Hardangervidda er sommerens mål. Julie Lyngstøl

Hardangervidda er sommerens mål

Julie Lyngstøl er en dame på 39 år fra Oslo som lever med ileostomi. Julie ble syk med Crohns i juni 2011 og levde med aktiv sykdom i fem år før tykktarmen ble fjernet i august 2016. Sykdommen ga henne til slutt ikke noe annet alternativ enn utlagt tarm om hun ønsket noe annet enn å være syk. Og det gjorde hun jo!

I SIN SØKNAD OM COLOPLAST AKTIVITETSSTIPEND SIER HUN FØLGENDE:

– Jeg lovet meg selv da jeg ble operert at jeg skulle bruke naturen til å trene og være aktiv. Hadde vært nok inne de fem årene jeg var syk. Jeg er halvt ufør på grunn av sykdommen og tidvis plaga med fatigue, men er ute så mye jeg kan i de gode periodene - som det heldigvis er flest av.

– Jeg elsker å gå på ski, noe jeg savnet mens jeg var syk, men jeg har tatt det igjen etter operasjonen. Vinteren etter operasjonen la jeg Nordmarka for mine føtter. Kjøpte kart og ble gradvis mer kjent og gikk stadig lengre. Når det ikke er skiføre løper jeg, og jeg deltok i Holmenkollstafetten for første gang våren 2017 og de to neste årene.

– Vinteren 2017/2018 var enda en nydelig skivinter, og jeg gikk stadig lengre turer på ski. Med stomiskift og ekstra klær i sekken, tømmesett i topplokket til når jeg må «ut i en busk» og nok med våtservietter og engangslommetørkler. Da snøen gikk våren 2018, bestemte jeg meg for å fortsette friluftslivet. Jeg gikk i fjellet for første gang sommeren 2018, med ham som kort tid etterpå ble min kjæreste. Senere har vi hatt mange turer sammen, i marka og i fjellet. Vi har gått til anskaffelse av to telt som vi veksler på å bruke avhengig av tid på året, vær og hvor langt vi skal. Vi bruker DNTs hytter flittig i ferier og langhelger. Denne e-posten skrives fra Buvasskoia på Ringerike, hvor vi feirer nyttår.

MAN TRENGER IKKE SÅ MYE UTSTYR FOR Å KOMME SEG UT

– Jeg har vært opptatt av å begynne med det utstyret jeg har og kun kjøpe nytt ved behov. Det starta med hodelykt den første vinteren på ski etter en tur til Kikut hvor jeg akkurat ikke rakk tilbake til lysløypa før det ble mørkt. Jeg har kjøpt ny langtursekk to ganger fordi den jeg hadde ikke var stor nok - jeg ville gå lengre, bære mer. Jeg har kjøpt nye fjellski og skistøvler. Løpesko har jeg skaffet flere par av, og turstaver er blitt anskaffet. Nye klær har funnet vei inn i garderoben, og kartbiblioteket har etter hvert blitt ganske stort.

STOMISKIFT UTE PÅ TUR

– Jeg har måttet lære meg å ta stomiskift i felt - med klemmeflaske til vann, antibacservietter til håndvask, pose på bakken til utstyret og i linningen til avfall. I vind, regn og svermende mygg. Men jeg får det til! Jubler fortsatt høyt hver gang jeg mestrer et skift ute. For meg er stomien løsning og ikke et problem, og jeg er så glad for alt jeg nå kan gjøre som var umulig de fem åra før jeg ble operert.

I september tok jeg min første overnattingstur alene. Sov en natt i telt og mekka middag og frokost på gassblusset. Det likte jeg så godt at jeg gjentok suksessen uka etter.

HARDANGERVIDDA ER SOMMERENS MÅL

Nå har jeg lyst på en lengre tur alene. Jeg er lærer i grunnskolen og har derfor lang pause om sommeren. Kjæresten min har ikke det, så jeg har flere uker med fri mens han jobber. Den tiden har jeg lyst til å bruke en del av på en lengre tur i fjellet. Jeg har lyst til å tøye grensene mine for hva jeg kan klare å orke alene og dessuten få den roen man får av å være langt unna allfarvei over litt tid.

Turen er planlagt å gå i det sørøstlige hjørnet av Hardangervidda, med start på Kalhovd turisthytte, videre nordover til Mårbu, vestover til Lågaros, muligens med en natt i telt halvveis i etappen, og fra Lågaros sørover til Mogen før jeg busser ned til Rjukan for så å returnere hjem.

Dere kan ellers lese om Julie sine turer og annen trening i hennes facebook-baserte blogg: facebook.com/medposeogsekk