FREMTIDEN I BILFAG _ SIDE

NM i yrkesfag 2018. FOTO Jan Almås

Fremtiden i bilfag

NM i yrkesfag 2018. FOTO Jan Almås

Vi ser store omveltninger i vårt samfunn om dagen, og en av de største omveltningen er innen bilfag. Med større fokus på elektronikk og elektrifisering av bilparken, har det vært et stort behov for videreutdanning av de som jobber innen faget, men det betyr ikke at det ikke er behov for de som er allerede er utdannet. Dette kan Vidar Strande fra Norges Bilbransjeforbund fortelle.

NM i yrkesfag 2018. FOTO Jan Almås TEKST Jan Helge Lillevik - Regjeringen har jo nå sagt at det skal være et kraftløft for yrkesfagene, og det er jo veldig bra om det faktisk skjer, starter Strande. - Det er veldig fine og svulstige ord, men det er en helt annen sak å sette ord over i handling. Vi som jobber innen bilfag ønsker utspillet til regjeringen velkommen med åpne armer. Det som er viktig for oss er at vi styrker praktisk læring i grunnskolen, for eksempel styrke fag som sløyd og lignende praktiske fag på barne- og ungdomsskolen. - Sløyd har ofte blitt nedprioritert i skolesystemet, og det er ofte opp til den enkeltes lærernes eget initiativ om det skal bli god kvalitet på praksislæringen. Sløyd, som nå heter kunst & håndverk er jo heldigvis ikke borte fra skolen, men har kanskje mistet litt av sin glans.

Lærlingeordningen og rekruttering

Noe av det viktigste som Norges Bilbransjeforbund driver på med, er rekruttering til faget. Der er lærlingeordningen en veldig viktig fagopplæringsordning. - Lærlinger er utrolig viktige for bilbransjen, og vi bruker ofte store ressurser på arbeidet som gjøres sammen med ulike bransjeaktører, for å hjelpe lærerne ute i yrkesskolene med å få så bra elever som mulig. Det skal ikke stå på hverken kurs, tiltak, eller utstyr for at vi skal få opp kvalitet i undervisningen på skolen, forklarer Strande.

Praktisk og konkret rekrutteringsarbeid

- Vårt rekrutteringsprosjekt Bilfag Roadshow, så dagens lys for to år siden. Det er rett og slett et mobilt aktivitetssenter på en lastebil. Roadshowet reiser land og strand rundt om i hele Norge. Her viser vi barn og ungdom hvilke muligheter man har innenfor de ulike bilfagene. Konseptet er lagd slik at elever skal få prøve seg på praktiske øvelser, og også med noe innslag av lek. Vi tar i bruk moderne øvingsmåter, slik som VR Lakksimulator, VR verksted-spill, oppsett av elektrokoblinger med mer. - Koronasituasjonen gjorde veldig mange bilverksteder usikre på om de skulle ta inn like mange lærlinger som tidligere år, men heldigvis begynner nå lærlingeinntaket å ta seg skikkelig opp igjen.

Utvikling i bilfag

Med de teknologiske fremskrittene vi ser i verdenssamfunnet, så blir det mer og mer elektronikk og data i kjøretøyene. Fagopplæringen er hele tiden i utvikling og bilfagene henger godt med. - Vi hadde nylig en undersøkelse om dette med el-bil og hvordan det vil påvirke yrkesskolen. Det virker som om det er veldig mye vilje hos lærere og instruktører om å ivareta og utvikle kompetansen innen bilfag. Elektrifiseringen av biler er en stor del av det grønne skiftet og setter store krav til oss som skal reparere bilene, men det betyr ikke at diesel og bensinmotoren er død. - I Norge går det ca. 2 millioner kjøretøy, og 1,4 millioner av disse har enten en diesel- eller bensinmotor. Vi selger fremdeles biler med rentbrennende moderne forbrenningsmotorer som skal ha service og vedlikehold i mange år fremover, avslutter Strande. _

FOTO MENY

Bli lærling hos MENY og gjør karriere i dagligvarebransjen

Dagligvarebransjen kan gi deg en variert, ansvarsfull og nyttig jobb. Elise Sollie Syversen fra Fredrikstad er butikkslakterlærling på MENY Røa. Hun stortrives med faget og arbeidsplassen.

TEKST Rita Tvede Bartolomei I fjor høst begynte 18-åringen som lærling ved butikken, og synes det er en spennende karriere å ta fatt på. – Jeg trives veldig godt med mine kolleger, og synes også det er veldig morsomt og lærerikt. Det er i tillegg veldig stas å jobbe for en så stor bedrift som MENY. Først ønsket jeg å bli sjømathandler, men å få lærlingplass som vanlig sjømathandler er vanskelig. Da ble jeg veldig glad for å få lærlingplass hos Meny som butikkslakter i stedet. Jeg er i hvert fall utrolig stolt av å kunne få jobbe for dem med dette, sier Elise Sollie Syversen.

Du kan begynne som lærling når som helst i løpet av året, men mange starter i august etter at skoleåret er over. De fleste velger å bli lærlinger gjennom et opplæringskontor, fordi de da får god oppfølging gjennom lærlingperioden.

Tidlig ansvar og varierte arbeidsoppgaver

Rekrutteringsansvarlig for MENY AS, Gina Ekhaugen, sier arbeid i dagligvarebransjen er variert og med mange utviklingsmuligheter: Du vil kunne få mye ansvar tidlig og flere ulike arbeidsoppgaver. – Vi som har valgt denne karrieren er utrolig stolte av det vi gjør, og vet at dagligvare kan passe for mange, men ikke alle. Lenge ble jobb i butikk sett på som noe «alle» kan gjøre, og har kanskje derfor fått lav status. Under pandemien har flere sett viktigheten av vårt yrke, og det synes vi er hyggelig og fortjent – sammen med mange andre yrker som også har blitt løftet fram i denne perioden, sier Ekhaugen.

Hun forteller at mange ansatte hos MENY er veldig glade i butikkyrket sitt.

– Både på grunn av interessen for faget, kombinert med de mange hyggelige menneskene som butikkansatte møter i løpet av en arbeidsdag – i form av kunder og kolleger, sier hun.

Ekhaugen startet selv karrieren i dagligvarebransjen som butikkmedarbeider. Hun likte raskt arbeidskulturen hos MENY, men også de varierte oppgavene og tidlig ansvar. – Man blir en del av et lag, der alle jobber hardt mot samme mål. I tillegg har man det gøy sammen på jobb. Ingen dager er like og man utfordres på forskjellige områder. For de som satser er det gode muligheter for å klatre karrierestigen, sier Ekhaugen.

På landsbasis har MENY rundt 200 lærlinger, og ønsker seg veldig gjerne mange flere. – Lærlinger er veldig viktige for oss i MENY. Vi skiller oss ut fra andre dagligvarekjeder ved at vi har fagfolk i butikkene våre. Lærlingene hos oss er enten salgslærlinger eller ferskvarelærlinger (butikkslakter eller sjømathandler). Fra august 2022 skifter sistnevnte navn til ferskvarehandler. Har du gått yrkesfag i salg og service kan du bli salgslærling. Vi håper at ungdom med interesse for mat velger yrkesfag ved videregående skole, og blir lærlinger hos oss etter endt skolegang, sier hun.

FOTO MENY Trainee eller lærling?

Å være lærling handler om å bli fagspesialist, men MENY tilbyr også en intern videreutdanning: Et traineeprogram for ansatte som ønsker å ta steget opp i en lederrolle. Det 1-årige programmet utvikler ledertalenter til å bli assisterende butikksjefer, ferskvaresjefer og kjøpmenn. – Traineeprogrammet fokuserer på hvordan det er å gå fra å være medarbeider til å bli leder. For å søke må man allerede være ansatt og ha relevant erfaring. De som kommer med i programmet vil lære å håndtere mange av utfordringene man møter som leder. Alt fra rekruttering, til den vanskelige samtalen med en ansatt, lover og regler. Å lede andre mennesker er uten tvil krevende. Men i løpet av traineeåret vil du utvikle selvinnsikt og få tilgang til verktøy som gir deg tyngde og trygghet som leder, sier hun. Vil du vite mer om jobb- og karrieremuligheter i MENY? Klikk deg inn på https://meny.no/Om-MENY/jobbe-i-MENY/. Ta gjerne kontakt med Gina Ekhaugen på e-post: ledigestillinger@meny.no _

Er du glad i mat Og mennesker?

Bli lærling i MENY!

Som lærling må du like å jobbe med mat, mennesker og å gi god kundeservice. Kroppen din må trives med fysisk arbeid, høyt tempo og du har alltid et smil på lur. Å være lærling i MENY er morsomt og utfordrende, og for rett person finnes det muligheter for utvikling og karriere i en trygg og spennende bransje. Kontakt oss gjerne på ledigestillinger@meny.no

Vi gleder oss til å satse på deg!

En kulturell utdannelse i Europa

For mange kan kanskje en utdannelse i utlandet friste, eller kanskje et eventyr med smakebiter av studielivet før du bestemmer deg for hva du vil studere. Det er noe spesielt med å studere i utlandet og flere unge lar seg friste av det. Sigrid Albert Rikheim, foreleser og senterleder for Kulturakademiet, forteller hva de kan tilby dem som vurderer en slik opplevelse.

TEKST Jan Helge Lillevik – Kulturakademiet tilbyr undervisning i emner på høyskole- og universitetsnivå i fantastiske europeiske storbyer. Vi har studier i Roma, Barcelona, Paris, Berlin, Cambridge og København, forklarer Rikheim. – Kulturakademiets overordnede prosjekt er det utbytte studentene skal ha av den totale opplevelsen, nemlig sammensmeltningen av det faglige, kulturelle og sosiale som studiene legger opp til. Det er ment å være en totalopplevelse der disse sidene forsterker og understøtter hverandre. Faglig så er vi rettet mot de humanistiske fagene og de studiene som studentene kan ta er ex. phil., ex. fac., idéhistorie, historie og språkstudier.

Kulturakademiet ønsker å legge til rette for at unge skal kunne ta steget ut i verden, også med tanker på videre studier utenlands. For mange kan dette være en skummel tanke. Våre studier kan fungere som et slags første steg, enten gjennom språkkurs, som kan hjelpe studenter som ønsker søke seg inn på universiteter i utlandet, eller bare ved å få en trygg erfaring med det å navigere i et internasjonalt terreng, fortsetter hun. – Undervisningen i ex. phil., ex. fac. og historie-emnene foregår alle på norsk og man tar eksamen ved norsk høyskole, hvilket betyr at man avlegger 30 studiepoeng per semester, som man eventuelt kan få innpasset i en senere grad. Mange av våre studenter får den erfaringen og tryggheten de trenger enten for å studere videre i utlandet, eller å senere i studiene ta utveksling.

En litt annerledes høyskole

Du kunne kanskje tenkt deg å ta et år på finne ut av hva som skal til for å studere. Det er jo mange som sikkert går med litt usikkerhet for hva studietiden kan bringe.

– Kulturakademiet tilbyr studentene som reiser en mulighet for å oppleve de fagene og de stedene som de besøker på en litt annen måte, og gir dem noen verktøy for å studere videre i utlandet senere. Dette er også et tilbud for de som kanskje ikke vet helt hva de vil studere, forklarer Rikheim.

FOTO Kulturakademiet Et sosialt studieliv

Det er jo ikke bare det faglige som er viktig med studietiden. Den tiden skal jo også brukes til å finne ut av hvem du er og hvor du vil hen. Derfor er også det sosiale i fokus hos Kulturakademiet. – Dette er en studiemetode og ikke minst emner som gjør at du kan bli kjent med det å studere, store byer, men kanskje viktigst av alt å bli kjent med seg selv, også som student. Det er mange som tar sine første studier med oss, så derfor har vi lagt opp til at alt skal foregå innenfor trygge rammer der man blir fortrolig med det å studere, som på mange måter kan være en stor overgang fra det å ha vært elev på videregående skole, påpeker Rikheim.

– Det sosiale er også en viktig del av studielivet. Derfor starter vi med en velkomstuke ved hvert semester hvor vi tar utflukter rundt i de byene som de skal studere i. Vi har også utflukter ellers i uken med studentene.

Vi arrangerer også to helgeturer for studentene som foregår både i begynnelsen og slutten av semesteret. Det er ofte sånn at den første blir brukt for å bli kjent med hverandre og så blir den siste en litt vemodig, men fantastisk sammensveiset turgjeng som en avslutning.

Det er også en ferieuke midt i semesteret, enten påske eller høstferie, hvor vi reiser på en tredagers pilegrimstur til Toscana langs med Via Francigena, pilegrimsleden som går til Peterskirken i Roma. Dette er en utflukt som studenter fra alle studiesteder ved Kulturakademiet er invitert med på, avslutter hun. _

FOTO Kulturakademiet

YRKES-VM: Her ser vi det norske Yrkeslandslaget på åpningsseremonien under Yrkes-VM i Kazan, Russland høsten 2019. Det gjorde inntrykk å høre applausen til over 30.000 tilskuere. Yrkeskonkurranser i 2022

Skole-NM i april Finalene i Skole-NM arrangeres april 2022. Finalene i Skole-NM arrangeres som et desentralisert mesterskap med ulike fag fordelt på ulike skoler rundt om i landet. Deltagerne i finalene kvalifiserer gjennom fylkesmesterskap som arrangeres i perioden januar-mars 2022.

Yrkes-NM i september WorldSkills Norway arrangerer Yrkes-NM hvert 2. år. Her møtes Norges beste lærlinger og unge fagarbeidere i skarp konkurranse for å kåre Norges beste fagarbeider. Yrkes-NM 2022 arrrangeres i Sørlandshallen i Kristiansand 27.-29. september.

Yrkes-VM i oktober Yrkes-VM 2022 (Worldskills) arrangeres 12.-17. oktober i Shanghai, Kina. Arrangementet samler deltagere fra 85 nasjoner og det skal konkurreres i 63 ulike fag. Norge deltar med det norske Yrkeslandslaget og skal konkurrere i 11 fag. Utøverne på Yrkeslandslaget tas ut av den enkelte bransjeorganisasjon og er kvalifisert gjennom nasjonale konkurranser

Hvem er WorldSkills Norway

WorldSkills Norway er en ideell organisasjon som arbeider for å heve interessen for yrkesfag, blant annet gjennom det norske Yrkeslandslaget.

TEKST Redaksjonen WorldSkills Norway (WSN) ble stiftet i 1990 og er en del av WorldSkills International som har over 80 medlemsland. – Å inspirere, motivere og utvikle unge mennesker er kjernen i WorldSkills Norway. Vi utvikler ferdigheter etter internasjonale standarder og bidrar til at norsk fagarbeid har internasjonal klasse, sier daglig leder Bjørnar Valstad i WorldSkills Norway. – Én måte vi vi gjør dette på er yrkeskonkurranser. Skole-NM arrangeres årlig for elever i videregående skole. Yrkes-NM arrangeres hvert 2. år for lærlinger og unge fagarbeidere. I tillegg deltar det norske Yrkeslandslaget i internasjonale yrkeskonkurranser.

Yrkeslandslaget

WorldSkills Norway organiserer det norske Yrkeslandslaget og bidrar til målrettede og optimaliserte forberedelser til internasjonale mesterskap. – Yrkeslandslaget er unikt og er sammensatt av utøvere fra mange ulike yrkesretninger. Yrkeslandslaget er for unge fagarbeidere som er motivert for å bli best i sitt fag og ønsker å konkurrere med de beste yrkesutøverne i verden. Utøvere på Yrkeslandslaget er viktige forbilder og ambassadører for norsk yrkesutdanning. Norge har deltatt i Yrkes-EM og Yrkes-VM siden 1991.

WSN arrangerer yrkeskonkurranser som Skole-NM og Yrkes-NM og står bak yrkeslandslaget som deltar på Yrkes-VM og Yrkes-EM.

– Yrkeskonkurranser gir økt motivasjon, bedre kvalitet og forsterker utøverens mestringsfølelse. Deltagelse i yrkeskonkurranser gir unge mennesker bedre karrieremuligheter, sier Valstad.

Velg yrkesfag

Ved siden av å fremme interessen for yrkesfag gjennom yrkeskonkurranser, arrangerer WorldSkills Norway også hvert år en digital kampanje for å få flere ungdommer til å velge yrkesfag. – Vi vet at 7 av 10 ungdommer rådfører seg med sine foreldre før de velger studieretning på videregående. Derfor er det viktig å påvirke holdningene til både ungdommene og deres foreldre, sier Valstad. Læreplassjeger

WorldSkills Norway arrangerer hvert år en såkalt «Læreplassjeger»-kampanje i samarbeid med fylkeskommunene og en rekke organisasjoner: – Fortsatt slik at mange tror det er komplisert å bli lærebedrift og kommer ikke i gang med prosessen. 1 av 3 bedrifter har lite kjennskap til lærlingeordningen! Det viser at potensialet for flere lærebedrifter og læreplasser fortsatt er enormt, sier Valstad. – Det er synd at det er slik, og det må vi gjøre det vi kan for å endre. Veldig mange bedrifter har forstått at lærlingeordningen ikke bare er å ta samfunnsansvar, men også er den beste måten å rekruttere nyansatte, avslutter Valstad. _