Changemaker Hefte by Christin Andreassen

Norske v책pen - et hinder for utvikling?

Det er typisk norsk å tjene penger på krig ”Det er typisk norsk å være god,” sa en norsk statsminister en gang. Fremstillingen av Norge som fredsnasjon i verden er velkjent og for mange typisk norsk. Samtidig er det typisk norsk å tjene penger på krig. Norge er en av verdens største våpeneksportører. Hver dag dør over 1000 mennesker i verden som følge av bruk av håndvåpen. De fleste av dagens voldelige konflikter foregår i utviklingsland. Tilgang på våpen og ammunisjon forlenger og forverrer kriger og konflikter. Kriger og konflikter hindrer utvikling, og fattige mennesker rammes hardest. Norge er en av verdens største våpeneksportører og mangler vilje til å ta de nødvendige grepene for å sikre kontroll over norske våpen og ammunisjon. Inntil videre er det ikke typisk norsk å være god. 2

Brosjyren er laget av Changemaker. www.changemaker.no. Tekst: Ida Thomassen, Aina Johansen, Hannah Eline Ander, Einar Seilskjær, Dina Willemse, Fride Hoff og Hans Oseas Langaker. Omslagsfoto: Tor Orset Design: Christin Malen Andreassen / www.christinmalen.com Trykk: Grøset Utgitt: 2009 Opplag: 1000 Besøksadresse: Bernhard Getz gt 3, 0130 Oslo. Postadresse: Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo.

Side 2: Forord Side 3: Innhold Side 4: Kart over utbredelsen av håndvåpen Side 5: Spredning av håndvåpen og ammunisjon Side 6: Håndvåpen- et utviklingsproblem Side 9: Norsk eksportregelverk Side 10: Norsk våpen - og ammunisjonsproduksjon og eksport Side 11: Norske våpen på avveie? Side 12: Nammo Side 13: Internasjonal kontroll Side 15: Norge subsidierer våpenindustrien Side 16: Hva kan gjøres? Side 18: Changemakers krav Side 20: Hva kan du gjøre? Side 21: Ordforklaring Side 22: Kilder

INNHOLD 3

Kart over antall drepte av håndvåpen i verden De røde områdene viser hvor antallet drepte er størst, og de hvite områdene hvor antallet er lavest. Data er ikke tilgjengelig deSMALL grå områdene. De grønne merkene 1_ THE CONTINUUMi OF ARMS VIOLENCE representerer områder i krig

UNDERSTANDING THE ISSUES –3/2005

Figure 1

1_ THE CONTINUUM OF SMALL ARMS VIOLENCE

Map of global gun deaths

ESTONIA

LATVIAA LITHU LIT ITT UANI ITHUANIA NA

KAZAKHSTAN

MOLDOVA MO OLD

CRO ROATIA OA A OATIA BOSNIAA AND HERZE HERZEGOVINA ZEEGOVINA SERBIA RBIA IA AND N MONT MONTENEGR NEEGGRO ALBANIA LBA B A

UNITED STATES OF AMERICA

R U S S I A

BELARUS

R.F.

F.Y.R.OOO.M

UZBEKISTAN

GEORG RGIA GIAA

MALTA BERMUDA

MEXICO GUATEMALA

BAHAMAS TURKS AND CAICOS ISLANDS DOMINICAN REP. VIRGIN ISLANDS BELIZE HAITI ST. KITTS AND NEVIS HONDURAS PUERTO RICO DOMINICA ST. LUCIA BARBADOS NICARAGUA

IRAQ

ISRAE AEEL// PALESTINE

ALGERIA

PANAMA

VENEZUELA

SIERRA LEONE LIBERIA

COLOMBIA

SUDAN

PHILIPPINES

NIGERIA SRI LANKA

COTE D’IVOIRE

DEM. REP. OF CONGO

UGANDA KENYA

BURUNDI

BRAZIL SAMOA

GOLA ANG

MALAAWI

ZAMBIA ZIMBABWE

No data War See Appendix one for Data and Methology

MOZAMBIQUE SWAZILAND

LESOTHO SOUTH AFRICA

ARGENTINA

Low

BOTSWANAA

PARAGUAY

High Medium

KASHMIR NEPA PA PAL

TTHAILAND D

SENEGAL

TRINIDAD AND TOBAGO

EQUADOR

LEGEND

AFGHANISTAN

JAMAICA

EL SALVADOR COSTA RICA

URUGUAY

Aceh province INDONESIA

PAPUA NEW GUINEA

Spredning av håndvåpen og ammunisjon -en innføring

Definisjon på håndvåpen: kategori av våpen og tilhørende ammunisjon og komponenter som er små og lette nok til å lett kunne bæres av en eller to personer.

Håndvåpen er særdeles levedyktige og bruken er svært utbredt. Mer enn 600 millioner håndvåpen er i dag spredt ut over hele verden. Håndvåpen er enkle å vedlikeholde, og er gjerne fullt ut funksjonelle i hundre år. Et eksempel på dette er AK 47. Maskingeværet AK 47, også kalt Kalashnikov etter dets oppfinner, er verdens mest utbredte våpen[i]. AK-47 er enkel, billig å produsere og lettvint å pusse og vedlikeholde [ii]. Rundt i verden er AK-47 med varianter sterkt representert i mengden av våpen som smugles og selges til både nasjonale og private

aktører, lovlige som kriminelle, på et lite regulert marked. Dette markedet skaffer til veie store mengder billige våpen til en rekke konflikter. I noen land hvor det har værtt krig eller hvor detfremdeles er krig er prisen på AK-varianter svært lav[iii]. Under den kalde krigen leverte Sovjetunionen, Kina og USA våpen og ga opplæring til et stort antall allierte og opprørsbevegelser for å fremme sine interesser. Ammunisjon har derimot kortere levetid, og kan bare brukes en gang. Dette gjør at jevn tilgang på ammunisjon er avgjørende for nytten av håndvåpenet, og dermed våpnenes etterspørsel. Det å skaffe et våpenlast med AK 47 er ikke den største utfordringen for eksempelvis afrikanske geriljagrupper i dag. Det å sikre jevn tilgang av hundretusenvis av patroner hvert år til AK-våpnene er derimot langt mer problematisk for de fleste. Manglende ammunisjonstilgang har flere steder bidratt til at store mengder håndvåpen har blitt ubrukelige for stridende. Dermed kan man si at det å minimere spredningen av ammunisjon kan være svært effektivt virkemiddel for å kontrollere håndvåpenspredningen[iv]. 5

Håndvåpen

- et stort hinder for utvikling

Væpnet konflikt er et hinder for utvikling. Fattige land har dobbelt så høy risiko for å rammes av væpnet konflikt som andre land[v]. For mange fattige er den daglige volden og kriminaliteten den alvorligste trusselen i deres tilværelse. Mange lokalsamfunn i sør lever i en frykttilstand, ofte forårsaket av, og nærmest utelukkende opprettholdt av, folks enkle tilgang til håndvåpen og ammunisjon. Tilgang på håndvåpen og ammunisjon i konfliktområder bidrar til konflikteskalering, forlengelse og intensivering av krigføring og kriminalitet. I tillegg undergraver den folks sikkerhet, utviklingmuligheter og en effektiv samfunnsstyring. Hver dag blir om lag 1000 mennesker drept som følge av bruk av hånd6

våpen og ammunisjon[vi]. I tillegg fører tilgang på håndvåpen og ammunisjon blant annet til kollaps i helse- og utdanningstjenester, ødelagt infrastruktur, internt fordrevne som flykter fra volden og at utviklingshjelp blir forhindret. Handel og industri blir også rammet. Vold og væpnet konflikt kan virke avskrekkende på utenlandsinvesteringer, og virke ødeleggende for lokale økonomiske aktiviteter i alt fra turisme til jordbruk[vii]. Tilgang på håndvåpen og ammunisjon er et stort utviklingsproblem, men også et spørsmål om verdighet. Det å leve uten trusler om væpnet vold er et grunnleggende menneskelig behov, en forutsetning for menneskelig utvikling, verdighet og velvære[viii].

Helse

I land med høy kriminalitet setter skuddskader press på helsesystemet. Hundretusenvis av mennesker blir drept og millioner skadet av skudd fra håndvåpen hvert år. Mange av de skadede vil få permanente funksjonshemninger eller psykiske lidelser. Skuddskader krever akutt og intens behandling og krever ofte lange rehabiliteringsperioder. Operasjoner er kostbare, og skuddskader blir ofte prioritert over andre mindre akutte livstruende sykdommer. Skuddskader krever og tar mye ressurser fra helsesektorer i land hvor det fra før er mangel på helsepersonell og ressurser. Konsekvensene er fatale.

Utdanning Sammenlignet med helse er ikke innvirkningen av håndvåpen og ammunisjon like dødelig. Utdanning er imidlertid, i likhet med helse, en forutsetning for utvikling som blir rammet av tilgangen på håndvåpen og ammunisjon. Barn og unge blir ofte tatt ut av skolen av væpnede grupper for å jobbe som soldater i stedet. Skoleveien kan være for farlig. Skoler i konfliktområder klarer ikke trekke til seg nok lærere. Tilgang på håndvåpen og ammunisjon hindrer tilgangen til utdanning. Det er en klar trend at deltagelse i undervisning synker når konfliktraten stiger.

Norsk eksportrEgelverk I Norge er eksport av strategiske varer – varer som kan påvirke en fremmed stats militære evne – underlagt statlig eksportkontroll. Dette betyr at man må søke til utenriksdepartementet (UD) om en lisens for å få lov til å eksportere slike varer. Lisensavgjørelser baseres på det norske eksportregelverket der hovedsynspunktet ”bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig”. Norge skal heller ikke eksportere våpen eller ammunisjon til land som bryter grunnleggende menneskerettigheter og land med udemokratiske styresett. [ix]For å lette lisensavgjørelser, er land og strategiske varer kategorisert. A-materiell er våpen og ammunisjon av alle slag, og annet militært materiell som direkte påvirker militært styrkeforhold. B-materiell er annet militært materiell som ikke direkte påvirker militært styrkeforhold i samme grad som A-materiell.[x]

Landgruppe 1 består av nordiske land, NATO-land og andre land som kan godkjennes som mottakere av A-materiell. Landgruppe 2 består av land der eksport av våpen og militært materiell ikke bør finne sted, med henhold til eksportregelverket. Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1 og 2, som Norge ikke selger våpen og ammunisjon til, men som kan motta annet strategisk materiell.[xi] Leveranser av A- og B-materiell skal i hovedsak ikke finne sted til land i gruppe 2. Eksporteres A-materiell til land utenfor landgruppe 1, kreves en myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksport-klausul – en erklæring som fastslår at videresalg ikke må finne sted uten norske myndigheters godkjennelse. For eksport av B-materiell til landgruppe 1 og 3 kreves «godtgjøring av sluttbruker,» et dokument som ikke sikrer mot videresalg slik en sluttbrukererklæring med re-eksportklausul gjør. [xii]

Norsk våpen- og ammunisjonsproduksjon – og eksport

Norge er verdens sjette største våpen- og ammunisjonseksportør i absolutte tall, og per capita er vi aller størst. Det er utenriksdepartementet(UD) som behandler søknader fra utenlandske interessenter om å kjøpe krigsmateriell, våpen- og ammunisjon fra Norge, og da spesielt fra Kongsberggruppen og Nammo AS. Kongsberggruppen produserer høyteknologiske systemer og produkter til forsvarsindustrien. Dette kan for eksempel være høyteknologiske kommunikasjonssystemer, raketter eller komponenter til større våpeninstallasjoner.[xiii] Nammo AS er en av verden største produsenter av håndvåpen og ammunisjon. Nammo AS sin produksjon foregår i Norge, Finland, Tyskland, Sveits, Canada, USA og Sverige. Nammo AS sine fabrikker i Norge produserer hovedsakling håndvåpenammunisjon[xiv]. Den norske stat har aksjemajoritet i Kongsberggruppen med 50, 001%. Den norske stat eier også 50% av aksjene i Nammo AS, og deler eierskapet i selskapet med et finsk selskap ved navn Patria Oyj, som også eier 50 %. I 2007 gikk 83 % av eksporten av A-materiell, samt 10

75 % av eksporten av B- materiell (se boksene side 9), til NATO- allierte, mens henholdsvis 9 % og 14 % gikk til Finland og Sverige. Av A- materiell gikk 5 % videre til Australia og New Zealand, 2 % gikk til øvrige land i Europa, mens 1 % gikk til andre land. Av B- materiell gikk 11 % til Asia og til sammen drøye 0,5 % til øvrige land i Europa, Australia/New Zealand og andre. Det er verdt å merke seg at Norge eksporterer relativt store andeler av B- materiell til Saudi- Arabia og andre problematiske stater ved den persiske gulf[xv]. Rapportene fra de siste årene viser en nedgang i eksporten av A-materiell. Slik kan det se ut som om norsk våpeneksport synker. Det gjør den imidlertid ikke, da vi ser en dramatisk økning i eksporten av Bmateriell. Skillet mellom de to kategoriene synes ikke å virke like klart i alle tilfeller. Under B-materiell finnes flere svært tvilsomme tilfeller av materiell som ikke skal påvirke styrkeforhold. En kan også stille spørsmålstegn ved om ikke alle varer er med å gi militært styrkeforhold. Det er definitivt hjelpemidler til militære formål.

Norske våpen på avveie?

Norske våpen kan havne på avveie på to måter. Den ene måten er ved at norske selskaper oppretter produksjon i andre land som dermed ikke er underlagt norsk regelverk. Nammo-fabrikker i USA følger for eksempel amerikansk regelverk, som blant annet åpner for salg av våpen til Israel. Israel er uønsket som importør av norske våpen grunnet konflikten i Midtøsten. Den andre måten norske våpen kan havne på avveie på er ved salg til Nato-land eller andre nære allierte. Mens Norge ved salg av våpen til andre land krever garantier mot videresalg, kreves ingen bindende sluttbrukererklæringer fra våre nære allierte. Dermed står disse landene fritt til å selge våpen og ammunisjon videre til land som ikke oppfyller kravene i det norske regelverket. For eksempel har Nato-landet Tsjekkia de senere år solgt våpen til Sri Lanka. Tyskland har lang tradisjon for å selge våpen til Kongo. Både Kongo og Sri Lanka er land som har vært hardt rammet av krig og konflikt i samme periode som de mottok våpen.[i][i]. Vi ser altså at norske våpen og ammunisjon kan havne i land som er uønskede mottakere av denne typen varer gjennom fullstendig legal eller lovlig handel mellom stater. I tillegg er det en fare for at norske våpen havner i gale hender via det illegale eller sorte markedet. Andelen våpen og ammunisjon som blir overført til uønskede mottakere via det illegale markedet er mye mindre enn den legale. Likevel er det illegale markedet en viktig kilde til våpen og ammunisjon, og grupper og personer som ikke lovlig kan skaffe seg våpen får denne muligheten gjennom dette markedet. Alle våpen og ammunisjon på det sorte markedet stammer fra det lovlige markedet. Det er ulike måter våpnene og ammunisjonen havner i det illegale markedet. Det kan være over-

lagt overføring fra myndigheter til ikke-statlige parter i en borgerkrig, brudd på eksportlisenssystem gjennom forfalsket dokumentasjon, tyveri av statlige våpenlagre, rester fra kamper, eller videresalg fra sivile med tillatelse. Uten sluttbrukererklæring og tilstrekkelig merking er det umulig å vite om norske våpen og ammunisjon havner på det illegale markedet, og ingen kan holdes ansvarlige dersom det skjer[ii] [ii]. Det fins ingen garantier mot at norske våpen har havnet i konfliktområder. ”

Nammo AS

Nammo AS (Nordic Ammunition Company) er en av verdens største produsenter av ammunisjon til håndvåpen. Selskapet holder til i Norge, Finland, Sverige, Tyskland, Sveits, Canada og USA, men har også lisensiert produksjon i flere andre land. I tillegg til ammunisjon produserer de forsvarsmateriell og driver også med nedrustningstjenester (blant annet demontering og resirkulering av våpen som ikke skal brukes). Selskapets omsetning er på omtrent 2 milliarder kroner årlig og produktene deres selges både i Norge og i utlandet. Den norske stat eier 50% av aksjene i Nammo AS, mens finske Patrja Oyj eier den andre halvparten. Med så store eierandeler har Norge et ansvar for at 12

Nammos produksjon og eksport av ammunisjon skjer i henhold til norske regler. Ifølge selskapets egne etiske retningslinjer skal de følge de respektive produksjonslandenes eksportregler, men disse reglene er ikke like strenge som det norske regelverket. Antallet land som Nammo AS eksporterer til holdes hemmelig, og det er begrenset åpenhet omkring produksjonen. Dette gjør det svært vanskelig å vite om de etiske retningslinjene faktisk følges[xviii]. Ettersom Nammo AS eies av Norge og mangler vilje til å ta tilstrekkelig samfunnsansvar blir Nammo AS et viktig statlig ansvar. I regjeringen er det Nærings- og handelsdepartementet (NHD) som er ansvarlige for å utøve eierskap i statseide selskaper.

Norge subsidierer våpenindustr en I dag støtter Norge aktivt opp om våpenindustrien med store beløp. Subsidiering av våpenindustrien skjer både gjennom direkte økonomisk støtte og på mer indirekte vis. Direkte subsidiering skjer blant annet gjennom bruk av støtteordninger som Innovasjon Norge, ved at staten gir garantier og støtte til eksport gjennom Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)[xxii], og ved at Forsvarets Forskningsinstitutt utfører forskning og utvikling for våpenindustrien. De indirekte subsidieringene skjer når Norge lar utenriksapparatet delta i markedsføring av norsk krigsmateriell, eller gjennom gjenkjøpsavtaler som sikrer at norsk våpenindustri får kontrakter i utlandet når staten importerer krigsmateriell[xxiii]. Videre ønsker våpenindustrien at staten garanterer for kjøp av krigsmateriell før våpnene utvikles og produseres,

noe som senker den økonomiske risikoen dramatisk og sikrer profitt. Internasjonale handelsavtaler er en av hovedårsakene til subsidieringen, da produksjon av krigsmateriell ikke reguleres gjennom EØS- eller WTO-avtalen[xxiv]. Disse avtalene hindrer staten i å subsidiere annen nasjonal industri, men disse avtalene gjelder ikke utvikling og produksjon av krigsmateriell. Bedrifter vil kunne tjene på å legge om produksjonen sin til militær produksjon. Støtteordningene kan føre til at norsk industri blir mer krigsorientert og bidrar til global opprustning. Enorme ressurser brukes på militær opprustning. Dette øker sjansen for militære tiltak i konfliktsituasjoner, og disse ressursene burde vært brukt annerledes. Det må opprettes regler for subsidiering slik at norsk industri dreies bort fra militær produksjon. 13

Internasjonal kontroll Det fins flere internasjonale initiativ for å begrense spredning av håndvåpen. Blant annet disse:

FNs Programme of Action (PoA): I 2001 samlet FNs medlemsland seg til en konferanse om ulovlig salg av håndvåpen. Resultatet av disse samtalene ble en uttalelse som etablerte viktige prinsipper i kampen mot ulovlig salg av håndvåpen og andre lette våpentyper. Hvert land ble oppfordret til å sørge for sluttbrukererklæring fra alle sine kjøpere, samt merking av alle våpen som blir solgt over landegrenser. Andre ting som ble fremhevet var økt åpenhet og inkludering av det sivile samfunn i arbeidet mot videre spredning av våpen. Det ble også avtalt at landene som deltok skulle møtes jevnlig for videre samtaler. Denne konferansen var et viktig skritt i riktig retning, men mye gjenstår. Uttalelsen nevner ingenting om hensynet til menneskerettighetene. Det er heller ikke en juridisk bindende avtale som setter krav til FNs medlemsland.[xix] The Wassenaar Arrangement: Dette er et samarbeid som er utviklet mellom 40 land, blant annet Norge. Den er ment å sikre regional og internasjonal stabilitet gjennom økt åpenhet og ansvarlighet innenfor internasjonal våpenhandel. Den omfavner både konvensjonelle våpen og teknologi som kan brukes til både sivilt og militært bruk. Det er gjennom Wassenaar etablert et permanent 14

råd som skal følge med på medlemsstatenes tiltak, og alle landene møtes jevnlig i Wien for diskutere felles retningslinjer. Medlemslandene er stort sett de Europeiske landene, samt Sør-Korea, Sør-Afrika og USA. Selv om dette er et viktig internasjonalt tiltak er dette likevel helt frivillig fra medlemslandenes side. Det er hvert lands eget ansvar å sørge for nødvendig lovgivning, og et land som forbryter seg mot avtalens retningslinjer blir ikke straffet på noen måte. [xx] Arms Trade Treaty For å sikre kontroll med både legal og illegal våpenhandel behøver vi en felles standard som regulerer alt salg av våpen over landegrenser. Arms Trade Treaty (ATT) er ment å være en slik avtale. Arms Trade Treaty ble først lansert som et initiativ fra en gruppe med tidligere Nobelprisvinnere. Siden det har kampanjen blitt drevet frem av en rekke NGO’er, menneskerettighetsadvokater og aktivister. Organisasjoner som har vært sentrale er Amnesty International, Oxfam og IANSA. Siden 2003 har disse samarbeidet under navnet Control Arms Campaign. I 2006 kom saken endelig opp i FNs generalforsamling, og flertallet av FNs medlemsland stemte for å sette i gang prosessen mot en Arms Trade Treaty under FN. Veien fram til enighet er imidlertid lang. Per mai 2009 har det kun vært avholdt to arbeidsgruppemøter, og selve forhandlingene er ikke ventet å starte opp før i

I FN jobbes det for en avtale som regulerer handelen med konvensjonelle våpen, Arms Trade Treaty

2011. Flere viktige stater, deriblant USA, har i skrivende 2) det vil ha en påvirkning som klart vil undergrave stund ennå ikke gitt sin støtte. bærekraftig utvikling og bidra til korrupt praksis 3) det er regimer som går til krig eller væpnet konflikt Kort fortalt vil ATT gjøre alle land som selger våpen som bryter med FN-pakten. ansvarlige for hvor i verden disse våpnene havner. 4) det bidrar til eksisterende mønstre av voldelig ATT vil bygge på eksisterende internasjonale lover, kriminaltet som FNs menneskerettighetskonvensjon og Genève- 5) de risikerer å komme på avveie, slik at det kan konvensjonene. Det er viktig å huske på at det ikke bidra til noe av det som er nevnt ovenfor eller terroer snakk om noe forbud slik som med landmine- og risme klasevåpenkonvensjonen, men e regulering av handelen med konvensjonelle våpen. Hvorfor trenger vi Arms Trade Treaty? Control Arms Campaign har satt opp fem gylne For første gang forhandles det i FN om en avtale som regler for hva avtalen bør inneholde; skal omhandle alle typer våpen og som skal være juridisk bindende for alle land i verden. Det vil si at Man skal ikke få selge våpen til land der: alle land som selger våpen forplikter seg til å følge det samme regelverket. Det som også gir ATT ekstra 1) det blir begått alvorlige brudd på menneskeretlegitimitet, er at den er støttet av mange land i sør som tighetene eller humanitær lov. er de som selv er rammet av våpen på avveie.[xxi] 15

Hva kan gjøres? Merking og sporing

For å kunne spore våpen og ammunisjon, er det nødvendig at hver enkelt av disse er merket med informasjon som gjør det mulig å identifisere produsenten, hvem som er førstekjøper, og når varen er produsert. Når våpen og ammunisjon finner veien til konfliktområder og/eller voldelige ikke-statlige grupperinger har varene som regel gått gjennom det illegale markedet. Det må derfor finnes sporingsmekanismer som aktivt søker å spore funn av våpen og ammunisjon fra konfliktområder tilbake til eksportøren som solgte til det illegale markedet. Skal et norsk eksportregelverk kunne følges opp, er merking og sporing en nødvendighet. For å hindre store sosiale og helsemessige konsekvenser som følge av illegal håndvåpenhandel, har lasermerking blitt gjennomført i Brasil med gode resultater.

Arbeid internasjonalt 16

Kreve sluttbrukererklæring En sluttbrukererklæring er et juridisk bindende dokument hvor kjøperen av våpen erklærer hvem som er den endelige brukeren. Ved videresalg må opprinnelseslandet søkes om konsesjon. Ved å kreve en garanti av dem man selger våpen til hindrer man muligheten for videresalg. Dette er viktig for å kunne drive effektiv våpenkontroll. Selv det strengeste eksportregelverk undergraves uten en sluttbrukergaranti[xxv].

Norge kan være en aktiv pådriver i kampen mot håndvåpen og ammunisjonsspredning internasjonalt. Det er i dag flere initiativ og prosesser som tar for seg økt kontroll med våpenhandelen, og Norge må være en progressiv kraft i disse foraene. Norge var viktig i landminesaken, og kan spille en tilsvarende rolle i arbeidet for økt kontroll med våpenhandelen. Arms Trade Treaty under FN vil være en spesielt viktig prosess hvor det bør legges inn sterke krefter for å få til et best mulig resultat.

Felles regelverk

Sanksjonsmuligheter

Nammo AS er en av verdens største produsenter av ammunisjon. Selskapet har produksjon i flere land, men det meste av produksjonen skjer i Sverige og Finland. Den norske stat eier 50 % av Nammo AS, mens finske Patria Oyj eier de resterende andelene. Kongsberg er også en stor produsent av våpenkomponenter og ammunisjon. Her har staten aksjemajoriteten med 50,001 %. Norge må bruke sitt eierskap og ta ansvar for produksjonen og eksporten til disse selskapene og sørge for at de følger norske regler uansett hvilket land fabrikkene er plassert i. Norske eksportregler må også gjelde for produksjonen som skjer utenfor landegrensene.

Sluttbrukererklæring er et viktig første skritt, men dette krever at den følges opp og at brudd på garantien får følger. Flere rutineinspeksjoner av salgslast og krav om sluttbrukererklæringer fra alle land som kjøper våpen, er viktig for å få oversikt og riktig dokumentasjon av våpenhandelen. Dersom sluttbrukererklæringen brytes med overlegg bør Norge kunne foreta sanksjoner, som inkluderer å trekke all våpeneksport til det bestemte landet[xxvi]. Tilstrekkelig merking og sporing av våpen og ammunisjon er en forutsetning for at det skal være mulig å finne bevis for brudd på sluttbrukererklæringen. 17

Changemakers krav Changemaker har jobbet med norsk våpeneksport siden 2006 gjennom ulike kampanjer. Vi stiller disse kravene til norske myndigheter: 1) Norge må kreve sluttbrukererklæring av alle land vi eksporterer våpen og ammunisjon til. 2) Norge må innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon. 3) Norge må kreve at norske våpenselskaper med produksjon i utlandet må følge norske eksportregler. 4) Norge må ta en aktiv rolle i arbeidet med en internasjonal bindende våpenhandelsavtale i FN.

Overlevering av underskrifter for økt kontroll på norsk våpeneKsport juni 2006. 19

Hva kan du gjøre? Bli medlem

Når Changemaker fronter en sak og får gjennomslag for det, er det avgjørende at vi er mange ungdommer som står bak saken som medlemmer av organisasjonen. Changemaker er en ungdomsorganisasjon for deg mellom 13 og 30 år. Vi er ca 2000 medlemmer med lokallag rundt om i Norge. Å være medlem koster 50 kroner det første året og deretter kr 90. Som medlem får du mange muligheter til å være med å forandre verden. Les mer på www.changemaker.no Det er klart vi kan forandre verden!

Sett press på politikerne

Inviter en politiker til aksjon, eller skriv et brev med dine krav. Du kan også sende inn et leserinnlegg til avisen som du adresserer til utenriksministeren eller næringsministeren. Still spørsmål til politikere om du møter dem på foredrag eller i debatt. Sørg for å skape oppmerksomhet og bevissthet rundt disse upopulære spørsmålene.

Få med folk Skal vi klare å øke kontrollen med norsk og internasjonal våpeneksport må vi vise at vi er mange som står bak disse kravene. Skriv under på Changemakers kampanjer og få andre folk til å gjøre det samme. Arranger aksjon, stå på stand, skriv leserinnlegg til lokalavisen din eller gjør noe annet som skaper oppmerksomhet. Alt er mulig!

Ordforklaring A-materiell: våpen og ammunisjon samt andre varer som direkte påvirker militært styrkeforhold AK 47: maskingevær og verdens mest utbredte våpen ATT: Arms Trade Treaty, prosess om internasjonal våpenhandelsavtale under FN B-materiell: varer som ikke direkte skal påvirke militært styrkeforhold, for eksempel uniformer Kongsberggruppen: norsk våpenselskap som produserer høyteknologiske våpen og komponenter til våpen Konvensjonelle våpen: våpen som faller utenfor kategoriene kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen Landgruppe 1: nordiske land, NATO-land og andre land som kan godkjennes som mottakere av A-materiell.

Nammo AS: en av verdens største ammunisjonsprodusenter NHD: Nærings- og handelsdepartementet, styrer statens eierskap i selskaper, deriblant i Nammo AS og Kongsberggruppen

Landgruppe 2: land der eksport av våpen og militært materiell ikke bør finne sted, med henhold til eksportregelverket.

Sanksjoner: form for straff som kan utøves dersom en juridisk bindende avtale brytes

Landgruppe 3: land utenfor gruppe 1 og 2, som Norge ikke selger våpen og ammunisjon til, men som kan motta annet strategisk materiell

Sluttbrukererklæring: garanti ved salg av våpen og ammunisjon som sikrer at ikke våpen blir solgt videre uten at man blir forhørt først

Lisens: tillatelse til å eksportere våpen og ammunisjon gitt av norske myndigheter

UD: Utenriksdepartementet, avgjør alle søknader om eksport av forsvarsmateriell fra Norge

Kilder [i] [ii] [iii] [iv] [v] [vi] [vii] [viii] [ix] [x] [xi] [xii] [xiii] [xiv] [xv] 22

http://kalashnikov.guns.ru/ http://www.strategypage.com/dls/articles/20030423.asp http://kalashnikov.guns.ru/wwwboard/board4/messa ges/2114.html http://www.booktrail.com/Video_Shooting/ AKS,%20AK-47%20&%20MAK-90%20Type%20 Armorer’s%20Course.asp The AK-47: The World’s Favourite Killing Machine.” Con trolArms Briefing Note, accessed 07/28/2006. Harang, Alexander (2008): “Militær håndvåpenammu nisjon fra Nammo: Et statlig ansvar?” Stortingsmelding nr 13 (2008-2009) Klima, konflikt og capital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom Harang, Alexander (2008): “Militær håndvåpenammu nisjon fra Nammo: Et statlig ansvar?” Jackson et al. (PRIO) 2005: Who takes the bullet? The impact of small arms violence. Kirkens Nødhjelp. Harang, Alexander (2008): “Militær håndvåpenammu nisjon fra Nammo: Et statlig ansvar?” Harang, Alexander (2008): “Militær håndvåpenammu nisjon fra Nammo: Et statlig ansvar?” Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdeparte mentets behandling av søknader om eksport av vå pen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/ dok/veiledninger/2007/veiledning/10.html?id=275411 Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdeparte mentets behandling av søknader om eksport av vå pen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/ dok/veiledninger/2007/veiledning/10.html?id=275411 Stortingsmelding nr. 29. (2007-2008) Eksport av for svarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og inter nasjonalt ikkjespreiingssamarbeid. http://www.kongsberg.com/en/KDS.aspx http://www.nammo.com/ Stortingsmelding nr. 29. (2007-2008) Eksport av for

[xvi] [xvii] [xviii] [xix] [xx] [xxi] [xxii] [xxiii] [xxiv] [xxv] [xxvi]

svarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og inter nasjonalt ikkjespreiingssamarbeid. Harang, Alexander (2008): “Militær håndvåpenammu nisjon fra Nammo: Et statlig ansvar?” og Holm et al. (PRIO) 2006: Bullets Without Borders – Improving control and oversight over Norwegian arms production, ex ports and investments. Kirkens Nødhjelp og Amnesty International. Jackson et al. (PRIO) 2005: Who takes the bullet? The impact of small arms violence. Kirkens Nødhjelp. MailScanner has detected a possible fraud attempt from “webmail.nca.no” claiming to be http://www. nammo.com/templates/GroupIntro.aspx?id=143 MailScanner has detected a possible fraud attempt from “webmail.nca.no” claiming to be http://www.nammo.com/templates/Product.aspx ?id=260 - Harang, Alexander (2008): “Militær håndvåpe nammunisjon fra Nammo: Et statlig ansvar?” www.iansa.org/un/programme-of-action www.wassenaar.org www.controlarms.org Stortingsmelding 38 (2006-2007); Forsvaret og industrien – strategiske partnere Stortingsmelding 38 (2006-2007); Forsvaret og industrien – strategiske partnere http://www.lovdata.no/all/hl-19921127-109.html#A123 http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_ id=729487 Holm et al. (PRIO) 2006: Bullets Without Borders – Im proving control and oversight over Norwegian arms production, exports and investments. Kirkens Nødhjelp og Amnesty International. Holm et al. (PRIO) 2006: Bullets Without Borders – Im proving control and oversight over Norwegian arms production, exports and investments. Kirkens Nødhjelp og Amnesty International.

Ungdomspartiledere deltok i Changemakers aksjon for bedre kontroll for norsk v책peneksport. 23