thomassen på I kveld ”Det er problematisk at fredsprisen går til et land som er i krig og forsyner Israel med våpen.”
08.10.09 NRK Leder i Changemaker Ida Thomassen på I kveld. Om fredsprisen: ”Jeg kunne tenke meg en kandidat som mobiliserte ungdom rundt fredsspørsmål”.
07.10.09 KLASSEKAMPEN Innlegg om klimatilpasninsglån.
Changemaker Magasinet [ 3[ 3 Changemaker Magasinet
Changemaker møtte ekspert i sosiale medier Tekst og foto: Nina Rose
Ingeborg Volan er en av dem som har mest peiling på sosiale medier i Norge. Hun fikk jobben i kommunikasjonsbyrået Sermo Consulting nettopp fordi hun var så aktiv på Twitter! Jeg møtte henne da hun skulle gi en presentasjon om sosiale medier til Involve Yourself, der Changemaker er medlem. Først en liten definisjon; ”Sosiale medier er et forum der brukerne bidrar med innhold”, forklarer Volan. Hun ramser opp Youtube, Wikipedia, Facebook og Twitter, men det finnes alle mulige slags andre fora og blogger. Det å for eksempel anmelde en bok på amazon.com, eller et hotell på hotels.com er også å bruke sosiale medier. Hvorfor skal organisasjoner som Changemaker bruke sosiale medier? – Den som er flink til å bruke sosiale medier får større synlighet, sier Volan.
Er det noe Changemaker er avhengige av, så er det synlighet. Folk må jo vite om oss for å støtte våre saker. Vi vil jo ha størst mulig oppslutning og stor gjennomslagskraft. Flatene for synlighet er flere og mulighetene er større enn før. Volan forteller at de sosiale mediene er en overgang fra mer tradisjonelle medier. Meldinger på Twitter har ført til oppslag i VG. De største brukere på Twitter er faktisk journalister. Hvilke sosiale medier bør Changemaker bruke? Det kommer an på bruken, svarer Volan. Det er viktig å først tenke over hvem du skal nå, og så velge sosial kanal etter målgruppe. Hvis du for eksempel skal nå ut til ungdom anbefaler hun Nettby som har 800.000 brukere med en gjennomsnittsalder på 20 år. Hun nevner også Facebook og Twitter. På Twitter kan man kommunisere til omverden med hjelp av 140 tegn. Det geniale med Twitter er at man kan følge hvem som helst som har en profil på Twitter. Man trenger ikke å akseptere noen som venn slik som man gjør på Facebook. På Twitter finner man myndighetspersoner og journalister. Journalister er de ivrigste brukerne på Twitter. Et eksempel er Elin Ørjaseter, en aktiv Twitrer og kommentator på E-24. Hennes kommentarer kommenteres igjen av andre journalister. Sosiale medier og politikere Politikere vil bli mer oppmerksomme på sosiale medier fremover mener Volan. Hun synes bruken ble litt ”opphypet” under valget. Jeg nevner at Jens Stoltenberg uttalte på valgnatten at Arbeiderpartiet vant valget i de sosiale mediene. Hun sier at det er en viss realisme i dette.
– Så mange som 20 % brukte sosiale medier for å orientere seg i valget, sier Volan. 4 ] Changemaker Magasinet
Ingeborg Volan
Volan trekker frem Jonas Gahr Støre som et prakteksempel på en som er flink til å bruke sosiale medier. Han er aktiv på Twitter og har fortsatt etter valget. Han kom med oppdateringer under klimatoppmøtet i FN. – På Twitter kan man faktisk stille spørsmål direkte til Støre, opplyser Volan. En annen hun trekker frem er kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, som er en veldig aktiv blogger. Han Twittret fra regjeringsforhandlingene og ba om innspill, forteller Volan. Det er jo en helt ny måte å kunne påvirke på. Han har også hatt digitale spørretimer på blogg. Volan nevner også at Erna Solberg har sett nytten i sosiale medier og kommenterte blogger i løpet av valgkampen. Hva er den største feilen man kan gjøre? ―Det å tenke at sosiale medier fungerer som en ropert, svarer Volan. Kommunikasjon er ikke monolog, men dialog. Det er viktig at man leser det andre skriver og svarer når andre spør. Jens Stoltenberg er en typisk enveisprater på Twitter. Volan skjønner at Norges statsminister er en travel mann, som ikke har tid til å svare. Utenriksministeren Jonas Gahr Støre er også en travel mann, men han tar seg likevel tid til det.
– Også må man selvsagt heller ikke være ufin, fortsetter hun. En som har fått det til Gründeren av turtøyprodusenten Stormberg, Steinar J. Olsen, har vært veldig klok i sin bruk av sosiale medier. Han blogger og Twittrer i personlig stil. Av og til om produkter og andre ganger om sitt sosiale engasjement. Stormberg er god på miljøpolitikk og ansetter innsatte. Olsen har også brukt disse stedene til å kritisere politikere. På denne måten blir han lagt merke til som en bedrifts-leder med samfunnsansvar, og skal nå lage en bok om sosiale medier. Changemaker i cyber space Changemaker er på Twitter og blant interessante følgere kan jeg nevne Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Abid Raja og en rekke andre politikere og politiske partier. I tillegg kommer Erlend Loe, NRK programmene Redaksjon en og I kveld, TV2 Nyhetene, samt en bråte organisasjoner. Fra nettsiden vår kan man se de siste tre Twitterinnleggene fra Changemaker.
Changemaker har også egne grupper på Facebook, og mange changemakere er flinke til å linke til artikler på nettsiden vår og til Changemaker-bloggen Forandre verden?.
Kan Twitter forandre verden? Tekst: Jon André Hvoslef Eide
24.06, 06.53 - they were waiting for us - they all have guns and riot uniforms - it was like a mouse trap - ppl being shot like animals #Iranelection Dette ble twittret av PersianKiwi halvannen uke etter valget i Iran i sommer. Mens myndighetene febrilsk forsøker å stenge ute resten av verden treffer denne meldingen millioner av mennesker i løpet av bare noen få sekunder. Persiankiwi følges av 35 000 mennesker, alle som ved et lite museklikk kan dele den videre til sin krets og dermed spre den enda lenger. Slike meldinger blir i tillegg snappet opp av internasjonale aviser, tv-kanaler og radio, som alle selv er hindret fra å rapportere direkte fra Teherans gater. Jeg skulle egentlig skrive et litt flåsete kåseri om hvorfor Twitter og sosiale medier har blitt litt teit. Jeg måtte imidlertid spise i meg disse ordene da jeg undersøkte saken litt nærmere og fant følgende to poster på Twitter; 15.06, 09.14 – Dette kan bli min siste oppdatering på Twitter for nå. Sikkerhetspolitiet står utenfor døren min for å ta pc og server. Og kanskje meg. Ikke gi opp kampen! NN 15.06, 14.40 – (NN) ble brakt inn av sikkerhetspolitiet for bare noen timer siden. Jeg har tatt over (twitter-)kontoen hans og skal fortsette å melde overgrepene det iranske folk opplever! Ikke gi opp kampen! Iran holdt valg av president 12. Juni 2009. Jeg var heldig og fikk følge presidentvalget via Twitter. Mahmoud Ahmadinejad vant valget med over to tredjedeler av stemmene, et resultat preget av
omfattende stemmejuks og ekstrem mediesensur. I kjølvannet av valget trakk hundretusener av iranerne ut på gaten for å vise sin misnøye. Myndighetene svarte med å sette i gang en omfattende voldsbølge mot demonstrantene. Samtidig kastet de ut alle vestlige journalister, stengte ned alle nettaviser og kuttet telefonnettet for å sørge for at resten av verden ikke skulle få vite om overgrepene de utførte mot befolkningen sin. Dessverre for myndighetene, men heldigvis for verden og Irans innbyggere, undervurderte de Twitter. 24.06, 06.55 – Var nettopp vitne til 7 eller 8 militærstyrker som banket en kvinne med batonger mens hun lå på bakken – hun var helt forsvarsløs. - #Iranelection - det kan være hun er død. Twitter har blitt big-internett-business. Som en sterk ytringskanal har det gått fra å være et bortgjemt nettsted for nerder til å bli like folkekjært som youtube. Som det gode sosiale mediet Twitter er gir det mennesker i alle land mulighet til å blottlegge små episoder av livet sitt for resten av verden, på godt og vondt. Likevel handler for noen Twitter om mer enn å fortelle verden om fargen på bæsjen din, eller hvor utrolig lite du gleder deg til å av-rime fryseren din. Jeg tar selvkritikk for at jeg var litt rask i vendinga da jeg erklærte Twitter og sosiale medier som teit. Som et politisk våpen er Twitter mektig. Twitter er kroneksemplet på hvordan sosiale medier skal fungere – et kroneksempel på hvordan man kan sitte hjemme i sin egen stue og dele korte, konsise meldinger med absolutt hele verden. Med fare for å bruke opp en gammel slager av et ordtak tror jeg man trygt kan si at; Klart man kan forandre verden – og da kanskje spesielt gjennom Twitter?
Dialog på Twitter:
Changemaker Magasinet [ 5
Give Your Face for Human Rights Involve Yourself-kampanjen 2009
Tekst og foto: Nina Rose
Nå er Involve Yourself-kampanjen 2009 endelig i gang! 10. oktober ble kampanjenettsiden lansert. Kampanjen skal først spre seg i Norge, og så forhåpentligvis rundt om i verden, til steder der menneskerettighetene ikke blir innfridd. Det er nettopp menneskerettigheter som er tema for kampanjen. Den første spredningen har startet. Flere steder i Norge har folk mottatt mystiske og kryptiske blåtannmeldinger på mobilen sin. Mystiske bilder har blitt hengt opp på skoler. Dette for å skape nysgjerrighet, gjøre kampanjen til en ”snakkis” og lokke ungdommer til å besøke kampanjesiden. Det første man får se på kampanjesiden er en gripende film med skuespiller Ingar Helge Gimle. Deretter kan man gå inn og gi sitt ansikt til kampanjen. Man kan også legge ut tekster, filmer, bilder, sanger eller andre kreative bidrag, for å gi beskjed til verdens ledere at de må gjøre noe for å ivareta folks rettigheter. Climate Justice Hver av de fem samarbeidsorganisasjonene i kampanjen skal fremme egne krav i forhold til menneskerettigheter. Verden står midt oppi en klimakrise som er en stor hindring for å oppfylle menneskerettighetene. Vi risikerer at klimaendringer sender millioner av mennesker ut i ekstrem fattigdom som følge av matmangel og liten eller ingen tilgang på rent vann. Klimaendringer går mest utover dem som har minst, og vil føre til enda mer fattigdom. De som har bidratt mest til klimaendringene, er de som 6 ]6Changemaker ] Changemaker Magasinet Magasinet
rammes minst. Dette er svært urettferdig, men Changemaker har et forslag til løsning på problemet. Changemaker sitt krav i kampanjen er derfor å fremme en rettferdig og effektiv klimaavtale med utgangspunkt i greenhouse development rights (GDR). Det vil si et system der man ut i fra økonomisk kapasitet og ansvar for klimagassutslipp fordeler ansvar for utslippskutt. Se www.changemaker.no for å lese mer om Climate Justice og skrive under Climate Justice-kampanjen. Verdensveven og verdensrommet Kampanjen har tidligere fungert som en skoleturné med en engasjerende forestilling som har turnert videregående skoler rundt om i landet. Nå ville vi prøve noe nytt, og kampanjen skal derfor hovedsakelig foregå på internett. Sosiale medier som Youtube, Flickr, Twitter og Facebook skal linkes opp mot kampanjesiden. Materialet som samles inn på siden skal samles på en disk som overrekkes aktuelle beslutningstakere. Deretter skal en disk med det oppsamlede materialet skytes opp i verdensrommet!
Det siste er et stunt som skal gi kampanjen stor oppmerksomhet. Det har seg nemlig slik at i 1977 sendte NASA en gulldisk, som beskrev menneskeheten, ut i verdensrommet. For å fortelle utenomjordiske vesner hvordan livet er på planeten vår,Tellus, inneholder den bilder av hvordan vi fødes, hvordan vi lever, lydfiler av ulike språk,
musikk og en hilsen fra FNs daværende generalsekretær. Den unnlot imidlertid å vise hele bildet. Disken viser ikke utbredte problemer som krig, fattigdom, barn uten skolegang, menneskehandel, flyktninger eller klimaproblemer. Gjennom Involve Yourself-kampanjen skal vi produsere en ny disk som forteller hele sannheten, og som vil vekke oss jordboere til handling. Hva som er sannheten er det unge verden over som bestemmer. For å få til dette, har kampanjen 35 frivillige mobiliseringsagenter eller mobagenter. Petter Grahl-Jacobsen (21) er Changemakers supermobagent. Som supermobagent har han vært medansvarlig for å rekruttere mobagentene fra Changemaker. Mobagentene har ansvar for å spre kampanjen gjennom sosiale mediekanaler, lage diskusjonsgrupper på nett og å arrangere flashmobs og andre aksjoner.
Kick-off Første helgen i oktober var det kick-off for alle mobagentene til Involve Yourselfkampanjen på Vettre hotell i Asker. Der var Her er Changemaker mobagenter. selvsagt Petter og desine andre mobagentene. Supermobagent Petter sitter øverst til høyre.
Her er alle mobagentene på kick-off.
Petter var med på skoleturnéen i fjor og har god kjennskap til både Changemaker og Involve Yourself. Da jeg møtte han under kick-off sa han at helgen hadde vært veldig hektisk og spennende. Han syntes det var gøy å møte så mange engasjerte mennesker fra de ulike organisasjonene, og har blitt godt kjent med de andre mobagentene.
Dette sier Petter om kampanjen: "Det blir spennende å job be med et så stort konsept. Jeg gleder meg til å være med å bid ra og se hvilke vendinger kampanjen tar."
!
Involve Yourself er et samarbeid mellom Changemaker, PRESS, Norsk Folkehjelp Ungdom, Røde Kors Ungdom og Flyktinghjelpen. Siden 1997 har vi hatt årlige felleskampanjer for å engasjere ungdom i spørsmål rundt Tusenårsmålene, Nord/Sør problematikk og Menneskerettigheter.
gdomnår flere un vi r o tr g e "J n. Det ne kampanje mer med den virkeet sterkere er riktignok ppen møte målgru rt middel å jo t slik vi har g ik s n a l ti t ik s er an g håper det h je n e m , re e g tidli ut til og at vi når blir like bra flere."
Her lærer Changmaker sine mobagenter om Climate Justice kampanjen.
!
Flashmobs er når en større gruppe mennesker etter avtaler å møtes på et offentlig sted, gjør noe uvanlig for en kort stund, og oppløser seg raskt igjen. Slike korte demonstrasjoner kan også betegnes som skjult teater og organiseres vanligvis via mobiltelefoner, sosiale medier eller e-post.
bidrag! t t i d i G self.com
en kjempe"Jeg tror kampanjen blir tt filmen suksess etter å ha se iden. Det som ligger på kampanjes aper en sk blir veldig ”catchy” og e frivillige ”snakkis”. Vi har mang skal bli som jobber med at dette ntaktnett i stort. Vi har et stort ko g at dette uli utlandet og det er um ikke kan bli en hit."
our volvey tt ansikt. n i t u k i Sjek last opp d va de andre h n og også sekrever. Du kale u d n a Her k isasjonene et materia organ aste opp ann ferdigheten også l pp om urett ns leder – rop okrev at verde r! va og tar ans jen videre! mpan ! Spre kaolve yourself v In
Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 7[ 7
Her er noen av medlemmene i lokalgruppa. Fra venstre: Martha Lubiana, Silje Arnesen i midten og Elin Aamelfot.
Fredrikstad lokalgruppe - en kreativ jentegjeng
Tekst: Camilla Torbal Udenæs
Changemakers lokalgruppe i Fredrikstad består av seks jenter ved navn Elin Aamelfot (leder), Martha Lubiana, Bamidale Badejo, Marthe Hov Nilsen, Karine Hauge og Silje Arnesen. De fleste går siste året på musikklinja på videregående, noe som gjør dem til en kreativ gjeng.
Ligger ikke på latsiden Lokalgruppen har ennå ikke hatt noen stor aksjon, men det betyr ikke at de ikke er kreative eller ikke finner på ting. Denne gjengen sitter inne med uendelig mange kreative hjerneceller, så når det skal ha stor aksjon før nyttår, så kommer den til å bli veldig bra! Lokalgruppen møtes annenhver uke, men det hender at de hop- Om det skal bli aksjon på hovedkampanjen ("Det er typisk norsk å per over en uke. Som de selv sier det; ingen regler uten unntak. I tjene penger på krig") eller en aksjon i forbindelse med klimatopptillegg til å ha politiske møter er jentene gode venner og finner på møtet er ikke bestemt ennå, men de vurderer å ha klimaaksjon før sosiale ting sammen. Et sted du ofte kan finne dem, er stamkaféen nyttår og fredsaksjon på nyåret. Verdensspeilet. I tillegg prøver de å dra på kino sammen hvis det Fredrikstad-gruppa sprer ordet om Changemaker til klassegår en film som omhandler et aktuelt Changemaker-tema. For tiden kamerater, venner og bekjente. I fjor markerte de verdens aidsdag drømmer de om å arrangere en real paintball-match. ―Vi tenker å og i våres hadde de en tosiders artikkel i Fredrikstad Blad. To av unnskylde oss ved å koble den opp mot våpeneksportkampanjen, lokalgruppens medlemmer deltok på sommerSNU i Bergen og sier lederen Elin. begge deltakerne er enige om at det var utrolig lærerikt og Når jeg spør dem om hva deres beste minne sammen som lokalgruppe har vært, svarer de at Changemaker-kurset de hadde i våres er en verdig kandidat. Nesten hele lokalgruppas medlemmer ble skiftet ut for et års tid siden og derfor var det viktig å ha en kurshelg. Etter å ha lært mer om organisasjonen og blitt kjent med hverandre og lagt en ordentlig slagplan for gruppens framtid, fikk gjengen ”lokalgruppefølelsen”. Alle i lokalgruppen er enige om at Changemakers fem temaer er veldig engasjerende på hver sin måte, men alle har sine favorittema. Uansett er alle enige om at klima er veldig viktig akkurat nå på grunn av klimatoppmøtet i desember. 8 ] Changemaker Magasinet
spennene! Noen dager før valget hadde de en stor stand i sola hvor de delte ut cirka 300 flyers og oppfordret folk til å stemme klimavennlig. De fikk mye oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger. Folk stoppet opp for å høre og lærte noe nytt. Flere kom også bort til dem og sa hvor viktig arbeidet deres var. Fremover planlegger de aksjoner og satser stort på å verve nye yngre medlemmer til gruppen for at den skal bevares til neste år. De vil ha åpne møter, sosiale kosemøter og så vil de så klart lære mye mer. I tillegg skal noen av gruppens medlemmer delta på klimaseilasen til København. Klart lokalgruppe Fredrikstad kan forandre verden!
LOKALGRUPPER Changemaker Bergen Student v/ Sara Nes Thormøhlensgate 14 5005 Bergen Tel: 91114843 E-post: urtejento(a)hotmail.com
Changemaker Stryn v/ Tor-Øyvind Rand 6796 Hopland Tel: 97 13 05 61 E-post: changemaker_stryn@hotmail.com
Changemaker Bodø v/ Mariam Bugge Andersen Årlokkveien 31 8011 Bodø Tel: 93231932 E-post: changemakerbodo(a)gmail.com
Changemaker Sverresborg v/ Kristoffer Buran Byåsveien 70 7020 Trondheim Tel: 92010923 E-post: cmsverresborg@gmail.com
Changemaker Bergen Ung v/ Tobias Sønnesyn Titlestadveien 75 5243 Fana Tel: 41105311 E-post: cmbergenung@gmail.com
Changemaker Toten v/ Mari Mollerhagen Nøkleby 2850 Lena Tel: 97074783 E-post: mari_mollerhagen@hotmail.com
Changemaker Fredrikstad v/ Elin B. Aamelfot Jotneveien 46 1654 Sellebakk Tel: 47385398 E-post: changemaker.fredrikstad@gmail.com
Changemaker Tromsø v/ Mireille Jacques Stuertvegen 42 9014 Tromsø Tel: 91 13 00 60 E-post: : miellah@hotmail.com
Changemaker Fræna v/ Astrid Bøe Drejer Kleivaskaret 8 6443 Tornes i Romsdal Tel: 47 64 69 83 E-post: cm.fraena@gmail.com Changemaker Kristiansand v/ Tora Hove Ullestad Ravnåsveien 14 4619 Mosby Tel: 48094755 E-post: changemaker.kristiansand@ hotmail.com Changemaker Molde v/ Anne Marit Henden Holvegen 5 B 6414 Molde Tel: 47024820 E-post: changemaker_molde@hotmail.com Changemaker Oslo student v/ Silje Langaker Kvartsveien 11 1158 Oslo Tel: 46696433 E-post: silje.langaker@gmail.com Changemaker Oslo Ung v/ Thea Svensen Wolfsgate 2 a 0358 Oslo Tel: 92243143 E-post: thea_91@hotmail.com
Changemaker Trondheim student v/ Espen Gottschal Moholt Alle 28-33 7050 Trondheim Tel: 93084381 E-post: espen.gottschal(a)gmail.com Changemaker Tønsberg v/ Cathrine Kihle Vearlia 37 3173 Vear Tel: 45225517 E-post: CMtonsberg@hotmail.com Changemaker Øya v/ Eirin Harbak Øya vgs 7228 Kvål Tel: 40647314 E-post: eien_91(a)hotmail.com Changemaker Ålesund v/ Martin Corneliussen Myrlandshøgda 24 6020 Ålesund Mobil: 97156157 E-post: martin-tower@live.no
LEDER OPPSUMMERER Tekst: Ida Thomassen
Når jeg prøver å tenke på hva som har skjedd siden sist er det bare én ting som dukker opp på netthinnen – valget. Valgkampen har tatt all medieoppmerksomhet, og valgkampen har mildt sagt vært navlebeskuende. Det er kun én utenrikspolitisk sak som er viet oppmerksomhet de siste ukene, og det er saken om de to nordmennene i Kongo. Valgresultatet viser oss at velgerne ikke har tenkt på miljø og klima da de gikk med stemmesedlene til valgurnene. Klimaverstingpartiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittpartiet fikk flest stemmer, og småpartiene med miljøfokus gikk tilbake. Dette er alvorlig, og Changemaker må bare brette opp ermene og minne befolkningen og politikerne på vår tids største utfordring, klimaendringene. På klimatoppmøtet i København i desember skal vår klimafremtid avgjøres. Det er ikke bare klima vi har forsøkt å sette fokus på i valgkampen. Denne høsten jobber Changemaker med kampanjen ”Det er typisk norsk å tjene penger på krig”, som handler om norsk våpeneksport. Gjennom hele valgkampen har Changemakere over store deler av landet fotfulgt utenriksministeren og stilt spørsmål om norsk våpeneksport. Til slutt fikk vi ham til å love at regjeringen skal vurdere sluttbrukererklæring av alle land vi selger våpen til i neste stortingsperiode. Vi har imidlertid ikke sett utfallet av ”vurderingen”, så vi må bare fortsette å presse på. Men det har jo skjedd flere ting siden sist også. Sentralstyret og de politiske utvalgene har hatt oppstartshelg, og flere av lokalgruppene har hatt oppstartsmøter etter sommeren. Forberedelsene til høstSNU på Nesodden i oktober er i full gang, og bladene på trærne begynner å bli gule. Jeg liker høsten med alle fargene i lav høstsol, og gleder meg til fortsettelsen.
Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 9[ 9
Som utviklingsminister har Erik Solheim skapt historie for norsk gjeldspolitikk.
Norsk utviklingspolitikk de neste fire årene Tekst: Hannah E. Ander, Astrid Iversen, Frikk Nesje, Nina Rose og Pål B. Ulvedal
Velgerne har gitt tillit til fire nye år med rødgrønn regjering. I den nye regjeringserklæringen har Changemaker oppnådd store resultater. For å få en idé om hva de fire neste årene vil bringe, skal vi se tilbake på den forrige regjeringsperioden og på Changemakers politiske seire. I løpet av de siste fire årene har vi sett en regjering som har fått bistandsmidlene opp til 1 % av brutto nasjonal inntekt (BNI), dette opprettholdes i den nye regjeringserklæringen. Regjeringen har levert Utviklingsmeldingen Klima, Konflikt og Kapital og fremhevet behovet for en samstemt norsk utviklingspolitikk. Årlig gir regjeringen en melding til Stortinget om andre politiske områder som påvirker utviklingspolitikken. Regjeringen har også tydelig sett sammenhengen mellom klima og utvikling. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har blitt
10 ] Changemaker Magasinet
kåret til Champion of the Earth 2009 av FNs miljøprogram, og kåret som miljøhelt av Time Magazine. Politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam, tror denne ministerposten sannsynligvis nå vil deles i to. Han sier også at hvilken statsråd man har i et departement har mye å si. I skrivende stund er det regjeringsforhandlinger, og det blir spennende å se hvem den neste utviklingsministeren blir. Som denne artikkelen viser har Changemaker påvirket den nye regjeringserklæringen, men det betyr ikke at vi kan hvile på våre laurbær, vi må sørge for at politikken faktisk blir gjennomført.
Changemaker har påvirket gjeldspolitikken Uten Changemakers innsats på gjeld, hadde nok regjeringserklæring sett ganske annerledes ut. Gjeld var hovedtema for Changemaker i 2008. Vi hadde en kampanje der vi blant annet krevde norsk gjeldrevisjon der
Norge skulle slette eventuell illegitim gjeld og at Norge skulle jobbe for et internasjonalt regelverk for illegitim gjeld og ansvarlig långiving. I regjeringserklæringen står det at e for inter”regjeringen skal arbeid nismer for ka me nasjonale gjeldsslette gjeld, et im git ille behandling av regelverk for bindende internasjonalt gjennomføre ansvarlig långivning og Kostnader n. isjo en norsk gjeldsrev ikke forl ska ld gje ved sletting av trenge norsk bistand”.
Alle kampanjekravene er således blitt regjeringens politikk, nå gjenstår det å sørge for at regjeringen holder ord. Regjeringen som vi har hatt de siste fire
årene har vært progressive i gjeldspolitikken. Slettingen av gjelda etter skipseksportskampanjen i 2006 var en internasjonal begivenhet, da et vestlig land for første gang slettet gjeld på bakgrunn av illegitimitet og långiveransvar. Regjeringen har frontet illegitimitetsprinsippet i flere internasjonale fora.
Skatteparadiser og kapitalflukt Den sosialdemokratiske regjeringen har vært tydelig i sin kritikk av den uregulerte og uansvarlige økonomiske strukturen som har ført verden inn i en global finanskrise. I tillegg til å jobbe for internasjonale regler for ansvarlig långiving, har regjeringen erklært at den skal ”jobbe for bedre kontroll med finansstrømmene, bekjempels e av skatteparadis og ulovlige internasjonale pengetransaksjoner”.
Det er også viktig at de følger opp dette med handling. Kapitalflukten, gjennom blant annet skatteparadiser, er ti ganger høyere enn pengestrømmen som går inn i utviklingslandene. Det er derfor svært positivt av regjeringen vil jobbe med kapitalflukt. I kjølvannet av finanskrisa har Det Internasjonale Pengefondet, IMF, fått tildelt over 1000 milliarder til å hjelpe land med betalingsvansker. Dermed har de også fått en formidabel makt, en styrke de flere ganger tidligere har brukt til å gjennomføre økonomisk liberalisering og privatisering i landene de gir lån til. Regjeringen må presse på i arbeidet med å demokratisere og reformere IMF og Verdensbanken, og jobbe for at de ikke stiller krav om økonomisk liberalisering når de nå tildeler lån til mange land i vansker. Selv om det er enighet om dette i partienes programmer, ga den rødgrønne regjeringen nylig 30 milliarder betingelsesløst til IMF. Dette er penger som kunne blitt gitt med økonomiske krav. IMF har nylig gitt lån til en illegitim regjering i Honduras etter statskuppet tidligere i år. Vi kan med andre ord ikke stole på at gode partiprogram vil bety god politikk, men må fortsette å følge med og presse på for at de i alle fall følger opp det de har lovet.
Klima Det at Arbeiderpartiet har blitt større sammenlignet med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er nok ikke med på å styrke
regjeringas fokus på miljøsaken. I den neste Stortingsperioden står det klimaslag flere steder, både i København og i Lofoten og Vesterålen. Det er viktig at Norge øker sine ambisjoner for å få til en effektiv og rettferdig klimaavtale, og i praksis gjør sitt for å følge opp intensjonene i avtalen. Det er gledelig at regjeringen går inn for å kutte klimagassutslippene med 40 % innen 2020.
Handelspolitikk Den rødgrønne regjeringa har i Soria Moria I hatt en veldig god politikk på handel. Dette har likevel kun vært bokstaver på et papir. Norge later til å ha en utviklingsvennlig politikk, men den offensive posisjonen Norge har for å fremme eksport av norsk fisk, er ikke særlig utviklingsvennlig. I regjeringserklæringen står de at de skal arbeide for at det ferdigforhandles en ny WTO-avtale som sikrer norske interesser og gir fattige land bedre adgang til verdenshandelen. Her blir det viktig å holde øyne og ører åpne. Det er bekymringsverdig at regjeringen har inngått bilaterale frihandelsavtaler med utviklingsland. Her er det Arbeiderpartiet, gjennom Nærings- og Handelsdepartementet som har fått styre nesten uten innblanding fra andre. De har alt annet enn hensynet til utviklingsland i tankene, og har fått igjennom skadelige handelsavtaler uten noe debatt, hverken i offentligheten eller på Stortinget. Dette er det nå slutt på! Like før sommeren ble behandlingen av en ferdigforhandlet avtale mellom EFTA og Colombia i Stortinget utsatt. Dette var på grunn av massivt press fra frivillige organisasjoner, deriblant Changemaker, som pekte på at avtalen var skadelig for fattige i Colombia som opplever rettighetsbrudd. Den gjenvalgte regjeringen er nødt til å innse at en ikke bare kan se på norsk næringslivs interesser når en fremforhandler slike avtaler med utviklingsland.
