NUMMER 4 2013/2014
PETR CECH
MATIC - FOY - TAMBLING TIL NORGE SESONGEN TIL NÅ
INNHOLD #4 4 Lederen har ordet
12
6 Sesongen til nå 10 Landslagsoppdrag 12 Lønnsrapport
LØNNSRAPPORT
14 Gull og glitter 20 Foy 24 Fremmedlegionen 32 Tambling til Norge 36 Nemanja Matic 40 Rekorder i fast grep 44 Spissproblemet
48
48 Hvor er de nå? 50 Billetter fra CSN
RANIERI
6
SESONGEN TIL NÅ
56 Legenden 59 Quiz
CHRIS FOY
Redaktør: Vidar Helseth Øvrige bidragsytere: Christopher H. Sandøy, Even Strete, Henning Christensen, Jørgen Holmemo, Fredrik Stang, Andreas Moen.
20 Layout: Jarl-Håvard Holen Trykk: Printing, Oslo Forsidebilde: Scanpix Annonsere? Kontakt: vidar@chelsea.no
SUPPORTERN #4 2013/14 | 3
evenstrete LEDERENS AVSPARK
FANTASTISK UTVIKLING! Siden 2007 har jeg vært leder av Chelsea Supporters Norway. Jeg har sagt til valgkomiteen at dette blir min siste sesong og jeg håper de finner en som brenner for Chelsea og kan ta oss enda mange steg videre. Jeg har hatt en utrolig tid som leder av CSN. Vi har utviklet oss fra å være ca. 400 medlemmer til nå å være over 2500. Det som er viktig er at mange blå nå kjenner til supporterklubben og vet at vi er mange og mange engasjerer seg enten det er i sosiale medier, arrangementer i Norge og reiser til Stamford Bridge osv. Høydepunkter er det mange av! Mine personlig på det sportslige er vel disse: 3. Når jeg var tilstede på Stamford Bridge i kampen mot Wigan 2010 slo de 8-0 og vant ligaen. 2. Når vi slo hovedfienden Liverpool i FA Cupfinalen i 2012. 1. Utvilsomt 19. mai 2012 i Munchen. Der fikk vi revansj for Moskva. Say no more! Men hva er egentlig viktigst av det vi driver med? Det er selvsagt kameratskapet. At folk i ulike aldre kan ha så mye sammen og så mye moro! Jeg har blitt kjent med så mange hyggelige mennesker, Jeg er sikker på at mange dem blir venner livet ut, Det er selvsagt helt uavhengig av Chelsea sin sportslige suksess.
En svakhet med CSN når det gjelder arrangementer er det blir for mye Oslo fokus, men det er vanskelig å legge julebord etc. til andre steder. Vi trenger ildsjeler som kan dra i gang. CSN vil støtte dette om gode forslag
VI HAR UTVIKLET OSS FRA Å VÆRE CA. 400 MEDLEMMER TIL NÅ Å VÆRE OVER 2500. legges på bordet. Noe vi vurderer for neste sesong er å legge julebordet like godt til London kombinert med felles tur! Men på pubene i Oslo, har vi og skal fortsette å ha det gøy. Det har vært store høydepunkter på Belfry, Sidesporet og Dirty Cow. Nå er det Bohemen som gjelder for oss blå og der er alle velkommen helt uavhengig av eventuelle norske lag(Inkludert LSK!). Kjell Grønningen som driver Bohemen sa for noen år siden at når Chelsea spilte kom det like mange som når Scunthorpe hadde match… Et høydepunkt var derfor på Bohemen i semifinale i CL mot Atletico Madrid. Vi satte ny omsetningsrekord for en hverdag. Dette var tidenes rekord og jeg skal love dere at det er fullt der nå VIF spiller! Vi kan nå si vi har overtatt puben og er en av de klubbene med desidert flest fans på de store kampene. Vi har danket ut lag som Arsenal, Spurs og City som lenge har hatt Bohemen som sin pub. Dette viser også at mange i CSN har funnet blå sjelevenner! Hva så med CSN og fremtiden? Jeg mener den er svært lys! Det er mange små jenter og gutter som løper rundt med vakre blå drakter så potensialet
4 |
er stort. Finnes det kreative sultne blå ildsjeler må dere ta kontakt. Her har dere en kjempemulighet til kombinere blå lidenskap med moro og samtidig utvikle en solid drevet supporterklubb! Det skader heller ikke at økonomien er svært god så muligheten er mange! Hva skal så jeg gjøre? Jeg vil hjelpe CSN og kan om ønskelig for eksempel arrangere en Fellestur til London. Og akkurat som Frank Lampard vil jeg alltid være True Blue. Jeg vil reise masse til England sammen med gode kamerater og delta på CSN sine arrangementer og se fotball på Bohemen. Kommer til å bruk mindre tid på CSN men masse på Chelsea. Hva ville livet vært uten?? Take care! Takk for din støtte og oppslutning om Chelsea Supporters Norway.
Even Strete Leder Chelsea Supporters Norway
SUPPORTERN #4 2013/14 | 5
Bare nesten for den lille hesten TEKST: HENNING CHRISTENSEN
TRANSFORMASJON OG PROGRESJON FREMFOR TROFEER. TROSS SLIK PRIORITERING VAR CHELSEA NÆRE Å NÅ TIL TOPPS I MOURINHOS COMEBACK-SESONG. Av eksperter og medieaktører ble Chelsea spådd å krige i toppen i 2013/14-sesongen. Noen anså til og med Vest-Londons blå helter som favoritter til å vinne. En undersøkelse nettstedet Goal.com gjorde blant sine lesere, viste at Chelsea, med 31,7 pro-
6 |
sent av stemmene, var favoritt til å vinne ligagullet. Enkelte bookmakere ga også lavest odds for Chelsea-triumf. Fra Chelsea-hold derimot, nærmere bestemt fra hodet til José Mourinho, ville sesongen alltid være en transformasjonssesong. En sesong for fornyelse av troppen. Det var et Mourinhokomponert Chelsea-lag som vant Premier League i 2005 og 2006 og som i årene etter hang med i kampen om de største titlene helt til mai. Nå som han er tilbake i London ønsker
han å gjenta denne bedriften, ved å skape et slags Mourinho-Chelsea 2.0.
Mourinho tilbake Men altså, uten nødvendigvis å vinne noe på første forsøk. Mourinho hadde ingen planer om å konstatere offentlig at han hadde forventninger om å vinne noe. I stedet handlet sesongens pressekonferanser gjerne om underpresterende spisser, det engelske fotballforbundet, dommere og – kanskje mest underholdende – motstandernes managere. I tillegg ville han foran sin comeback-sesong understreke at
SESONGEN OPPSUMMERT han nå var ”The Happy One”. Og han så vitterlig blid ut til å begynne med, men etter hvert som alvoret begynte å komme skikkelig i gang, returnerte Mourinho sakte, men sikkert tilbake til en tilstand der både fans og fotballverdenen for øvrig kjenner ham best. FA- og dommerkommentarer sikret portugiseren en ny bunke bøter, samtidig som han stadig opprettholdt overtaket på Arsène Wenger, en mann han tydeligvis elsker å provosere. ”En ekspert på å mislykkes” var Mourinhos dom over sin franske rival i sesongen som gikk. Helt heldig med uttalelsen skulle han ikke bli, siden Arsenal vant FA-cupen og Chelsea sto tomhendte igjen, men i kampene mellom Chelsea og Arsenal var det Mou som trakk det lengste strået. Et strå mye lengre enn Wengers. Det er bare å trekke frem kalasseieren 6-0 på brua 22. mars, og Mourinho har vunnet managerduellen på knockout. Og det i Wengers kamp nummer ett tusen som Arsenal-sjef. Snakk om å ødelegge en annens party og lage fest for seg selv! 6-0-kampen mot Arsenal står frem som et av sesongens soleklare høydepunkter. Og det etter at Mourinho hadde gått vekk fra den mer offensivt orienterte, utfoldende taktikken fra starten av sesongen til noe tryggere og mer defensivt orientert. I motsetning til andre managere i Premier League, viste Mourinho nemlig atter en gang at han ikke er redd for å tilpasse seg hvis hans opprinnelige plan ikke fungerer. Det medvirket til at Chelsea til slutt slapp inn færrest mål i ligaen, noe som nok var største årsak til at laget nådde så langt som det gjorde, gitt scoringsvegringen blant spissene. Det sikret også det som nok er det aller største høydepunktet fra sesongen: 1-0-seieren borte mot Manchester City 3. februar. Før dette hadde ikke City tapt poeng på hjemmebane i ligaen.
— En liten hest Petr Cech i mål. Branislav Ivanovic, César Azpilicueta, Gary Cahill og John Terry i forsvar. David Luiz, Ramires og Nemanja Matic i et midtbanetriumvirat som ble for sterkt for Citys offensive spillere. Og Eden
Hazard, Oscar og Samuel Eto’o på topp. Sammen med spillernes rollefordeling og instrukser ble Mourinhos kampplan i City-kampen stående frem som et taktisk mesterstykke. Selv britiske medier var rause med godordene i retning Mourinho etter kampen. Kampen viste også at Mourinho er en mann for de store kampene, de store øyeblikkene. Og, til sist, at City slett ikke er uovervinnelige. Etter kampen ledet Arsenal ligaen med 55 poeng, med 14 kamper igjen. Chelsea og Manchester City lå begge to poeng bak. Men noen tittelsjanser ville fortsatt ikke Mourinho snakke om: — Tittelkampen står mellom to hester og en liten hest som trenger melk og som trenger å lære å hoppe. Kanskje kan vi være med å race neste år. Mourinhos taktiske valg var imidlertid ikke alltid like gode og synlige, og de ble heller ikke alltid like godt likt ute i fotballverdenen. Hans omlegging til 4-4-2 mot Atlético Madrid i den avgjørende Champions Leaguesemifinalen, for eksempel, kom trolig litt for tidlig, da den først og fremst preget den defensive strukturen i laget, men også tilførte lite offensivt – og det på en tid da man fortsatt bare trengte ett mål til. I den første semifinalen, som endte 0-0, fikk han tyn for å ”parkere bussen”, akkurat som i den geniale 2-0-seieren borte mot gulljagende Liverpool. Skryt genereres heller ikke av å bli slått 1-2 av Sunderland på Stamford Bridge, som inntraff 19. april. Dermed var Mourinhos første hjemmetap på 78 kamper i Premier League som Chelsea-manager et faktum. Mot slutten av kampen kokte det også over for Chelsea, der Mourinho-assistent Rui Faria dro det lengst og pådro seg suspensjon. Men det var ikke første gang det kokte over på Chelsea-benken – bare en drøy måned tidligere tok det også av, da Chelsea tapte 0-1 borte mot Aston Villa. Denne gang var også Mourinho med i ”opptøyene” på sidelinjen, ganske så provosert av kampleder Chris Foy. De to nevnte kampene hadde for øvrig et fellestrekk til, ved siden av høyt temperament på benken: De var begge kamper Chelsea burde ha vunnet.
Best mot de beste Chelsea FC skulle utvikles, man greide ikke å hente Wayne Rooney eller noen annen toppspiss før sesongen, og Chelsea var derfor ”the little horse” i det store hesteløpet. Til tross for at eksperter ga Chelsea en sjanse til å være med i gullkampen, ville nok fansen før 2013/14 akseptert å bli nummer tre i ligaen og nå semifinalene i Champions League. Altså kan man si det ble en tilfredsstillende sesong, særlig etter den følelsesmessige berg-og-dal-banen med Rafa Benitez til rors sesongen før. Likevel sitter vi igjen med en følelse av frustrasjon nå, med en Premier League-tittel som glapp på unødvendig vis bare med uker igjen. Hadde man bare i større grad evnet å bryte igjennom etablert forsvar mot svakere lag, ville dette blitt en fantastisk sesong. For mot topplagene gikk det jo så bra! Ligavinnerne Manchester City ble slått i begge ligaoppgjørene. På hjemmebane vant Chelsea 2-1 ved hjelp av André Schürrles første Chelseascoring og et sent vinnermål av Fernando Torres, mens bortekampen var det ovennevnte taktiske mesterstykket av Mourinho. Også Liverpool, som ble nummer to i Premier League, ble slått i begge kampene. Samuel Eto’o ble matchvinner i 2-1-seieren på Stamford Bridge, mens oppgjøret på Anfield huskes for at Chelsea ”parkerte bussen” og utnyttet Steven Gerrards ulykksalige tabbe som forærte Demba Ba og Chelsea det første målet i kampen. Chelsea vant til slutt 2-0, etter en deilig kontringsscoring på overtid, og satte dermed Liverpool kraftig tilbake i jakten på ligagull. Kampene mot Arsenal, som endte på plassen bak Chelsea, var også begge taktisk gode kamper. 6-0-seieren på hjemmebane er nevnt, men det var også en solid gjennomført kamp taktisk som sikret 0-0 og poeng på Emirates – en kamp der Azpilicueta for alvor viste at han duger som venstreback. Altså tapte ikke Chelsea en eneste kamp mot de tre andre lagene som havnet på topp fire.
3 tap mot topp 10 Mot Everton derimot, som ble nummer fem, tapte Chelsea. På Goodison
SUPPORTERN #4 2013/14 | 7
SESONGEN OPPSUMMERT Park i september endte det 1-0 til Liverpool-laget, mens et heldig frisparkmål av Frank Lampard i aller siste overtidsminutt reddet 1-0 til Chelsea i det omvendte oppgjøret i februar. Mot Tottenham, som ble nummer seks, viste imidlertid Chelsea igjen at de er best i London. Selv om det var John Terry som reddet 1-1 og ett poeng, var dette en kamp der Fernando Torres endelig fikk vist seg fra sin beste side. Dessverre også fra sin verste, i og med at han pådro seg (et riktignok noe strengt) rødt kort i sluttminuttene. I derbyet på Stamford Bridge var det Spurs som fikk rødt kort – tidlig i andre omgang. Det medførte at kampen åpnet seg helt opp for Chelsea, som derfra sikret en komfortabel 4-0-seier, med to rappe scoringer av Demba Ba i sluttminuttene. Og så var det Manchester United da. Og stakkars David Moyes. Uten en eneste spiss fra start sikret Chelsea 0-0 og ett poeng i lagenes første møte på Old Trafford i slutten av august, mens hattrick av Eto’o ordnet en oppsiktsvekkende komfortabel 3-1-seier på Stamford Bridge i januar. Hattrick ble det ikke i kampene mot Southampton, som endte på åttendeplass. I stedet ordnet mål fra Cahill, Terry, Ba, Torres, Willian og Oscar to solide seire, først 3-1 hjemme 1. desember og deretter 3-0 borte 1. januar. Noe overraskende sikret Stoke seg en niendeplass i sesongen som gikk. Det etter blant annet å ha slått Chelsea 3-2 på hjemmebane, en svært skuffende kamp av våre blå for øvrig. Lyspunktet for vår del var to flotte
8 |
scoringer av Schürrle. På Stamford Bridge i april fikk Chelsea imidlertid revansje, anført av en frisk Mohamed Salah. Han hadde scoret sitt første mål i 6-0-seieren mot Arsenal to runder tidligere, og i hjemmemøtet med Stoke doblet han totalen sin. Chelsea vant til slutt 3-0, der Salah også ordnet straffesparket som ga 2-0 fra Lampard, mens Willian scoret det tredje på egenhånd. Det siste laget på topp ti ble Newcastle, som var spesielt gode i første halvdel av sesongen. De slo også Chelsea 2-0 på hjemmebane i november, i det som var nok en skuffende bortekamp av våre blå. Forundret lurte Mourinho etter kampen på hvorfor Chelsea ikke klarte å vinne denne med den gode formen de var i. Hjemme på brua var det dog andre boller igjen. 8. februar, fem dager etter det taktiske mesterstykket på Etihad, scoret nemlig Eden Hazard i storform sitt første Chelseahattrick, og ordnet dermed egenhendig 3-0 og tre poeng mot Alan Pardews franske armé. Bortetapet
mot skjærene fra Nord-England var dermed ett av kun tre tap til sammen mot lagene som havnet på tabellens øvre halvdel. Det er godt gjort, men understreker også hvor svakt Chelsea gjorde det mot lagene som havnet på nedre halvdel.
Snubletrådene Crystal Palace endte på en svært imponerende 11. plass i sesongen som gikk, etter en fantastisk opphenting ledet av Tony Pulis. På Stamford Bridge i desember greide de imidlertid ikke å oppnå poeng, men de hadde kanskje fortjent et. Chelsea leverte en svak kamp, men fikk reddet inn en 2-1-seier etter mål av Torres og Ramires. På Selhurst Park i mars gikk det dog bedre for Pulis og hans menn, som kjempet seg til en 1-0-seier mot et Chelsea-mannskap som atter en gang sviktet mot et svakere lag. Mot Swansea ble det imidlertid full pott for Chelsea, først med 1-0 hjemme i desember etter mål av Hazard, deretter med 1-0 borte i april etter scoring av Ba.
SESONGEN OPPSUMMERT London-nabo West Ham, som endte på en 13. plass, sto for kampen som kanskje best kan beskrive Chelseas mangel på målfarlige spisser. 29. januar forsvarte de seg heroisk til 0-0 og ett poeng på Stamford Bridge, en veldig frustrerende kamp å se på for Chelsea-fansen. Chelsea kom til hele 39 avslutninger, men uten å score. Da hadde heldigvis bortekampen mot østlondonerne vært bedre, med to mål av Super-Frank og ett av Oscar, som ordnet 3-0 for våre blå i november. Frustrasjon er også stikkord for en av kampene mot Sunderland, nærmere bestemt hjemmekampen 19. april, da Mourinhos hjemmebanedominans ble gjort ende på. Sunderland vant 2-1 på brua, og de kunne fint ha vunnet på Stadium of Light også, men i et forrykende målkalas der tidlig i desember stakk Chelsea av med tre poeng til slutt ved å vinne 4-3. Hazard hadde igjen en hysterisk dag på jobb, herjet fullstendig med Sunderland-forsvaret og sikret nærmest alene tre poeng i denne kampen. Frustrasjon gjelder også som stikkord for bortekampen mot Aston Villa. Med Chris Foy som dommer vet man for så vidt hva man får, men man innser det aldri før etter at alt har skjedd. Rødt kort på Willian og Ramires forteller sitt, det samme gjør alle de underlige avgjørelsene til Foy underveis i kampen. For eksempel skulle Aston Villa hatt et rødt kort i første omgang, og annulleringen av Chelse-
as scoring like før pause ble håndtert svært svakt og forvirrende. Aston Villa vant selvfølgelig 1-0, akkurat som QPR vant 1-0 mot ni Chelsea-spillere med Foy som dommer tilbake i oktober 2011. En trøst – en veldig mager en – får være at Chelsea slo Aston Villa 2-1 i lagenes møte i august.
Brukbart mot bunnen Hull skulle bli et av de få såkalte bunnlagene Chelsea slo to ganger i løpet av sesongen. Serieåpningen mot dem – på hjemmebane – endte 2-0 etter mål av Oscar og Lampard. Hazard og Torres sikret så en lik seier på bortebane i januar. Mot West Bromwich derimot, ble det ikke Chelsea-seier i det hele tatt. Hjemmekampen 9. november, med Chelsea Supporters Norway på plass på Stamford Bridge, endte 2-2 etter en uhyre sen scoring av Hazard på et uhyre billig straffespark. Bortekampen i februar endte 1-1, til tross for at Chelsea skapte mange nok sjanser til å vinne overlegent. Seier her kunne gitt Chelsea et lite forsprang på toppen av tabellen, men slik gikk det ei. Arsenal, Manchester City og Liverpool var da alle innenfor rekkevidde. Mot nedrykkslagene Norwich, Fulham og Cardiff ble det kun ett poengtap for Chelsea. Cardiff ble slått 4-1 på Stamford Bridge og 2-1 i en slapp serieavslutning i Wales. Fulham ble slått 2-0 på brua etter et mål av selveste John Obi Mikel – hans første ligamål
for Chelsea noensinne – mens et suverent hattrick på et drøyt kvarter av Schürrle ga 3-1 på Craven Cottage. Borte mot Norwich tidlig i oktober vant Chelsea 3-1, blant annet etter et fantastisk Willian-skudd, mens hjemmekampen i nest siste serierunde ble et nytt, nitrist eksempel på Chelseas problemer mot svakere lag. 0-0 her gjorde en effektiv ende på Chelseas gullsjanser også, med både Liverpool og City ett poeng foran, begge med en kamp mindre spilt hver seg også. Kort oppsummert kan man si at Chelsea tapte gullkampen ved å gi slipp på viktige poeng mot Aston Villa, Crystal Palace, Sunderland og Norwich mot slutten av sesongen. Men, det er samtidig viktig å poengtere at Chelsea har vist seg som et potent lag mot de store lagene, med seks poeng av seks mulige mot Liverpool og Manchester City samt imponerende seire mot Manchester United, Tottenham og Arsenal. Å være involvert i tittelracet i Premier League helt til sesongens siste uke har dessuten ikke skjedd Chelsea siden Premier League-seieren i 2010. Dette er enkelt og greit et klart bevis på at Chelsea gjør fremskritt. Progresjon. Som planlagt.
Fair CL-exit Det viser også innsatsen i Champions League, som stoppet i semifinalene for Chelseas del. Etter å ha vunnet gruppen med Schalke 04, Basel og Steaua Bucuresti – der Basel var det
SUPPORTERN #4 2013/14 | 9
SESONGEN OPPSUMMERT
10 |
SESONGEN OPPSUMMERT
eneste laget som både greide å score og å vinne mot Chelsea – ventet Galatasaray og Didier Drogba i åttendedelsfinalene. En tidlig Torres-scoring var alt Chelsea maktet i Tyrkia, enda det burde ha stått 3-0 eller 4-0 til pause. Galatasaray kom tilbake i andre omgang og reddet 1-1 og uavgjort til slutt. Men i London var det over og ut for Drogba & Co., siden Chelsea her vant 2-0 etter mål av Eto’o og Cahill. I kvartfinalene trakk Chelsea pengesterke Paris Saint-Germain. I første kamp holdt Chelsea brukbart følge med de dominerende franskmennene, men stygge defensive feil ble avgjørende i Chelseas disfavør. Hazard reddet imidlertid et viktig bortemål, i en kamp pariserne til slutt vant 3-1. Et håpløst utgangspunkt egentlig, mot et så stjernespekket lag som PSG, men Chelsea har jo kommet tilbake fra slike åpninger før. Og det skulle de gjøre denne sesongen også. På Stamford Bridge, inspirert av et for anledningen ekstra tent hjemmepublikum, skapte Hazard-innbytter Schürrles 1-0-scoring etter halvtimen ny spenning og nerve, og bare minutter før slutt ordnet Ba det nødvendige 2-0-målet for å gå videre på bortemål. Tiden som gjensto ble for liten for PSG, og Chelsea var videre til nok en Champions League-semifinale. Der ble imidlertid overmakten møtt – ligamestrene fra Spania, Atlético Madrid. Etter 0-0 i første kamp i Madrid, leverte Atlético en perfekt kamp på brua, selv om Chelsea og Torres scoret først. Spanjolene var jevnt over bedre på det meste, spesielt kontringer, og vant til slutt 3-1. Gudskjelov var det ingen kontroverser som avgjorde i denne kampen, slik som så mange ganger før.
Kortvarige cupeventyr Det var heller ingen kontroverser å spore i Chelseas FA-cupexit. Etter å ha levert det taktiske mesterstykket på Etihad 3. februar i ligasammenheng, returnerte Chelsea til Manchester Citys arena for å kjempe om avansement i FA-cupen 12 dager senere. Det var FA-cupens femte runde, og på
veien hadde Chelsea slått ut Derby og Stoke. Nå var imidlertid omstendighetene rundt kampen annerledes. Det var som om mindre sto på spill. Chelsea leverte langt fra noe taktisk mesterverk denne gang. I stedet virket City å ha lært fra forrige møte, slik at de fikk temmet ethvert offensivt forsøk fra Chelsea. Tre skudd på mål, hvorav to var håpefulle langskudd, var alt Chelsea produserte. City skapte mer og scoret også to mål, og gikk dermed videre til sjette runde. I Ligacupen røk Chelsea ut mot Chelsea-legende Gustavo Poyet og hans Sunderland. Først var Swindon blitt slått 2-0 i tredje runde, før man nøytraliserte Arsenal atter en gang og vant 2-0 på Emirates i fjerde runde – i en kamp der Azpilicueta scoret sitt første Chelsea-mål noensinne og Juan Mata både spilte godt og scoret sitt første mål for sesongen. I kvartfinalen mot Sunderland derimot, var det over og ut for Chelsea. Chelsea dominerte stort sett hele kampen igjennom, men greide aldri å score mer enn det ene som kom tidlig i andre omgang. På grunn av tettpakket kampprogram var det ønskelig å slippe ekstraomganger, men det var nettopp dette som måtte til for å avgjøre kampen, siden Sunderland utlignet Chelseas ledelse helt på slutten av ordinær tid. I ekstraomgangene var det så Sunderland som styrte, og i det 118. minutt scoret de også det avgjørende
målet. Selvfølgelig hadde Chelsea muligheten til å avgjøre kampen lenge før den nådde så langt, men igjen sviktet det foran mål.
Hysteriske Hazard Det var flere spillere som utmerket seg svært positivt gjennom sesongen, særlig i den bakre fireren. Riktignok var det – som vi har sett i tidligere sesonger – rot i forsvaret ved dødballer imot, men dette var tydeligst tidlig i sesongen. For eksempel blomstret John Terry virkelig igjen, etter å ha blitt marginalisert av Rafa Benitez. César Azpilicueta utmerket seg også meget positivt, etter en noe usikker start på sesongen. Hans innsatsvilje, dedikasjon til spillet og knallharde disiplin skjøv selveste Ashley Cole ut av førstelaget i år. Samtidig sto Gary Cahill igjen frem som en bunnsolid bauta der bak, sammen med utrettelige Branislav Ivanovic på høyreback. Når det er sagt, er det umulig å ikke hedre Eden Hazard. Ofte og i stor grad utgjorde han forskjellen mellom Chelsea og motstanderne. Belgieren ble endatil toppscorer både i ligaen (14 mål) og totalt (17 mål). Men like viktig som målene var hans evne til å holde på ballen – måten han snor seg unna, rykker av sted og passerer selv de trangeste åpningene mellom motspillere – og på denne måten lettet på presset for laget eller skapte fordeler offensivt. Med 3,8 suksessfulle
SUPPORTERN #4 2013/14 | 11
SESONGEN OPPSUMMERT
driblinger pr. kamp var han ifølge Sky Sports den flinkeste i hele Premier League på dette området i 13/14. Trolig var hans beste kamp, som for flere andre, 1-0-seieren borte mot Manchester City. Etter sesongen ble han kåret til ”PFA Young Player of the Year” og ”Chelsea Player of the Year”. I motsatt ende av skalaen er det få som utpeker seg spesielt klart, men Ramires, og Fernando Torres bør nok nevnes. Ramires ble kåret til årets spiller av sine lagkamerater etter 2011/12-sesongen, men har siden ikke vist sitt maksimale potensial i nevneverdig stor grad. Spesielt ikke i 13/14, noe som har medført mye kritikk fra deler av Chelsea-fansen. Det så ut som at løping var det eneste han var god på, sammen med stor innsatsvilje. Dette kan nok hende er nok til at han blir å se i Chelsea-drakt også fra august. Hva Torres gjelder, fortsatte han sin misere foran motstandernes mål. 11 mål i alle turneringer er fortsatt ikke verdt 50 millioner pund. Tidlig i sesongen kunne det se ut som om han var på rett spor, særlig med en herlig oppvisning på White Hart Lane, men jo lenger ut i sesongen man kom, jo tydeligere ble det at han fortsatt ikke er som han en gang var.
Nye helter Av spillerne som kom til Stamford Bridge før eller underveis i sesongen,
12 |
står nok Nemanja Matic frem som det beste kjøpet. Mye fordi han dekker en posisjon der det ikke har stått altfor godt til tidligere. Hans første kamp fra start var nevnte bortekamp mot City, og jaggu klinte han ikke til med sin beste kamp for sesongen allerede da. Sky Sports kåret ham dessuten til ”Man of the Match” i denne kampen. Matic vil utvilsomt bli en meget viktig spiller i tiden fremover, med sin robuste stil defensivt og offensive bidrag det lukter mer kvalitet av enn hva for eksempel Mikel kan vise til. André Schürrle og Willian fortjener også å bli nevnt. Begge bidro tidvis meget godt offensivt, med scoringer og målgivende. Begge virker også å oppfylle Mourinhos ønske om å hjelpe til hjemover når det trengs. Til det behøves stor løpskapasitet, noe spesielt Willian hele sesongen igjennom viste at han har. I tillegg skal Samuel Eto’o og Mark Schwarzer ha honnør for sine bidrag underveis. Eto’o scoret riktignok kun på hjemmebane i ligaen i 13/14, men han ble likevel Chelseas giftigste spiss til slutt. Bortimot samtlige av målene hans var av betydelig karakter, og kom gjerne mot topplag. Schwarzer holdt på sin side buret rent i åtte av de totalt 12 kampene han fikk. Når man så er inne på overganger, er det umulig å ikke nevne Juan Mata. Spanjolen som på to og en halv sesonger spilte 135 kamper for Chelsea,
scoret 33 mål, vant Champions League, Europa League og FA-cupen og som ble kåret til årets Chelsea-spiller to ganger. Men som aldri fikk det til å stemme under Mourinho. Presset på Mata ble betydelig større med Mourinhos taktiske krav, så stort at det for sjelden ble plass til ham på førstelaget. Det var veldig trist, men også nærmest uunngåelig, å se ham til slutt forlate Chelsea til fordel for Manchester United i januar.
Melk og hopp 2013/14-sesongen ble møtt med håp og forventninger, men samtidig visshet om at laget trengte fornyelse. Mourinho var tilbake, klar for å skape et nytt Chelsea-lag slik han gjorde i 2004, noe som krever tid og tålmodighet, både fra fans, fra spillere og fra klubbens eier. Han erklærte seg også som glad nå, ”The Happy One”. Første sesong etter Mourinho-comebacket viser at klubben allerede har gjort fremskritt, selv om det ikke ble gull og glitter på våre blå. Faktisk ble sesongen den første uten et trofé siden 2010/11. Et antiklimaks kanskje, med tanke på mulighetene som lå der helt til slutten, noe som kom frem etter sesongens siste hjemmekamp, mot Norwich. Da spillerne skulle takke for sesongen med sin parade rundt på banen, var det foran et halvfullt, dempet Stamford Bridge med motstridende følelser. Uansett bør man
SESONGEN OPPSUMMERT nok tenke på forhåndsforventningene når man ser tilbake på sesongen. Den ble strengt tatt ikke så gæren. Andre vil likevel se på hva som gikk galt. Og muligens lande på en konklusjon som involverer lagets spisser. Flere britiske medier mener Mourinho skapte seg selv et ekstra problem – et spissproblem – ved å bruke hele forrige sommer på å forsøke å hente Wayne Rooney. Noen Rooney-deal ble det aldri noe av, i stedet ble Samuel Eto’o hentet som en slags plan B. Dette vurderes av øyrikets skrivende fotballeksperter som faktoren som kostet Chelsea ligagullet, og som en større feil enn salget av Juan Mata.
han selv vært med på å skape, ved å antyde at Chelsea skal være med i det store hesteracet – gullkampen – i 2014/15. Skulle han mislykkes med å vinne noe da, kan det godt hende at det vil resultere i exit nummer to fra Stamford Bridge. Det vil passe Mourinho dårlig, som har planer om å bli lenge hos Londons store stolthet denne gang.
Det sier uansett ikke rent lite om Chelseas optimisme for fremtiden at de kan gjennomføre noe så sjeldent som en sesong uten trofeer, uten å føle at manageren må sparkes. Man ser at Mourinhos lille hest får opp farten, drikker melken sin og lærer seg å hoppe. Mourinho vil likevel ikke nøle med å gjøre endringer frem mot neste sesong, for han vet at presset blir mye større når fotballen sparkes i gang igjen i august. Det presset har
SUPPORTERN #4 2013/14 | 13
SESONGEN OPPSUMMERT
Chelsea 2013/14 Premier League: Nr. 3 Champions League: Semifinalene (Atlético Madrid) FA-cupen: 5. runde (Manchester City) Ligacupen: Kvartfinalen (Sunderland) Uefa Super Cup: Tap (Bayern München) Toppscorer ligaen: Eden Hazard (14) Toppscorer totalt: Eden Hazard (17) Råtassen: Ramires (2 røde og 12 gule totalt) Flest kamper: Branislav Ivanovic (50 av totalt 57)
Milepæler i 2013/14 25 – Sesongen var nummer 25 på rad for Chelsea i Englands toppdivisjon, som er tangering av klubbrekorden fra 1930-1962. 600 – John Terry passerte 600 kamper for Chelsea. 450 – John Terry passerte 450 kamper som Chelsea-kaptein. 400 – Hjemmekampen mot Southampton 1. desember var John Terrys Premier League-kamp nr. 400, noe han markerte med scoring. 400 – Chelsea vant sin 400. kamp under Roman Abramovitsj hjemme mot Galatasaray. 300 – Hjemmekampen mot Cardiff 19. oktober var Premier League-kamp nr. 300 for Petr Cech. 300 – John Obi Mikel passerte 300 kamper for Chelsea. 250 – Frank Lampard scoret sitt 250. mål i karrieren mot Stoke 5. april, hvorav 210 var scoret i Chelsea-drakt. 220 – Petr Cech passerte 220 kamper uten baklengs for Chelsea, og satte også ny klubbrekord foran Beter Bonettis 208. 185 – Ingen utespiller har brukt flere Premier League-kamper enn John Obi Mikel på å score sitt første ligamål. 100 – Oscar, Eden Hazard og Gary Cahill passerte alle 100 kamper for Chelsea. 100 – Petr Cech og Frank Lampard passerte 100 Champions League-kamper i karrieren. 100 – Petr Cech passerte 100 kamper i Europa for Chelsea. 100 – Frank Lampard passerte 100 landskamper for England som Chelsea-spiller, som førstemann noensinne. 100 – 3-1-seieren over Manchester United 19. januar var Mourinhos 100. trepoenger i Premier League (på bare 142 kamper, 20 bedre enn Alex Ferguson). Hans første kom også mot Manchester United. 100 – Bortekampen mot Schalke 04 22. oktober var Fernando Torres’ 100. Chelsea-kamp fra start, noe han markerte med to scoringer, nummer 38 og 39 i alle turneringer. 100 – Hjemmekampen mot Schalke 04 6. november var Chelseas 100. seier i alle Uefa-turneringer. 100 – Chelsea scoret minst 100 mål i alle turneringer for 14. gang i historien.
14 |
SESONGEN OPPSUMMERT
Funfacts i 2013/14 66 – Everton er det laget Chelsea har slått flest ganger i historien, seieren på Stamford Bridge var nr. 66. 3 – Chelsea endte som nummer tre i engelsk toppdivisjon for syvende gang i historien. 64 – Chelsea tilbrakte 64 dager på toppen av tabellen, nest flest etter Arsenal (128). 71 – Chelsea scoret 71 mål i ligaen, som var Chelseas målforskjell i 2009/10. 6 – Alle ligakampene som ble tapt fant sted helgen før midtukekamp i Champions League. 12 – Chelsea tapte ingen av sine 12 søndagskamper (11 seire), og slapp inn kun seks baklengsmål på disse. 34 – Eden Hazard fikk 34 frispark i Champions League, ni av dem mot Atlético Madrid. 3 – Tomas Kalas, John Swift og Lewis Baker fra Chelsea-akademiet fikk alle sin førstelagsdebut i løpet av sesongen. 35 år og 289 dager – Frank Lampard ble den eldste spiller til å score mål i 2013/14-utgaven av Premier League. 40 år og 354 dager – Mark Schwarzer ble Chelseas eldste debutant mot Swindon i Ligacupen. 9 – Alle ligascoringene til Samuel Eto’o kom på hjemmebane. 158 – Petr Cech har holdt buret rent i 158 Premier League-kamper. Kun David James har flere, 169. 78 – Ligakamp nr. 78 på Stamford Bridge ble Mourinhos første hjemmetap som Chelsea-sjef. 39 – Antall avslutninger i 0-0-kampen mot West Ham. Så mange avslutninger av et lag uten mål inntraff sist i Premier League i 2003/04. 6-0 – Kalasseieren mot Arsenal 22. mars var Mourinhos største seier i Premier League som Chelsea-sjef, og dessuten første gang Chelsea scoret så mange mål på sin London-rival noensinne. 3 – Frank Lampard scoret i tredje West Ham-møte på rad på Boleyn Ground 23. november. 9 – Chelsea vant sin Champions League-gruppe for niende gang. Sist gang det hendte gikk Chelsea for øvrig helt til topps.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 15
EDEN HAZARD – ÅRETS UNGE SPILLER AV JØRGEN HOLMEMO
16 |
ÅRETS UNGE SPILLER
ETTER EN FLOTT SESONG BLE EDEN HAZARD KÅRET TIL ÅRETS UNGE SPILLER I PREMIER LEAGUE. KÅRINGEN BLE GJENNOMFØRT AV PROFESSIONAL FOOTBALLERS’ ASSOCIATION (PFA), OG ALLE SPILLERNE I LIGAEN HADDE RETT TIL Å DELTA I AVSTEMNINGEN. Dette er første gang på 10 år at en Chelseaspiller har vunnet denne prisen. Scott Parker vant den i 2003/04, men da hadde han spilt for Charlton Athletic halve sesongen. Hazard er med andre ord førstemann som blir kåret til årets unge spiller etter å ha spilt for Chelsea hele sesongen. Han hadde sterk konkurranse fra spillere som Daniel Sturridge, Ross Barkley og Aaron Ramsey, men alt i alt er det liten tvil om at Eden Hazard fortjente prisen. Etter en god debutsesong, hvor han blant annet ble valgt ut på årets lag i Premier League, visste alle at Hazard var et supertalent med et ekstremt høyt toppnivå. Samtlige Chelsea-supportere trodde og håpet at han ville ta store steg under José Mourinhos ledelse. Denne effekten lot vente på seg. I starten av sesongen levde ikke Hazard opp til forventningene. Han var god, men langt fra så god som vi visste at han kunne være. Målet hans mot Bayern München i Supercupen var et lyspunkt, men de stabilt gode prestasjonene uteble. I starten av november ble han vraket til kampen mot Schalke i Champions League, etter at han ikke hadde møtt opp til en treningsøkt. Det kom frem at Hazard hadde dratt en snartur til Frankrike for å se gamleklubben Lille spille kamp, og på grunn av problemer med passet sitt kom han seg ikke tilbake til London tidsnok til å rekke mandagens trening med Chelsea. José Mourinho kritiserte Hazard offentlig på neste pressekonferanse, og enkelte journalister og forståsegpåere hintet til at dette kunne være begynnelsen på slutten av Hazards Chelsea-karriere. De kunne ikke ha tatt mer feil. Ordene fra Mourinho virket akkurat som plan-
SUPPORTERN #4 2013/14 | 17
ÅRETS UNGE SPILLER
lagt, og etter denne episoden hevet Hazard spillet sitt kraftig. De neste 3-4 månedene var han helt ustoppelig, og vartet opp med scoringer eller målgivende pasninger i nesten hver kamp. Det virkelige gjennombruddet kom i 4-3-seieren borte mot Sunderland den 4. desember. Da startet han med en nydelig assist til Frank Lampard, før han scoret to mål etter to flotte soloprestasjoner. Sunderlands manager Gustavo Poyet var full av lovord etter kampen: «Hazard var fantastisk. Jeg kan ikke huske å ha møtt en bedre spiller i min managerkarriere. Uansett hva vi gjorde, klarte vi ikke å stoppe ham».
Hazard fortsatte å storspille. På Boxing Day ble han matchvinner mot Swansea – en fin revansje etter at han 11 måneder tidligere hadde blitt utvist mot nettopp Swansea etter å ha sparket en ballgutt. Mot Liverpool i årets siste kamp scoret han et av sesongens fineste mål, da han fra 18 meters hold skrudde ballen opp i krysset bak sin landsmann Simon Mignolet. En drøy måned senere spilte han en viktig rolle da Chelsea slo Manchester City 1-0 borte i sesongens beste kamp. I José Mourinhos øyne var nok dette Hazards aller beste forestilling i Chelsea-trøya. Som vanlig var han lagets viktigste angrepsvåpen, men
han hjalp også veldig godt til i forsvar i tillegg til å være livsfarlig på kontringer. Fem dager senere var det klart for Hazard-show på Stamford Bridge. Belgieren scoret alle målene da Newcastle ble sendt hjem til Tyneside med 0-3 i bagasjen. Først viste han sin herlige avslutningsteknikk da han fikk en pasning fra høyre og banket ballen ned i motsatt hjørne på direkten. Senere i første omgang ledet han en flott kontring etter en Newcastle-corner. Han la opp til et nydelig veggspill med Samuel Eto’o som åpnet opp motstandernes forsvar, og alene med Tim Krul gjorde han ingen feil. Da Chelsea fikk et straffespark midtveis i andre omgang, valgte Frank Lampard å gi Hazard sjansen til å fullføre sitt første hattrick for Chelsea. Som alltid var Eden sikker fra straffemerket. Han sendte keeper til feil side og trillet inn sitt tredje mål for dagen. Etter oppvisningen mot Newcastle sank Hazards prestasjonsnivå igjen, samtidig som motstanderne ble mer og mer oppmerksomme på at han var den klart viktigste brikken i Chelseas angrepsspill. Han ble stadig vekk omringet av 3-4 motspillere hver gang han fikk ballen, og det førte til at han ikke klarte å score flere spillemål etter den nevnte kampen mot Newcastle. Han var fortsatt sikker fra straffemerket, noe han fikk vist frem mot både Arsenal, Tottenham og Paris Saint-Germain. Han pådro seg en skade i oppgjøret mot Stoke i april, og selv om han var tilbake i startoppstil-
DAG 330
18 |
ÅRETS UNGE SPILLER
Eden Hazard ble den første Chelsea-spilleren på 10 år som vant prisen for årets unge spiller.
lingen foran returkampen mot PSG, måtte han igjen halte av banen tidlig i første omgang. Han rakk å bli frisk til hjemmekampen mot Atletico Madrid tre uker senere, men han var tydelig ute av kampform. Chelsea tapte 1-3 og var ute av Champions League, og Hazard måtte tåle å bli kritisert av Mourinho for sin labre innsats i forsvarsspillet. Etter dette tapet var sesongen praktisk talt over for Chelsea. Hazard deltok i de to siste ligakampene uten å utmerke seg i noen særlig grad. Førsteprioriteten hans var nok å unngå en skade som kunne sette VM-deltakelsen hans i fare, og det lyktes han med. Eden Hazard stoppet på 17 mål denne sesongen, hvorav 14 ble scoret i Premier League. Det må sies å være mer enn godkjent for en kantspiller.
Etter sesongslutt var det klart for Chelseas årlige gallamiddag med tilhørende prisutdelinger. Eden Hazard ble av fansen kåret til årets spiller. Mourinho fikk æren av å dele ut prisen, og han holdt en morsom tale hvor han sa at Hazard hadde fortjent prisen, men at vi gjerne ville se enda mer fra ham til neste år. «You deserve it, but next year we want more from you. You win, the kid». Hazard takket for prisen og sa at også de tre andre nominerte, nemlig Azpilicueta, Terry og Cahill, ville ha fortjent prisen. Spøkefullt la han til at medspillerne hans burde jobbe hardere til neste år dersom de skulle ha sjans til å slå ham. Alt i alt har dette vært en meget god sesong for Hazard. Glimtvis har han vist at han kan være en av verdens aller beste spillere og avgjøre hvil-
ken som helst kamp på egenhånd. Forhåpentligvis klarer han å få ut sitt aller beste i enda flere kamper neste sesong, hvor han også skal få æren av å spille i drakt nummer 10. Dersom han klarer å bli litt mer stabil i prestasjonene sine, kan det bli virkelig gøy å følge Eden Hazard i årene som kommer.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 19
Mourinho svarer fansen
GJENNOM DEN FOREGÅENDE SESONGEN HADDE CHELSEA-FANS MULIGHET TIL Å STILLE SPØRSMÅL TIL MOURINHO GJENNOM TWITTER/FACEBOOK OG/ELLER E-POST. ET UTVALG AV SPØRSMÅLENE VILLE BLI VIDEREFORMIDLET TIL SELVESTE JOSÉ, OG HANS SVAR SKULLE SETTES PÅ TRYKK I CHELSEAS EGET CHELSEA MAGAZINE.
20 |
SUPPORTERN #4 2013/14 | 21
Her er de utvalgte spørsmål, og geniet vårt sine svar: Spørsmål: Hva er din mening om spisspar som denne sesongen ser ut til å komme tilbake for fullt? Kan det å spille med 2 på topp forsvare det å gi fra seg kontrollen på midtbanen? Mourinho: To spisser er alltid en mulighet, men det er ikke tilpasset styrken i vår stall. Vi har mange gode spillere bak spissene og vår spillestil er basert på deres dynamikk og kreativitet. Så, vi er mer et slags 4-23-1 lag. Spørsmål: Hva gleder deg mest; å se laget knepent vinne en hardkjempet kamp eller å se dem valse over motstanderen 4- eller 5-0? Mourinho: Fotball dreier seg om balanse mellom kvalitet og mentalitet. Selvfølgelig, jeg elsker å vinne lett med fantastisk angrepsfotball, men
22 |
jeg liker også svært godt når det er en hard kamp og laget virkelig må kjempe for poengene. Spørsmål: Hva er det du skriver i notatblokken din underveis i kampene? Mourinho: Gjennom den første omgangen av kampen så forbereder jeg meg til pausepraten med laget. Jeg leser første omgang, tar notater og forbereder samtaler til pausepraten. Basert på notatene snakker jeg med spillerne om hva jeg føler kan hjelpe dem. Så, jeg skriver notater for å kunne være klar til å gjøre mine endringer for spillerne og/ eller laget. Spørsmål: Hvor mye tid bruker du på å studere motstanderens styrker og svakheter? Mourinho: Det kommer an på. Jeg har støtteaparatet mitt som starter å
studere motstandere et par uker før hver kamp og de gir meg alt de vet om dem uken før kampen. Så leser jeg og ser på det de har forberedt, og jeg organiserer og legger opp ukens trening i henhold til motstanderen og vår kampplan. Normalt ser jeg 3 av motstanderens kamper. Spørsmål: Er det noen bøker du vil anbefale til folk som ønsker å bli trenere/managere? Mourinho: Det finnes mange bøker nå, og internett er fullt av valgmuligheter, men jeg vil nå si at det beste er å se fotball - ikke som en supporter/ tilhenger, men med en treners øyne - og å analysere kamper. Etter det, utvikle og utarbeide en filosofi på egenhånd. Bøker er ikke annet enn en måte å oppdage mer fotballkultur. Spørsmål: Hvordan kan du spå om en ung spiller har en lys fremtid eller ikke?
Mourinho: Når en ung spiller er bra, da bare vet du det. Du føler det. De kommer til trening med førstelaget og allererede fra starten gjør de ting som sier «Jeg er her!» Spørsmål: Du har vært heldig nok til å jobbe med begge Ronaldo’ene. Hvilken av dem var den beste da han var på toppen? Mourinho: Jeg hadde Ronaldo og Ronaldo; jeg hadde Figo og Stoichkov; jeg hadde Ibrahimovic og Drogba; Jeg hadde Lampard og Terry… Jeg hadde, jeg hadde, jeg hadde… massevis av det ypperste av spillere! Jeg hadde også noen uten det samme talentet, men som med store hjerter og vilje og de gav alt for meg. Spørsmål: Etter å ha startet sesongen på benken så har Cesar Azpilicueta blitt en fast spiller i de siste måneder. Hva har imponert deg mest ved ham?
Mourinho: Cesar er et eksempel på en spiller som jobber hardt, hver eneste dag, og som gir alt for laget. Han trener hardt, han beviser og leverer i hver kamp han får spille og han spiller der laget trenger ham. Han har mentaliteten som sier at laget kommer først, og dette er veldig veldig viktig fordi det pusher resten av lagkameratene til å gjøre det samme. Spørsmål: For en supporter så føles det alltid litt ekstra spesielt når vi vinner en kamp med et mål i sluttminuttene, som vi gjorde mot Everton forrige måned. Er det det samme for dere som er på sidelinjen? Mourinho: Det er en god følelse, selvfølgelig, men når dette skjer så er jeg også veldig glad for viljen som spillerne mine har til å spille ehlt til dommeren har blåst av kampen, med besluttsomheten og viljen til å score
og vinne. Vi har også opplevd å tape på denne måten, når du slipper inn et mål helt på tampen av kampen, men heldigvis har de fleste gangene vært i vår favør fordi vi har en spillerstall som hater å tape, som hater det å ikke vinne, og som gir alt for å avslutte hver kamp med en positiv følelse. De ønsker å kjenne følelsen av å vinne hver eneste gang de spiller, og det er det som gleder meg mest med kamper som for eksempel den mot Everton. Spørsmål: I hvilken grad deltar spillerne i det taktiske avgjørelser og hva er viktigheten av å inkludere spillernes taktiske forslag inn i hovedplanen overfor motstanderen? Mourinho: Spillerne deltar ikke i beslutningene, men det er viktig for dem å formidle og uttrykke sine taktiske tanker som vi gjør sammen i gruppe før vi møter en motstander.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 23
Spørsmål: Hvor viktig er det at de 3 offensive midtbanespillere hjelper forsvaret? Mourinho: Hver spiller må jobbe for laget, både med og uten ball. Alle spillerne bidrar defensivt, og for de offensive midtbanespillerne er det et stort ansvar for å presse motstanderen når de har ballen i deres egen banehalvdel. Det er ekstremt viktig å forsøke å vinne ballen så høyt oppe på banen som mulig fordi at når du gjør dette, så er motstanderen vanligvis mindre forberedt på kontring. Vanligvis når du vinner tilbake ballen nær morstanderens mål, så er ikke forsvaret dems posisjonert til å håndtere et raskt angrep, så du har en god sjanse til å finne rom, utnytte det og forhåpentligvis score mål. Spørsmål: Er det viktig å ha spillere som kan spillere i flere posisjonerm, sånn som Azpilicueta, Ivanovic og Luiz? Mourinho: Spillere som kan brukes i flere posisjoner kan hjelpe laget noe voldsomt, ikke bare fordi de gir deg alternativer hvis man har skader eller suspensjoner, men også underveis i kamp, hvis du trenger å endre kampplanen fordi man jager et
24 |
resultat. Spørsmål: Vi har mange unge talentfulle unge spillere som har fart, teknikk og energi slik som Hazard, Willian og Oscar, men synes du det er viktig at vi har endel rutine i laget slik som Terry, Lampard og Cech? Mourinho: Unge, talentfulle, raske spillere er spennende for klubben. De oppholder motstanderens forsvar, de åpner opp rom og de tilbyr oss noe ekstra i kamper når vi trenger å bryte ned motstanden.. Men selv om man har massevis av veldig talentfulle unge gutter så trenger vi fremdeles å ha spillere med erfaring og rutine, som forstår hver situasjon i spillet fordi de har vært der før og vet hva de kan forvente. Det er viktig å finne kombinasjonen mellom ungdom og erfaring for å få inn den rette mentale balansen til banen i hver kamp, i hver situasjon. Spørsmål: Hvordan rangerer du Premier League i forhold til La Liga? Mourinho: Du ser den største forskjellen ved å se på tabellene, hvor du har 3 lag i Spania som alle ver veldig gode, alle er jevne i antall poeng, og som har en enorm styrke i forhold til resten av ligaen. Jeg
har sagt mange ganger siden jeg returnerte til England, at Premier League er en annerledes liga nå fordi det er så mange lag som kan konkurrere om tittelen. Spørsmål: Mohamed Salah var imponerende i hans første kamp fra start, mot Stoke. Hva kan han bringe med seg til spillerstallen? Mourinho: Jeg tror han har potensialet til å bli en veldig spennende spiller. Han har en helt annen bakgrunn enn resten av stallen, fordi han spilte i Sveits før han kom her, og i Egypt før det, så han må tilpasse seg omgivelsene her. Han har en utrolig fart og er sterk med mottak av ball med mye rom, som en tradisjonell kantspiller, så han tilbyr oss et alternativ til å bryte ned forsvar.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 25
off the pitch SISS ANDERSEN LIVET TIL EN CHELSEA-SPILLER DREIER SEG SELVFØLGELIG HOVEDSAKELIG OM FOTBALL, FOR LONDON-KLUBBEN DE SPILLER I OG FOR MANGE OGSÅ FOR LANDET DE REPRESENTERER PÅ LANDSLAGSNIVÅ. FORUTEN LIVET PÅ GRESSMATTA, HAR DE ALLER FLESTE SPILLERNE FAMILIER MED KONE, BARN, HUND, DYRE BILER OG FLOTTE HUS, DER DE HOLDER TIL I NOEN AV LONDONS MEST LUKRATIVE OMRÅDER. MEN DET ER ENKELTE OVERRASKELSER OG Å SPORE I DENNE TROPPENS TIDSFORDRIV. Både Branislav Ivanovic og Petr Cech er habile tennisspillere, hvorpå Ivanovic er en stor tilhenger og god venn av sin landsmann Novak Djokovic. Chec på sin side har brukt tennisen aktivt for å Cech seg som keeper. - Jeg spilte mye tennis i perioden jeg var ute med hodeskaden, sier målvakten og refererer til den tre måneder lange perioden han var ute med hodeskade etter kollisjonen med Readings Stephen Hunt i 2006. - Det er en fantastisk sport for meg fordi det hjelper på øye-hand koordinasjonen og man må være rask til beins, forklarer Cech som i år delte Barcalys Premier League Golden Gloves med Arsenals Wojciech Szczeny. Foruten sportslige talenter har Cech også en svært musikalsk side og Chelsea´s sisteskanse er trommeslager i det tsjekkiske rockebandet Eddie Stoilow. I fjor sommer opptrådte bandet på den tsjekkiske musikkfestivalen ”Rock the people” i London, hvor de blant annet spilte klassiskere som Nirvana låten ”Smells like teen spirit”.
