Fargerik omsorg by CopyCat AS

Er Norg dette e farge s mest omso rike r bolig gs?

FARGERIK OMSORG På Filten Servicebolig i Drammen får beboerne velge hvilken farge og stil de skal ha på døren sin.

TEKST: GURI HAR AM FOTO: WERNER JUVIK

ak en rosa dør bor Hilde Lien. Hun er så glad i de fargerike dørene i gangen at hun har døpt den om til Abbey Road. – Alle fargene minner meg om England. De har gitt mye mer liv til gangen vår, sier hun. Hilde er ikke alene. Alle beboerne på Filten har fått velge farge og design på dørene sine. Alt for å få bort institusjons-

følelsen og sørge for at serviceboligen oppfyller visjonen om «å skape et hjem». En visjon som beboerne selv kom opp med. IFØLGE KOORDINATOR og primus motor

for dørprosjektet Lena Nilsen tør beboerne nå å ta initiativ til å ta en prat med naboene sine. Takket være de fargerike dørene. – Aktiv omsorg er fremtidens omsorg.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / LIVSKVALITET

54 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

I SAMFUNNET / LIVSKVALITET

Vi ønsker å bidra til å endre måten det gis omsorg på. Det heter så fint at du skal se enkeltmennesket, men vi tar dette på alvor og følger blant annet med på stortingsmeldinger, regjeringsplattformer og forskningsrapporter. Der står det at det vi gjør her, med personifisert omsorg, er veien, sier Nilsen. BAK EN LILLA DØR bor Sonja Olsen. 1 VALGTE BLÅTT:

– Jeg liker veldig godt blått, sier Eva Burud. 2 POPULÆRT: Montørene som klistrer opp dørtrykkene, forteller at interessen er stor blant omsorgsinstitusjonene. 3 NYDELIG: Sonja Nilsen syns lilla er en nydelig farge.

56 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

– Lilla er en nydelig farge. Ved å få velge farge føler jeg at jeg blir tatt på alvor, sier hun. Terje Sværi (69) tok valget på strak arm og gikk for knallblå. – Det kunne ikke blir noe annet, for jeg er Strømsgodset-supporter, sier han og legger til; – Det er fint med farger på dørene når vi besøker hverandre. 69-åringen trodde det skulle bli spetakkel med fargeforandringen, men det har gått fint. Kanskje fordi de ansatte begynte å forberede alle på endringene flere uker i forveien. Beboerne med demens og kognitive utford ringer ble rolige med en gang. Lena Nilsen forklarer at disse menneskene behøver synlige orienteringspunkter. – De opplever mestring ved å finne egen dør.

Og mestring skaper trygghet. I det hele tatt har prosjektet vært vellykket. Vi merker at beboere nå tør å hevde ønskene sine mer, sier hun. PROSJEKTET SMITTER, IFØLGE Ole Lillejordet fra

CopyCat digitaltrykkeri. Han står og klistrer opp et fargerikt motiv på en av de siste dørene. Det er nesten 50 leiligheter i boligen. – Disse bildene er tatt i England, antar jeg. Trykkeriet henter bilder i en bildebank som kundene kan velge fra. – Bilder av dører er det stort sett omsorgs

institusjoner som er interesserte i. Det er veldig populært. Sofienberghjemmet i Oslo er det første stedet vi gjorde denne typen montering, forteller han. – Det smitter, sier Lena Nilsen, for nå skal nabobygget, Hamborgstrøm bo- og service senter, også få seg nye «dører». Koordinatoren er prosjektets viktigste ressurs. Hun er selverklært «fagnerd» og deler stadig informasjon om Filtens aktiviteter til hjemmets over 1000 Facebook-tilhengere. Etter at hun la ut bilder fra dørprosjektet, har hun fått mange forespørsler fra nabokommuner som vil høre om prosjektet. PERSONIFISERTE DØRER er likevel ikke noe nytt.

Det har vært gjort i USA, Nederland og England i flere år, hos sistnevnte har de demenslandsbyer, ifølge Lena Nilsen. Filten Servicebolig tilbyr heldøgnsomsorg og hjemmetjenester. Beboerne er i alderen 40 til 102 år og får leie leilighet livet ut når kommunen har tildelt bolig. – Du skal ha omfattende hjelpebehov for å bo her, sier avdelingsleder Hege Blomquist. Boligen har i flere år jobbet med såkalt aktiv

omsorg, som innebærer å se mennesket, både psykisk, fysisk, åndelig og sosial. Gjennom aktiv omsorg spiller de på lag med frivillige og pårørende, begge grupper er engasjerte i å hjelpe til. – Det krever nøkkelpersoner å sette noe stort som dette i sving. Det vi gjør her er alltid faglig forankret, sier Blomquist, som også påpeker at dyktige fagfolk er en forutsetning. – Mange av de ansatte begynte å jobbe her før de hadde tatt helsefaglig utdanning. Etter hvert har flere tatt helsefagarbeiderutdanning og fått faste stillinger. Vi er opptatt av at en skal kunne leve av jobben sin, sier avdelingslederen, og legger til: – Mange tenker at økonomien ikke tillater det, men de aller fleste vil se innsparing over tid. Vi bruker mindre penger nå, det har vi tall på. Å oppfordre beboerne til å delta i sin egen hverdag gir økt mestringsevne. Velferdsbehovet blir annerledes, og økonomien sunnere, sier hun.

Det er ikke alltid alle er enige, men sånn blir det når man har et levende hus. LENA NILSEN

DET FOREGÅR MER enn fargelegging av dører og

oppholdsrom på Filten. Etter hvert skal også alt av institusjonsmøbler erstattes med vanlige møbler. | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / LIVSKVALITET

1 TRYGGHET: Koordinator Lena Nilsen og avdelingsleder Hege Blomquist mener at farger og kontrast er med på å skape trygghet, fordi de skiller ut orienteringspunkter. 2 GODSET-FAN: Det kunne ikke bli noe annet enn blått for Godset-supporter Terje Sværi.

58 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

– Alt var kjedelig og hvitt her før. Beboerne liker farger i større grad enn vi. Da vi malte stua grå, likte de ikke i det hele tatt. Nå er den karrigul. De har valgt grønt i fjerde etasje, og gul spisestue på store flater. Det gir dem noe, sier koordinator Lena Nilsen. På de månedlige beboermøtene samles alle i fellesstua med spørsmål som tas opp til diskusjon. – Vi legger ingen føringer. Det er ikke alltid alle er enige, men sånn blir det når man har et levende hus. Å bo på Filten skal være nesten som hjemme. Det er ikke forskjell på disse menneskene enn folk ellers i samfunnet, kun at dette er voksne med hjelpebehov, sier Nilsen. Under møtene blir de enige om aktiviteter, som de har to til tre av hver dag. Det går i turer, lesegrupper, felles måltider, bingo, gangbowling, styrketrening, sykkel-VM for eldre og generasjonsmøter. – Frokosttrimmen synes jeg er artig. Og især når vi baker står det mjæl til værs, sier Sonja Olsen. – Vi spiller spill. Og gangbowling er artig,

kommer det fra en på sykkelen, som er en del av kommunens satsing på velferdsteknologi. På denne kan beboerne lagre personifiserte musikklister til sykkelturen som kan ta dem verden rundt om de vil. – Jeg tror jeg var i Vestfossen en tur, smiler Eva Burud (81) i det hun er ferdig med å sykle. – MER ENN MILJØTILTAK, sier Lena Nilsen om måten de driver på. – Vi har utarbeidet en modell basert på gammel sykepleierteori paret med et par andre ting. Det er vår modell for hvordan vi jobber her, sier avdelingsleder Hege Blomquist. Hverdagsrommet skal snart bli omgjort til bar og café med folie på veggene, bare denne gangen med et bilde av flasker i et barmiljø. – Som sagt er dette et levende hus. Alle kjenner alle. Beboerne sitter oppe og tar litt vin, men alle liker ikke hverandre bare fordi man er over 80 år. Det går på kjemi her som alle andre steder. Noen har hatt lyst til å bli bedre kjent, og da har dørene blitt en døråpner, sier Nilsen. n

Det kunne ikke bli noe annet enn blått, for jeg er jo Strømsgodsetsupporter, sier Terje Sværi.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 59