Våpeneksport Også på dette feltet har Changemaker oppnådd utrolige resultater! I den nye regjeringserklæringen står det at regjeringen skal opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Det står også at regjeringen har som mål
Regjeringen har også sagt at arbeidet med en internasjonal avtale som regulerer uansvarlig handel med håndvåpen og ammunisjon, en Arms Trade Treaty, er et prioriteringsfelt for dem. Det er dermed håp for at kravene vi har på hovedtemakampanjen kan slå igjennom om vi står på og minner regjeringen på hva de har sagt. På den andre siden har den norske våpeneksporten aldri økt så mye som under den forrige rødgrønne regjeringen.
Norge i Afghanistan Det er lite som tyder på at det vil bli noen radikal endring av Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. I regjeringserklæringen står det at de t militære ”vil opprettholde de istan. I nær an gh Af i t engasjemente og i lys av dialog med våre allier te, kan det bli an ist utviklingen i Afghan dtrapping ne is dv gra aktuelt med en ment”. av vårt militære engasje
Changemaker mener at fred og demokrati ikke kan skapes med krig, og at Norge nå må legge en strategi for å trekke seg ut militært, samtidig som Norge må øke den humanitære deltakelsen i Afghanistan. SV er enige med Changemaker, men her står de alene. I utgangspunktet vil ikke dette være en diskusjonssak for regjeringen, men hendelser i Afghanistan kan føre til at regjeringen må tenke seg om flere ganger.
Rakettskjold I Soria Moria I stod det at Norge skulle arbeide mot et rakettskjold for Europa. Nå gjorde ikke regjeringen det, men heldigvis tok Obama grep denne høsten. Norge er kritiske til et rakettskjold, men regjeringen har ikke arbeidet mot opprustning av atomvåpen som hjertesak. Man kan ikke forvente at Norge alene hytter med neven om USA og NATO begynner å bygge ut regionale rakettskjold rundt Iran.
”å innføre sluttbrukere rkl alle land, og arbeide for æring fra norm i NATO. Regjeringenat dette blir for at merking og sporingsmvil arbeide for norske våpen og ammuekanismer bedres, og jobbe for nisjon utsystemer internasjonalt”. tilsvarende Changemaker Magasinet [ 11
DET STORE SPELET Tekst: Frikk Nesje og Camilla Torbal Udenæs Illustrasjon: Anne Ree
Ein treng eit gjennombrot i klimaforhandlingane! Avstanden mellom Nord og Sør er stor berre månadar før vi rettar auga mot København. Vil u-landa forsvinne i drakampane mellom USA, EU og Kina? Kvar står Noreg? I desember samlast verdas statsleiarar i København for å fullføre forhandlingsrunden om ei ny internasjonal klimaavtale. Ein skal vidareføre i-lands forpliktingar gjennom Kyoto-avtalen, samt innlemme USA og u-landa i eit avtaleverk. Bakteppet for klimaforhandlingane er eintydig. FNs klimapanel (IPCC) seier at det må handlast no for å unngå at klimaet endrar seg så mykje at endringane vert umoglege å snu. IPCCs prognosar viser at rike land må kutte sine utslepp med mellom 25 og 40 prosent innan 2020 (med utgangspunkt i 1990-nivå), helst så nær 40 prosent som mogleg. I tillegg må ein del fattigare land redusere veksttrenden i klimagassutsleppa sine med mellom 15 og 30 prosent. Det må internasjonal handling til for å stoppe global oppvarming. Tida byrjar å bli knapp, og nyare statistikk og vitskap visar at IPCCs anslag faktisk er for konservative. Ein kan ikkje lengre skyve problemet framom seg! Ein ser samstundes at fattige land skal inneha retten til å utvikle seg. 1,6 milliard12 ] Changemaker Magasinet
ar menneske lev framleis utan tilgang til elektrisitet. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) slår fast at verdas land skal bidra i fellesskap for å løyse klimaproblemet, men at bidraga skal variere ut frå ulike lands historiske ansvar for klimakrisa og deira økonomiske kapasitet til å løyse ho. Det vert av den grunn feil dersom land i Sør som allereie slit med ei fattigdomskrise også skal måtte ta på seg størsteparten av kostnadane knytt til å tilpasse seg klimaendringane og løyse klimaproblema.
Utsleppsforpliktingar
Fleire sentrale aktørar i klimaforhandlingane har no teke togradersmålet innover seg. Togradersmålet definerar kor mykje temperaturen kan stige før påverkinga av klimasystemet vert irreversible. Seinast ute var USA, Kina og India i sommar. Det er også dette målet som dannar utgangspunktet for posisjonane til Noreg og EU, samt fleire land i Sør. Det er imidlertid stor avstand mellom kva vitskapen krev, og kva reelle utsleppsmål rike land har lagt på bordet. Berekningar viser at forpliktingane land til no har vore villige til å ta på seg berre tilsvarar 13 prosent kutt innan 2020, mot mellom 25 og 40 prosent for å unngå endringar som er ugjennopprettlege. Sjølv om Obama har kome på bana, ventar ein framleis på USA. USA kan ikkje annonsere kor store klimaforpliktingar dei er villige til å ta på
seg før Senatet er ferdig med behandlinga av landet si nye klimalov. Det er moglegheit for at ferdigbehandlinga av lova ikkje vert ferdig før København-toppmøtet. Lova er også omstridt. Den pålegg berre USA å kutte utsleppa med ein prosent innan 2020, og opnar for høgare tollmurar mellom USA og utviklingsland.
Situasjonen i Stillehavet skildrar forholda under klimaforhandlingane ganske bra. Australia og New Zealand har lagt fram svake planar for utsleppskutt. Samstundes får nabostatane kjenne konsekvensane av klimaendringane hardt på kroppen. På øystatar som Tuvalu er folkets moglegheit til overleving trua. Folket på Tuvalu kallar klimaendingane eit «folkemord». Grunna liten vilje til å kutte klimautsleppa i Nord, har Tuvalu annonsert at dei innan 2020 skal vere karbonnøytrale. Tuvalu har ikkje tid til å vente på at rike land skal ta dette alvoret av klimaendringane inn over seg Den Afrikanske Union har gått så langt som å true med å boikotte forhandlingsmøtet i København. Grunnen til at den Afrikanske Union vurderar å ikkje møte opp i København er rett og slett fordi landa som har ansvaret for klimaendringane ikkje legg fram utsleppsmål som effektivt stoppar global oppvarming og heller ikkje legg nok pengar på bordet til klimatiltak i fattige land. Sør-Afrika er eit av landa som har lagt
fram krav om store utsleppskutt i rike land. Landet meinar at ein bør fordele den globale klimabyrden med utgangspunkt i premissa som står fastlagt i FNs klimakonvensjon. Altså med omsyn til historisk ansvar for krisa og kapasitet til å løyse ho. Dette gir Noreg ei utsleppsforplikting på 73 prosent innan 2020, meir enn dobbelt så mykje som Noreg sjølv har sagt seg villig til.
tyder på at denne summen kan vere for konservativ. Den må av den grunn sjåast på som eit minstekrav. I tillegg til finansiering av utsleppskutt, trengst også midlar til mellom anna tilpassing. Denne summen er vanskelegare å anslå. Gjennomsnittsanslaget ligg på over 60 mrd USD årleg. Kostnadane til kutt og tilpassing vert då til saman minst 160 mrd USD i året.
Noregs posisjonar under forhandlingane ligg festa i den nye regjeringserklæringa. Ein legg opp til å redusere utsleppa med 40 prosent innan 2020, i forhold til 1990-nivå. Ein føresetnad for dette utsleppsmålet bidrar til einigheit om ei ambisiøs klimaavtale der dei store utsleppslanda påtar seg konkrete utsleppsforpliktingar. Noreg legg seg altså i det øvre sjiktet når det gjeld å overhalde togradersmålet. Det er problematisk at det ikkje er spesifisert kor mykje Noreg tenke å redusere på heimebane, og kor mykje det skal kompenserast for gjennom karbonmarknaden. Noreg har lagt fram eit forslag om å inkludere karbonfangst og -lagring når det kjem til gjennomføringa av utsleppskompenserande tiltak i Sør. Dette er ein framgangsmåte som vil forlenge avhengigheita av fossil energi, og svekke viljen til å satse fornybart. På kort sikt vil konsekvensane imidlertid vere lågare utslepp av klimagassar. Andre norske forslag går på å redusere avskoging i Sør og inkludere internasjonal skipsfart i København-avtalen.
Problemet er at rike land i liten grad viser vilje til å levere. EU reknar med at store summar ville bli gjort tilgjenglege gjennom karbonmarknaden og i næringslivet. Av den grunn vert deira lovnadar mindre enn utviklingsland krev. Dette er medverkande til tillitskrisa mellom Nord og Sør. Mexico har lagt fram eit forslag som går ut på å opprette eit multilateralt fond for å skaffe til vege pengane som trengst for finansiering. Dei ser for seg at pengane som vert drive inn kan nyttast i Sør til finansiering. Mexico tenker seg å fordele finansieringsbyrden mellom ulike land i forhold til landets klimagassutslepp, befolkningsstorleik og økonomisk kapasitet (her BNP). Problemet er at historia viser at eit fond som byggjer på (i praksis frivillege) tilskot frå rike land ikkje nyttar. Andre fond med sanksjoneringsmoglegheiter har også vorte føreslegne, men fått mindre merksemd.
Når det kjem til Kina og India, er talen klar! Landa arbeider for at rike land skal ta på seg nye forpliktingar i København, men dei er sjølve ikkje villige til å ta på seg same type forpliktingar som rike land. Kina og India har låge klimautslepp per innbyggar, og meinar at dei av den grunn skal få fortsette veksten. Kina har imidlertid sett igang eit politisk program for å begrense utsleppsveksten, og er villig til å ta på seg ein type forpliktingar. India på si side meinar dei skal ha retten til å fortsette å sleppe ut sidan dei per innbyggar er langt frå same nivå som rikare land. India arbeider for at dei rike landa skal forplikte seg til å finansiere utsleppsreduksjonar i Sør. Ein ser nødvendigheita av å få med seg Kina og India i det nye avtaleverket for å kunne klare å stoppe klimaendringane effektivt.
Finansiering av klimatiltak
Problemstillingane knytt til finansiering er ved sida av forpliktinga til utsleppskutt det sentrale forhandlingsområdet. Spørsmålet går lengre enn kven som skal kutte. Det må også klarleggast kven som skal finansiere klimagasskutta. Ifølgje prognosane til IPCC må ein del fattige land førebu seg på å bremse veksten i klimagassutslepp. EU-kommisjonen har berekna at kostnaden ved å bremse utsleppsveksten i utviklingsland vil vere rundt 100 mrd USD i året. Andre konstnadsanslag
Eit forslag som absolutt burde fått meir merksemd er det norske. Forslaget går i all ut på at auksjonering av utsleppsrettar kan drive inn pengar til finansiering. Ein delar ut ein viss andel utsleppskredittar til kvart industriland, basert på deira utsleppsmål. I staden for at dei omtala kredittane delast ut gratis, tenkjer ein at ein held tilbake nokre av dei. Dei kredittane som vert heldne tilbake, delar ein ut ved hjelp av ein auksjoneringsmekanisme, slik at land som treng kvotane for å oppnå sine utsleppsmål kan kjøpe desse. Dette er eit forslag mange u-land støttar fordi det i stor grad sikrar stabil og trygg finansiering. Rike land hellar meir i retning tanken om eit fond. Det som er klart er at ein treng fleire mekanismar for å få inn nok pengar til finansiering av klimatiltak i Sør. Spørsmålet knyttar seg ikkje berre til korleis ein skal få inn pengane, men også til korleis dei skal kanaliserast. Mange fattige land meinar pengane skal kanaliserast gjennom UNFCCC, medan fleire rike land har større tru på Verdsbanken (WB). Problemet med å kanalisere pengane gjennom WB er at nokre av pengane til tilpassing vert låna ut til utviklingslanda, og ikkje direkte overført. Dette prinsippet vert feil, når historisk ansvar og økonomisk kapasitet ligg ein heilt annan stad. WB si klimasatsing inkluderar i stor grad også framtidig avhengingheit av fossil energi.
Til København
Det er desse spørsmåla som blir tekne opp på forhandlingsmøta denne hausten, og som ein skal prøve å avklare i København. Alle prosessar vert ikkje avslutta København, men målet er å ende opp med ein så konkret avtaletekst som mogleg. Det Noreg bør gjere før København-møtet er å auke ambisjonane om nasjonale klimakutt, og også seie kva vi finansielt vil bidra med. Det bør vere eit mål for eit ambisiøst land som Noreg å vere den beste i klassen under toppmøtet i desember. Noreg må i større grad enn før jobba inn mot strategiske land når det gjeld sitt forslag på auksjonering av utsleppsrettar for å sikre trygge og meir stabile klimamidlar. Noreg bør også streve for at den nye avtala vert bindande.
!
Changemaker krev at Noreg kjempar for ei rettferdig internasjonal klimaavtale som: Effektivt stoppar global oppvarming Sikrar fattige menneske sin rett til utvling Forpliktar Noreg og den rike delen av verda til å ta kostnadane
Changemaker sitt klima- og miljøpolitiske utval (PUKM) har vore representert på forhandlingane i Poznan og Bonn, og vil ta del på møta i Barcelona og København. PUKM har eit samarbeid med Natur og Ungdom og Spire i forhold til forhandlingsprosessen og mobilisering. Changemaker samarbeidar også tett med Kirkens Nødhjelp, Fremtiden i Våre Hender og Cicero – Senter for klimaforsking. Mange Changemakerar reiser saman med desse til København den 12. desember til 14. desember på danskebåten. Les meir om klimaseilaset på kirkensnodhjelp. no/klimaseilas. Som lokalgruppe kan ein skrive lesarinnlegg til lokalavisa si og arrangere aksjonar eller konsertar, for å fremje viktigheita av ei effektiv og rettferdig avtale i København. Ver kreativ, det skapar merksemd!
Skriv under på disse Climate Justicekravene. Klikk på tck tck tck på changemaker.no Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 13 [ 13
KULTUR FILM
MAT
Persepolis
Rettferdig og miljøvennlig gulrotkake
Anmeldt av Hannah Eline Ander
(spises med god samvittighet) 25 kakestykker:
Persepolis er en film som viser kompleksiteten ved å leve i undertrykkelse, det å føle seg fremmed og alene og det å gå fra barn til voksen. Både latteren og gråten henger løst når man ser filmen som allerede blir sett på som en moderne klassiker. Persepolis er en animasjonsfilm regissert av Vincent Paronnaud og Marjane Satrapi basert på Satrapis fire tegneserieromaner med samme navn. Filmen hadde premiere ved Cannes-festivalen i 2007 og vant Juryprisen, ble nominert til Gullpalmen og kritisert av Iranske talsmenn: "en film om Iran som på enkelte områder har presentert et urealistisk portrett av prestasjonene under og resultatene av den strålende islamske revolusjonen". Uttalelsen bekreftet ironisk nok regimet Satrapi kritiserer i filmen. Persepolis forteller historien om Marjane som vokser opp i Iran under den iranske revolusjonen og krigen mot Irak. Plutselig tvinges kvinnene til å bruke slør, regimekritikere kastes i fengsel og frykt for overgrep, forfølgelse og dødsstraff blir en del av hverdagen. Men ni år gamle Marjane vil ikke temmes. Under hijaben hører hun på AC/DC på walkmanen, bruker skinnjakke og skatesko for å ytre sin motstand. Hun stiller spørsmål ved hvorfor hverdagen plutselig ble annerledes og forguder hennes modige og radikale onkel som ble henrettet på grunn av hans politiske engasjement mot regimet. Filmen viser også hvor tøft det kan være å flytte fra hjemlandet sitt, til tross for faren ved å bli værende. Marjane flytter til Østerrike som tenåring fordi foreldrene vil at hun skal få seg skolegang uten å leve i fare. Men kampen mot å ikke bli satt i bås med undertrykkerne hun har flyktet fra er om mulig hardere for Marjane enn kampen mot undertrykkerne. Filmatisk sett er Persepolis estetisk og symbolsk gjennomtenkt, noe som styrker alle sider ved filmen. Den kunstneriske friheten man får av å bruke animasjon viser tydelig at Persepolis ikke kunne vært noe annet enn en animasjonsfilm. I tillegg til en fascinerende historie om ei lita jente fanget enten i hijab eller ensomhet, gir Persepolis innsikt i Irans historie, hvordan livet kan være under et totalitært regime og hvordan det er å være innvandrer og bli dømt for hvor man kommer fra. Nettopp på grunn av denne innsikten i noe som for mange av oss her i Norge er ganske fjernt, er Persepolis en film jeg vil anbefale på det sterkeste. 14 ] Changemaker Magasinet
6 økologiske egg 360 g faitrade-sukker 150 g margarin 300 g økologisk hvetemel 4 ts kanel 3 ts natron 2 ts vaniljesukker 330 g revet økologisk gulrot Ostekrem: 125 g kremost naturell 60 g margarin 4 dl melis 2 ts vaniljesukker 50 g økologisk gulrot til pynt
Framgangsmåte: Smelt margarin og la det avkjøle. Pisk egg og sukker til en luftig og stiv eggedosis. Tilsett margarinen i eggedosisen. Bland de tørre ingrediensene og sikt det inn i røren under forsiktig omrøring med en slikkepott. Tilsett så revet gulrot under forsiktig omrøring. Hell røren over i en langpanne (27 x 37 cm) med bakepapir i bunnen. Stek kaken midt i ovnen ved 175 grader i ca. 30 min. Visp sammen alle ingrediensene til en luftig krem. Bre ostekremen over kaken når den har fått avkjøle seg. Kan for eksempel brukes for å markere Verdens Aidsdag. Pynt så med gulrotstrimler formet som aidssløyfer. Nytes over en kopp rettferdig kaffe og diskusjon om ny rettferdig patent-avtale på aidsmedisiner. Fairtrade-produkter kan kjøpes på et antall dagligvarebutikker i Norge. Meny har et stort utvalg, det har også Coop Mega, Eurospar og Drageset. Spar, ICA, Smart Club, Coop Obs har noen varer, mens Rimi, Rema 1000 og Kiwi har et lite utvalg. Jo flere som etterspør rettferdige varer, jo større sjanse er det for at de havner i butikkhylla.
Foto: Camilla T. Udenæs
k alender 2.–6. novembersm: øte før København ng Siste forhandli Barcelona
: 3.–8.NOVEMBERFesti val c Oslo World Musi Oslo
”Nammo Dokumentaren Oslo
ket ” går på Cinemate
er: 9.–29. novembale Filmfestival n Oslo Internas jo Oslo
Nordens Mil jøver NORDEN
W TO-ministermøte Genève
1. desember: Verdens Aidsda Globalt
g
4. desember:
4.NOVEMBER:
11. november
2.desember: .– R E B M E v o n . 0 3
ndag
: 16–19 november Kirkemøtet Tønsberg
Korkonsert ”Eli
jah" i Grønland
kirke
deltar, ppa i Fredrikstad ru lg ka lo le he Så å si sl agent! at det blir stor og garanterer forhånds i døren, men kan es lg se r ette Bill igere penge! ruppa for en bill kjøpes av lokalg
OSLO
: 7–18. desember(Cop15) øte FNs klimatoppm København
er 12.–14. desem-Kbøb enhavn Klimaseilas Oslo Oslo
28. november Kjøpefri dag GLOBALT
Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 15 [ 15
Helsedirektøren på lag med Changemaker Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen bak pulten på toppen av Helsedirektoratet.
Tekst: Ingrid Aas Borge Foto: Nina Rose
Det er tidlig torsdag morgen i Helsedirektoratet. Stemninga er frisk, de fleste har sikkert sykla til jobben. Det står mengder med frukt til alle ansatte i resepsjonen, og forhåndsregler i disse svineinfluensatider er godt promotert. Oppe i 17. etasje, med balkong og utsikt over hele Oslo by sitter Bjørn-Inge Larsen, helsedirektøren. I motsetning til det de fleste sikkert er opptatt av å spørre helsedirektøren om for øyeblikket, er det ikke svineinfluensaen vi har lyst til å snakke om. Larsen er nemlig styreleder i den europeiske regionen i Verdens Helseorganisasjon, WHO. I skrivende stund er han i København på Europaregionens årlige møte. Én av fire hovedsaker som skal diskuteres, er å få satt ned retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell. Det mangler 4,3 millioner helsearbeidere i verden i dag, og mangelen er størst i de fattige landene som også har størst helseproblemer. Changemakers Hjernetyverikampanje fra 2007 satte fokus på den strukturelle urettferdigheten ved at helsearbeidere aktivt rekrutteres fra Sør til Nord. Changemaker mener at vi må forby aktiv rekruttering av helsepersonell fra utviklingsland med underskudd på helsepersonell. – I de europeiske landene i WHO er det nå en økende vilje til å se at rike land utgjør en trussel mot helsesektoren i fattige land og at vi påfører dem en urimelig belastning når vi aktivt rekrutterer helsepersonell fra dem, sier Larsen. Men dette har tatt tid. I fire år har helsedirektøren 16 ] Changemaker Magasinet
jobbet med dette her hjemme. Nå begynner han så smått å få gehør for kampsaken i WHO. Bjørn-Inge Larsen synes selv han er heldig som får lov til å jobbe internasjonalt med noe han synes er så verdifullt.
Hvordan har dette blitt en sak i WHO?
– Det var bistandssektoren som først satte problemet med mangelen på helsepersonell i fattige land på dagsorden. For fire år siden begynte Norge å jobbe med plandokumenter på utfordringene med helsepersonellmangelen her hjemme. Vi begynte å sette vårt behov for personell i sammenheng med hvilken effekt dette ville ha for fattige land der mangelen er dramatisk. Norge er nå det landet som på en vennlig måte dytter denne saken i WHO. Det skal diskuteres i alle de fem regionene i WHO i høst, men motstanden i Europa er mye mindre enn i de andre regionene, understreker Larsen.
Hva er det som skal diskuteres?
– I 2010 håper vi å ha fått på plass en ”Code of practice”, altså retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell. Disse retningslinjene skal baseres på de regionale innspillene vi får i høst. Slike retningslinjer er et mykt instrument som vi anbefaler landene å følge. De sier noe om at vi ikke skal føre en politikk som belaster land som har mangel på helsepersonell når vi fyller opp det vi trenger i våre egne land.
Så dette blir altså ikke et bindende regelverk?
– Nei, men retningslinjene vil være av tung moralsk betydning som sier noe om god etikk og hvordan landene bør opptre. Dette vil fungere fordi
det finnes organisasjoner som Changemaker, som i det offentlige rom synliggjør hvordan land bryter retningslinjer, som verden har bestemt seg for å følge.
Ser du for deg at forhandlingene regionalt vil gi utslag for enighet internasjonalt i WHO?
– Ja, det ser jeg for meg. Men det er usikkert hvor gode og hvor tydelige retningslinjene blir. Noen land kommer nok til å jobbe aktivt for å vanne ut en slik enighet. Larsen understreker også at det er viktig at de blir tydelige på at det må startes en storsatsning på utdanning av helsepersonell i hele verden. Rike land må skjønne hvor mye helsepersonell de selv trenger og justere seg slik at de utdanner etter egne behov. Å utdanne tilstrekkelig blir derfor minst like viktig som å stoppe aktiv rekruttering. – Vi må ikke ligge på etterskudd og ha alt for mange ubesatte stillinger her hjemme. På grunn av høye norske lønninger og at Norge er et godt land å bo i, vil disse stillingene være attraktive for helsepersonell i andre land og det vil skje en passiv rekruttering til Norge.
panjen: etyverik am n er j h orge må Kravene afra mener at Nfor ansettelse r e k m e g n r Cha net i dende regle innføre binersonell som er utdan p e av hels d. andre lan elverk må: lingsEt slikt reg ng fra utvik ri te ru k re e v kti els – forby aed underskudd på h land m r helsepersonell d som miste n la e ig ier opp tt e v fa t – kreve naell får erstatning som perso ar tapt ke må for det de h rstatning ik e k li s n e t r – fastslå amed bistandspenge betales
!
Husk Verdens Aidsdag!
1. desember er Verdens aidsdag. På denne dag arrangeres det markeringer verden over for å sette fokus på hiv og aids og minnes de som er rammet av pandemien. Også Changemaker markerer dagen, med stand og aksjon i Oslo og rundt om i landet. Changemaker mener problemer knyttet til hiv og aids er en del av de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet iverden, og jobber blant annet for bedre tilgang på aidsmedisiner og helsepersonell.
Hvorfor er det viktig at Changemaker jobber med dette?
– Fordi vi trenger samvittighetsrøster som minner oss om at det er viktig at vi gjør disse tingene. Changemaker skaper også oppmerksomhet rundt det, og er en viktig moralsk røst i samfunnet. Norske helsemyndigheter har lagt merke til at Changemaker klarer å se utover den norske navlen og sette internasjonale spørsmål på dagsorden. Larsen avslutter med å understreke at Changemaker er de eneste som har hatt demonstrasjoner på trappa til Helsedirektoratet, og det syntes han for øvrig var kjempeflott. Så, til alle som jobbet med hjernetyverikampanjen; det nytter! Men vi må fortsette å jobbe, vi har ennå ikke sett hva resultatet i WHO blir og det er heller ikke diskutert noen form for erstatning til fattige land som mister helsepersonell.
Vil du være med og aidsdag der du bor?markere Verdens nærmeste lokalgru Ta kontakt med pp på egen hånd, og e eller operer skolen din eller uten lag en stand på fo deler ut røde aids-s r Prix’n hvor dere aidskake (se side 14løyfer, rettferdig om Changemakers ) og informerer ar aids. Eller arranger beid med hiv og en aidskonsert på skolen din. Eller ta dags Changemaker-set godt gammelrundt i byen/bygda tunt og lusk deg og heng opp røde ainatt til den første dssløyfer før alle andre våkner!
Det var en hyggelig og imøtekommende helsedirektør som møtte Changemaker. Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 17 [ 17
Changemaker aksjonerte utenfor Våpenprodusenten på Kongsberg i september.
Hausten 2009: I fredens teikn Tekst: Dina Willemse og Astrid Horn Hogstad Foto: Nina Rose
Fredskampanjen til Changemaker rullar og går på snart sjette månaden. Det er tid for å kasta nokre blikk over skuldra medan vi pressar på for å auke kontrollen med norsk våpeneksport. For kva har vi eigentleg dreve med dei siste månadane? Kva har vi oppnådd så langt? Og kor går vegen vidare? Stalke Støre-turné:
Rundt om i heile landet har ivrige changemakerar troppa opp for å stille utanriksminister Jonas Gahr Støre til veggs med krevjande spørsmål om den norske våpeneksporten. Han har svart tolmodig og noko unnvikande på spørsmåla, men teke i mot dei med stor takk. På grunn av veldig bra lokalt oppmøte og engasjement, var det changemakarar på nesten alle stadene Støre besøkte, og han fekk oppfylgjingsspørsmål på det siste svaret han hadde gitt. Han skrytte av Changemaker og vår evne til å mobilisere og engasjere i viktige saker. Spørsmåla som vart stilt, handla om sluttbrukarerklæring, merking og sporing av våpen og ammunisjon og Noreg si rolle i ein internasjonal våpenhandelsavtale (ATT). I byrjinga av turnéen svarte Støre rakrygga at Noreg har verdas strengaste eksportregelverk, og at det ikkje trengs ei stor endring. Men er det godt nok å ha det strengaste regelverket i verda, når sjølv ikkje dette kan garantere at våpen ikkje havnar på avveie? Det syntes ikkje vi, og difor gav vi oss ikkje på å stille spørsmål til Gahr Støre. Dette viste seg å vere lurt. Gjennombrotet på turnéen kom nemleg då Gahr Støre besøkte Studentersamfundet 18 ] Changemaker Magasinet
på Ås. Her svarte utanriksministeren at sluttbrukererklæring til Nato-allierte skal opp til vurdering, sporingsmekanisme skal sjåast nærare på og Noreg skal fortsette å ha ei aktiv rolle i det internasjonale arbeidet. I vinter ville ikkje utanriksministeren diskutere anna enn at regelverket var godt nok, og at Noreg skal ta ein aktiv posisjon internasjonalt. No ser vi at han sakte men sikkert innser at verdens strengaste eksportregelverk har veikskapar vi kanskje må gjere noko med. Og vi har fått garantiar for at dette skal bli teke opp til vurdering i neste stortingsperiode. Det er klart vi kan endre den norske våpeneksporten!
profittør. Ei anna røyst som har løfta dobbeltmoralen i dette er journalisten og dokumentarfilmskaparen Erling Borgen, som mellom anna har skrive om det i Dagsavisen, og søndagsmagasinet til VG hadde før sommaren ein stor sak om temaet. Det tydelegaste teiknet på at dette er noko som også vert diskutert også på politisk hald er Gahr Støre si uttaling om at dette er noko dei skal sjå nærmare på i neste stortingsperiode, samt at eit fleirtal av partia støttar Changemaker sine krav.
Honnør til alle som stilte spørsmål og bidrog på anna vis! Stader Støre har besøkt er mellom anna Tromsø, Stavanger, Molde, Ås, Bergen, Trondheim og Oslo.
Dagsorden
Kontroll på norsk våpeneksport har blitt eit stadig heitare tema i den offentlege debatten. Sjølv om problemstillingane rundt Noregs betydelege rolle som våpen og ammunisjonsprofittør til tider har vore vanskelege å få merksemd rundt, er det tydeleg at Changemaker har greidd å setje temaet på dagsorden. I forkant av stortingsvalet fekk mange av partia, etter innspel frå CM og andre fredsorganisasjonar, inn nye fredsmoment i sine partiprogram. Sjølv om temaet ikkje vart det største i valkampen har bevisstheita rundt saka auka, innad i partia så vel som til Kari og Ola Nordmann. Til dømes har vekeavisa Ny Tid hatt mange kritiske artiklar og innlegg knytt til problematikken som fylgjer den doble rolla Noreg har innteke: som fredsnasjon og krigs-
Ida Thomassen ble intervjuet av NRK under våpena
Framover:
Hausten 2009 står som kjent i fredspolitikkens teikn. Changemakerar over det ganske land skal aksjonere, debattere, overtyde lokale avgjerdstakarar, dra med seg vener og ukjente, samle inn underskrifter, arrangere konsertar, filmkveldar og på alle tenkelege og utenkelege måtar skape blest og merksemd rundt den manglande kontrollen med norsk våpeneksport. I samband med dette vert det fyrste veka i februar arrangert ei ekstremaksjonsveke som alle changemakarar som vil kan delta i. Ekstremaksjonsveka (hipt forkorta X3MAV) kan fyllast med alt det lokalgruppene ynskjer, berre fantasien set grenser! Ideen er at det på fantasifullt og synleg vis skal setjast fokus på våpeneksport mange forskjellige stader i Noreg, innanfor tidsramma 1.- 7. Februar. Har dykk idear til kva som kan vere morosamt å gjere på dykkar heimstad, ikkje nøl med å byrje å myldre, planleggje, dele ideane med andre og tenke stort og høglydt!
underskrifter fram til kampanjeavslutninga i februar. Denne konkurransen kan alle lokalgrupper og kvardagsaktivistar vere med på, og fokuset er på skular rundtomkring. Skriv, mas og saml, og send antall underskrifter til fredsutvalget@changemaker.no! CMs heimeside skal jevnleg oppdaterast med korleis dei ulike skulane ligg an, og bloggen klartvikan.wordpress.com kjem også til å fylgje konkurransen tett. Vinnaren vert presentert på VinterSNU i Molde, og hedra og premiert som seg hør og bør. Med andre ord: her er dette berre å hive seg på!
Changemaker markerte fredsdagen utenfor Stortinget
Fredsutvalget lagde en lovbok med hull som kunne tettes med f.eks. sluttbrukererklæringer.
Det er også stort rom for anna og meir generell aksjonisme gjennom heile hausten og vinteren. Hugs at det ikkje treng å vera storslått for å ha ringverknader! Eit avisinnlegg, eit skuleforedrag, ei underskriftsliste på tur mellom benkeradar eller utdeling av fredelege og lune bollar kan alt saman vera med på å løfte bevisstheita omkring Noreg sin dobbeltmoral på fredsfronten.
Skulekonkurranse
På HaustSNU vart det lansert eit feiande flott, nytt konsept, nemleg ein underskriftskonkurranse der målet er å samle inn flest
aksjonen i Kongsberg.
Sang: Klikk klikk, kuler i magasinet/ bang bang, folk mister livet/ det er typisk nooorsk å tjene penger på kriiig.
Changemakere med glimt i øyet.
Changemaker Magasinet Changemaker Changemaker [ 19 Magasinet Magasinet [ 19 [ 19
Utviklingslandenes klare tale for en Arms Trade Treaty
Fra FN-bygningen i New York.
Tekst og foto: Hannah Eline Ander
I juli var politikere fra hele verden samlet i New York for å diskutere hva målet for en Arms Trade Treaty skal være, hva den skal inneholde og hvordan den skal fungere. Sammen med aktivister fra hele verden travet jeg FN-bygningens ganger for å følge med på diskusjonene rundt en Arms Trade Treaty. Kenya tok ordet i den store salen i FNbygningen i New York og fortalte at Afrika mister ca 20 milliarder amerikanske dollar i året pga borgerkrig og opprør og at 95 % av Afrikas mest brukte våpen i konflikter kommer fra land utenfra Afrika. Behovet for en internasjonal avtale på handel med håndvåpen – en Arms Trade Treaty har aldri vært tydeligere.
Kritiske stemmer tapte terreng Flere land er kritiske til en Arms Trade Treaty da de er redde for å bli ekskludert fra verdens våpenhandel og tape penger eller viktig innflytelse steder de har klare interesser. Disse stemmene tapte likevel mot de klare talene fra de som rammes hardest av den ukontrollerte våpenhandelen, nemlig utviklingslandene som må hanskes med våpen og ammunisjon på avveie. Som norskfødt jente på 22 år uten noen som helst opplevelse av hvordan det er å leve i et samfunn preget av krig og fattigdom kan jeg aldri få uttrykt behovet for en internasjonal kontroll på handel med håndvåpen og ammunisjon like godt som de som rammes selv. Liberia, Elfenbenkysten og Guatemala får dermed sette punktum og utropstegn for viktigheten av en kontroll på den internasjonale våpenhandelen for denne gang. De neste avsnittene er utdrag fra innleggene deres i New York i juli. 20 ] Changemaker Magasinet
Liberia: «14 år med borgerkrig og tap av utdannelse, penger og helsetilbud» Det er vanskelig å sette tall på kostnadene og tapene Liberia har hatt etter 14 år med krig. Og dette gjelder ikke bare Liberia. Mange land bruker masse ressurser på å bygge opp landet sitt etter krig. Væpnet vold og konflikt hindrer – og har hindret – land fra å utvikle seg, og derfor støtter Liberia en sterk Arms Trade Treaty. Mange barn har i dag bedre tilgang til våpen enn til skolebøker. I Liberia har vi en hel generasjon uten utdannelse. Veier og sykehus ble ikke bygd på 14 år. Ringvirkningene av mangel på utdanning, infrastruktur og helsetilbud er ubeskrivelige. Vi må ikke bare se på hvordan borgerkriger oppstår, men også på hvordan de blir gjort mulige. Ikke bare se på krigsherrene, men også de som støtter dem med våpen og ammunisjon.
ammunisjon viktig for hvordan demokratiet utvikler seg og virker i praksis, og lov og orden. Rettssystemer i Latin-Amerika er overbelastet med tusener av våpenrelaterte saker. Sammenhengen mellom spredning av våpen og utvikling er lett å se. 70 % av våpnene er ulovlig registrert men lovlig produsert.
Elfenbenkysten: «like mange ofre som under 11. september hver dag i 16 år» Vi kan ikke unngå å si noe om det vårt kontinent går igjennom på grunn av den ukontrollerte spredningen av håndvåpen og ammunisjon. Dette er hovedgrunnen til voldelige konflikter i Afrika. Disse våpnene krysser grenser og fôrer konflikter. De siste 16 årene har vi hatt tre millioner ofre i Vest-Afrika. 90 % av disse var sivile, 80 % av disse var kvinner og barn. Det er like mange ofre som under 11. september hver dag i 16 år! Vi kan ikke være stille.
!
Guatemala: «70 % av våpnene i LatinAmerika er ulovlig registrerte, men lovlig produserte» Latin-Amerika står for 42 % av verdens dødsfall som følge av væpnet vold. De fleste ofrene er ungdom under 25 år. I samfunn som nettopp har opplevd krig er spredningen av våpen og
Ukontrollert spredning av våpen påvirker et lands økonomiske utvikling. Investeringer uteblir, selskaper og organisasjoner forlater landet på grunn av usikkerheten det fører med seg. Spredningen har også følger for turistindustrien og påvirker og øker migrasjonen til andre land. Dette viser hvordan våpen produsert av andre land påvirker landets egen utvikling og sikkerhet, og man ser derfor hvorfor et internasjonalt instrument vil ha betydning for menneskelig sikkerhet, økonomisk utvikling og muligheter.
Arms Trade Treaty: Arms Trade Treaty kan bli verdens første globale avtale på våpenhandel, og diskuteres nå i FN. Om ting går rett vei vil avtalen forby uansvarlig og ukontrollert handel med konvensjonelle våpen og ammunisjon. Den ukontrollerte spredningen av håndvåpen og ammunisjon er et enormt hinder for utvikling og sikkerhet over hele verden, og det er tydelig at internasjonale grep må tas.
D R A A ØG JON UP R E D L E J SCH
changemakeren
Tekst: Magrete Vinnem
Jon Øgaard Schjelderup (18) fra Bryne har nettopp tilbrakt helgen på en skole langt inni den finske skogen på Changemaker Finlands høstSNU. Nå sitter han på flyplassen i Helsinki og venter på flyet til Oslo. Helst skulle han tatt toget hele veien hjem.
1. Beskriv deg selv med tre ord: Åh, den er vanskelig! Ehhh... Engasjert... lyttende, og litt distré. Eller, ganske distré av og til.
9. Hva er ditt favorittland i Sør? Kanskje Chile, fordi jeg har lest en del bøker derifra. Men akkurat nå leser jeg bøker fra Iran, så da er jo det også et slags favorittland for øyeblikket.
2. Hva er det morsomste du har gjort i Changemaker? Våpendemonstrasjonen med 17. mai-tog i Bergen på sommerSNU i år.
10. Hva er din gode miljøsamvittighet? Kanskje det at jeg reiser alltid med tog så godt det går an. Sitter jeg på flyplassen og sier, hehe. Men jo, jeg kjøper jo også en del brukte klær. Også har jeg lyst til å lære meg å strikke, så jeg kan strikke klærne mine.
3. Hva er det særeste du har spist? En slags japansk rett med rått egg, soyaolje, grønnsaker og kjøtt og noe greier. Det stod midt på bordet og putra i en panne, hos farmor. 4. Hva er favorittidealist-t-skjorta di? Den vanlige Changemaker-t-skjorta, faktisk. 5. Hva vil du helst ikke bli sett i: En senka Volvo med teknomusikk og sotete vinduer. 6. Hva slags musikk hører du på? Jazz, elektronica, og mye ny klassisk. 7. Har du et godt slagord som kan trykkes på en button? Åh, jeg har mange. For eksempel: Trær gror ikke på penger heller. 8. Når skjønte du at du var kommet i puberteten? Når folk fortalte meg at jeg hadde fått en mørkere stemme. Det hadde ikke jeg merket noe til.
11. HVA GJØR DU OM TI ÅR? Hva gjør du om ti år? 12. HVEM ER DITT FORBILDE? Det er litt klisjé, men jeg må si Gandhi. Fordi jeg er inspirert av den enorme ikke-voldsbevegelsen han skapte. Og ellers er foreldrene mine forbilder. 13. HVA HADDE DU GJORT DERSOM DU VAR EN BLÅ SEBRA? Nei da... hadde jeg malt meg brun og blitt en hest. 14. HVA ER DITT MOTTO? Å alltid prøve å gjøre så godt en kan for en sak. Så hender det jo at jeg ikke alltid følger mottoet helt, men jeg prøver. 15. HVA SKAL DU GJØRE NÅR DENNE SAMTALEN ER OVER? Da skal jeg vente enda en stund til, før flyet fra Helsinki til Oslo går. Kiitos! (Takk på finsk) Changemaker Magasinet [ 21
HøstSNU på Nesodden 9.–11. Oktober Tekst: Nina Rose Foto: Nina Rose og Kristin Flacké
Helgen begynte med Landsstyremøte på fredagen og SNU rullet i gang samme ettermiddag. Det første på programmet var Changemaker for nybegynnere (for de som er nye i bevegelsen). Kokkene serverte deilig chilisuppe til middag. Etter måltidet lekte vi bli-kjent-leker og koste oss med kaker og quiz på snabelkafé. Lørdagen var fylt med politiske og kreative verksteder. På de politiske verkstedene kunne man lære om Norges næringsinteresser og utviklingshensyn i konflikt, Israel/Paletina og Afghanistan-konflikten, tilgang på aids-medisiner, skatteparadiser og kapitalflukt og klimatoppmøte i København.
!
Mia fra lokalgruppe Trondheim student var med å male bannere til aksjonen.
blir Neste SNU i Molde VinterSNUbruar. 12.-14. fe
Intet SNU uten åpen scene
Vi fikk høre mer om klimaforhandlingene som pågår, Involve Yourself kampanjen, og fredsutvalget fremførte et skuespill i ekte Ivo Caprino-stil om kampanjen Det er Typisk norsk å tjene penger på krig! Av kreative verksteder kunne man lære å lage film og publisere de på Youtube, danse salsa, gå tur i det fine høstværet, lære å skrive navnet sitt på arabisk eller diskutere privilegier og maktbruk. Lørdagskvelden var det festmiddag med afrikansk meny. Flere av guttene stilte i dress og jentene i skjørt eller kjole. Etter middag var det åpen scene med sang, diktlesning og revyinnslag. På søndagen var godværet borte, men SNU-deltakerne trosset regnet for å feire innstramningene på våpeneksportregelverket i den nye regjeringserklæringen. For å vise at det haster å gjøre ord til handling samlet Changemaker inn nærmere 400 underskrifter på Aker Brygge i Oslo. Mens enkelte samlet inn underskrifter, var det andre som sang og pusset et flere meter langt maskingevær og store patroner, som politisk utvalg for fred hadde laget. Fra en bannerkledt liftmaskin sang changemakeren Thea Sofie Rusten opera med politisk vri. Etter aksjonen var det godt å komme til kantina til Changemaker og drikke varm kakao, spise suppe og se bildefremvisning fra en svært vellykket helg. SNU står for Sør/Nord/Utviklingsseminar og arrangeres tre ganger i året.
Flere lærte å danse salsa på SNU. 22 ] Changemaker Magasinet
Elin og Bamidale fra Fredrikstad lokalgruppe meldte seg på kreative verksted.
Det var gøy å leke ute innimellom det faglige programmet på lørdagen. Fra venstre: Mathilde fra Volda, Becky fra USA, Marjo fra Finland og Tuva fra Ås.
Under Åpen scene fikk vi se et annerledes talkshow. Her med Einar og Arne.
Det regnet under SNU-aksjonen, men alle holdt humøret oppe.
Andrine fra Molde koste seg på festmiddag.
Quiz
Tekst: Tuva Krogh Widskjold
1. Hvilket år så Changemaker dagens lys? 2. Øygruppa Tuvalu er svært utsatt for vannstigningen som kommer som resultat av klimaendringene. Hvilket språk snakker de på Tuvalu?
Kilder: www.slettgjelda.no www.framtiden.no www.changemaker.no www.klimaloftet.no www.globalis.no www.fn.no www.side2.no
3. Hva er Tuvalus eneste eksportvare? 4. Hvilken FN-dag fant sted 15 september? 5. Hva heter kampanjen som finner sted i 2009 og er et samarbeid mellom Changemaker, Kirkens Nødhjelp, Den norske kirke og Norges Kristne Råd? 6. Hva skal pengene fra fasteaksjonen 2010 gå til?
SMÅPLUKK
7. Hvor stor del av Norges klimagassutslipp kommer fra vegtrafikk? 8. Når og hvor finner klimatoppmøtet i 2009 sted? 9. Hvilket språk er offisielt i Surinam? krone rike land gir i bistand? 11. Hvem ble kåret til årets changemaker under sommersnu i Bergen 2009?
Julegavetips Gi en gave fra Kirkens Nødhjelp. I år kan du i tillegg til geiter og kyllinger gi rettferdig kaffe og sjokolade, eller kondomer. Bestill på: gaversomforandrerverden.no. Eller kanskje du vil kjøpe en flott Gidde-bok til 100 kroner? Da kan du sende en e-post til nir@nca.no.
VISST
E DU A T ...
kiribatisk 1 . 19 9 2 , samoisk , k , engelsk 2. Tu vals tt t k ok o snø ti ra k 3. Tørke g for demo asjonal da Jus tice 4. Intern r) Climate fo k tck time dringene 5. (tck tc ed klimaen es møte m 6. Fattig 7. Ca 1 /5 d e s emb er . pan s k . ssisk og s hav n 7.–18 fransk , ru 8. K ø b en , engelsk , k , kinesisk 9. A rabis
12. Hva er hovedfokus i årets Involve Yourself-kampanje?
10 . 5 illemse 11. Dina W heter eskerettig 12 . M e n n
10. Hvor mange kroner betaler fattige land i gjeldsnedbetaling for hver
... Norge er det landet i verden der det forbrukes mest elektrisk energi per innbygger. ... Det er umulig å slikke seg selv på albuen ... aprikosen opprinnelig stammer fra Armenia? ... Én nordmann slipper ut like mye CO2 som 87 nepalesere. ... Somalia er det eneste landet i Afrika hvor hele befolkningen snakker det samme språket. ... En liten innsjø i Brasil kan inneholde flere fiskeslag enn det finnes i hele Europa ... gapminder.org er en nettside med målet å presentere statistikk fra verden på en spennende måte? ... Verdens største leketøydistributør er McDonalds. ... Forventet levealder i Swaziland er 40 år. ... Det språket som regnes som vanskeligst å lære i verden er baskisk. Det har ingen likheter med noe annet språk i verden. ... Hjelpeorganisasjonen Leger uten grenser vant Nobels fredspris i 1999 for sin banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter. ... Det finnes 39 små øystater med u-landsstatus. ... Changemaker i 1998 presset Norsk Hydro til å stoppe gruveplaner som ville tatt levebrødet fra 30 000 mennesker tilhørende et urfolk i Orissa, India. ... De fleste land har en utenlandsgjeld. USA er det landet i verden med størst utenlandsgjeld, mens Norge ligger på 17. plass.
Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 23 [ 23
Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo
Jonas Gahr Støre: – Jeg ber alle vurdere å melde dere inn i Changemaker! Sagt under studentfestival på Blindern 20.08.2009
– Dere er tøffe nok. Det har jeg fått merke under denne valgkampen. Sagt til Ida Thomassen på Studentersamfunnet i Ås. 08.09.2009
Audun Lysbakken: – Mange års press fra SV og organisasjoner som Changemaker og resten av fredsbevegelsen har fått Ap til å begynne en snuoperasjon. Om fremskrittene for strengere norsk våpenkontroll til Ny tid 16.10.2009.
Erik Solheim: – Changemaker er norsk ungdom på sitt aller beste. Uttalelse til Vårt Land 27.06.2007.
Klipp ut og send din underskrift gratis. Ellers kan du skrive under på vår nettside changemaker.no eller send sms våpen + ditt navn til 2242.
Kirkens Nødhjelp Svarsending 3005 0092 Oslo Norge er en av verdens største våpeneksportører, og mangler vilje til å forhindre at norske våpen og ammunisjon havner i gale hender.
Krev at Norge tar ansvar og får kontroll over norsk våpeneksport! Håndvåpen og ammunisjon på avveie dreper uskyldige mennesker og forlenger og forverrer kriger og konflikter i utviklingsland.
Jeg krever at Norge må: kreve sluttbrukererklæring av alle land vi selger våpen og ammunisjon til innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon arbeide aktivt for at dette inkluderes i en internasjonal bindende våpenhandelsavtale under FN
Underskrift: 24 ] Changemaker Magasinet
E-post: