Program Cinemateket i Bergen mars-april 2022 by Cinemateket i Bergen

CINEMATEKET BERGEN

CINEMATEKET 30 ÅR – PETER BOGDANOVICH x 2 – MÁRTA MÉSZÁROS STUMFILMKONSERT – LIVETS FILMSKOLE – CINEMATEKET JUNIOR CIB x – ARKITEKTUR PÅ FILM – ARABISK FILMFEST MARS–APRIL 2022

INNHOLD

MARS-APRIL 2022

Cinemateket 30 år!

Peter Bogdanovich x 2

Márta Mészáros

The Jerk Le Bal Fitzcarraldo The Last Picture Show Paper Moon

Diary for My Children Diary for My Lovers Diary for My Mother and Father The Girl Adoption The Two of Them

Cinematekene i Norge The Shawshank Redemption Blind Chance Gullfeber Accattone Possession The Ascent Stormfulle høyder Naken

Livets filmskole: Den franske nybølgen

Arkitektur på film

CiB x

Cinemateket Junior

Arabisk filmfest

Stumfilmkonsert

Jules og Jim Hiroshima, min elskede

Having a Cigarette with Alvaro Siza Reconversion

Green Bank Pastoral Araya Ernest og Celestine

Kjetil Schjander Luhr spiller til Nosferatu

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

1. 2. HUFF er ungdomsfilmklubben som viser film 18:00: The Jerk 18:00: Diary for My Children hver mandag kl. 19 20:15: The Last 20:15: Le Bal på Cinemateket. Picture Show Om Cinemateket i Bergen: Cinemateket USF er et sted hvor alle som vil kan utforske det vi liker å kalle essensiell filmhistorie. Enten det er premierer, klassikere eller sjeldent sette perler tilbyr vi filmopplevelser som blir med deg ut av kinosalen. I tillegg har Cinemateket æren av, og plikten til, å vise filmene i sitt originale format, så langt det er mulig, for å bevare og vise filmhistorien fra sin beste side. Hvis du vil å skape, presentere, lære om, eller bare nyte essensielle kino-opplevelser, gleder det oss å ønske deg velkommen til Cinemateket! Filmvisninger og billetter: Billetter koster kr. 90 og forhåndselges på ticketco.no. Vi har også honnør- og studentbilletter til kr. 70. Billetter selges også i døren før filmvisning. Enkelte påkostede arrangement kan ha forhøyet billettpris. Cinemateket i Bergens filmkort: Filmkortet er et rabattkort. Det kommer i to versjoner, ett til kr. 700,- og ett til kr. 350,-. Ved bruk blir det trukket kr. 70,- per film fra kortet. Filmkortet er ikke personlig og kan benyttes av flere på samme film. Ta med en venn! Filmkortet selges også på ticketco.no og har ingen utløpsdato. Merknader: Visningene ved Cinemateket USF har en aldersgrense på 15 år for vanlige filmvisninger, om ikke annet er opplyst i filmomtalen. Mat og drikke: Visste du at du kan kjøpe drikke og snacks i døren? Vi bare ber om at du tar med deg søppelet når du forlater Cinemateket.

7 8. 9. 19:00: HUFF 18:00: The Last 18:00: Blind Chance Picture Show Persepolis 20:30: Le Bal

14. 15. 16. 19:00: HUFF 18:00: Gullfeber 19:00: Having a cigarette with Alvaro Siza Lost in Translation 20:00: Diary for My Lovers 20:30: Reconversion

21. 22. 23. 19:00: HUFF 18:00: Araya 18:00: Fitzcarraldo Daisies 20:00: Paper Moon 28. 19:00: HUFF Jørgen + Anne = sant

29. 30. 18:00: Paper Moon 18:00: Accattone 20:15: Diary for My 20:30: Possession Mother and Father

4. 5. 6. 19:00: HUFF 18:00: The Girl 18:00: Hiroshima, min elskede Reprise 20:00: Possession 20:00: Fitzcarraldo

18.

19. 20. 18:00: The Girl 18:00: Possession 20:00: The Ascent 25. 19:00: HUFF Memories of a Murder

26. 27. 18:00: Adoption 18:00: Stormfulle høyder 20:00: The Two of Them 20:15: Naken

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

3. 4. 5. 18:00: The Jerk 20:15: Blind Chance

MARS

10. 11. 12. 18:00: Gullfeber 20:00: Jules og Jim

SØNDAG 6. . 14:00: Diary for My Children 17:00: The Last Picture Show

13. 14:00: Jules og Jim 17:00: Diary for My Lovers

17. 20. LEIE EN KINOSAL? 18:00: Shawshank 12:00: Green Bank Pastoral Fredager og lørdager er Redemption 15:00: Green Bank Pastoral normalt ledige for utleie.

Se cinemateketbergen.no.

24. 25. 26. 27. 18:00: Diary for My 14:00: Ernest og Celestine Mother and Father 17:00: Shawshank Redemption 20:30: Accatone

31. mars - 3. april 2022

7. 8. 9. 10. 18:00: The Ascent 20:30: Hiroshima, min elskede

APRIL

PÅSKESTENGT 10. – 19. APRIL 21. 22. 23. 24. 18:00: Adoption 17:00: Stumfilmkonsert: Nosferatu 20:00: Stormfulle høyder

28. 29. 30. 18:00: The Two of Them 20:00: Naken

CINEMATEKET ÅR!

1992-2022

Bli med å ferie kinofilmen sammen med oss! I 2022 er det 30 år siden Cinemateket i Bergen ble stiftet, og siden den gang har det vært kontinuerlig drift, med filmer året rundt og av alle slag i kinosalen på USF Verftet. Film er mer enn blockbustere og filmstjerner, og kinoer er mer enn popcorn, tidsfordriv og øredøvende markedsføring. Film er kultur – i seg selv og som del av samfunnets større kultur. Det samme er kino-opplevelsen. Dette er hva Cinemateket handler om. Det handler om å skape og være del av en levende filmkultur hvor man kan oppleve og snakke om film sammen med andre. Det er ingen tvil om at stuen er en filmarena, slik det heller ikke er noen tvil om at kinosalen er en bedre arena. Beviset på dette merker vi hver dag på Cinemateket. Før Covid-19 satte inn hadde vi stødig økende besøk, vi samarbeider med stadig flere av byens kulturarrangører, vi gjør flere spesialvisninger og vi har bedret kinosalens standard til å bli blant de beste i landet. I et jubileumsår er dette utrolig gledelig og gir oss stor tro på fremtiden for Cinemateket. Vi vil fortsette å vise film fra hele vår fantastiske filmhistorie, og vi vil gjøre det med samvittighet og entusiasme. Gjennom hele 2022 skal vi feire Cinematekets 30-årsjubileum, og vi håper dere vil feire det med oss! Vi planlegger flere 70mmvisninger, utekino, stumfilmkonserter og andre overraskelser. Og vi har nettopp satt i gang arbeidet med å lage en kortfilm om Cinematekets historie, menneskene bak og vårt kjære publikum. For å sparke i gang jubileumsåret har vi plukket ut et knippe filmer som sto på programmet i Cinematekets aller første program. Hjertelig velkommen til jubileum!

THE JERK TIRSDAG 1. MARS KL. 18.00 TORSDAG 3. MARS KL. 18.00

CINEMATEKET ÅR!

1992-2022

The Jerk. Regi: Carl Reiner. USA 1979. Aldersgrense: 15 år. Språk: engelsk. Tekst: norsk. 35mm, 1t 34min. «Jeg ble født som et fattig, svart barn» er Steve Martins åpningsreplikk i denne forbilledlig dristige komiske tolkningen av sørstatenes sedvaner når det gjelder etnisitet. Martin spiller en dum mann oppvokst i en svart familie, og nå skal han ut i verden for å bli til noe – men først må han akseptere det faktum at han er hvit. Carl Reiner leverer briljant regi av Martin i rollen som tomskallen Navin R. Johnson, den adopterte hvite sønnen av svarte gårdsforpaktere. Han har ingen anelse om at han ser annerledes ut enn de som oppfostret ham. Når moren (Mabel King)

avslører sannheten, drar Navin av sted for å starte en ny tilværelse, og får sin store sjanse hos Harry Hartounian (Jackie Mason), som hyrer ham til å fylle bensin. Derfra snubler Navin inn i en rekke utrolig lattervekkende situasjoner. Allerede i sin første hovedrolle gir Steve Martin til kjenne sin geniale teft for absurd komedie, og The Jerk, som også har Bernadette Peters på rollelisten, er en av tidenes mest absurde og urkomiske filmer. «The Jerk [...] er vekselvis morsom, vulgær og tvetydig smart, aller mest når den etterstreber absolutt stupiditet.» –The New York Times

LE BAL ONSDAG 2. MARS KL. 20:15 TIRSDAG 8. MARS KL. 20:30

CINEMATEKET ÅR!

1992-2022

Le Bal. Regi: Ettore Scola. Frankrike/Italia/Algerie 1983. Aldersgrense: 15 år. Språk: uten tale. 35mm, 1t 52min. Le Bal skildrer Frankrikes historie gjennom et halvt århundre, med utgangspunkt i et danselokale i Paris. Atmosfæren i dansesalen er som før enhver danseaften; spent. Orkesteret stemmer sine instrumenter, kelneren og bartenderen gjør seg klar til kveldens arbeid. Så entrer de øvrige aktørene etablissementet, først kvinnene som sjekker sin fremtoning i et speil – som også er filmkameraets linse. Dernest gjør mennene sin entré, mer brautende, men ikke mindre sofistikerte. Miljøet holdes konstant, men tiden endres – kameraet er enveisspeil for dansehallens utfoldelser fra 1936 til 1982. Språkfilosofien Wittgenstein sa en gang: «Det finnes inntrykk

som ikke kan utrykkes med ord.» I Le Bal har regissør Ettore Scola tatt konsekvensen av dette; ikke én replikk forekommer i filmen. Gjennom bildet, musikken, dansen og mimikkens universelle språk skildres decennienes skiftende strømninger og ulike former for menneskelig kontakt. Filmen er basert på en teateroppsetning av ensemblet Le Théâtre du Campagnol, som også har alle rollene i filmen. Fra trekkspilltoner til discofunk ser Scola på sine dansende med en myk vennlighet og øm medfølelse. Le Bal er en film på nesten to timer der det ikke sies et ord, men der det likevel blir sagt mye om det 20. århundret.

FITZCARRALDO ONSDAG 23. MARS KL. 18:00 ONSDAG 6. APRIL KL. 20:00

CINEMATEKET ÅR!

1992-2022

Fitzcarraldo. Regi: Werner Herzog. Vest-Tyskland 1982. Aldersgrense: 15 år. Språk: tysk. Tekst: norsk. 35mm, 2t 38min.

Sliten, skitten og vill i blikket ankommer Fitzcarraldo (Klaus Kinski) det strålende operahuset i Manaus etter en lang båttur i Amazonasjungelen. Ved sin side har han Molly (Claudia Cardinale), en bordellmamma med sensuelt smil, som er villig til å følge sin helt gjennom ild og vann. Fitzcarraldos store drøm er å bygge en opera i Iquitos, et øde sted i indre Peru. Ingen andre er naturligvis interessert i å bruke penger på en operascene der, men han satser på gummiindustri og sparer til sitt vanvittige prosjekt.

Selve filminnspillingen av Fitzcarraldo ble etter hvert like vanvittig som innholdet. I kamp med mange uhell, heftige strabaser med Klaus Kinski og den ville naturen, lyktes likevel Herzog i å realisere prosjektet og skape en særdeles minneverdig film. «It’s a stunning spectacle, an adventure-comedy not quite like any other, and the most benign movie ever made about 19th-century capitalism running amok.» – The New York Times

HUFF er ungdomsfilmklubben som viser film hver mandag kl. 19 på Cinemateket! Disse visningene er åpne for alle over 15 år. For de under 25 år selges medlemskort (kr. 50/halvår), og man kan kjøpe billetter til kr. 40. For alle andre gjelder vanlige cinematek-priser. Velkommen!

PETER BOGDANOVICH Peter Bogdanovich, som dessverre gikk bort i januar 2022 i en alder av 82 år, var noe helt for seg selv i filmverdenen. Han begynte som filmjournalist og endte som en av de ledende regissørene i «New Hollywood»-bølgen og en av de mest prominente amerikanske filmskaperne i sin generasjon. I dette programmet hyller vi ham ved å vise to av hans mest framtredende verk. Først ut er klassikeren The Last Picture Show (1971), som Bogdanovich høstet bred anerkjennelse for. Filmen hadde 50-årsjubileum i fjor og er like relevant og med like stor kraft som alltid. Vi viser også komediedramaet Paper Moon fra 1973, med Ryan O’Neal og datteren Tatum O’Neal i hovedrollene. Filmen ga Tatum en Oscar, og hun ble dermed den yngste Oscar-vinneren i prisens historie. Foran kamera var Bogdanovich kjent for roller i HBOs Sopranos og i vennen Orson Welles’ legendariske siste film The Other Side of the Wind. Bogdanovich var også en habil filmhistoriker og ga ut flere bøker om regissører som for eksempel Howard Hawks og Alfred Hitchcock. I tillegg bidro han regelmessig med kommentarstemme på hjemmevideoer med filmene til Fritz Lang og John Ford. Få kan påberope seg en så variert og altomfattende innvirkning på filmbransjen som Bogdanovich. Karrieren hans spente over et halvt århundre og han har gitt et uvurderlig bidrag til filmhistorien og til forståelsen av filmmediet, så man kan trygt si at det aldri blir noen ny Peter Bogdanovich. Sagt med mannen selv: «Det finnes egentlig ikke ’gamle’ filmer – bare filmer du allerede har sett og filmer du ikke har sett.»

THE LAST PICTURE SHOW TIRSDAG 1. MARS KL. 20:15 SØNDAG 6. MARS KL. 17:00 TIRSDAG 8. MARS KL. 18:00

The Last Picture Show. Regi: Peter Bogdanovich. USA 1971. Aldersgrense: 15 år. Språk: engelsk. Tekst: utekstet. DCP, 1t 58min. Søtt, sart og trist om småby-USA – en glemt filmperle The Last Picture Show er en av amerikansk kinorenessanses nøkkelfilmer fra 1970-tallet. Handlingen er lagt til tidlig 1950-tall i det mest gudsforlatte ingenmannsland i Texas som noensinne er vist på et filmlerret. Det smertefulle portrettet av en døende West, basert på Larry McMurtrys roman, handler om hverdagen til tre tenåringer uten framtidsutsikter – gåtefulle Sonny (Timothy Bottoms), det egenrådige idrettsesset Duane (Jeff Bridges) og en desperatetter-å-bli-beundret rikmannsjente Jacy (Cybil 14

Shepherd) – og de aldrende, fortapte sjelene som dumper borti dem om natta lik drivende markløpere, blant andre Cloris Leachman i rollen som ensom husmor og Ben Johnsons som gråhåret kinoinnehaver. Denne dempede skildringen av oppsmuldrende amerikanske verdier er og blir den mest sentrale filmen i karrieren til den uvurderlige regissøren og filmhistorikeren Peter Bogdanovich. «Peter Bogdanovichs ode fra 1971 til en småby i Texas er et mesterverk uansett hvordan man ser på det.» – The Guardian

PAPER MOON TIRSDAG 22. MARS KL. 20:00 TIRSDAG 29. MARS KL. 18:00

Paper Moon. Regi: Peter Bogdanovich. USA 1973. Aldersgrense: 15 år. Språk: engelsk. Tekst: utekstet. DCP, 1t 42min. Ryan O’Neal og Tatum O’Neal spiller far og datter, et svindlerteam som reiser gjennom depresjonstidens Dust Bowl og lopper enker og svindler butikkinnehavere i denne rørende tragikomedien.

Paper Moon er skutt i frapperende svart hvitt av den ikoniske filmfotografen Laszlo Kovacs og er en markant hyllest til verkene av to av Bogdanovichs helter – John Ford (med handling fra landsbygda i USA) og

Howard Hawks (mørk humor og kynisk verdensanskuelse). Filmen er dypt rørende uten å skli ut i det sentimentale – mye takket være Tatum O’Neals tolking av Addie som klokere enn alderen skulle tilsi, og Paper Moon er et gripende høydepunkt PETER i Bogdanovichs BOGDANOVICH tidlige karriere.

MÁRTA MÉSZÁROS’ RESTAURERTE FILMER Márta Mészáros var en sosialistisk og feministisk filmskaper med en banebrytende og 60 år lang karriere. Hun brøt ned barrierer i filmbransjens hierarki, og bidro sammen med Agnès Varda og Věra Chytilová til å legitimere kvinners kunstneriske frigjøring. Mészáros er kanskje best kjent for Diary-filmene fra 1980- og 1990-tallet – en trilogi stort sett basert på filmskaperens liv med referanser til foreldrenes tragiske skjebne i forbindelse med Stalins utrenskninger og hennes formative år som foreldreløs. Mészáros’ filmer er en mesterlig blanding av det personlige og det politiske, hver av dem vakkert filmet, varsomt dyptpløyende, men aldri sentimentale, og livfullt avstemt mot den ustabile sosiale atmosfæren i Ungarn og den flere tiår lange historien med politisk uro. Det er en glede for Cinemateket i Bergen å presentere et utvalg av Mészáros’ mest essensielle filmer, nylig restaurerte og på stort lerret. Presentert i samarbeid med det nasjonale filminstituttet ved Ungarns filmarkiv.

DIARY FOR MY CHILDREN

ONSDAG 2. MARS KL. 18:00 SØNDAG 6. MARS KL. 14:00

Napló gyermekeimnek. Regi: Márta Mészáros. Ungarn 1984. Aldersgrense: 15 år. Språk: ungarsk. Tekst: engelsk. DCP, 1t 44 min.

Mészáros dro veksler på egne erfaringer fra krigen for å skape dette uforglemmelige portrettet av en ung kvinne i ferd med å bli voksen midt i en turbulent tid i historien. Etter å ha mistet faren under Stalins utrenskninger kommer den egenrådige tenåringen Juli (Zsuzsa Czinkóczi) tilbake til Ungarn fra Sovjetunionen for å bo hos Magda (Anna Polony), en rigid tjener av kommunistpartiet som personifiserer den isnende undertrykkingen av intellektuelle som har begynt å få fotfeste i landet. Juli navigerer 18

i en fremmed, ny verden fanget mellom sjokket fra andre verdenskrig og stalinismens framvekst, og hun må kjempe for å bevare oppfatningen av seg selv.

Diary for My Children vant hovedprisen i Cannes og er et hjerteskjærende personlig vitnesbyrd fra en kunstner som oppsøker traumene fra fortiden med et klart og kritisk blikk. Filmen vises i ny 4K digitalversjon restaurert av Ungarns nasjonale filmfond, godkjent av regissør Márta Mészáros.

DIARY FOR MY LOVERS

SØNDAG 13. MARS KL. 17:00 TIRSDAG 15. MARS KL. 20:00

Napló szerelmeimnek. Regi: Márta Mészáros. Ungarn 1987. Aldersgrense: 15 år. Språk: ungarsk. Tekst: engelsk. DCP, 2t 21min.

Mészáros’ oppfølger til Diary for My Children henter opp tråden fra tenåringen Juli (Zsuzsa Czinkóczi), regissørens alter ego, som trosser sin stalinistiske tante (Anna Polony) og forlater Ungarn for å følge drømmen om å bli filmskaper i Moskva. Der må Juli navigere i den byråkratiske propagandamaskinen, som krever at hun tilpasser seg dens ideer om «realisme». Samtidig leter hun desperat etter sin savnede far. Diary for My Lovers fletter

heltinnens reise sammen med politisk opprør i etterkrigstidas østblokk – fra Stalins død til det kortvarige håpet om oppmykninger etter oppstanden i Ungarn i 1956 – og er en gripende skildring av en ung kvinne som finner sin stemme i en verden som ønsker å kvele den. Filmen vises i ny 2K digitalversjon restaurert av Ungarns nasjonale filmfond, MÁRTA MÉSZÁROS’ godkjent av regissør RESTAURERTE FILMER Márta Mészáros. 19

DIARY

FOR MY MOTHER AND FATHER

TORSDAG 24. MARS KL. 18:00 TIRSDAG 29. MARS KL. 20:15

Napló apámnak, anyámnak. Regi: Márta Mészáros. Ungarn 1990. Aldersgrense: 15 år. Språk: ungarsk. Tekst: engelsk. DCP, 1t 59min.

Den hjerteskjærende og siste filmen i Márta Mészáros’ selvbiografiske Diary-trilogi fortsetter med reisen til den unge og foreldreløse jenta Juli i et turbulent Ungarn i etterkrigstiden. Handlingen utspiller seg i kjølvannet av den mislykkede oppstanden i Ungarn i 1956, og Diary for My Mother and Father følger Juli når hun forlater filmskolen i Moskva og vender hjem til Budapest, hvor hun blir møtt av en smadret verden, en verden der brutalitet, 20

frykt og angst gjennomsyrer hele samfunnet når Sovjet fester grepet om makten. Mészáros syr sømløst sammen dokumentariske nyhetsbilder med et gripende menneskelig drama og skaper et storslått men samtidig intimt portrett av historien slik hun opplevde det, og leverer et vitnesbyrd om både grusomhetene ved totalitær undertrykking og om motet til menneskene som yter motstand. Filmen vises i ny 4K digitalversjon restaurert av Ungarns nasjonale filmfond, godkjent av regissør Márta Mészáros.

THE GIRL TIRSDAG 5. APRIL KL. 18:00 TIRSDAG 19. APRIL KL. 18:00

Eltávozott nap. Regi: Márta Mészáros. Ungarn 1968. Aldersgrense: 15 år. Språk: ungarsk. Tekst: engelsk. DCP, 1t 20min.

Som en av de første ungarske filmene med kvinnelig regissør er Márta Mészáros’ debutfilm et sikkert uttrykk for mange av hennes tilbakevendende temaer: ødelagte familier, forholdet mellom foreldre og barn og søken etter stabilitet i en ustabil verden. Erzsi (Kati Kovács), en ung kvinne som bor på et herberge i Budapest, legger ut på reise for å finne igjen sin biologiske mor (Teri Horváth) – en søken som fører henne til en liten by der Erzsis moderne,

urbane sensibilitet kommer i klinsj med de konservative og provinsielle holdningene til kvinnen som satte henne til verden, men som hun ellers har lite til felles med. The Girl er gjennomsyret av den feministiske tematikken som skulle bli et varemerke for Mészáros’ produksjon, og filmen er et skarpt observert portrett av en kvinne som leter etter det hun kom fra for å finne ut hvor veien går videre. Filmen vises i ny 2K digitalversjon restaurert av Ungarns nasjonale filmfond, godkjent av regissør MÁRTA MÉSZÁROS’ RESTAURERTE FILMER Márta Mészáros. 21

ADOPTION TORSDAG 21. APRIL KL. 18:00 TIRSDAG 26. APRIL KL. 18:00

Örökbefogadás. Regi: Márta Mészáros. Ungarn 1975. Aldersgrense: 15 år. Språk: ungarsk. Tekst: engelsk. DCP, 1t 27min.

Mészáros gir et smertefullt portrett av kvinners livserfaringer i Ungarn på 1970-tallet i dette sensitive og gripende realismedramaet – den første filmen med kvinnelig regissør som vant Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin. Med en intens og intim kameraføring tar Mészáros seeren med inn i verdenen til to kvinner som begge søker selvrealisering. Kata (Katalin Berek) er en middelaldrende fabrikkarbeider som ønsker seg barn 22

med sin gifte elsker, og Anna (Gyöngyvér Vigh) er tenåringsmyndlingen som er fast bestemt på å frigjøre seg for å gifte seg med kjæresten. Båndet som utvikler seg mellom de to, knytter både lavmælt og kraftfullt an til sosiale og politiske krefter som former kvinners liv, der hver av dem prøver å finne ut av kjærligheten, ekteskapet og morsrollen i jakten på selvbestemmelse. Filmen vises i ny 4K digitalversjon restaurert av Ungarns nasjonale filmfond, godkjent av regissør Márta Mészáros.

THE TWO OF THEM TIRSDAG 26. APRIL KL. 20:00 TORSDAG 28. APRIL KL. 18:00

Ök ketten. Regi: Márta Mészáros. Ungarn/Frankrike 1977. Aldersgrense: 15 år. Språk: ungarsk. Tekst: engelsk. DCP, 1t 32min.

To kvinner, begge ved kritiske veiskiller i livet og kjærligheten, søker tilflukt i vennskapet med hverandre i denne filmen med et blikk på kvinnelig solidaritet som rommer mange lag. Mari (Marina Vlady), en middelaldrende sjef for et herberge for arbeidende kvinner, strever med usikkerhet rundt aldring og ektemannens forestående reise til Mongolia. Juli (Lili Monori), en uregjerlig, ung fabrikkarbeider med en datter (Zsuzsa Czinkóczi, som senere spiller i Mészáros’ Diary-trilogi), kjemper for

å komme seg vekk fra et turbulent forhold til sin alkoholiserte mann (Jan Nowicki). Med Mészáros’ typiske sans for sensitivitet undersøker hun det beskyttende, men komplekse båndet som knyttes mellom de to, hver på sitt stadium i livet, men opptatt av de samme spørsmålene knyttet til frihet og uavhengighet på en humpete vei mot et fritt og selvstendig liv. Filmen vises i ny 4K digitalversjon restaurert av Ungarns nasjonale filmfond, godkjent av regissør MÁRTA MÉSZÁROS’ Márta Mészáros. RESTAURERTE FILMER 23

CINEMATEKENE I NORGE

THE SHAWSHANK REDEMPTION

Cinematekene i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Lillehammer og Stavanger programmerer hver for seg og har ulik profil. Likevel har de sju cinematekene noen faste felles programposter. Hver uke samarbeider vi om felles digitale visninger – av restaurerte og digitaliserte klassikere eller nye perler som fortjener å oppleves på stort lerret.

TORSDAG 17. MARS KL. 18:00 SØNDAG 27. MARS KL. 17:00

The Shawshank Redemption. Regi: Frank Darabont. USA 1994. Språk: engelsk. Tekst: utekstet. DCP, 2t 22min. Frihetens regn Hva skal til for at en film ligger øverst på IMDBs toppliste i årevis? Hva er det som egentlig appellerer til publikum med denne 27 år gamle Holywood-filmen? The Shawshank Redemption, eller Frihetens regn som den het på kino i Norge, følger bankmannen Andy Dufresne over to tiår 24

mens han sitter fengslet (uskyldig, så klart!) i Shawshank State Prison, med frustrasjon, håp, dyrekjøpte erfaringer og nye bekjentskaper, først og fremst karakteren Red, spilt av Morgan Freeman. En historie med like deler tragedie og komedie – la oss kalle den bittersøt – basert på en novelle av Stephen King, sammen med solide skuespillerprestasjoner, rørende vennskap og noen gode replikker, og voilà! Der har du en filmsuksess.

BLIND CHANCE TORSDAG 3. MARS KL. 20:15 ONSDAG 9. MARS KL. 18:00

Przypadek. Regi: Krzysztof Kieslowski. Polen 1981. Språk: polsk. Tekst: engelsk. DCP, 1t 56min. Den polske mesterregissøren Krzysztof Kieślowskis film om tilfeldighetenes innvirkning på livene våre er blant hans beste. Vi møter Witek, en ung mann som etter farens død bestemmer seg for å ta en pause i medisinstudiene og dra til Warszawa for å finne ut hva han vil med livet sitt. Han pakker bagen og kjøper en togbillett, men han er seint ute, og toget er allerede på vei ut av stasjonen. Herfra får vi oppleve tre mulige handlingsforløp: I det første rekker han toget med et nødskrik, og kommer seg til Warszawa, hvor han blir medlem av kommunistpartiet. I det andre rekker han ikke toget, og havner i stedet i klammeri med stasjonsbetjenten og må sone en samfunnstjeneste. Det gjør at han kommer i kontakt med Marek og et miljø av opposisjonelle. I den tredje historien rekker han heller ikke toget, men gjenopptar medisinstudiene, gifter seg og får barn. I hver av historiene innleder han forhold til tre ulike kvinner.

Blind Chance er mer enn en narrativ lek med livets muligheter og tilfeldighetenes spill. Kieślowski har laget et fortettet og intenst eksistensielt drama om frihet og

tvang, om fellesskap og ensomhet –– om at alle søker hverandre, men til slutt har bare seg selv. «Hva er det eneste jeg kan gi en dødsdømt rett før han skal dø?», sa mor Theresa: «Vissheten om at han ikke er helt alene». Kieślowski spilte inn Blind Chance i 1981, men filmen ble holdt tilbake av myndighetene til 1987, da den ble sluppet i en sensurert versjon. Filmen foreligger nå i en uklippet utgave, der kun en av scenene (hvor Witek blir banket opp av politiet) fortsatt mangler. Blind Chance er mer dempet og mindre prangende enn de seinere filmene til Kieślowski. Men også her ligger erotikken og intimiteten som en pulsåre i fortellingen, og den nydelige og varsomme musikken til Wojciech Kilar gir filmen en melankolsk klangbunn. Selv om premisset med flere versjoner av samme historie er kopiert flere ganger seinere, i filmer som Løp Lola løp og Sliding Doors, har Kieślowskis film en filosofisk og psykologisk dybde som gjør at den fortsatt føles langt mer vital og relevant enn disse filmene. Visningen er et samarbeid med Republikken Polens ambassade i Oslo og Polska Institutet Stockholm.

CINEMATEKENE I NORGE 25

GULLFEBER TORSDAG 10. MARS KL. 18:00 TIRSDAG 15. MARS KL. 18:00

The Gold Rush. Regi: Charlie Chaplin. USA 1925. Språk: Stum. Tekst: engelske tekstplakater, norske undertitler. DCP, 1t 24min. Chaplins egen favoritt.

Gullfeber var Chaplins favoritt blant egne filmer. Han likte den så godt at han med overlegg unnlot å rettighetsbeskytte den, slik at filmen for alltid kunne være tilgjengelig for hans publikum. Som et resultat av dette er Gullfeber en av Chaplins mest sette filmer, spesielt i årene mellom 1952 og 1972, da Chaplins utestenging fra Amerika førte til at han trakk tilbake alle sine øvrige filmer fra offentligheten. Chaplin tar i Gullfeber med seg sin landstryker-karakter til det frosne isødet i Alaska, der hardbarkede gulljegere gjennomgår store strabaser i jakten på gull og rikdom. Som vanlig er Chaplins landstryker en outsider i et miljø der egenskaper som godhet og følsomhet for menneskelige behov stort sett kommer til kort. Landstrykerens vennlighet overfor den misbrukte gledespiken Georgia står i sterk kontrast til dette miniatyrsamfunnets øvrige rollegalleri. Som for eksempel Georgias 26

brutale kjæreste, som kun behandler sin kvinne som et sexobjekt. Eller Black Larsen, en mann så sulten på gull at han raner og dreper sine lykkesøkende kolleger. Til tross for de seriøse moralske undertonene i filmen, kommer Gullfebers store popularitet fra kvaliteten og originaliteten i filmens mange klassiske komiske sekvenser. En av Charlie Chaplins mange sterke sider som komedieforfatter var hans evne til å skape comic relief ved å benytte kjente objekter i nye og overraskende sammenhenger. I en av Gullfebers mange kjente scener ofrer landstrykeren et av sine varemerker, og lager middag til seg selv og sin store, sultne venn ved å koke suppe på en av sine slitte, utgåtte sko. Landstrykeren putter skoen i gryta, og koker den med kjærlighet og ømhet, som om det var den største delikatesse. Skolissene svinger han rundt gaffelen som om det var den nydeligste spaghetti. Landstrykeren representerer drømmen og poesien i en isolert, materialistisk verden, når alt er som mørkest. Samtidig er scenen typisk for Chaplins evne til å lage stor komedie ut av de mest elementære menneskelige behov – som kjærlighet, sult og omsorg.

ACCATTONE TORSDAG 24. MARS KL. 20:30 ONSDAG 30. MARS KL. 18:00

Accattone. Regi: Pier Paolo Pasolini. Italia 1961. Språk: italiensk. Tekst: norsk. DCP, 2t. Pier Paolo Pasolini var poet, skribent og intellektuell, og på begynnelsen av 1960-tallet tok han skrittet over i filmverdenen med Accattone. Vittorio, kalt Accattone (snylteren), har ikke jobbet en dag i sitt liv og lever av at kjæresten Maddalena prostituerer seg. Når hun havner i fengsel må han finne en ny inntektskilde. Han ser seg ut den uskyldige Stella som sitt nye offer.

Accattone var Pasolinis første film som regissør og handler om et miljø han også beskrev i sine litterære verk i 50-årene: Det Roma han oppdaget da han kom til hovedstaden

fra Friuli i Nord-Italia sammen med sin mor i 1949. Roma blir ikke bare location, men også hovedperson, sett gjennom en nordboers øyne. Få eller ingen dikter har forstått Romas sjel så dypt som Pasolini, hinsides historisk retorikk og overfladisk turisme. Hans kunstneriske materiale er spesielt utkantens slumområder, overgangen mellom by og land, og med et persongalleri som består av arbeidsløse sønner av første eller annen generasjon av innflyttere fra landet omkring, som er kommet for å søke lykken i storbyen. Dette fillete og røffe miljøet er det Pasolini gir sin diktnings stemme: en underverden befolket av horer, halliker, tyver og andre småforbrytere som lever sine liv i provisoriske brakkebyer i årene før en eksplosiv boligbygging.

CINEMATEKENE I NORGE 27

POSSESSION ONSDAG 30. MARS KL. 20:30 / TIRSDAG 5. APRIL KL. 20:00 / ONSDAG 20. APRIL KL. 18:00

Possession. Regi: Andrzej Zulawski. Frankrike, Vest-Tyskland 1981. Aldersgrense: 18 år. Språk: engelsk, fransk, tysk. Tekst: engelsk. DCP, 2t. 4min. Andrzej Zulawskis uregjerlige kultfilm.

Possession er et dobbelt primalskrik fra regissør Andrzej Zulawski: Både en desperat tolkning av et ekteskap på vei utfor stupet, og et snerr til hjemlandet Polen som la bånd på ham under den kalde krigen. Slik er Possession også et godt bevis på hvor viktig filmmediet kan være, som et uttrykk både for en politisk historisk periode og en universell menneskelig tilstand. I likhet med mange andre kompromissløse filmmesterverk, er det ikke så lett å fortelle hva Possession handler om. Én ting er hva Zulawski vil formidle via sin freudianske tvangstrøye på vrangen – der uhyggelig skjønne dobbeltgjengere og et ikke fullt så skjønt elskovsuhyre åpner for tolkningsspinn – men det er ikke bare-bare å gi et resymé av galskapen heller. I sentrum står i alle fall ekteparet Mark (Sam Neill) og Anna (Isabelle Adjani), som er i ferd med å gli fra hverandre. De holder til i en leilighet i Øst-Berlin, sammen med sin sønn Bob, rett ved Berlinmuren, der noen vakter holder inntrengende utkikk mot stuevinduet deres. I en tidlig scene der paret ligger i sengen og diskuterer samlivs28

situasjonen, skaper Zulawski en autentisk skildring av samtalen om et forhold som ebber ut. Her ligger kanskje nøkkelen til at en så frenetisk og surrealistisk film som Possession fungerer på et følelsesmessig plan. Det påtrengende hysteriet oppleves som noe helt nødvendig for den tilstanden filmen skal kanalisere. Det sykelige, klaustrofobiske uttrykket, der et klengete og håndholdt kamera fanger de to konstant bevegelige kroppenes feberridde virkelighet, føles faktisk ekstremt realistisk – en ekspresjonistisk skildring av reell menneskelig psyke.

Possession er en slags forløsende aksept av det irrasjonelle og gale, og regnes som et overskridende kunstverk. I filmen er Mark veldig opptatt av å opprettholde orden og verdighet, og kanskje er det dette som gjør Anna så fortvilet og skamfull, samtidig som behovet hun har for å løsrive seg seksuelt er noe instinktivt hun ikke kan forhindre. Annas elskovsrede er en sparsommelig innredet leilighet der hun skjuler en ansiktsløs skapning, som fortsatt holder på å utvikle seg – og som hun har sex med. Det er den legendariske effektmakeren Carlo Rambaldi (Alien, E.T., Profondo Rosso) som står bak det imponerende uhyret.

THE ASCENT TORSDAG 7. APRIL KL. 18:00 TIRSDAG 19. APRIL KL. 20:00

Voskhozhdeniye. Regi: Larisa Sjepitko. Sovjetunionen 1977. Aldersgrense: 18 år. Språk: russisk. Tekst: norsk. DCP, 1t 51min. Idealisme og snø i en russisk gullbjørn-vinner. Larisa Sjepitko var bare 16 år da hun ble tatt opp på regilinja ved den berømte sovjetiske filmskolen VGIK og tatt under vingen til legenden Aleksandr Dovzjenko, som eneste kvinne i dette fantastiske kullet på siste halvdel av femtitallet, hvor blant andre Elem Klimov, Sergei Paradjanov, Andrej Tarkovskij og Andrej Kontsjalovskij gikk. Allerede med avgangsfilmen Heat viste Sjepitko hvilket enormt talent hun var. Dessverre ble hennes to neste filmer raskt lagt på hyllen av sensuren, som nok er mye av grunnen til at hun kanskje ikke helt har fått den plassen i filmhistorien hun fortjener. Heldigere var hun med sensoren som så hennes fjerde spillefilm, The Ascent. Denne intense filmen om de to partisanene Rybak og Sotnikov kunne like gjerne blitt forbudt med sine religiøse allegorier og lite flatterende bilder av sovjetiske overløpere, men etter visningen holdt en tårevåt sensor en 40 minutter lang tale full av lovord over Sjepitkos mesterverk. Den ble sendt inn til filmfestivalen

i Berlin i 1977, hvor den ble belønnet med hele fire priser, blant annet Gullbjørnen for beste film. Styrket av denne opplevelsen satte Sjepitko raskt i gang med sitt neste prosjekt, noe hun selv omtalte som sitt hovedverk – Matjora farvel. Dessverre døde hun kun få dager etter innspillingen startet, i en bilulykke hvor også filmens fotograf og tre andre fra staben omkom. Ektemannen Elem Klimov gjorde da filmen ferdig i hennes ånd – intrikat, melankolsk og vakker.

The Ascent åpningsbilder av et trolsk, snødekt skoglandskap blir brått avbrutt av maskingeværsalver og vi blir kastet inn i krigens brutale virkelighet. En gruppe partisaner forsøker å bringe noen sivile i trygghet bak frontlinjene, men det er tydelig at alles krefter synger på siste verset. I et desperat forsøk sender kapteinen to menige til nærmeste gård for å skaffe sårt tiltrengte forsyninger. Dette blir for disse to starten på et rent helvete der de vasser i den dype ukrainske snøen, sultne, forfrosne, med vissheten om at tyske patruljer og overløpere finnes overalt. Men for Sjepitko er ikke de fysiske strabasene det mest interessante, det er hva disse prøvelsene gjør med deres psyke, hvilke krefter som settes i sving når det virkelig gjelder.

CINEMATEKENE I NORGE 29

STORMFULLE HØYDER TORSDAG 21. APRIL KL. 20:00 ONSDAG 27. APRIL KL. 18:00

Wuthering Heights. Regi: William Wyler. USA 1939. Språk: engelsk. Tekst: utekstet. DCP, 1t 43min.

Gotisk Hollywood-melodrama av beste sort. Emily Bronté utga i 1847 sin eneste roman, den fengslende historien om foreldreløse Heathcliff som tas inn på godset Wuthering Heights hvor han forelsker seg i Cathy, noe som fører til et liv i 30

fortvilelse og sjalusi for dem begge. Romanen er filmatisert flere ganger og er dessuten kjent gjennom Kate Bushs låt med samme tittel fra plata The Kick Inside. William Wylers versjon er en stjernespekket, vakkert (Gregg Toland vant Oscar for foto), mørk, dramatisk og ikke minst veldig romantisk film.

NAKEN ONSDAG 27. APRIL KL. 20:15 TORSDAG 28. APRIL KL. 20:00

Naked. Regi: Mike Leigh. Storbritannia 1993. Aldersgrense: 15 år. Språk: engelsk. Tekst: utekstet. DCP, 2t 12min.

Mike Leighs prisvinnende klassiker. Det er en blek og kompromissløs verden Mike Leigh skildrer i Naken. Handlingen utspiller seg i et nattlig London, badet i et nakent, blått lys og befolket av forkomne, hjemløse og av ulike årsaker desperate individer. Midt oppi dette står Johnny, som har lest Johannes åpenbaring og funnet bevis for at verdens ende er nært forestående. Med slitt, svart frakk,

pistrete skjegg og stikkende øyne går han gatelangs i London som en herjet apokalyptisk profet. Johnny er i bunn og grunn en drittsekk, spesielt i måten han behandler kvinner på. Samtidig ligger det en sår og desperat lengsel bak hans handlinger; han er en skadeskutt fugl, fanget i en uforståelig, nådeløs verden.

Naked is a mesmerizing character study, an attempt to stretch the emotional boundaries of truth on film as far as they will go.” - Los Angeles Time

CINEMATEKENE I NORGE 31

livets filmskole

DEN FRANSKE NYBØLGEN

Under headingen Livets filmskole presenterer vi et par filmer fra noen av historiens mest berømte filmretninger – en slags filmens kanon. Dette er filmer som endret filmhistoriens gang, for uten dem hadde filmens verden sett veldig annerledes ut. Denne gang, to filmer fra den franske nybølgen! Den franske nybølgen var en bevegelse som sprang ut av motkulturen i Frankrike på slutten av 1950-tallet. Den startet nærmest som et opprør, der en del av opprørerne var skribenter i filmmagasinet Cahiers du Cinema, som Jean-Luc Godard, François Truffaut og Jacques Rivette. De var cineaster og filmnerder i kretsen rundt Cinemateket i Paris, som kritiserte datidens rådende filmstil som stivnet i sine konvensjoner. De mente at filmregissøren skulle være den skapende kraften bak en film, og ikke et filmstudio eller en produsent. Kreativ kontroll var et stikkord, der de lanserte auteur-teorien, hvor en regissør burde bli betraktet som en bærer av filmens visjon, slik en forfatter blir det i litteraturen. Da disse kritikerne begynte å lage film noen år senere satte de teoriene sine ut i livet, og med det endret de filmens verden for alltid. Noen av deres fanesaker var å avvise filmstudio-modellen, forkaste gamle regler for filmfortelling og uttrykke komplekse tanker og ideer gjennom filmmediet. Den franske nybølgen slutter aldri å være relevant, og har satt enorme spor etter seg. Filmskapere som Quentin Tarantino, Greta Gerwig og Wes Anderson er alle direkte inspirert av nybølgen, der de legger inn sitater fra nybølgen i filmene sine. Men enda viktigere er det hvordan nybølgen endret selve filmindustrien og måten å tenke film på. Den var en vital kraft som blant annet banet vei for indiefilm over hele verden, for filmskaperes modige visjoner og for kunstens rolle i filmen. Den franske nybølgen sjokkerte filmverdenen og plantet sine visjoner, sitt opprør og sin kunst dypt ned i den.

JULES OG JIM TORSDAG 10. MARS KL. 20:00 SØNDAG 13. MARS KL. 14:00

Jules et Jim. Regi: François Truffaut. Frankrike 1962. Språk: fransk. Tekst: norsk. 35mm, 1t 47min.

Jules og Jim er basert på Henri Pierre Roches selvbiografi, og ifølge François Truffaut selv var det etter at han hadde lest denne at han bestemte seg for å bli regissør. Det var kjærlighet ved første bokstav. Jules og Jim ble Truffauts tredje spillefilm og i ettertid en av hans mest kjente. Det er en sjarmerende og frisk trekantfortelling, der Truffaut blander sin lyriske sårbarhet fra På vei mot livet (1959) med sin humoristiske og impresjonistiske fortellerstil fra Skyt på pianisten (1960). På en skarpsindig og visuelt nyskapende måte gir Truffaut oss en av de mest finstemte vennskapsskildringene som er gjort på film. 34

Handlingen utspiller seg i perioden mellom 1912 og 1933. I nøytrale og nøyaktige vendinger forklarer en fortellerstemme hvorfor den lille, blonde, melankolske germaneren Jules og den høye, tynne intellektuelle galleren Jim blir uatskillelige venner. Den største forskjellen mellom dem er deres forhold til kvinner. Jules’ liv er totalt kvinnefritt, noe han ønsker å forandre, mens Jim er fornøyd med å ha flere kvinner i sitt. I et hageselskap blir de to unge bohemene kjent med den vakre, gåtefulle Catherine som begge umiddelbart blir betatt av. Cathrine gifter seg med Jules og blir Jims elskerinne. Så bryter første verdenskrig ut, og Jules og Jim blir utkalt på hver sin side.

HIROSHIMA, MIN ELSKEDE ONSDAG 6. APRIL KL. 18:00 TORSDAG 7. APRIL KL. 20:30

Hiroshima, mon amour. Regi: Alain Resnais. Frankrike/Japan 1959. Språk: fransk. Tekst: norsk. 35mm, 1t 31min. Hiroshima, min elskede er en forbløffende film, både nyskapende og rørende. Det er en film om å minnes, å glemme, eller kanskje frykten for å glemme. Selv døden og kjærligheten vil til slutt bli visket ut av hukommelsen. Hiroshima 1950. En fransk skuespillerinne kommer til Japan for å spille inn en film om fred, for, som hun sier, ”hva annet kan man lage i Hiroshima enn en film om fred?” Hun har truffet en japansk arkitekt, og de to innleder et kort kjærlighetsforhold før hun reiser tilbake til Paris. Hans minner er farget av den bombede byen Hiroshima, hennes minner preges av konsekvensene av å elske en soldat fra feil nasjon. Med Hiroshima, min elskede varslet regissør Alain Resnais at noe var i ferd med å skje i fransk film.

Som en film om krigens virkninger er den som ingen andre. Som en film laget i 1959 viste den veien mot en helt ny filmkunst – et veiskille og et oppgjør med gamle tradisjoner. Med en filmstil hvor fortid og nåtid nærmest smelter sammen visuelt, er det samlende punktet den menneskelige bevissthet hvor fragmenter fra ulike livsepoker møtes. Resnais bruker ikke konvensjonelle fortellermåter hvor en handling gjengis fra begynnelse til slutt. Hans stil er mer som en musikkkomposisjon med sammenflettede temaer og variasjoner, noe han hadde til felles med regissører som François Truffaut og Jean-Luc Godard, som utgjorde stammen i den franske nybølgen. Filmens manus er skrevet av Marguerite Duras. Hun tilhørte den franske litterære avantgarde på slutten av 50-tallet, og filmen er kanskje like mye blitt hennes verk som Resnais’. “En av de største etterkrigsfilmene.” – Bergens Tidende

livets filmskole

DEN FRANSKE NYBØLGEN 35

ARKITEKTUR PÅ FILM Det er et stort engasjement for arkitektur i Bergen. Dette lar seg tydelig lese i avisenes kommentarfelt hver gang noe bygges, planlegges, rives, transformeres eller på en eller annen måte griper inn i våre fysiske omgivelser. At folk bryr seg om omgivelsene sine her i byen er en sterk underdrivelse. Arkitektur har en sentral del i våre liv, og det gjelder ikke bare her i byen – arkitektur omgir oss alle. Derfor presenterer vi nå arkitekturfilmserien vår, denne gangen i samarbeid med Bergen Arkitektforening (BAF). Her skal vi fortsette å vise nye og gamle internasjonale filmer fra øverste hylle, med arkitektur i fokus. Arkitekturen spiller en viktig rolle i filmhistorien, både som kulisser i bakgrunnen eller som hovedfokus på lerretet. Slik favner denne filmserien like bredt som arkitekturen selv, og viser både arkitektportretter og byutviklingsdokumentarer, men også klassikere innen fiksjonsfilm. For kan du tenke deg Woody Allens Manhattan (1979) eller Fritz Langs Metropolis (1927) uten arkitekturen? Ikke vi heller. Denne pågående filmserien er ikke bare ment for arkitekter og arkitektstudenter, byplanleggere og andre fagfolk, men for alle som er interessert i arkitektur og byutvikling. Eller bare i god film.

HAVING A CIGARETTE WITH ALVARO

SIZA

ONSDAG 16. MARS KL. 19.00

Auf eine Zigarette mit Álvaro Siza. Regi: Iain Dilthey. Tyskland 2016. Tale: portugisisk. Tekst: engelsk. DCP, 52min.

Samtale om arkitektur med Prizker-prisvinner Álvaro Siza Vieira, en av hundreårets ypperste arkitekter så vel som sosialist og lidenskapelig røyker. Filmen setter Sizas tidlige arbeid i fokus og lar seeren få innblikk i hvordan han arbeider og tenker. Med innledning av Andrè Fontes. Etter filmen blir det en 10 min pause før oppstart av kveldens andre visning, Reconversion.

RECONVERSION ONSDAG 16. MARS KL. 20:30

Reconversão. Regi: Thom Andersen. Portugal 2012. Tale: portugisisk. Tekst: engelsk. DCP, 1t 10min.

Reconversion er et portrett av 17 bygninger og prosjekter av den portugisiske arkitekten Eduardo Souto Moura, akkompagnert av hans egne skriverier. En undersøkelse av hans arkitektur og hans kritiske tilnærmingsmåte. 37

I serien CiB x presenterer vi et knippe engasjerende og (antakelig) provoserende dokumentarer og spillefilmer, utvalgt i samråd med nye og gamle venner. Slå deg sammen med en venn og ta dere tid til å diskutere det dere har sett etter visning – kanskje over kaffe og kake eller noe annet godt på Kafé Kippers!

CiB x Obs: Denne visningen er en del av festivalprogrammet til Borealis 2022, og har dermed spesialpris kr. 100,–/50,–. 38

CiB x BOREALIS:

GREEN BANK PASTORAL SØNDAG 20. MARS KL. 12:00 OG KL. 15:00

Green Bank Pastoral. Regi: Federico Urdaneta. Storbritannia 2020. Språk: engelsk. Tekst: engelsk. DCP, 54 min. Ta en pause fra utforskingen av Nordnes gjennom lyd og radio under Resonating Nordnes*, og oppdag en liten by i USA hvor alle elektromagnetiske signaler har vært bannlyst siden 1950-tallet. Green Bank som ligger i fjelllsystemet Appalachene sør i USA, kuttet alt av radio, telefon og wifi-signaler for å beskytte verdens største radioteleskop fra forstyrrelser. Som et resultat har byen blitt en magnet for mennesker som mener de lider av elektromagnetisk hypersensitivitet, eller el-allergi, som det også kalles. I Green Bank finner de pusterom fra den moderne verden og dens stråling. Denne prisvinnende dokumentaren fra den colombianske regissøren Federico Urdaneta, med musikk fra en av årets Borealis-artister Mattie Barbier, er en fortelling om det merkverdige forholdet mellom menneskene i Green Bank, og det massive radioteleskopets innvirkning på deres liv. *Resonating Nordnes er et konsept initiert av Borealis – en festival for eksperimentell musikk, som knytter steder og folk sammen gjennom lyd og kringkasting over halvøyen der festivalen har sitt kontor, og løfter frem det yrende kulturlivet som gjemmer seg på Nordnes. Velkommen til et sonisk eventyr! Få tak i et kart, bestem selv hvilke deler av programmet du vil få med deg, og knytt det hele sammen med en FM-radio i hånden som fanger opp lyd mens du trasker fra sted til sted.

CiB x CINE LATINO:

ARAYA

TIRSDAG 22. MARS KL. 18:00

Araya. Regi: Margot Benacerraf. Venezuela/ Frankrike 1959. Språk: spansk. Tekst: engelsk DCP, 1t 22min. Margot Benacerrafs mesterlige spillefilm Araya fra 1959 ble første gang vist på den internasjonale filmfestivalen i Cannes, der den ble tildelt kritikernes pris sammen med Alain Resnais’ Hiroshima, min elskede. I motsetning til den andre prisvinneren har Araya imidlertid fått minimalt med oppmerksomhet i ettertid. Filmen var lite påaktet frem til 2009, da den ble restaurert i anledning av 50-årsjubileet. Benacerrafs film skildrer en dag i livet til tre familier bosatt på en av sivilisasjonens utposter, den golde halvøya Araya nordøst i Venezuela. Siden spanjolene inntok landet har området vært preget av saltproduksjon. De skinnende salthaugene og det over 450 år gamle festningsverket som koloniherrene reiste i beskyttelse mot piratangrep står som minnesmerker over en tid da salt var like kostbart som gull og salthandelen var opphav til store rikdommer. Gjennom en uttrykksfull bruk av høykontrasterte svart-hvitt bilder og dvelende kamerabevegelser formidler Benacerraf det harde livet som

CiB x salineros, samtidig som hun gir et vakkert portrett av både landskap og mennesker. Skjønnheten som Araya formidler er av typen som ikke taper seg. Den fikk blant annet Jean Renoir til å be Benacerraf om ikke å klippe bort et eneste bilde. Som kritikerrost pioner blant feministiske filmskapere har Benacerraf også vært en viktig inspirator og mentor for senere latinamerikanske kunstnere. Etter å ha bidratt til å vekke internasjonal interesse for søramerikansk film gjennom sine egne filmer grunnla hun Cineteca Nacional og Fundavisual Latina, institusjoner som arbeider for å restaurere og vise filmer fra hele verden. «Araya has lost none of its ability to fascinate and move us with its hypnotic combination of beauty and hardship. It’s a gift to cineastes.» – Steven Soderberg, filmmaker Filmen presenteres i samarbeid med Cine Latino – filmfestival dedikert til latinamerikansk film som arrangeres i 2022 for fjerde gang av Bergen internasjonale filmfestival. 39

CINEMATEKET

JUNIOR

Cinemateket Junior er Cinemateket i Bergen sin nye filmserie myntet på barn og barnefamilier. Målgruppen er fra 4 til 12 år. Siste søndag i måneden viser vi både klassiske og nyere filmer for barn. Tilbudet vil også inkludere barnevennlige filmverksteder og filmkonserter. En dag på kommersiell kino for en hel familie kan bli temmelig dyrt. Vi ønsker å tilby rimeligere alternativer til dette, men fremdeles skape filmminner for livet for de små.

Kun 50 kr. per billett for både store og små!

ERNEST OG CELESTINE SØNDAG 27. MARS KL. 14:00

Ernest et Celestine. Regi: B. Renner, S. Aubier, V. Patar. Frankrike 2013. Aldersgrense: Tillatt for alle. Språk: norsk. DCP, 1t 19min.

Ernest er en stor bjørn og Celestine ei lita mus. De lever i hver sin verden: Bjørnene over bakken og musene under. De er på mange måter redde for hverandre, og alle mener det er til det beste. Men i dag skal alt forandre seg. Celestine er ei uredd mus. Hun tror ikke at alle bjørner er farlige. På et oppdrag oppe hos bjørnene møter hun en utsultet Ernest. Han prøver å spise henne, men Celestine slipper unna og leder ham til en butikk full av godterier som de bryter seg inn i. Ernest blir tatt av politiet og Celestine hjelper ham med å flykte. Som takk lover Ernest og hjelpe Celestine med å stjele bjørnetenner, noe som musene trenger når de mister sine egne fortenner. Men alt går ikke etter planen og snart er de på flukt fra både bjørne- og musepolitiet.

Ernest og Celestine har vunnet prisen for beste film på barnefilmfestivalene i Tromsø, Amsterdam og New York. I den norske versjonen møter vi Stig Henrik Hoff som bjørnen Ernest og Kaia Varjord i rollen som Celestine.

Ernest og Celestine kombinerer nydelig animasjon med skrudd og underfundig humor. Den tar deg med til en fascinerende verden som både voksne og barn vil sette stor pris på.

31. mars - 3. april 2022

Arabisk filmfest viser kvalitetsfilm fra og om den arabiske regionen. Flere av filmene på programmet har vært nominert til, eller vunnet, internasjonalt anerkjente priser. Filmene forteller historier og viser intense og nære sider ved mennesker som vi ikke får på nyhetene. På Arabisk filmfest møtes norsk og arabisk kultur til felles filmglede og dialog. Det blir både latter og tårer i kinosalen og gode panelsamtaler med engasjerende og kunnskapsrike gjester. Følg med på arabiskfilmfest.no for mer info. Billetter er tilgjengelige på Ticketco fra en uke før festivalstart. Arabisk filmfest presenteres i samarbeid med Cinemateket i Bergen.

CINEMATEKETS FILMKORT I NY FORM! For filmelskeren selger vi Cinematekets filmkort, som er et rabattkort. Det kommer i to versjoner, ett til kr. 350,og ett til kr.700,-. Det blir trukket kr. 70,- per film fra kortet når man bruker det. Filmkortet er ikke personlig og kan benyttes av flere på samme film. Ta med en venn! Fra 1. januar 2022 fornyer vi Filmkortet som nå kommer i en heldigital utgave. Vi fortsetter med de samme rabattene som før, bare med en bedre løsning. For å kjøpe det nye kortet søker du opp “filmkort” på ticketco.no. Der finner du også info om bruk av det nye kortet og eventuelt innbytte av gammelt Filmkort. Har du et gammelt filmkort? Send en epost til sigurd@cinemateketbergen.no og få det byttet inn!

STUMFILMKONSERT

MUSIKK: KJETIL SCHJANDER LUHR

SØNDAG 24. APRIL KL. 17:00 Nosferatu. Regi: F.W Murnau. Tyskland 1922. Aldersgrense: 12 år. Språk: stum. Tekst: tyske tekstplakater, norske undertekst. DCP, 1t 12min. Friedrich Wilhelm Murnaus gjennombrudd som filmskaper kom i 1922 med Nosferatu: Eine Symphonie des Grauens. Den er et skrekkromantisk mesterverk, preget av dyp melankoli. Filmens undertittel er talende – det er virkelig snakk om en gruens symfoni! Max Schreck i hovedrollen som den ikke-døde Nosferatu spiller en av de beste vampyrene i filmhistorien. Murnaus film var den første filmatiseringen av Bram Stokers Dracula fra 1897. Mange mener at det også er den beste. Ingen andre enn Murnau har fått frem den barokke groteskheten og den såre undergangsstemningen som ligger i Dracula, og som flere av Murnaus senere filmer preges Nosferatu av flytende overganger mellom drøm og virkelighet. En av de mer oversette sidene ved Nosferatu er den utstrakte og meget effetive bruken av virkelige opptakssteder. Slottet, som er en viktig og stemningsskapende del av filmen, er Oravski-slottet i Karpatene. Byene Wismar, Lübeck og Lauenburg er til sammen blitt syntesen av en tysk kystby i det 19. århundret. Måten Murnau bruker disse naturlige kulissene på fortjener en like stor del av vår oppmerksomhet som de langt mer omtalte skuespillerne. Gjennom denne filmen viste Murnau en gang for alle hvor mye poesi, følelser og fantasi man kunne få ut av virkelige settinger, en lærdom som mange av hans etterfølgere i filmens verden ser ut til å ha glemt. Om musikeren Kjetil Schjander Luhr er Cinemateket i Oslos faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunn fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu, Sherlock Jr. og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. I 2014 debuterte han også som filmkomponist, på den svenske dokumentaren Freak Out! Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill. 45

Filmomtaler/artikler, redaksjonelt arbeid av programkatalog, plakater og nettsider er gjort av Cinemateket i Bergens ansatte Aida Liliana LiPera og Sigurd Wik, der ikke annet er angitt.

Cinemateket i Bergens filmvisninger skjer i kulturhuset USF Verftet på Nordnes i Bergen. Stiftelsen Cinemateket i Bergen opptrer i formelt samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI) og Nasjonalbiblioteket (NB). Organisasjonsnummer 971 350 539 MVA. Kontor-/film-/visnings- og postadresse: Cinemateket USF Georgernes verft 12 5011 Bergen

Vi takker: • Cinematekene i Oslo, Kristiansand, Lillehammer, Stavanger, Trondheim og Tromsø for godt samarbeid. • USF Verftet for godt samarbeid. • De norske filmdistributørene som leverer oss film til «Troll i eske». • Våre annonsører Design: Cinemateket i Bergen

Cinemateket i Bergen opptrer i formelt samarbeid med:

tlf.: 55 31 85 80 post@cinemateket-usf.no www.cinemateket-usf.no Ansatte: Aida Liliana LiPera - Daglig leder Sigurd Wik - Drift- og kinoteknisk ansvarlig Daniel Kapusta - Kinomaskinist, kinoteknikk og filmlogistikk Embla Karidotter - PR og markedsføring Stiftelsen Cinemateket i Bergens styre: Dag Grønnestad (leder), Håkon Tveit, Aslak Høyersten, Elisabeth Kleppe og Jette Christensen.

Faste støttepartnere: