SAMISK STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE
STORFJORD KOMMUNE 9046 OTEREN post@storfjord.kommune.no www.storfjord.kommune.no & www.spraaksenter.no Forfattere Edith Båhl, Sven Mannela og Silja Skjelnes-Mattila Grafisk formgiving og illustrasjoner: Colibri Design · www.colibridesign.no
Mun
Mu oahpaheaddji
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BUORRE ÁLGU GOD START
s.6
s.32
9 DÁLVI VINTER
2 GII HVEM
s.8
s.35
10 DÁLVESTOHKOSAT VINTERLEKER
3 MUORJJIT JA ŠATTUT BÆR
s.12
s.37
11 BEARAŠ FAMILIE
4 IVNNIT FARGER
s.16
s.40 12 MEARRA HAV
5 LOGUT TALL
s.19
s.45
13 DUOTTAR FJELL
6 EALLIT DYR s.22
s.50
14 MEAHCCI SKOG
7 KULTUVRAFÁDDÁ KULTURTEMA s.25
s.54
15 ALBMI HIMMEL
8 JUOVLA JUL s.28
s.59
SÁTNELISTU ORDLISTE
1
BUORRE ÁLGU GOD START Vi har tidligere jobbet med setninger med være- verbet. Hvordan sier man for eksempel at bjørnen er brun på samisk? Hvordan sier man at jeg er 8 år gammel? Hvordan spør man hvem er du?
GRAMMATIKK Dersom du setter disse samiske setningene under hverandre, ser du at ordet for er varierer litt i hver setning. Dette skal vi se litt nærmere på. Skjemaet under kan dere skrive opp i arbeidsboka deres.
Jeg
er
Mun
Lea-n
Du
er
Don
Lea-t
Han/hun
er
Son
Lea
Den/det
er
Dat
Lea
NYE ORD I år skal vi jobbe med gloseprøver til hvert tema. Det betyr at når vi skal testes i nye ord, så skal vi ikke bare kunne si ordene, men vi skal kunne skrive dem. Vi må altså jobbe med skrivemåten av ordene også, når vi øver på dem. Nå skal vi lære to helt nye ord, samtidig som vi skal repetere to gamle. Alle fire ordene kommer på gloseprøve. Gamle ord:
Nye ord:
Dálvi
Giđđa
Geassi
Čakča
Vinter
Vår
Sommer
Høst
6
FRASEVERKTØY Følgende setninger skal vi jobbe med hele året og vi skal forsøke å lære dem såpass godt at vi til slutt kan bruke dem daglig. Først skal vi lære å uttale disse og forstå hva dem betyr. Vi skal jobbe i gruppe og lage en plakat av disse setningene, slik at plakaten kan henges opp i klasserommet.
Sáhtátgo don bidjat uvssa gitta. Sáhtátgo don bidjat láse gitta. Dárbbašatgo veahki? Sáhtátgo veahkehit mu?
REGLE
Kan du lukke døren? Kan du åpne vinduet? Trenger du hjelp? Kan du hjelpe meg?
Lastat girdet, lastat girdet. Čakča lea jo dál. Lastat girdet, lastat girdet. Čakča lea jo dál.
ARBEID I ARBEIDSBOKA Dere kan skrive den nye regla i arbeidsboka. Dekorer gjerne med høstblader.
GLOSEPRØVE 7
2
GII HVEM NYE ORD Vi skal lære fire helt nye ord. Dette er trivelige ord som vi trenger for å beskrive klassekameratene våre. Husk at dere også skal kunne skrive og stave disse ordene.
Hearvás
Somá
Hávski
Čáppat
Herlig
Trivelig
Morsom
Pen
PERSONER Husker dere personene Anne, Áslat, Iris, Issat, Elsa, Even, Ovlla og Ulijanna? Husker dere hvordan man skulle fortelle om disse? Ta for deg fire personer og skriv om dem i arbeidsboka.
Anne
Iris
Edith
Ulijanna
Áslat
Issat
Even
Ovlla
8
Anne lea nuorra.
Anne lea nisson.
Anne lea nuorra ja son lea nisson.
VI SKAL LÆRE OM DIFTONGER Diftonger er to vokaler som uttales i samme stavelse, altså de skal trekkes sammen. Diftonger på norsk er for eksempel: – ai - i hai - øy - i bøyle - ei - i seilbåt Vi uttaler altså ikke ordene som se-il-båt eller bø-y-le. De samiske diftongene er ea, ie, oa og uo. Vi skal øve på å uttale disse:
EA
IE
OA
UO
OPPGAVE Hva heter følgende ord på samisk? Læreren hjelper deg fra tavla og du skriver dem inn her. Strek under diftongene i ordene:
Stein
Fjell
Skog
Sove
Sol
Jente
Tre
Gjøk
Kan du flere samiske ord med diftong i seg?
9
ARBEID I ARBEIDSBOKA Del en side i arbeidsboka i et rutenett. Lag fire rader nedover og tre kolonner bortover. Bruk linjal. Skriv lyden i første kolonne, eksempelordet i midterste kolonne, og den norske lyden i siste kolonne.
Samisk diftong
Samisk ord
EA
Peara
Peæ-ra
IE
Mielki
Miel-ki
OA
Boaris
Båa-ris
UO
Muohta
Moåh-ta
ARBEID I ARBEIDSBOKA Lag en tabell til. Men denne tabellen skal du fylle ut sjøl. Dere kan godt jobbe sammen to og to. Rutenettet skal ha åtte rader og to kolonner. Vi skal finne to ord til hver diftong, og vi skal også skrive hvordan ordet uttales
På samisk
På norsk
EA EA IE IE OA OA UO UO
10
MUNTLIG OPPGAVE Pek på sidemannen og fortell om vedkommende.