26 |
OFF THE PITCH
Og musikkinteressen er stor blant flere på laget. Fernando Torres skal ha brukt sangtekster – og da særlig låtene til den britiske gruppen Oasis – til å lære seg engelsk da han først flyttet til England fra Spania. Ved å lære seg hva sine favorittsanger faktisk handlet om, lærte han seg også engelsk har han uttalt i flere intervjuer. Også Ashley Cole, Gary Cahill og John Obi Mikel er musikkelskere, og det er i følge John Terry disse tre som styrer musikken i garderoben. Mikel har startet opp plateselskapet Matured Money Minds i sitt hjemland Nigeria - der broren hans Patric Obi - har ansvaret for den daglige driften av selskapet. Men det var Mikel selv som signerte selskapets fire første artister. Fra Bayern Leverkusen hentet Chelsea den offensive midtbanespilleren Andre Schurrle i fjor sommer. Den tyske spilleren skulle vise seg å bli en viktig spiller i årets sesong, og scoret blant annet en hat-trick i bortekampen mot Fulham i mars. Og det er ikke bare på fotballbanen han har gjort seg populær blant Chelsea-fansen. Da Ashley Cole gjestet Chelseatv tidligere i år, var det en av innringerne som lurte på om Cole fortsatt hadde den beryktede, hvite dressen han brukte i en National Lotteryreklame mange år tilbake? Innringeren ”Andre fra London” fikk studio til å eksplodere i latter med tanke på et av Coles mindre heldige øyeblikk, og det var Cole selv som lattermildt kunne avsløre at innringeren var ingen andre enn sin lagkamerat Schurrle.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 27
OFF THE PITCH Samfunnsengasjement Gjennom veldedig arbeid enten på vegne av klubben, eller som privatpersoner, kommer det tydelig fram at spillerne er svært samfunnsengasjerte og ønsker å bidra i sine hjertesaker. Alle spillerne stiller gladelig opp for klubbens globale veldedighets partner Right to Play, hvor senest Willian frontet kampanjen Play for Change Scheme og Ceasar Azpilicueta promoterte løpet Kick Off for samme organisasjon. Under årets fotball-vm i Brasil er David Luiz ambassadør for UNAIDS, som er et prosjekt med fokus AIDS i regi av FN. Med sin spillestil og gode fremtoning har Schurrle kapret Chelsea-fansen, og ved hjelpe av nettopp dem vant han den prestisjefulle publikumsprisen i sitt hjemland. Med denne kåringen blir han på mange måter ansett for å være en tysk fotball ambassadør. Med prisen fulgte også en sum penger Schurrle får donere bort til et veldedig sportslig tiltak i England. - Det er en ære å vinne denne prisen, og det minner en på at man alltid skal opptre som en rollemodell. Jeg er veldig stolt av å representere det tyske folk i England. Her føler jeg meg hjemme, sier 23-åringen til Chelseafc. com.
Barnebokforfattere Det kan virke som om begge veteranene Frank Lampard og Mark Schwarzer har planen klar når de legger fotballskoene på hylla. Lampard har nemlig skrevet under på en avtale med forleggeren Little Brown Book som han skal skrive en serie barnebøker for. Serien har fått navnet Frankies Magic Football og målgruppen er barn fra fem år og oppover. Midtbanestjernen også ha ytret et ønske om en fremtidig trenerkarriere. - Jeg ønsker å bli en manager. Det er noe jeg vil satse på etter at mine dager som spiller er over, sier Lampard i et intervju med fotballmaga-
28 |
sinet FourFourTwo. Lampard tatt ut på Englands lag til fotball-VM, men det er fortsatt usikkert om han vil returnere til Stamford Bridge neste sesong. Også Schwarzer har erfaring fra barnelitteraturen da han som en av flere forfattere står bak barnebokserien Megs Morrison. En serie som ikke overraskende også dreier seg om fotball. I tillegg ble Schwarzers opplevelse og refleksjoner rundt Fotballvm i 2006 utgitt i bokform under tittelen: ”Mark Schwarzers World Cup Destiny: From Sydney to Stuttgart”. Den australske målvakten er så populær i sitt eget hjemland at han i 2009 mottok en æresmedalje (Medal of the Order of Australia).
- Det er en stor ære å være global ambassadør for UNAIDS, og jeg ønsker å benytte denne posisjonen til å spre budskapet om hvordan vi sammen skal kunne overkomme AIDS rundt om i verden, sier Luiz. Luiz er også svært opptatt av å leve mer miljøvennlig og fikk noen år tilbake beregnet sitt eget energiforbruk av karbondioksid. På bakgrunn av dette har han plantet en skog i Parana, en stat i Brasil, samt minsket sitt eget forbruk og jobber nå for at andre skal gjøre det samme. John Terry som ofte blir diskutert for sine mer kontroversielle utenomsportslige aktiviteter, har til manges
OFF THE PITCH
uvitenhet gjort mye for veldedighet. Blant annet har han vært en viktig bidragsyter for Rio Ferdinands organisasjon Live the Dream, for sykehuset Great Ormond Street i Chelsea og ikke minst som ambassadør for organisasjonen Make-a-wish. Sistnevnte organisasjon har som mål å oppfylle det største ønsket til ett barn som har blitt stilt diagnosen livstruende sykdom.
suksess, innså jeg at jeg ønsker og har muligheten til å hjelpe andre, sier en åpenhjertig Lampard til The Telegraph.
Chelsea-kapteinen er på fritiden også en aktiv sportsfisker, og aller helst fisker han med sin tidligere lagkamerat Bobby Zamora. De to spilte en tid sammen i Senrab, i selskap med andre fremtidige Premier League-stjerner som Ledley King og Jlloyd Samuel. Per dags dato er Terrys rekordfangst en 12,7 kilos karpefisk.
feilene, og de aller fleste fotballspil-
Lampard har investert mye tid arbeid på vegne av kreftsaken. Han har frontet organisasjonen Kicks for Children with Cancer; som oppfordrer skoler og idrettslag til å samle inn midler til kreftsyke barn og kreft-forskning gjennom morsomme arrangementer. Da jeg var yngre var jeg ganske egoistisk. Det eneste jeg tenkte på var fotball og å bli suksessfull. Etter hvert som jeg ble eldre og oppnådde
- Jeg forlot Elfenbenskysten med et bilde frisk i minne: Det var vakkert, gatene var flotte, det var grønne områder over alt og folk var lykkelige. Da
I samme intervju sier midtbanespilleren at han er lei all den negative publisiteten fotballspillere ofte får i media.
jeg kom tilbake noen få år senere så
- Vi gjør alle feil, vi som alle andre.
Drogba.
Men livet handler om å lære av disse lerne jeg har møtt er jordnære og ønsker virkelig å bidra som gode rollemodeller, sier han.
Drogba oppfordret presidenten Fotballspillere har mye innflytelse, og når denne brukes riktig kan budskapet deres nå ut til store, store grupper. En som har vært eksepsjonell her er Chelsea-legenden Didier Drogba. Angrepsspilleren som tilbragte åtte sesonger i klubben var å toppen av sin karriere da hjemlandet hans – Elfenbenskysten – på samme tid ble ødelagt av borgerkrig. I et intervju Drogba gjorde med Eric Cantona, på vegne av Al Jazeera, forteller den afrikanske spilleren om situasjonen:
jeg en tydelig forandring. Da startet jeg å stille meg selv spørsmål, sier
Da han i 2006 hjalp Elfenbenskysten med å kvalifisere seg til fotball-vm, benyttet Drogba sin heltestatus i hjemlandet og oppfordret president Gbagbo til å ende krigen en gang for alle. Hans bønnfallende appell til de delaktige i krigen om å legge ned våpnene ble møtt med våpenhvile for første gang i landet på fem år. Vi spilte med våpen rettet mot oss, og vi og hele landet ønsket en mer avslappet atmosfære. Så da kampen var ferdig og vi hadde kvalifisert oss til vm hvisket noen i øret mitt at dette var den rette tiden til å sende ut en melding. Så jeg improviserte, sier Drogba i intervjuet.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 29
OFF THE PITCH prøvde Venables seg igjen med en låt, denne gangen en cover-versjon av Elvis Prestley låten ”If I can dream”. Med sine 655 kamper med Chelseatrøya er Ron Harris en av de største legendene klubben noensinne har sett. Han har etter endt karriere vært aktiv som ekspert for Chelsea-TV, og er du riktig heldig om du skal på omvisning på Stamford Bridge kan det være nettopp Harris som viser deg rundt. I 2010 - 40 år etter at han som første Chelsea-kaptein løftet FA-cup trofeet – ble boken hans ”Chopper: A Chelsea legend” utgitt. I forbindelse med denne lanseringen forsøkte Harris seg på et verdensrekordforsøk som gikk ut på å skrive flest mulig autografer i løpet av en tolv- måneders periode. Boken ble en stor suksess, men det ble dessverre ingen ny verdensrekord i autografskriving.
Drogba har sin egen veldedighetsorganisasjon, The Didier Drogba Foundation, som hovedsakelig kjemper for å bedre levestandarden i Afrika, og særlig fokuserer organisasjonen på helse- og utdanningstiltak. I likhet med Drogba er Samuel Eto´o også svært politisk engasjert i hva som foregår i sitt hjemland. Eto´o leser mye bøker av og om Kameruns politikk og sier i et intervju med fotballmagasinet FourFourTwo at han er en selvutnevnt ambassadør for Afrika og Kamerun. - Jeg ønsker å fortelle folk at ikke alt er bare negativt i Afrika. Mange mennesker vil ikke ønske å høre det. Men hvis du vil se at Afrika og afrikanere kommer seg fremover, må du være villig til å gi dem kreditt for kvaliteten av mennesker som finnes der, sier angrepsspilleren som kom til Chelsea denne sesongen fra russiske Anzhi Makhachakala.
30 |
Legendene, hva gjør de nå? Er man først inne på veldedighet og legender, er det flere enn Drogba som bør nevnes. Marcel Desailly har etter han la fotballskoene på hylla blitt UNICEF ambassadør for Ghana, og startet sin egen veldedighet Charity OrphanAID som gir hjemløse barn i Afrika et hjem. Desailly har også jobbet som ekspertkommentator for engelsk og fransk tv, i tillegg til å være talsperson for betting-selskapet Betclic. Pat Nevin er styreformann for fotballklubben Motherwell og tar enkelte tv-oppdrag fra tid til annen. Steve Clarke har gått veien som trener, det samme gjelder for Roberto di Matteo, Gianfranco Zola og Terry Venables. Sistnevnte har også prøvd lykken som sanger. I 2002 spilte han inn singlen ”England crazy” sammen med bandet Rider i forbindelse med fotball-vm. Sangen solgte til en 46.-plass på britiske hitlister. I 2010
Det var litt om våre nye og gamle helter og deres liv utenom fotballbanen. Og mens vi venter på at 2014/2015 sesongen skal sparkes i gang kan vi i glede oss over U-21-lagets Premier League seier, og U-18-lagets FA-cup suksess. Forhåpentligvis er det mange unge talenter fra disse lagene vi snart vil bli bedre kjent med.
FREMMEDLEGIONEN
CSN UTLYSNING CSN SØKER BIDRAGSYTERE
SKRIBENTER FOR SUPPORTER’N
Chelsea.no har tatt enorme steg de siste sesongene og leverer nyheter og oppdateringer fra Chelsea-verdenen hver eneste dag takket være vårt fenomenale team med skribenter. Bare den siste måneden har siden vår hatt over 230.000 unike sidevisninger. Neste sesong ønsker vi å utvide horisonten av nyheter og oppdateringer til også å inkludere Chelseas fantastiske talenter, som sanket trofeer forrige sesong. Samtidig ønsker vi mer kontinuitet og fortsatt kvalitet i medlemsbladet vårt Supporter’n, som kommer ut fire ganger i året. Derfor trenger vi flere bidragsytere med på laget. Chelsea Supporters personer:
Norway
søker
etter
følgende
SKRIBENT FOR CHELSEA.NO MED CHELSEAS UNGGUTTER SOM ANSVARSOMRÅDE Chelsea.no satser på å gi Chelseas strålende talenter mer fokus neste sesong. Etter flere gode prestasjoner de siste årene har det vært skikkelig morsomt å følge med på det som forhåpentligvis er fremtidens stjerner. Ekstra spennende er det å følge med på disse nå som det ser ut til at José Mourinho har en uttalt langsiktig plan for klubben.
Vi søker etter en person som: - kan følge Chelsea U21 og akademiets kamper og skrive rapport på disse (vi sponser Chelsea TV-medlemskap). - kan følge med i nyhetsbildet rundt Chelseas talenter. - fra tid til annen levere gode feature-saker på ungguttene til nettsiden og gjerne Supporter’n. - mestrer norsk rettskriving og grammatikk. - har tid. Vi vil ha personer som er engasjerte og viser en genuin interesse for dette og virkelig vil sette av tiden sin. - er pliktoppfyllende og til å stole på. Som nevnt er vi allerede et godt team, og dersom man absolutt ikke får tid, kan noen av de andre skribentene steppe inn.
Chelsea Supporters Norway går også knallhardt ut og vil levere Norges beste supporterblad. Neste sesong vil endre bittelitt på profilen vår og fokusere på lange, gode saker om Chelsea. Kvaliteten skal opp enda noen hakk slik at medlemmene skal glede seg til neste utgave av Supporter’n. Nyheter og stoff som er utdatert faller bort og vi skal vie mer plass til de tidløse artiklene og meningene.
Vi søker etter personer som: - følger Chelsea tett og har mye kunnskaper rundt klubben. - sitter inne med meninger de kanskje kan gjøre om til meningsfulle, solide kommentarer som CSN-medlemmene vil sette pris på. - har ideer til lange, innholdsrike og underholdende saker de vil få publisert et sted. - mestrer norsk rettskriving og grammatikk. - er pliktoppfyllende og til å stole på. Det er viktig at sakene leveres i tide. Dersom du har lyst til å bidra med tekst og innhold, men føler Chelsea.no kanskje tar for mye tid, er Supporter’n perfekt for deg. Alder er ingen hindring. Faktisk er det bare en bonus dersom du har vært med i gamet lenge og har gode historier å fortelle. Ønsker du å jobbe innen media en dag, er dette et ypperlig springbrett. Bare det siste året har tre av våre skribenter fått i henholdsvis TV 2 og P4, der denne erfaringen har komme godt med. Er dette noe du kunne tenke deg å drive med? SEND OSS DIN SØKNAD TIL REDAKSJONEN@CHELSEA.NO. Skriv hvilken stilling du søker på i emnefeltet (Chelsea.no/ Supporter’n). I søknaden bør du ha med: - Navn - Alder - Kort presentasjon av deg selv - Hvorfor du søker - Hvilken stilling du søker på - Hvorfor du bør få jobben
SUPPORTERN #4 2013/14 | 31
32 |
CSN Gratulerer!
Steinar Andre og Simen CSN gratulerer Steinar Andre og Simen som heldige vinnere av hver sin ekte, signerte Chelsea-fotball! Steinar Andre og Simen vant denne ballen kun ved å fornye medlemskapet sitt innen seriestart - og dersom du gjør det samme for 2014/15 sesongen sparkes igang, så er også du automatisk med i trekningen om en signert Chelsea-ball! Og husk; det er ikke vi i supporterklubben som signerer, det er selveste Chelsea-spillerne som har holdt denne ballen i hendene og satt autografen sin på!!! CSN Gratulerer sine heldige vinnere!
SUPPORTERN #4 2013/14 | 33
Farvel, David Luiz! AV JØRGEN HOLMEMO
34 |
FARVEL, DAVID LUIZ DAVID LUIZ HADDE ALT SOM SKULLE TIL FOR Å BLI EN EKTE KLUBBLEGENDE. HAN HADDE ET EKSTREMT HØYT TOPPNIVÅ, HAN HADDE VINNERVILJEN, HAN HADDE DET GLADE SMILET OG ALLE GRIMASENE, OG IKKE MINST HADDE HAN HÅRET. Dessverre ble David Luiz sitt Chelseaeventyr avsluttet altfor tidlig, da han i juni ble solgt til Paris Saint-Germain. Siden de aller fleste Chelsea-supportere etter hvert har blitt veldig glade i den morsomme brasilianeren, virker det passende å bruke noen sider på å ta farvel med ham. David Luiz kom til Chelsea i januar 2011, i samme overgangsvindu som Fernando Torres. Etter et lovende innhopp i hjemmetapet mot Liverpool, fikk han sin første kamp fra start mot Fulham 14. februar. Den kampen oppsummerer egentlig David Luiz’ karriere i Chelsea-trøya på en god måte. Han vartet opp med godt og aggressivt forsvarsspill, og han satte i gang mange farlige angrep med sine gode langpasninger. Akkurat da klokka passerte 90 minutter og det ble annonsert at David Luiz hadde blitt kåret til banens beste spiller, gikk han inn i en hodeløs takling og laget et helt unødvendig straffespark (som for øvrig ble reddet av Peter
Cech). Som så mange ganger senere ble en god kamp av David Luiz delvis overskygget av et øyeblikks galskap. Resten av debutsesongen gikk ganske bra, og høydepunktet var da han ble kåret til Premier Leagues beste spiller i mars etter å ha scoret viktige mål mot både Manchester United og Manchester City. Sesongen 2011/2012 var David Luiz mye plaget med skader, men når han var skadefri fikk han stor tillit av manager André Villas-Boas. Selv om han også denne sesongen varierte mye i prestasjonene, sto han virkelig frem de gangene det gjaldt som mest. Han gjorde en meget god jobb da Chelsea slo Napoli 4-1 hjemme i 8.-delsfinalen i Champions League, og etter å ha vært ute i fem uker med en lei strekkskade, rakk han akkurat å bli spilleklar til finalen mot Bayern München den 19. mai. Der leverte han en bunnsolid kamp ved siden av Gary Cahill, og vi husker alle hvordan han limte ballen oppi krysset i straffesparkkonkurransen. 2012/13 var nok David Luiz’ aller beste sesong i Chelsea. Rafa Benitez var den første Chelsea-manageren som lot ham spille på midtbanen. Brasilianeren så ut til å trives godt i den nye rollen sin, og han vartet blant annet opp med perlescoringer mot Basel
og Fulham. Han viste også frem frisparkfoten sin ved flere anledninger. Sesongen ble kronet med seier over Benfica i Europa League-finalen, en kamp hvor David Luiz spilte 90 minutter på midtbanen. I fjor sommer kom José Mourinho tilbake til Chelsea, og han var nok ikke overbegeistret for David Luiz’ mange konsentrasjonssvikt og vurderingsfeil. Samtidig gjorde de gode prestasjonene til John Terry og Gary Cahill at David Luiz fikk veldig lite spilletid i midtforsvaret. Han ble derimot mye brukt på midtbanen mot topplagene. Noen av sesongens aller beste resultater, som 1-0 borte mot Manchester City, 6-0 hjemme mot Arsenal og 2-1 hjemme mot Liverpool, ble oppnådd med David Luiz som midtbanespiller. Likevel, da Paris Saint-Germain ringte og tilbød mellom 40 og 50 millioner pund for brasilianeren, kunne ikke Chelsea si nei. David Luiz stoppet på 143 kamper og 12 mål for Chelsea. I løpet av sine 3,5 år i klubben rakk han å vinne FAcupen, Europa League og ikke minst Champions League. Vi ønsker David Luiz lykke til med sin videre karriere i Frankrike. Som han selv ville ha sagt: «Enjoy the life, geezer!»
SUPPORTERN #4 2013/14 | 35
TALLENES TALE
Nemanja Matic 36 |
Har du lyst å bli med oss på fellestur til Stamford Bridge? CSN ER IFERD MED Å FULLFØRE OG LANSERE VÅR PLANLAGTE FELLESTUR. I DEN FORBINDELSE HAR VI EN VIRKELIG GOD NYHET TIL ALLE MEDLEMMENE VÅRE: DENNE GANGEN ER IKKE TRUE BLUE MEDLEMSKAP PÅKREVD! Dette er det mange som har gledet seg til, da vi de foregående år har hatt flere interesserte familier men som ikke har hatt alle de nødvendige medlemskapene for å få lov av Chelsea å kjøpe billett. Vel, nå holder det at du/dere kun er medlem i CSN! Det eneste som kreves er at du/dere registrerer hver reisende på et skjema på Chelsea FC sine nettsider (OBS: disse er på engelsk). For å finne link til dette så kan du gå inn på www.chelsea.no/billetter (linken står nederst under «Hva skal til?» avsnittet). Merk: Denne registreringen er på ingen måte bindende, det er bare for at Chelsea skal ha navnet ditt på listene sine slik at du kan få delta på fellestur hvis du ønsker. Om du registrerer deg og senere oppdager at du ikke kan delta så skjer det absolutt ingen ting. Ingen kostnad, ingen mas, ingen spørsmål. Det er bare for at de skal ha navnet ditt på listene til CSN.
Vi ses på fellestur!
38 |
SUPPORTERN #4 2013/14 | 39
WHen they were young VI HAR ALLE VÆRT UNGE EN GANG I TIDEN, SELV DE ELDSTE AV OSS. DET HAR OGSÅ VÅRE HELTER I CHELSEA. VI HAR SAMLET NOEN BILDER AV SPILLERNE FRA DA DE VAR LANGT YNGRE ENN DE ER I DAG.
Nikolas Anelka
Cesc fabregas
Deco
Petr cech
40 |
Frank Lampard
Jose Mourinho
Fernando Torres
SUPPORTERN #4 2013/14 | 41
EN GOD DEAL?
42 |
DAVID LUIZ: EN GOD DEAL? ER DAVID LUIZ VERDT EN HALV MILLIARD? ELLER VISER ”THE SPECIAL ONE” SEG FRA SIN SPESIELLE SIDE NÅR HAN SELGER BRASILIANEREN? I sesongen som gikk ble det ofte påpekt at den skulle være en overgangsperiode, der José Mourinho på ny skulle kunne skape et nytt, fremtidsrettet Chelsea-lag. Så hva nå? Jo, man utvikler troppen videre. Etter Mourinhos hode. David Luiz fyker ut. Til Paris Saint-Germain (PSG). Angivelig for opp mot en halv milliard kroner. 27-åringen er, siden han kom til London i 2011, blitt et slags ikon på Stamford Bridge, med sin særegne frisyre, silkemyke touch og måten han kommuniserer med fansen på. Med tanke på David Luiz’ iboende kvalitet, potensialet han fortsatt besitter og denne kultstatusen han har hatt blant fansen – og det faktum at prislappen er så høy som den er – overrasker salget av brasilianeren noe. Er David Luiz verdt en halv milliard, eller er dette faktisk en meget god deal for Chelsea og Mourinho? EPLIndex har sett nærmere på litt tallmateriale om David Luiz’ 13/14-sesong, som kanskje kan gi noen svar.
Forsvar Under Mourinhos ledelse har David Luiz vært en såkalt versatil spiller – med tilfredsstillende evner i flere posisjoner. Men spesielt mye spilletid fikk han likevel ikke. Av de kun 19 ligakampene han fikk i løpet av 13/14-sesongen, spilte han midtstopper i 12. På disse kampene var det spesielt taklinger Luiz lyktes med, med en suksessandel på 77 prosent. Det var bedre enn for eksempel Vincent Kompany i Manchester City. Når det kommer til dueller både langs bakken og i luften, kommer brasilianeren langt svakere ut. I 11 av disse 19 kampene Luiz spilte, unngikk Chelsea å slippe inn mål. Til sammenligning oppnådde Kompany 10 ”clean sheets” på 28 kamper. Også Phil Jagielka i Everton oppnådde 11 ”clean sheets”, men på 28 kamper.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 43
DAVID LUIZ: EN GOD DEAL? Så når det kommer til å unngå baklengs, er det etter statistikken helt klart bra med Luiz på banen.
Ballinnehav Ballinnehav er en nøkkelfaktor bak et lags prestasjoner. Hvordan greide Luiz seg her, målt mot Kompany og Jagielka? For Luiz gikk det syv minutter mellom hver gang han mistet ballen. For Kompany og Jagielka gikk det 14 og 11 minutter mellom hver gang. Når det kommer til å vinne ballinnehav, brukte Luiz lengst tid av trioen.
Rekordhøy pris En pris på nær 500 millioner kroner gjør David Luiz-dealen til det fjerde største salget gjort av en Premier League-klubb, bak Gareth Bale, Cristiano Ronaldo og Fernando Torres. Luiz blir også verdens dyreste forsvarsspiller noensinne. Å gå inn på
44 |
Ronaldos meritter er unødvendig. Torres, på sin side, har vært nominert til gullballen. Bale er blitt kåret til årets spiller i Premier League. Hva så med Luiz? Han har ikke engang blitt månedens spiller i Premier League. Noen gang.
pool og Tottenham. EPLIndex mener Mourinho er blitt mer ”street smart” siden sist. De mener også at han med disse handlene viser hvorfor han en gang i tiden kalte seg ”The Special One”. Det er vanskelig å være uenig i det.
Åpenbart ser PSG noe spesielt i David Luiz, noe mer enn hva Mourinho ser. Uansett om han er verdt en halv milliard eller ei, viser salget en slags reversert trend i Chelsea. Siden Roman Abramovitsj tok over har Chelsea brukt et utall milliarder kroner. Siden Mourinho returnerte til klubben, er Juan Mata blitt solgt for 370 millioner til Manchester United, Romelu Lukaku er blitt shippet på lån til ”ufarlige” Everton, og nå reiser David Luiz av sted for en halv milliard. Til PSG, og ikke Barcelona. I tillegg er Willian og Mohamed Salah blitt rappet foran nesen på rivaler som Liver-
Forsvar Taklinger vunnet Bakkedueller vunnet Luftdueller vunnet
Kompany 71 % 63 % 74 %
Jagielka Luiz 77 % 77 % 69 % 52 % 59 % 61 %
Ballinnehav Min. pr. feil Min. pr. ballinnehav vunnet Min. pr. ballinnehav tapt Kilde: EPLIndex
Kompany 788 10 14
Jagielka Luiz 579 1358 16 16 11 7
CSN INFORMERER DAGLIG LEDER TAKKER FOR ET POSITIVT ÅR DET ER MED BLANDEDE FØLELSER AT JEG NÅ VELGER Å REDUSERE MITT ENGASJEMENT I CSN. FOREGÅENDE SESONG BØD PÅ MASSE FINT I FORM AV ØKTE MEDLEMSTALL OG EN REKORDHØY OPPSLUTNING RUNDT VÅR BILLETTORDNING. Da jeg gikk inn i stillingen var det med utgangspunkt i et fokus på vekst og lojalitetsbygging for klubben, jeg hadde en lang liste med punkter jeg ønsket å få på plass - alt fra nettbutikk, reise- og overnattingsavtaler til Chelseaturer, aktiv rekruttering gjennom feltarbeid osv osv. Men CSN hadde flere behov som ikke var dekket: Vi trengte sårt et nytt medlemsregister for å øke stabilitet, minske feil og redusere manuelt arbeid - så det var en naturlig del av jobben. Men man trengte også sårt noen til å overta billettordningen, og det var naturlig for meg å ta den oppgaven. Ikke bare er den svært viktig (det er mange medlemmer som bestiller, mye penger som skal tas imot og videresendes, mye data som skal håndteres frem og tilbake) men den er også veldig interessant for å få et innblikk i hvordan en europeisk storklubb fungerer (på godt og vondt). På toppen av dette forelå det også et ønske om at jeg skulle gå inn som redaktør i Chelsea Supporter’n, noe jeg hadde vært et par sesonger for noen år tilbake, og dette ble jeg også enig med styret om å ta. Da ble det åpenbart lite tid til andre ting, noe jeg har følt ganske mye på underveis i sesongen. Ting har ikke fått så stort fokus som jeg synes det skulle ha, men døgnet har ikke flere timer enn det vi kjenner og da må man bare prioritere de mest kritiske oppgaver.
Jeg håper allikevel du sitter igjen med et positivt bilde av medlemskapet denne sesongen, vi har tross alt økt betydelig på sideantallet i Supporter’n i tillegg til å ha hjulpet rekordmange med billetter, vi har delt ut masse utrolig flotte premier i ulike konkurranser osv osv. Jeg kommer fremdeles til å være tilknyttet CSN, jeg har lagt igjen såpass mye av meg i klubben de siste 7-8 åra og kan ikke tenke meg å forlate skuta helt enda - jeg vil se den fortsette å vokse. I skrivende stund er det endel ting som enda ikke er avklart, men slik det ser ut nå så kommer vår trollmann på hjemmesidene, redaktøren Truls Sylvarnes, til å overta som redaktør i Supporter’n - og dette må jeg si gleder meg uhemmet! Truls er en mann som har gjort mye, veldig (!!!) mye, for CSN ved å ha gjort hjemmesiden vår så vanvittig bra som den er idag! Han har ikke gjort det aleine, men han har hentet inn bra folk og fått disse til å utgjøre et fantastisk velfungerende team! Jeg ønsker Truls og de andre lykke til med fortsettelsen av nettsidene, og nå også Supporter’n! Ellers ser vi at vår formann gjennom mange år, Even Strete, nå også takker for seg for å slippe til nye krefter til ham kan jeg bare si: Takk for alt du har gjort disse åra, det har vært gode år under en fin leder og du har fått med deg et knippe med bra folk som har klart å oppnå en formidabel økning i medlemsmassen! Vi ses i London! Avslutningsvis så har jeg ett ønske til deg som medlem: forny medlemskapet og bli med på fellesturen neste sesong, får vi til det vi ligger an til - så kan det bli veldig (!) gøy! mvh
Vidar Helseth Avtroppende Daglig Leder, Chelsea Supporters Norway
SUPPORTERN #4 2013/14 | 45
Alder - ingen hindring GRUNNEN TIL AT NETTOPP DU LESER DENNE SAKEN HER ER MEST SANNSYNLIG FORDI DU DELER EN LIDENSKAP MED FLERE TUSEN ANDRE NORDMENN, NEMLIG CHELSEA. OG HELDIGVIS KOMMER DET STADIG NYE TILSKUDD AV CHELSEA-SUPPORTERE. NÅ SKAL VI HILSE PÅ FEM ÅR GAMLE NOAH. FOR DENNE TASSEN ER DET KUN EN TING DET HANDLER OM. CHELSEA FC Skrevet av: Ingvild Engstad Brekke og Andreas Moen
46 |
LØNN FOR STREVET Hvorfor begynte du å heie på Chelsea? Det er på grunn av onkel Per Arne. Han er forbildet mitt. Han er også veldig god i fotball.
Hvor mange drakter har du? Jeg har en gammel og en ny. Og den har jeg på meg hver lørdag. Jeg har den også på meg på julekvelden og gjennom hele romjula. Ellers så har jeg sokker, truser, armbånd, leketattoveringer, kalender og skjerf. Snart skal jeg også ha Chelsea-bursdag med kake med Chelsea-logoen på og en fotballspiller.
Hva er det som er så kult med Chelsea og hvorfor syns du Chelsea er det beste laget? Chelsea er så kule fordi de sparker hardt og langt. Så løper de fort og skårer mål. De er mye bedre enn Liverpool, for de har de vunnet over. De har de beste spillerne. Det er så moro å se på at de skårer og at Lampard og Torres skyter. Fotball er moro, men da bare Chelsea, for de er «bestest». Jeg håper at chelsea spiller kamp på Lillehammer eller Gausdal en gang.
Ser du ofte på Chelsea-kamp? Ja, jeg ser på kamp på Ipaden når jeg er hos onkel. Når jeg er hjemme så ser jeg kampene i opptak.
Er det mange av vennene dine som også holder med Chelsea? Ingen av vennene mine i barnehagen holder med Chelsea. De fleste holder bare med sånne lapperilag som Liverpool og Manchester United.
Har du noen favorittspiller på Chelsea? Lampard og Torres, fordi de samarbeider godt, og fordi de er gode spillere.
Skal du bli fotballspiller selv? Jeg er i gang med føste sesongen min som fotballspiller nå. Og drømmen min er å bli keeper. Jeg håper jeg får spille mot Manchester United en dag og at jeg får spille for Chelsea. Ellers så kan vi legge til at lillebror Luca på to år også er Chelseasupporter. «Chessi, Chessi!» kommer det fra den lille mens vi snakker med storebror.
Hva er grunnen for at de små er så Chelsea-entusiaster som de er? Det er ikke på grunn av mor. Det er broren min, Per Arne, som er skyld i dette.
Har dere noen planer om tur over til England snart så de får oppleve hjemmebanen? Nei, det må bli hvis onkel tar han med. Eventuelt om det åpner seg en mulighet for litt shopping, ler mamma Tove. Ellers så har lillebror Luca, Noah som helt. Han har også blitt en ivrig Chelsea-entusiast. Tove kan fortelle at det har vært utallige timer med opplæring av storebror. «Blue is the Color» på badet. Mamma Tove støtter ivrig opp med alt fra utstyrm kjøring, support og det som kan for å motivere guttene for idrett.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 47
FRANK LAMPARD
FRANKIES MAGISKE FOTBALL
Frankie vinner en lurvete gammel fotball på det lokale tivoliet. Lite vet han om at dette er en magisk ball som vil ta han og vennene hans med til eventyrlige steder hvor de må spille fotball mot lag de aldri kunne drømme om … Dette er de tre første bøkene i serien Frankies magiske fotball, skrevet av FRANK LAMPARD. Oversatt av Aleksander Melli Copyright © Lamps On Productions Illustration by MJ Illustrations
PERFEKT
FOR LESERE PÅ NYBEGYNNER STADIET
Se Frank Lampard introdusere serien.
Se intervju med Frank Lampard.
FRANKIES MAGISKE FOTBALL
Frank Lampards barnebøker gis ut på norsk! Frank Lampard er en allsidig mann. Alle kjenner til hva han har utrettet på fotballbanen, men visste du at tidenes mestscorende Chelsea-spiller også er en ivrig forfatter? Over de siste årene har nemlig Lampard brukt deler av fritiden sin på å skrive barnebøker. Bokserien har tittelen «Frankie’s magic football», og handler om en gutt som gjennom å spille fotball lærer om innsats, vennskap og fair play. Lampard har selv fortalt at inspirasjonen til bøkene kom da han selv skulle lese for sine to døtre. Han syntes det var altfor få barnebøker som fortalte om fotballens positive sider, og begynte derfor å dikte sine egne historier som han kunne fortelle til døtrene sine. Disse historiene har foreløpig blitt til fire barnebøker, hvorav tre nå har blitt gitt ut på norsk av forlaget Cappelen Damm. Hovedpersonen i bøkene, den lille gutten Frankie, er basert på forfatteren selv. «Frankie er slik jeg ser meg selv som barn, bare litt modigere og med litt større eventyrlyst,» har Lampard uttalt i et intervju. Bøkene om «Frankies magiske fotball» er lettleste og passer både for barn som nettopp har lært å lese selv, og for barn som fortsatt trenger å bli lest til. Som barnebøker flest forsøker Lampards bøker å være underholdende og spennende samtidig som de lærer barna viktig livsvisdom. (Og hvem vet, kanskje barn som leser Frank Lampards bøker har lettere for å bli Chelsea-supportere?) De tre bøkene som er gitt ut på norsk er «Frankie vs Pirat FK», «Frankie vs Gladiator FK» og «Frankie vs Bandittbanden FK». Den første boka i serien, «Frankie vs Pirat FK» har følgende handling: «Frankie vinner en lurvete gammel fotball på det lokale tivoliet. Han og vennene, Charlie, Louise og hunden Max, skal bare ta en kjapp runde med ballen på vei hjem. Før de skjønner hva som skjer, befinner de seg plutselig på et sjørøverskip midt i tropiske farvann. Der må de spille mot et sjørøverlag i en fantasyliga. Hvis de vinner, får de lov til å spille enda en kamp, men hvis de taper, må de gå planken. Historien tematiserer fair play og vennskap. Det handler om å være modig, og kanskje mest av alt om å ha fokus. Det siste er det som utgjør forskjellen på talentfulle fotballspillere og de som faktisk vinner» (utdraget er hentet fra Cappelen Damms nettsider).
Bøkene er tilgjengelige i nettbutikken på CappelenDamm.no, samt i flere bokhandler.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 49
Hvor er de n책?
Guus Hiddink av Andreas Moen
50 |
HVOR ER DE NÅ? GUUS HIDDINK BLE FØDT 8. NOVEMBER 1946 I VARSSEVELD I NEDERLAND OG STARTET NATURLIG NOK SIN KARRIERE SOM FOTBALLSPILLER I DEN LOKALE KLUBBEN SC VARSSEVELD. Hiddink ble profesjonell fotballspiller da han signerte for den nederlandske klubben De Graafschap tilbake i 1967. I Graafschao spilte han i tre sesonger før han ble solgt til PSV Eidhoven i 1970, hvor han fikk lite spilletid, og dermed gikk tilbake til moderklubben i 1972. Nå ble oppholdet i De Graafschap lengre, og Hiddink var tro til klubben helt frem til han ble solgt til NEC Nijmegen i 1977. Etter fire sesonger for Nijmegen Eendracht Combinatie ble det et kort låneopphold i Washington Diplomats og San Jose Earthquakes, før han igjen endte opp i De Graafschap for en siste avsluttende sesong. Hiddink la opp som spiller i 1982. Men Hiddink lå ikke lenge på latsiden. Allerede året han la opp ble han assisterende manager for De Graafschap, før han to år senere gikk til PSV Eindhoven. Akkurat som hans karriere som spiller. I PSV var Hidding assisterende manager i tre sesonger, før han i 1987 fikk sin første store test som hovedtrener for PSV. Og det var starten på en fantastisk karriere. Etter tiden i PSV ble Hiddink signert som manager fro den tyrkiske klubben Fenerbahce. Han vant ikke en tittel i klubben, og forlot The Yellow Canaries allerede sesongen etter. Neste klubb på veien ble FC Valencia. Og her gikk det noe bedre. I løpet av hans tre sesonger i klubben ledet han laget til to fjerdeplasser i Primera Division.
Landslaget I 1995, etter tre sesonger i Valencia, fikk Hiddink sitt store gjennombrudd som manager. Nå var det det nederlandske landslaget som ventet. Første virkelige prøven ble i EM i England i 1996. Her gikk Oranje til kvartfinalen hvor de ble slått av Frankrike på staffespark 4:5. To år senere ventet verdensmesterskapet i nettopp Frankrike. Her gikk det noe bedre. Det endte med fjerdeplass etter
tap i bronsefinalen 1-2 mot Kroatia. Boudewijn Zenden ble eneste målskårer etter 21. minutter. Prosinecki og Suker skåret Kroatias to mål. Etter dette VM trakk Hiddink seg som landslagstrener og tok over storklubben Real Madrid. Og her gikk det som med mange andre før han. Sparken. Men Hiddink rakk å vinne verdensmesterskapet for klubblag med den spanske klubben, før han i februar 1999 måtte pakke snippsekken å prøve lykken et annet sted. I Februar 2000 ble Hiddink nok en gang ansatt for et spansk klubblag. Denne gang Real Betis. Og her gikk det også «på dunken». Kun en seier på de 13 første kampene var ikke bra nok for ledelsen i Betis, og allerede i mai samme år fikk han fyken.
På grunn av denne bragden ble Hiddink den første personen i Sørkoreas historie til å bli utnevnt til «Honorary South Korean Citizenship». I tillegg får han en privat villa på øya Jeju-do, gratis reiser resten av livet med sørkoreanske flyselskap, og for så vidt all annen transport i landet. Etter suksessen med det sørkoreanske landslaget gikk veien hjem til Nederland og igjen, manager for PSV. Og denne gangen går det meget bedre. I løpet av fire år i klubben vinner Hiddink ligaen i 2003, 2005 og 2006. Hiddink får også endelig sin store stjerne i den nederlandske storklubben, og omtales som en av de beste managerene i klubbens historie.
Storhetstiden Det måtte et sørkoreansk landslag til før Hiddink virkelig fikk vist hva han er god for. i Januar 2001 blir nederlenderen ansatt som hovedtrener for det asiatiske landet, og han tok virkelig over et lag med problemer i internasjonal fotball. Sørkorea hadde nemlig aldri vunnet en VM-kamp, men et var før Hiddink tok over. I VM i Sørkorea og Japan vinner Hiddink sin første kamp 2-0 mot Polen. Og etter 1-1 mot USA og 1-0 over selveste Portugal går laget til åttedelsfinalen. Der venter Italia med sine sultne fotballdivaer. Til ingen nytte. Sørkorea slår italienerne ut av VM etter en dramatisk kamp. I kvartfinalen fortsetter den enorme suksessen for landet og Hidding. De slår ut selveste Spania! I semifinalen venter Tyskland, men dette blir for vanskelig, og Sørkorea ryker ut mot Die Mannschaft. I bronsefinalen venter Tyrkia, og jammen vinner ikke Hiddinks menn og tar med det en smått imponerende fjerdeplass i VM.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 51
HVOR ER DE NÅ? Men landslagsjobbing og mesterskap lokker Hiddink nok en gang til en landslagsjobb. I 2006 tar han over det australske landslaget i håp om å gjøre som han gjorde med Sørkorea. Han innfrir delvis. Med et lag som ikke har store forhåpninger kommer han se inn til åttedelsfinalen, men denne gangen bli Italia for sterke og slår ut «The socceroos». Etter VM forlater Hiddink Australia til fordel for det russiske landslaget. I 2007 lykkes han med å kvalifisere landet til europamesterskapet i Østerrike og Sveits. Her blir det også finalespill, med kvartfinale mot Nederland. Hans hjemland blir for sterke og vinner 3-1 over russerne. I November 2009 mislykkes han med å få Russland til VM med et sviende tap mot Slovenia. Dette skaper enorme bølger av misnøye inn i de russiske styresmaktene, og det ble bestemt at han ikke fikk forlenget kontrakten med det russiske landslaget.
52 |
Chelseas redningsmann Så Chelsea. Kan vi kalle han en redningsmann? Ja. Det kan vi. Scolari får fyken i Chelsea i 2009, og det åpner mulighetene for å få inn kompisen til Roman. Nemlig Hiddink. Nederlenderen begynner i jobben den 11. februar 2009 samtidig med at han fortsatt er manager for det russiske landslaget. Hiddink vinner sin første kamp 1-0 borte mot Aston Villa. Hans første seier på Stamford Bridge blir mot Juventus i Champions League. Resten er historie. Eller? Det er vondt for underskrevne å skrive om dette. Fortsatt. Vi taper mot Barcelona i semifinalen. På grunn av hvem? Den føste bokstaven i fornavnet er nok. T. Den siste kampen for Hiddink ved roret på «brua» blir mot Everton i FA cup finalen. Her vinner de blå 2-1, og heltestatusen til Hiddink blir opprettholdt. Også i Chelsea. I ettertid har det blitt fortalt at flere av Chelseas store spillere prøvde
å overtale Hiddink i å ikke slutte som manager. Deriblant John Terry, Michael Ballack og Pert Cech. Men som den lojale mannen han er, så gikk han tilbake til jobben sin som manager for det russiske landslaget. Som en takk for jobben fikk Hiddink en klokke av alle spillerne i Chelsea. Og en signert drakt. Etter landslagsoppdraget i Russland går veien videre til Tyrkia. Tyrkerne har ikke glemt bronsefinaletapet mot Sørkorea, og vil ha samme suksess som koreanerne. Men laget slet i kvalikken til EM, og etter å ha feilet i å kvalifisere seg sa han opp i jobben i 2011. I februar 2012 sa han ja til tilbudet som hovedtrener for den russiske klubben Anzhi Makhachkala. Mange mener fortsatt at dette var en jobb Hiddink tok for å sikre pensjonen sin. Noe som forsåvid kan stemme i og med at han kun året etter sier
HVOR ER DE NÅ? opp jobben og gir opp karrieren som trener. Det ble forresten en tredjeplass i den russiske ligaen. Hiddink med nok en medalje i sitt private medaljeskap. Ellers så kan det være interessant å nevne at han i 2007 ble dømt til seks måneders betinget fengsel for skattejuks i hjemmlandet. Han mottok også en bot op 45.000 euro. Aktor hadde krevet 10 måneders fengels etter beskyldninger om 1.4 millioner euro i skatteundragelser. Hiddink påsto at han bodde i Belgia den tiden skatten skulle være innbetalt til nederlandske myndigheter.
Hvor er han nå? Ja, hvor er han egentlig nå. I villaen han fikk av sørkorea etter VM i 2002? På en tribune et sted i verden? Ikke godt å si. Han har holdt seg meget lavt etter at han pensjonerte seg. Han lever nok godt på pengesekken han fikk av russerne i Anzhi. En ting er i alle fall sikkert. Han betaler nok skatten sin. Tror jeg.
SUPPORTERN #4 2013/14 | 53
LEGENDEN
CLIVE WALKER Tekst: Jørgen Holmemo
54 |
LEGENDEN
I
denne utgaven av «Legenden» tar vi en titt på karrieren til Clive Walker, mannen som scoret et av de aller viktigste målene i Chelseas 109 år lange historie. Clive Walker ble født i Oxford den 26. mai 1957. Tidlig på 70-tallet kom han til Chelsea, klubben som nylig hadde vunnet både FA-cupen og Cupvinnercupen. Clive gikk gradene i klubbens ungdomsavdelinger, og etter å ha utmerket seg som en lovende junior fikk han sin debut på A-laget i 1977. Chelsea hadde forfalt kraftig i løpet av 70-tallet, og spilte da i andredivisjon. 19-åringen fikk spille noen minutter i 1-0-tapet borte mot Burnley. Til tross for dette tapet endte Chelsea sesongen på andreplass, og sikret seg dermed opprykk til den engelske toppdivisjonen.
Liverpool-dödaren 1977/78-sesongen markerte Clive Walkers store gjennombrudd på seniornivå. Til tross for sin unge alder spilte han seg til fast plass på førstelaget. Han var en rask og kreativ venstreving som både kunne score mål selv og skape sjanser for andre. Målene han scoret var ofte av den vakre sorten. Et av de aller vakreste kom hjemme mot Liverpool i FA-cupen i 1978. Han mottok ballen helt ute på sidelinjen, lurte den vikarierende høyrebacken Joey Jones trill rundt og driblet seg frem til hjørnet av 16-meteren, før han banket ballen i nærmeste kryss med utsiden av venstrefoten. Det var det første av to mål for Clive Walker den dagen, og han ble kåret til banens beste spiller i en overraskende 4-2-seier over den regjerende europacupmesteren. Fire år senere var det klart for et nytt møte mellom Chelsea og Liverpool på Stamford Bridge. Igjen vant Chelsea med to mål (2-0), og igjen var det i FA-cupen bragden ble gjennomført. Denne gangen var resultatet enda mer overraskende. Chelsea lå nemlig midt på tabellen
i andredivisjon, mens Liverpool igjen var regjerende europamester. Et tidlig mål av Peter Rhoades-Brown ga Chelsea ledelsen, og seks minutter før slutt punkterte Colin Lee kampen etter at et innlegg fra Walker ble fomlet ut i feltet av Liverpool-keeper Bruce Grobbelaar. Nok en gang ble Clive Walker kåret til banens beste spiller. Lagets stjernespiller. Clive Walker var på sitt beste en meget god spiller, men han blir sjelden eller aldri nevnt når man diskuterer store spillere fra Chelseas historie. En av grunnene kan være at han levde i feil tidsepoke. Slutten på 60-tallet og starten på 70-tallet var Chelseas første storhetsperiode. Klubben vant en haug med trofeer og hadde spillere som Peter Osgood, Ron Harris og Peter Bonetti. Slutten på 70-tallet og hele 80-tallet ble på mange måter et stort antiklimaks for Chelsea-fansen, og klubben slet med dårlige sportslige resultater og en enda dårligere økonomi. Man kan trygt si at Clive Walker var en del av den verste perioden Chelsea Football Club har vært gjennom. Han skal likevel ha honnør for å ha vært en av Chelseas beste og mest stabile spillere gjennom de åtte årene han var i klubben. Han fikk heldigvis litt av sin fortjente hyllest da han ble kåret til årets spiller i 1980. For å forstå Walkers betydning for laget i denne perioden kan vi kikke på hjemmekampen mot nyopprykkede Bolton i 1978/79-sesongen. Manager Ken Shellito, som skulle få sparken bare noen uker senere, hadde plassert Walker på benken fra start. Chelsea hadde ikke vunnet på 8 kamper, og det så lenge ut som at rekka ville bli forlenget til 9. Chelsea spilte nemlig en helt forferdelig førsteomgang, og da dommeren endelig signaliserte for pause, hadde Bolton en fortjent 3-0-ledelse. En drøy time var spilt da Clive Walker entret banen for å redde dagen. Han gikk umiddelbart i gang med å terrorisere motstandernes
Clive Walker i aksjon for Chelsea Old Boys
SUPPORTERN #4 2012/13 | 55
LEGENDEN høyreback Paul Jones, og etter 75 minutter slo han et innlegg til Tommy Langley, som satte inn det som så ut til å være et ubetydelig trøstemål. Det skulle vise seg å være starten på et fantastisk comeback som setter Liverpools snuoperasjon mot AC Milan i 2005 fullstendig i skyggen. Langleys redusering var som en vitamininnsprøytning for hjemmelaget, som kastet alle mann i angrep det siste kvarteret. Etter 82 minutter pirket Kenny Swain inn 2-3-målet. Fortsatt trengte Chelsea en scoring til, og den var det Clive Walker selv som skulle stå for. Med tre minutter igjen på klokka ble han spilt fri av Ray Lewington. Han skrudde opp farten, la stakkars Paul Jones bak seg, og satte inn utligningsmålet alene med keeper. Stillingen var 3-3, og publikum eksploderte i glede. Men Walker var ikke ferdig. Igjen stormet han frem på venstresiden og banket inn enda et hardt og lavt innlegg. Denne gangen var det ikke Tommy Langley, men Bolton-spiller Sam Allardyce, som var mottaker. I et desperat forsøk på å klarere, banket «Big Sam» ballen opp i nettaket på feil mål. Chelsea hadde snudd 0-3 til 4-3 i løpet av 15 minutter. Alle håpet selvfølgelig at dette skulle være det store vendepunktet i sesongen. Slik gikk det dessverre ikke. Etter den utrolige seieren mot Bolton startet Chelsea en ny rekke på 13 kamper uten seier, og sesongen endte med sisteplass og nedrykk til andredivisjon.
Tidenes viktigste Chelsea-scoring? Og det var i en kamp i andredivisjon i 1982/83-sesongen at Clive Walker skulle score karrierens aller viktigste mål. Med to kamper igjen å spille lå Chelsea ett poeng over nedrykksstreken. Klubben var i økonomisk krise, og et nedrykk til tredjedivisjon ville være katastrofalt. I nest siste serierunde dro Chelsea til Burnden Park for å spille mot tabellnabo Bolton. Kampen var i ferd med å ebbe ut i 0-0 da Walker viste seg som den Bolton-eksperten han var. Han mottok en pasning like utenfor 16-meteren og banket ballen i krysset, utagbart for keeper McDonagh. Hjulpet av 2500 gale bortesupportere på tribunen klarte Chelsea å forsvare inn en 1-0-seier. Med uavgjort i siste kamp endte Chelsea 2 poeng over streken, og unngikk dermed et nedrykk som sannsynligvis ville ha betydd slutten for klubben. Walkers stjernetreff må derfor regnes som et av de viktigste målene i Chelseas historie, sammen med Jesper Grønkjærs scoring mot Liverpool i 2003 og Drogbas heading og avgjørende straffespark mot Bayern München for to år siden.
56 |
Etter Chelsea Etter å ha mistet plassen på laget i 1983/84-sesongen, ble Clive Walker solgt til Sunderland ved sesongslutt. Han returnerte til Stamford Bridge da Sunderland møtte Chelsea i ligacupen. Sunderland vant 3-2 (5-2 sammenlagt), men kampens høydepunkt var da en meget aggressiv og meget beruset Chelsea-supporter stormet banen for å hevne seg på tomålsscoreren Walker. Heldigvis kom Walker seg trygt unna, men han var nok ikke fornøyd med velkomsten han fikk hos sin tidligere klubb. Walker avsluttet spillerkarrieren sin i 1999. Da hadde han rukket å spille for åtte forskjellige klubber, og han er en av bare tre spillere som har spilt for både Chelsea, QPR og Fulham. Han har senere blitt beæret med en plass blant «The Chelsea Legends». Den dag i dag jobber han som fotballekspert for BBC Radio.
True Blue-medlemskapet True Blue er et medlemskap som Chelsea FC krever av samtlige som skal kjøpe billett direkte dra dem (og oss). Man har ulike medlemskapsformer, noen kun for billetter, andre som inneholder bl.a Chelsea Magazine og man har både for voksne og barn. Et vanlig billettmedlemskap, et såkalt «TRUE BLUE - Ticket only» medlemskap, koster 25 engelske pund. Man registrerer seg og betaler for medlemskapet på Chelsea FC sine nettsider (www.chelseafc.com/membership). Foruten om vår årlige fellestur for medlemmer så er et True Blue medlemskap et absolutt krav for å få billetter gjennom CSN.
TRUE BLUE Ticket Only
HUSK Å FORTELLE OSS NÅR DU HAR REGISTRERT DITT TRUE BLUE MEDLEMSKAP For å få billett gjennom oss så MÅ du har lagt inn ditt True Blue medlemsnummer inne på din MIN SIDE på chelsea.no (dette får du på mail kort tid etter at du har registrert deg, samt at du senere får et medlemskort tilsendt i posten). Chelsea FC er ikke fornøyd med at du har True Blue medlemskap i orden og bestiler billett gjennom oss, dersom du ikke ligger inne på deres lister fra før av. Det er kjedelig å ha ordnet medlemskap og få avslag på billett fordi du ikke har lagt det inn på MIN SIDE.
TRUE BLUE Magazine
TRUE BLUE Orginal
TRUE BLUE Junior
Prioritert tilgang på billetter Månedlig magasin Medlemspakke og DVD PRIS
£25
£60
£70
£20
Husk å
for
medlemskapet ditt
- det er mye godt i vente! √ Medlemsbladet Chelsea Supporter’n √ Medlemspakke med: - Chelsea-flagg, - Chelsea-armbånd - Plakat - Medlemskort - Klistremerke. √ Tilgang til kampbilletter √ Du kan delta på fellesturer til Stamford Bridge, Supportercup, julebord, CSN-møter, konkurranser etc. - og mye, mye mer! OBS! Har du allerede betalt (etter 1. mars 2014) gjelder medlemskapet ditt i CSN for sesongen 2014/15 og du kan se bort fra denne påminnelsen.
OBS OBS OBS!
VINN SIGNERT CHELSEA-BALL!
- uten å gjøre annet enn å bli medlem! Alle som har betalt innen seriestart 16. august er med i trekningen av to signerte Chelsea-baller! Ballene er signert av A-laget og en av dem kan nå bli din!
58 |
LIK OSS PÅ FACEBOOK
FØLG OSS PÅ TWITTER
facebook.com/ChelseaSupportersNorway
@ChelseaNorway
POSTBOKS 33 2022 GJERDRUM