Don leat 8 jagi boaris
Don leat Sire. Don leat nieida.
Don leat čáppat. (eller et annet trivelig ord).
SANG
Bea, bea, lábbažan Leago ullu dus? Lea, lea manažan njeallje seahka mus! Gákti ahččásat. Gákti eadnásat, ja guovttit suohkut vel unna vieljažii.
GLOSEPRØVE
11
3
MUORJJIT JA ŠATTUT BÆR OG FRUKT REPETERE Husker dere hvilke bær dere jobba med i fjor? Diskuter i klassen hva de følgende norske ordene heter på samisk: Blåbær? Jordbær? Tyttebær? Moltebær? Hvordan sier man på samisk at jordbæret er rødt og moltebæret er oransje?
NYE ORD Vi skal lære fire nye ord, nemlig ordene for kivi, grapefrukt, plomme og sviske. Skriv opp følgende ord i arbeidsboka: greaipa, kivi, lupmu og viskkon. I tillegg skal vi lære ordet for å spise, nemlig borrat: mun boran.
Kivi
Greaipa
Lupmu
Viskkon
Mun boran
Kivi
Grapefrukt
Plomme
Sviske
Jeg spiser
12
VERB På samme måte som vi skrev opp være-verbets forskjellige former, skal vi gjøre det med å spise-verbet også Være
Spise
Jeg
Mon
Lea-n
Bora-n
Du
Don
Lea-t
?
Han
Son
Lea
Borrá
Vi skal jobbe masse med jeg- og du-form dette året. Se nøye på jeg er og du er. Det er bare en bokstav som skiller du- og jeg-form. Kan du gjette deg til hvordan vi sier du spiser på samisk?
REPETISJON Vi har lært ganske mange ord om ting vi kan spise. Så nå skal vi øve på å si at vi spiser noe. Oversett først følgende ord til samisk
Banan
Pære
Kivi
OVERSETTINGSOPPGAVE Det er kjempe-enkelt å spise pærer, bananer og kivi på samisk. Vi bare legger til det samiske ordet for banan og pære etter det samiske ordet for å spise.
Jeg spiser banan. Jeg spiser pære. Jeg spiser kivi. 13
MER OM Å SPISE Men det er ikke alt som er like enkelt å spise på samisk. Vi skal se på følgende setninger. Oversett dem først til norsk.
Dát lea eappel. Mun boran eappela. Dát lea luomi. Mun boran luopmána Dát lea sarrit. Mun boran sarrida.
OPPGAVE Lag setninger på samisk med jeg spiser og fruktene på lista:
Eple Banan Kivi Multebær Blåbær
14
LESETEKST Vi skal lese høyt fra boka Banaani/Banána, om teksten om bananer.
OPPSKRIFT Her skal dere få en oppskrift på noe skikkelig godt, nemlig sviskesuppe! I gamle dager spiste man ofte grøt, både havregrynsgrøt og risengrynsgrøt. Sviskesuppe er godt til all slags grøt.
VISKKON-BUVRU En pose med svisker Vann 1 dl sukker Litt saft fra en sitron En dæsj med kanel 1 ss (toppet) med potetmel
Ovtta busse viskkoniid Čázi 1 dl sohkara Veahaš sitruvnnamáihli Veahaš kanela 1 bb buđetjáffuid
FREMGANGSMÅTE 1. 2. 3. 4.
Vask sviskene og klipp dem opp i mindre biter. Dekk med vann og la koke i ca 10 minutter. Rør inn sukker og krydre med kanel og sitron. Rør ut potetmel i en liten mengde med kaldt vann (til en flytende jevning) og slå jevninga i suppa som en tynn stråle mens du rører. 5. Kok opp på nytt, men ikke la den koke. Vær ikke redd for en liten sviske!
GLOSEPRØVE 15
4 IVNNIT FARGER Vi skal jobbe med flere farger og vi må repetere alle fargene fra tidligere. Vi skal også kunne bruke ordene lys og mørk foran fargenavnene.
NYE ORD Disse ordene skal vi lære oss: čohkkes- (mørk om farge) og čuvges- (lys om farge). Vi skal i tillegg lære at spesielt om mørkeblå så brukes vi ordet čáhppes-. Dette er artige ord. Si dem høyt, fort, på rams. Flere ganger.
Čohkkes- ,čuvges-, čáhppes-, čohkkes- ,čuvges-, čáhppes. EKSEMPLER Mørkerød heter på samisk: mørk + rød
čohkkes- + ruoksat = čohkkesruoksat Lyserød heter på samisk: lys + rød
čuvges- + ruoksat = čuvgesruoksat Mørkeblå heter på samisk: Mørk + blå
čáhppes- + alit = čáhppesalit REPETISJON Vi repeterer fargene muntlig først. Ball heter på samisk spábba. Skriv en setningen for hver farge etter modell av den første:
Spábba lea alit.
16
1
2
3
For å få en jevn fargeforløpning kan du: 1 - Male hele kakestykket med svak farge. Vent til det tørker. 2 - Male neste hele bit. Vent til det tørker. 3 - Til slutt maler du den innerste biten.
MALEOPPGAVE Vi skal male et fargekart med vannmaling, og vi skal presentere fargene i en fargesirkel. Tegn et kryss med linjal, og sirklene med en passer, eller rundt et lokk. Alle fargesirklene skal navnsettes med de samiske navnene.
HØYTLESINGSOPPGAVE Albmi lea čohkkesránis, measta čahppat. Čakčat lea albmi čahppat . Čakčat lea meahcci čahppat. Giđđat lea meahcci ruona. Giđđat lea meahcci čuvgesruona. Giđđat beaivváš báitá.
Jukselapp Nå må vi gjette litt. Tidligere lærte vi at giđđa betyr vår og at giđđat betyr om våren. Čakča betyr høst. Hva kan da čakčat bety?
Measta = nesten
MUNTLIG OPPGAVE Les igjennom teksten høyt i klassen. Les deretter teksten inni deg flere ganger. Klarer du å oversette teksten? Hva handler den om? Lukk deretter igjen dette heftet og prøv å gjengi så mye som du husker av teksten.
17
HØST VINTER
VÅR SOMME
R
FORMINGSAKTIVITET Lag et årstidsbilde. Du skal dele et ark i fire like store deler, én del for hver årstid. Forsøk deretter å lage det samme bildet fire ganger. Sett årstidsoverskrift på samisk, og fargelegg de fire bildene med de riktige årstidsfargene. Du husker vel hva de fire årstidene heter på samisk?
UTEAKTIVITET Det kan kanskje være en idé å ta en samisktime ute en dag man har fint høstvær. Man kan for eksempel repetere høstregla mens man hopper tau. For hvert hopp uttaler man én og én stavelse fra regla, og den som hopper seg gjennom hele regla, vinner.
Las-tat gir-det Las-tat gir-det Čak-ča lea jo dál Las-tat gir-det Las-tat gir-det Čak-čat lea jo dál.
GLOSEPRØVE 18
5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 LOGUT TALL Vi har tidligere lært å telle fra 1-19. Nå skal vi lære å telle helt til 100! Det blir ganske mange ord på én gang. Men det er lett å telle på samisk.
NYE ORD
20
30
40
50
Guoktelogi
Golbmalogi
Njealljelogi
Vihttalogi
60
70
80
90
100
Guhttalogi
Čiežalogi
Gávccilogi
Ovccilogi
Čuohti
Først tar vi en samtalerunde i klassen på hvordan man teller på samisk fra 10 til 19. Det var jo bare ett lite ord vi skulle legge til?
REPETISJONSOPPGAVE Skriv tallene med bokstaver. Ta en muntlig gjennomgang først.
3
14
6
17
9
18 19
EKSTRAOPPGAVE Dersom du synes tallene er vanskelig å huske, så kan det være en idé å skrive alle tallene fra 1-19 under hverandre i arbeidsboka, og deretter skrive med bokstaver hva de heter på samisk. Tallene må man bare øve-øve-øve på.
TALLENE FRA 20-90 Først skal vi lære oss hva de hele tierne heter fra 20 til 100.
20 = to
+ tiere: guokte+logi
= guoktelogi
30 = tre
+ tiere: golbma+logi
= golbmalogi
40 = fire + tiere: njeallje +
=
50 = fem + tiere:
=
60 = seks + tiere:
=
70 = syv + tiere:
=
80 = åtte + tiere:
=
90 = ni
=
+ tiere:
HØYTLESINGSOPPGAVE
Okta unna guolaš vuojada mearas. Sáidi lea dan namma. Sáidi lea njealljenuppelohkái jagi boaris, ja dat deaddá guoktelogi kilo. Mearas leat ollu guolit; dorskit, luosat, háhkat, sallidat, báldat ja vel eambbo guolit.
Det er ikke meningen vi skal forstå denne teksten. Men du kan sette ring rundt alle ordene du forstår. Læreren gir deg en kjapp oversettelse.
20
PRØVE En penn heter på samisk peanná. Nå skal vi ha en liten prøve. Læreren holder opp en viss mengde med penner og dere fyller ut setninger og forteller hvor mange penner læreren har. Dette gjør vi 5 ganger.
Eks.
3
Oahpaheaddjis leat golbma peanná.
1) 2) 3) 4) 5) Dere kan få to poeng for hvert riktige svar. Bruk hele setninger og skriv tallordene med bokstaver.
PRØVERESULTAT
21
GRAMMATIKK Husker dere hvordan vi skulle spise frukt på samisk? Noen ord kunne vi føye til etter mun boran (jeg spiser), og noen ord måtte vi endre litt på først.
Mun boran banána.
Mun boran eappela.
Uendret
Endret fra eappel
Når vi skal kombinere tall (høyere enn 1) og ord på samisk, så må vi også endre noen av ordene. Ordet peanná skal ikke endres. Ordet eappel skal endres.
Dat lea peanná. Mun boran peanná. Mus leat guokte peanná.
Dat lea eappel. Mun boran eappela. Mus leat guokte eappela.
Eksempler på ord som endrer seg:
Eksempler på ord som ikke endrer seg:
viskkon – viskkona,
Peara kivi banána peanná bussá cumma (kyss) busse (buss) golli (gull) prinseassa
beana – beatnaga, luomi – luopmana, sarrit - sarrida
22
Mus leat guokte banána
OPPGAVE MUS LEAT GUOKTE…. Nå skal vi fortelle om at jeg har to av ett eller annet.
BANAN
Mus leat guokte banána.
EPLE HUND MOLTEBÆR KATT PRINSESSE SVISKE
GLOSEPRØVE 23
6
EALLIT DYR NYE ORD Vi skal lære navnet på fire husdyr, eller egentlig 3 husdyr og et egg. Glosene skal skrives opp i arbeidsboka, og de skal pugges på. Øv på følgende ord:
Vuonccis
Vuoncávaris
Monni
Sávza
Høne
Hane
Egg
Sau
SANG Hvilket dyr handlet denne sangen om?
Bea, bea, lábbážan
Gákti ahččasat.
Leago ullu dus?
Gákti eadnásat,
Lea, lea manažan
ja guovttit suohkut
njeallje seahka mus!
vel unna vieljažii.
24
FORSLAG TIL UTEAKTIVITET Vet dere om noen i nærområdet som har høner? Kunne man dratt dit på besøk? Dersom dere får til et lite gårdsturbesøk, så bør dere i forkant øve dere på følgende fraser:
Mii dat lea? Dat lea vuoncávaris. Maid vuoncávaris bargá? Vuoncávaris bišku!
Mii dat lea? Dat lea vuonccis. Maid vuonccis bargá? Vuonccis monne moni.
DYRELYDER Dyrene snakker også egne språk. En engelsk hund sier bow-wow, en norsk hund sier voff-voff og en finsk hund sier hau-hau. Hva med samiske dyr? Les følgende tekst flere ganger. Sett ring rundt dyreordene i hver setning. Prøv å oversette hele teksten til norsk.
Sámi beana čiellá. Beana dadjá čáv- čáv. Sámi bussá njávgu. Bussá dadjá njáv-njáv. Sámi vuonccis gahkká. Vuoncá dadjá gáh-gáh.
Sámi vuoncávaris bišku. Vuoncávaris dadjá guhkeli-gii. Sámi sávca meahku. Sávca dadjá mea-mea. Sámi spiidni snurkká. Spiidni dadjá snurk-snurk.
Det siste dyret har vi ikke har lært navnet på. Prøv å finne ut hvilket dyr spiidni er, ved å herme lyden. Hva sier dyret i Norge?
FORMINGSAKTIVITET Klarer du å lage en morsom tegning med en norsk sau og en samisk sau som snakker forskjellige språk. Hvordan kan du vise at den ene sauen er norsk og den andre sauen er samisk?
GLOSEPRØVE 25
7
KULTUVRAFÁDDÁ KULTURTEMA Vi skal lære litt om tradisjonelle samiske klær. Og vi skal lære å lete etter informasjon og oppgaver på internett. Men samtal først i klassen om samiske klær. Hva kjenner dere til? Hvordan ser samiske klær ut? Hva er de laget av?
NYE ORD Vi skal lære noen viktige ord tilknyttet temaet. Nå blir det mange ord vi skal øve på.
Gákti Kofte
Boagan
Gahpir
Belte
Lue
Sisttebuvssat Skinnbukser
Gápmagat Skaller/sko
Liidni Sjal
VIKTIG Å VITE
En same vet hvor en annen same er fra, ved å se på kofta. Både fargevalg, dekorasjoner og design varierer fra område til område. Kofta fra Kautokeino er svært lett å kjenne igjen med at den har tydelige rød-hvite mønsterbånd. Kofta fra Lyngen igjen, har mye mindre pynt på seg.
26
LET PÅ INTERNETT Vi skal lete på internett etter forskjellige koftemodeller. Vi skal sammen med læreren sammenligne bilder av forskjellige kofter. I adressefeltet skal vi skrive www.google.no. I søkefeltet for bilder skal vi skrive:
1) 2) 3)
KOFTE KAUTOKEINO KYSTSAMEKOFTE LYNGEN KOFTE KARASJOK
KOMBINER ORD PÅ TEGNING På trestammersmote.no finner dere en enkel oppgave hvor dere skal plassere ord på en tegning. Gå på www.trestammersmote.no. · Skriv KOFTE i søkefeltet nederst til venstre. · Finn artikkelen som heter PROSJEKT REINDRIFT. · Klikk på tegning nummer 3 nederst i denne artikkelen. · Ta utskrift. Plasser gápmagat, gákti, sisttebuvssat og gahpir på tegningen. I tillegg skal dere lage en strek og sjøl plassere boagan. Helt til slutt skal dere tegne inn liidni på mannen og sette en ordstrek fra denne.
FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage en dukke med kofte og vi skal hente formingsoppgaver på internett. I adressefeltet skal vi skrive www.trestammersmote.no I søkefeltet nederst til venstre skal vi skrive: SAMEDUKKE Vi skal lage en liten dukke i isopor, leire eller tre. Deretter skal vi kle dukken i filtklær. Filtklærne skal vi lage i riktige farger.
27
8
JUOVLA JUL REPETISJON Husker dere hvilke juleord dere jobba med i 1. og 2. klasse? Diskuter i klassen hva de følgende norske ordene heter på samisk:
Jul? Engel? Stjerne?
Advent? Julestjerne? Juletre?
Julenisse? Juleferie? Juleengel
NYE ORD Vi skal lære fire nye juleord; juovlačikŋa, juovlabálda, juovlabiebmu og juovlagáhkku. Skriv disse opp i arbeidsboka og øv på ordene.
juovlačikŋa
Juovlabálda
Juovlabiebmu
Juovlagáhkku
Julepynt
Julekveite
Julemat
Julekake
28
HØYTLESING
Juovlabálda lea mearrasámi juovlabiebmu. Bohccobiergu lea boazusámi juovlabiebmu. «Pinnekjøtt» lea dáru juovlabiebmu. «Pinnekjøtt» lea sávccabiergu. «Joulukinkku» lea suoma juovlabiebmu. Ja dat lea spiinnebiergu.
OVERSETT Prøv å oversette denne teksten. Her er det flere ord vi ikke har gått igjennom og noe må vi prøve å gjette oss til fra konteksten. Biergu er det samiske ordet for kjøtt.
LITEN KINKIG EN Hvordan ville du sagt på samisk:
· Pepperkaka er en samisk julekake. · Julestjerna er en typisk (dábálaš) julepynt.
29
SANG JUOVLASÁLBMA
Čáppis alit albmi lea Čáppis alit albmi lea, Hávski dasá geahččat lea. Movt dat šelges nástit báitet, Movt dat modjadit ja sevvet. Albmi guvlui bajás mii, Albmi guvlui bajás mii.
HØYTLESINGSOPPGAVE Alle skal få prøve seg på høytlesing i klassen ved å lese sangteksten høyt. Når vi har lært oss sangteksten godt, kan vi lære oss melodien. Når vi kan sangen godt, så kan vi planlegge en liten fremføring. Kanskje juleavslutningen på skolen er en god arena for denne sangen?
30
JULEVERKSTED Vi skal lage flotte julekort som vi skal sende til mennesker vi er glad i. På kortene skal vi skrive blant annet God og fredelig jul! Mun sávan dutnje buriid juovllaid!
JULEFUGL Vi skal lage en artig julepynt fra Finland, nemlig en julefugl av ulltråder.
1
2
7
3
4
8
9
5
6
Skriv ordene for:
Jukselapp
JUL:
Ruksesruoivil = Dompap
FUGL: JULEFUGL: GLOSEPRØVE 31
9
DÁLVI VINTER REPETISJON Vi skal repetere vinterord. Hva heter på samisk:
Vinter Om vinteren
Ute Snø
I snøen Leke
NYE ORD Vi skal lære fem nye ord, og disse skal vi skrive opp i arbeidsboka og øve på.
muohtaspábba/ Ráhkadit Mun ráhkadan Muohtaáddja Muohtasoahti muohtačahkir Å lage
Jeg lager
Snømann
32
Snøballkrig
Snøball
HØYTLESING Vi skal lese høyt og oversette følgende tekst
Guovža oađđá dálvet. Guovža oađđá ja garjá stoahká Dálvet guovža oađđá ja garjá stoahká. Garjá stoahká muohttagis.
GRAMMATIKK Vi skal jobbe litt med å bøye verb i jeg-person og du-person. Først skal vi repetere formene til to verb vi kjenner godt fra før:
Mun
Lean
Don
Mun
Boran
Don
VI JOBBER VIDERE MED JEG OG DU
Mun Mun oadán
Don
Mun Mun stoagan
Don
Mun Mun ráhkadan
Don
33
HØYTLESING Vi skal lese høyt og forsøke å oversette følgende tekst
Olgun lea ollu muohta. Mun stoagan muohttagis. Mun stoagan muohtasoađi. Maid don ráhkadat? Mun ráhkadan muohtaádja. Dálvi lea somá. Dálvi lea vielgat. Guovža oađđá dálvet. Dálvet mun stoagan olgun.
NOE Å TENKE PÅ Husker du at når vi skulle spise noe, så var det noen ord som ble litt forandret? Eple heter eappel, et eple som ble spist heter eappela. Det samme gjelder dersom man leker noe eller lager noe. I leseteksten finnes det to ord som kommer på neste gloseprøve, som er forandret litt. Klarer du å finne dem?
FORMINGSAKTIVITET Vi skal klippe ut en snømann i hvit filt og male et snølandskap i bakgrunnen. Under bildet skal vi skrive: Dálvet mun stoagan muohttagis. Dát lea hearra muohtaáddja.
GLOSEPRØVE
34
10
DÁLVESTOHKOSAT VINTERLEKER NYE ORD Vi skal ha fokus på vinteraktiviteter. Nye ord i denne omgang er:
Čuoigat
Mun čuoiggan
Å sta på ski
Jeg står på ski
HØYTLESING Dálvet mun stoagan. Dálvet mun stoagan muohttagis. Dálvet mun ráhkadan muohtaádja. Dálvet mun čuoiggan.
OPPGAVE Oversett hele teksten til norsk. Skriv teksten både på samisk og norsk i arbeidsboka di.
35
SKRIV OM Se nøye på setningene i forrige oppgave. Skriv om setningene ved å bytte ut mun med don. Hva skjer med gjøreordet, altså verbet? Skriv opp setningene i arbeidsboka di.
Dálvet mun stoagan. Dálvet don stoagat. Dálvet mun stoagan muohttagis. Dálvet mun ráhkadan muohtaádja. Dálvet mun čuoiggan.
UTEAKTIVITET Dersom det er godt med kram snø, så kan dere gå ut og lage en snølykt av snøballer. Tell hvor mange snøballer du har laget til snølykta di. Fortell på samisk at du lager, for eksempel, 15 snøballer. Mun ráhkadan 15 muohtaspáppa.
SANG
Dálvelávlla Dálvi lea somá. dalvi lea somá Dalle go muohta boahtá. Dalle mun beasan muohttagis stoahkat. O go lea somá dálvet.
(kilde: Sárá ja su ustibat)
GLOSEPRØVE
36
Dálvi lea somá. dalvi lea somá Dalle go muohta boahtá. Dalle mun beasan čierastallat. O go lea somá dálvet.
11
BEARAŠ FAMILIE REPETISJON Husker dere hva ordene for mamma og pappa er på samisk? Hva med ordet for familie, bestemor og bestefar. Det kan være lurt å skrive dem opp på nytt i arbeidsboka.
NYE ORD Nå skal vi lære ordene for søster og bror, nemlig oabbá og viellja. I tillegg skal vi lære hvilke ord vi trenger for å si storebror og lillesøster. De små ordene vi trenger å kunne, er stuorra- og unna-. Øv godt på ordene.
Unnaoabbá Lillesøster
Oabbá Stuorraoabbá Unnaviellja Viellja Søster
Storesøster
Lillebror
37
Bror
Stuorraviellja Storebror
GRAMMATIKK Vi er godt drilla i å si at jeg er og du er. Men hva når vi skal si jeg har og du har? På samisk har vi ikke et eget ord for å si å ha. Når vi skal si at noen har noe, så må vi bytte ut mun med mus. I stedet for don bruker vi dus. Dette må vi bare lære oss. Vi trenger den ofte!
Mus lea
Dus lea
Jeg har
Du har
MUNTLIG ØVELSE OM KJÆLEDYR Repeter i klassen hva navnene på katt, hund, fugl og fisk er på samisk. Hvem av dere har kjæledyr? Mus lea beana. Dere som ikke har kjæledyr kan fortelle om noe annet dere har.
Mus lea beana.
38
MUNTLIG ØVELSE OM FAMILIE Hvem av dere har søsken? Hvem har en lillesøster, en lillebror, en storesøster og/eller en storebror. Mus lea stuorraoabbá! Dere som ikke har søsken, kan for eksempel si at dere har en god venn. Mus lea buorre ustit!
HØYTLESINGSTEKST Vi skal lese teksten høyt og vi skal prøve å oversette den til norsk. Her må dere kombinere mye kunnskap og mange ord vi har lært tidligere. Sett blyantring rundt det du synes er vanskelig.
Mun lea Niklas. Mun lean 8 jagi boaris. Mus lea stuora bearaš Mus lea eadni ja áhčči. Mus leat golbma stuorraoappá ja okta stuorraviellja. Mun lean bearraša unnaviellja. Eadni lea Solveig ja áhčči lea Per. Mus lea beana. Beana lea čahppat ja stuoris. Beana lea hávski.
DISKUTER Hvorfor står det i teksten golbma stuorraoappá og ikke golbma stuorraoabbá? Var det noe spesielt med ord som kom etter tallord?
SKRIVEOPPGAVE Vi skal prøve oss på å skrive en liten beskrivelse av vår egen familie. I denne stilen skal vi bruke både mun lean og mus lea. Vi skal skrive minst 5 setninger. Lykke til!
GLOSEPRØVE 39
12
MEARRA HAV REPETISJON Husker dere hva ordene heter på samisk?
Hav
Vann
Bølge
Kaldt
NYE ORD Vi skal lære fire nye ord. Øv godt på ordene.
Dorski Torsk
Eallá Lever
Mearas I havet
Sáidi Sei
Å SKILLE PÅ TORSK OG SEI Bruk internett og finn bilder av en torsk og en sei. Du skal kunne fortelle til resten av klassen hva som skiller disse i utseende. Ja da, du skal få fortelle på norsk.
40
Jukselapp Hui = veldig Skávža = skjegg Oaivi = hode
HØYTLESINGSOPPGAVE
Dorski lea guolli. Dorski lea hui stuoris. Dorski lea ránis ja ruškat. Dorskkis lea skávža. Dorskki oaivi lea unni. Sáidi lea maid guolli. Sáidi lea ránis ja ruoná. Sáiddi oaivi lea unni.
GRAMMATIKK Se på følgende setninger. Studer dem nøye. På norsk
På finsk
Jeg er..
Mun lean
Jeg har..
Mus lea
Torsken er..
Dorski lea
Torsken har..
Dorskis lea
41
Vi har allerede lært hvordan man sier at jeg har og du har, nemlig mus lea og dus lea. Når vi skal si at torsken har noe, så må vi legge til –s til ordet dorski. Når vi legger til en –s til sáidi så kommer det inn en ekstra –d.
Mus lea
Dorskis lea
Dus lea
Sáiddis lea
OPPGAVE Diskuter i klassen og prøv å oversette følgende setninger:
Jeg har (en) ball. Du har (en) bil. Katten har (et) eple. Prinsessa har (en) hund.
EN VRIEN OPPGAVE Prøv deretter å oversette følgende setninger. Her skal vi legge til ekstra bokstaver.
Torsken har (et) skjegg. Seien har (et) hode. Jenta har (en) ball. Kråka har (en) familie.
42
OVERSETTELSESOPPGAVE Dette er ingen enkel oversettelsesoppgave. Kanskje dere kan samarbeide to og to for å få det til? Skriv det torsken sier i prateboblene. Lykke til!
Torsken er en fisk. ”Jeg er en torsk”, sier (dadjá) torsken Torsken lever i havet. Torsken er en havfisk. Torsken har et stort hode og skjegg. ”Jeg har et fint hode”, sier torsken. ”Jeg har et nydelig skjegg”, sier torsken.
43
Jukselapp Boahtá = kommer
HØYTLESING Mearra lea čáhppat. Mearra lea stuoris. Mearra lea galmmas.
Doppe boahtá stuorra bárru. Bárru lea vielgat. Bárru lea galmmas.
SKRIVETRENING Vi skal øve oss på å skrive veldig pent. Skriv diktet ned i arbeidsboka di så pent du kan.
REPETISJON Vi har lært ordene meahcci og mearra. I tillegg har vi lært ordene meahcis og mearas. Husker dere forskjellen mellom disse?
Meahcci Meahcis
Mearra Mearas
Den siste bokstaven –s betyr altså det samme som ‘i’ på norsk. Denne s-bokstaven kan vi lime inn på andre ord også. Máhtu er det samiske ordet for mark/makk. Tenk deg at marken bor i en frukt.
Banána Banánas lea máhtu. Peara Kivi Grapefrukt
GLOSEPRØVE 44
13
Soahki
Beahci
Bjørk
Furu
DUOTTAR FJELL NYE ORD Vi skal ha en liten grammatikkpause. Vi skal jobbe med å repetere og å hanke inn noe av den store mengden med kunnskap i samisk som dere har opparbeidet dere. Nye ord dere skal øve på er:
Beahci
Soahki
Álo
Orrut/Mun orun
Furu
Bjørk
Alltid
Å bo/jeg bor
REPETISJON Vi repeterer tidligere ord. Hva heter følgende ord på samisk:
På fjellet? Til fjellet? Fjell? Om vinteren? Vinter?
45
FORSKJELLEN MELLOM BJØRK OG FURU Vi skal snakke litt om furu og bjørk. Når vi kommer høyere opp i terrenget, så må furua vike, og bjørka overtar. Bare for at vi skal være helt sikre på hvordan disse to trærne ser ut, så tegner vi begge i arbeidsboka og skriver de samiske navnene under.
LESEØVELSE Mun orun Ivgobađas. Ivgobahta lea Norggas. Meahcci Ivgobađas lea beahcemeahcci. Dálvet meahcci lea ruona. Beahci lea álo ruona.
Vi prøver å oversette leseteksten til norsk. Hele klassen kan delta samtidig på denne oppgaven. Er det sant at skogen er grønn om vinteren også?
46
HELT NYTT VERB ORRUT MUN
ORUN
DON
?
SON
ORRO
OVERSETT TIL NORSK Prøv å gjette hva de følgende setningene betyr på norsk.
Mun orun Norggas. Norga lea Skandinávias. Skandinávia lea Eurohpás. Gos don orut?
47
OVERSETTELSESOPPGAVE Nå må vi grave i hukommelsen og ta fram setninger og ord vi har lært tidligere. Noen av setningene er litt vanskelige. Dere må gjerne jobbe sammen to og to. Diskuter dere frem til riktige løsninger.
God dag. Jeg heter Anne. Jeg er en jente. Jeg er 8 år gammel. Jeg bor i Norge.
Dette er en appelsin. Dette er en stor appelsin. Appelsinen er oransje. Hvilken farge er (det på) eplet? Eplet er rødt.
Bjørnen sover. Bjørnen sover om vinteren. Bjørnen sover ute i skogen. Kråka leker om vinteren.
48
Torsken er en fisk. Torsken lever i havet. Torsken er en havfisk. Torsken har skjegg.
Ute er det et reinsdyr. Reinsdyret er grått. Ute er det 7 reinsdyr.
Jeg har en hund. Hunden er svart. Den er herlig.
Tegn en smilemunn ved de setningene dere syntes var enkle.
!
Tegn et utropstegn ved de setningene dere syntes var litt vanskelige?
?
Tegn et spørsmålstegn ved de setningene dere ikke syntes at dere fikk til.
Tell opp og lag statistikk. Hvor mange ble det av hver?
=
GLOSEPRØVE 49
!
=
?
=
14
MEAHCCI SKOG REPETISJON Hva heter på følgende ord på samisk?
Skog?
I skogen?
Tre?
Furu?
Bjørk?
NYE ORD Vi skal lære fire nye ord. Disse skal du skrive opp i arbeidsboka di, og du skal øve på ordene. Øv godt på ordene.
Muorji
Lieđđi
Šaddu
Alitbiellorássi
Bær
Blomst
Frukt
Blåklokke
50
1
2
TEGN ET BILDE Vi skal tegne et bilde, eller egentlig tre bilder i ett. Del arket i tre like store ruter.
Rute 1) En epletrekvist med et eple hengende på Rute 2) Blåbærlyng med blåbær Rute 3) En blåklokke, med blomst, stilk og blader Under hvert bilde skal dere skrive en beskrivelse på samisk. 1) Dette er et eple. Eple er en frukt. 2) Dette er blåbær, blåbæret er et bær. 3) Dette er en blåklokke. Blåklokka er en blomst.
MUNTLIG OPPGAVE Fortell om de forskjellige bildene du har laget. Bruk følgende tekst som modell:
Dát lea appelsiidna.
Appelsiidna lea oranša.
Appelsiidna lea šaddu.
SKRIVEOPPGAVE Skriv ned ordene for fire bær og fire frukter.
Njealje muorjji?
Njealje šattu?
51
3
SKRIVEOPPGAVE Kopier til arbeidsboka og lag setninger om frukt og bær. Den første setningen kan du bruke som modell:
1. Sárrit lea muorji. Sárrit lea alit. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.
52
GRAMMATIKK Vi skal øve litt mer på å bruke endelsen –S. Denne skal limes inn i slutten av ordet den skal beskrive. Hvilket norsk ord skal vi bruke for å oversette denne endelsen?
Katt
I katten
Banan
I bananen
Penn
I pennen
Prinsesse
I prinsessa
Pære
I pæra
I tillegg har vi lært at det er noen ord som må få en ekstra bokstav. Dette øvde vi på når vi skulle lære å si å ha.
Torsk
I torsken
Sei
I seien
Kråke
I kråka
Jente
I jenta
GLOSEPRØVE 53
15
ALBMI HIMMEL REPETISJON Husker du fortsatt hva disse ordene heter på samisk?
Himmel
Vår
Om våren
Sol
Sola skinner
Stjerne
NYE ORD Vi skal lære å snakke om været. Dersom vi har lite å snakke om, så kan vi alltids slå i hjel litt samtaletid med å snakke om været. Vi skal ikke lære enkelte ord, vi skal lære tre korte gode setninger:
Odne beaivváš baitá
Odne arvá. I dag regner det
I dag skinner sola
Odne bieggá I dag blåser det
Ordet odne betyr i dag. Og det er et ord vi bør lære oss.
54
MUNTLIG OPPGAVE Gjør det til en vane å stille spørsmålet Makkár dálki lea odne? (Hvordan er været i dag).
FØR VÆRSTATISTIKKER Vi skal lage en liten værkalender for en uke. For hver dag skal vi føre opp om det regner, blåser eller om sola skinner. Vi må huske å også fordele de ukedagene når vi ikke har samisk på skolen. Når vi er ferdige, skal vi lage statistikkoversikt over hvor mange dager vi har hatt regn og hvor mange dager vi har hatt solskinn.
Makkár dálki lea odne?
Husk å fortelle til dem der hjemme på samisk hva slags vær vi har!
Hvordan er været i dag?
55
Observer og dokumenter været i en uke. Bruk fullstendige setninger
MANDAG MÁNNODAT
TIRSDAG DISDAT
ONSDAG GASKAVAHKKU
TORSDAG DUORASTAT
FREDAG BEARJADAT
LØRDAG LÁVVORDAT
SØNDAG SOTNABEAIVI
56
Somá! Beaivváš báitá
MUNTLIG LEKSE Vi kan fortsatt gå rundt og si Somá! Beaivváš báitá hver dag sola faktisk skinner.
LAG ET POSTKORT Skriv et postkort til en venn på samisk.
kku! eaivvi, áh B u o r re b beaivi. ui somás h a le e n Od lo. o rg g a s . Á N á it á b Beaivváš ja lea ruoná Meahcci alit. a čuvges le i m lb a giđđa. a hearvaš Gal dat le
10 KR
10 KR
57
EVALUERING Helt avslutningsvis tar vi og samtaler i klassen om hvordan vi har hatt det i samiskklassen i år. For hver gang vi har gått igjennom et nytt tema, så har vi hatt en liten gloseprøve. Ta en gjennomgang av følgende punkter i klassen og diskuter. Gi tilbakemeldinger!
Føler dere at dere har lært mye samisk i 3. klasse? Hva har dere lært? Hva har vært lett? Hva har vært vanskelig? Hvor mange ord tror dere at dere har lært? Har dere blitt flinke til å lese høyt og skrive? Føler dere at dere kan de samiske bokstavene? Har dere lært hva en diftong er og hvordan de samiske diftongene skal uttales? Føler dere trygge på å bøye verb i jeg-, du- og han/hun-form? Hva har dere likt best av alt dere har gjort? Hva har dere likt minst av alt dere har gjort? Har dere blitt flinke til å lære ting utenatt? Er det gøy eller kjedelig å ha samisk på skolen?
58
SANALISTA ORDLISTE A
Áddjá Adveanta Áhčči Áhkku Albmi Alit Alitbiellorássi Álo Appelsiidna Arvá Báitá
B Banána Bárdni Bárru Beahci Beaivváš Beana Bearaš Bieggá Boagan Boahtá Boaris Boazu Boran Bussá
C Čáhci Čáhppat ČáhppesČakča Čáppat ČohkkesČuoigat Čuoiggan Čuvges-
D Dálki Dálvet Dálvi Dievdu Dorski Duoddarii Duottar Eadni E Eallá Ealli Eananmuorji Eappel Eŋgel Fiskat
bestefar advent pappa bestemor himmel blå blåklokke alltid appelsin (det) regner skinner (den, han/hun) banan gutt bølge furu sol hund familie (det) blåser belte han/hun kommer gammel reinsdyr jeg spiser katt vann svart mørk (om blå) høst pen mørk (om farge) å stå på ski jeg står på ski lys (om farge) vær om vinteren vinter mann torsk til fjells fjell mamma han/hun lever dyr jordbær eple enkeli gul
G Gahpir Gákti Galmmas Gánda Garjá Geađgi Geassi Giđđa Giđđat Giehka Gonagas Greaipa Guolli Guovža
H Hávski Hearvás Hui
J Jagi Jokŋa Juovla Juovlabálda Juovlabiebmu Juovlačikŋa Juovlagáhkku Juovlaluopmu Juovlamuorra Juovlanásti Juovlastállu
lue kofte kaldt gutt kråke stein sommer vår om våren gjøk konge grapefrukt fisk bjørn morsom herlig veldig år tyttebær jul julekveite julemat julepynt julekake juleferie juletre julestjerne julenisse
K Kivi Krokodilla
kivi krokodille
L Lieđđi Liidni
blomst sjal lilla fugl moltebær plomme
Lila Loddi Luomi Lupmu
M Makkár Meahcci Meahcis Mearas Mearra Measta Monni Muohta Muohtaáddja Muohtačahkir Muohtasoahti Muohtaspábba Muohttagis Muorji Muorra
Hva slags skog i skogen i havet hav nesten egg snø snømann snøball snøballskrig, eg snøkrig snøball i snøen bær tre
N Násti Nieida Nisson Njukča Norga Nuorra
O Oabbá Oađđá Oaivi Odne Olgun Oranša Orro Orrut Orun
P Peara Prinseassa
stjerne jente kvinne svane Norge ung søster sover (den, han/hun) hode i dag ute oransje lever (den, han/hun) å bo jeg bor pære prinsesse
R Ráhkadan Ráhkadit
jeg lager å lage Ránis grå Ruksesruoivil dompap Ruoksat rød Ruona grønn Ruškat brun
S Šaddu Sáidi
frukt sei Sápmi Sameland Sarrit blåbær Sávza sau Sisttebuvssat skinnbukse Skávža skjegg Skiret skjære, sjura Soahki bjørk Somá trivelig Spábba ball Stoahká leker (den, han/hun) Stuorrastore-
U UnnaV Vielgat Viellja Viskkon Vuoncávaris Vuonccis
lillehvit bror sviske hane høne
STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE